§ 5-2 Departementet besvarer henvendelse om "Grad av utnytting" og utstikkende bygningsdeler

Vi viser til e-post av 31.01.2019. I henvendelsen stilles det spørsmål om utstikkende bygningsdeler og beregning av bebygd areal. Det spørres om ovenforliggende etasje som stikker utenfor underliggende etasje kan betraktes som en utstikkende bygningsdel, og om det skal medtas i bebygd areal (BYA), spesielt hvis høyden over terreng er mer enn 5,0 m.

Departementet er øverste bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven, og gir generell veiledning og fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er å forstå. Vi tar ikke stilling til konkrete saker som ikke foreligger i departementet til ordinær saks- eller klagebehandling. Departementet uttaler seg således kun på generelt grunnlag.

Departementets svar

Mindre utstikkende bygningsdeler med utspring mindre enn 1,0 m og som ligger lavere enn 5,0 m over terreng, skal ikke tas med i beregningen av BYA. Utkraging av hele etasjer anses ikke for å være en utstikkende bygningsdel.

Nærmere om regelverket og bebygd areal (BYA):

Det vises til byggteknisk forskrift (TEK17) § 5-2 om bebygd areal (BYA) og veileder "Grad av utnytting – Beregnings- og måleregler" (H-2300), side 19 om beregning av bebygd areal og utkragede bygningsdeler. Det følger av TEK17 § 5-2 at:

"Bebygd areal beregnes etter Norsk Standard NS-3940 Areal- og volumberegninger av bygninger, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter 5-7. Bebygd areal på en tomt skrives m² -BYA og angis i hele tall."

Fra veiledningen fremkommer det at BYA angir det areal i kvadratmeter som bygninger, overbygde åpne areal og konstruksjoner over bakken opptar av terrenget, se figurene 2-3 og 2-4 i veileder "Grad av utnytting" .

BYA for en tomt er summen av bebygd areal for alle bygninger, bygningsdeler[1] og konstruksjoner over bakken, åpent overbygd areal og nødvendig areal for biloppstillingsplasser på tomta.

BYA for en bygning er det areal som bygningen opptar av terrenget, inkludert bygningsdeler utenfor fasadelivet som har betydning for bruken av underliggende terreng. Takrenner og lignende regnes ikke med. For beregning av bebygd areal tas mål fra ytterveggs utside. Har byggverket sokkel som ligger utenfor bygningens fasadeliv, tas mål fra utsiden av sokkel. Bygningsdeler utenfor fasadelivet måles fra konstruksjonens utside. Slike bygningsdeler kan f.eks. være terrasse, balkong, trapp og takoverbygg.

Utkragede bygningsdeler med fri høyde over terreng som er mindre enn 5,0 meter skal medregnes i bebygd areal. Hensikten er at utkraging som i vesentlig grad påvirker brukbarheten av underliggende terreng skal tas med i bebygd areal. Motsatt skal utspring/utkragede bygningsdeler inntil 1,0 m ut fra fasaden ikke medregnes.

(Brevet finnes også i engelsk versjon, som er lenket opp på denne siden).

 

Kopi:

Direktoratet for byggkvalitet

^[1]             Fysisk del av en bygning eller annet byggverk (vanligvis sammensatt av flere delprodukter), f.eks. yttervegger, innervegger, dekker, søyler, bjelker, kledning og yttertak (SINTEF Byggforsk).