§ 6 - Havne- og farvannsloven § 6 - Ansvar for utbedringer i farvannet

Brevdato: 21.09.20

Tolkningsuttalelse: statens utbedringsansvar i farvannet

1.    Bakgrunn

Ny havne- og farvannslov trådte i kraft 1. januar 2020. Loven gir staten ansvaret for utbedringer i hele farvannet.

Som en del av regionreformen skal statens eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihavneanlegg overføres til fylkene. Disse anleggene ligger som regel i kommunalt eide havner. I forbindelse med overføring av eierskapet, er det stilt spørsmål om statens utbedringsansvar også gjelder for farvannet ved fiskerihavneanleggene. Videre er det stilt spørsmål om statens utbedringsansvar inkluderer utbygging og vedlikehold av moloer, når disse har betydning for sikkerhet og fremkommelighet.

2.    Generelt om statens utbedringsansvar

Det følger av lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 6 andre ledd at departementet har ansvar for utbedringer i farvannet.

Som det fremgår av forarbeidene til loven, er utbedringsansvaret etter § 6 begrenset til tiltak som har betydning for sikkerhet og fremkommelighet i farvannet, jf. Prop. 86 L (2018-2019) s. 153.

Videre er ansvaret begrenset til tiltak som har betydning for alminnelig ferdsel, jf. Prop. 86 L (2018-2019) s. 60. Uttalelsen som begrenser ansvaret til å gjelde for den alminnelige ferdselen er knyttet til ansvaret for isbryting og fjerning av gjenstander etter § 6 første ledd. Sammenhengen mellom reglene i § 6 tilsier, etter departementets vurdering, at bestemmelsen må forstås slik at dette også gjelder for utbedringsansvaret etter andre ledd. Med alminnelig ferdsel menes ferdsel i farvann hvor allmennheten ferdes, og der hvor farvannet brukes som ferdselsåre. Utbedringer inn til kaier og terminaler som er forbeholdt eller innrettet mot én enkelt eller noen få brukere vil som hovedregel falle utenfor ansvaret etter § 6 andre ledd.

Ansvaret etter bestemmelsen medfører ikke at brukerne av farvannet har et rettskrav på at staten gjennomfører utbedringer, jf. Prop. 86 L (2018-2019) s. 153. Når plikten inntrer og hvor langt den går, må avgjøres på bakgrunn av faglige vurderinger av behovet for utbedring. Som etter tidligere lov, vil farvannsutbedringer besluttes ut fra prioriteringer i NTP og tilgjengelige budsjettmidler i det enkelte budsjettår.

Det presiseres at havne- og farvannslovens bestemmelse om ansvar for fremkommelighet ikke begrenser hva det offentlige kan foreta seg i farvannet. Staten kan fortsatt gjennomføre prosjekter som ikke faller inn under statens utbedringsansvar etter loven, og tilsvarende kan kommuner, fylkeskommuner og andre aktører realisere tiltak i farvannet som har betydning for sikkerhet og fremkommelighet. Det forutsettes at investeringer i infrastruktur er i tråd med relevant regelverk, blant annet det generelle statsstøtte- og konkurranseregelverket.

3.    Departementets vurdering

3.1  Geografisk utstrekning av ansvaret

Spørsmålet er om statens utbedringsansvar gjelder for farvannet ved havner med fiskerihavneanlegg. Med fiskerihavneanlegg menes i denne sammenhengen kaier og moloer som tidligere har vært i statlig eie, og som er overført eller skal overføres til fylkeskommunene.

Statens utbedringsansvar gjelder "i farvannet". Begrepet "farvann" er i havne- og farvannsloven definert som "områder der fartøy kan ferdes", jf. § 3 første ledd bokstav c. Utbedringsansvaret gjelder dermed som utgangspunkt i alle områder innenfor lovens virkeområde, hvor fartøy kan ferdes. Fiskerihavneanlegg har ingen særstilling i havne- og farvannsloven. Statens utbedringsansvar gjelder dermed også for farvannet ved havner som har fiskerihavneanlegg.

I tråd med regionreformen skal eierskap og forvaltningsansvar for fiskerihavneanleggene overføres fra staten til fylkeskommunene. Flere av anleggene ligger i kommunalt eide havner. Eierskap til havn har imidlertid ingen innvirkning på statens utbedringsansvar etter havne- og farvannsloven. Utbedringsansvaret gjelder i farvannet ved kommunalt og privat eide havner og havneanlegg, så vel som fylkeskommunalt eide havneanlegg.

Utbedringsansvaret gjelder utbedringer i farvann som gjøres av hensyn til sikkerhet og fremkommelighet for den alminnelige ferdselen. Enkelte havneanlegg brukes bare av noen få brukere. Om utbedringer i farvannet ved slike havneanlegg inngår i statens utbedringsansvar, vil bero på en konkret vurdering, blant annet av om det aktuelle farvannet har betydning for den alminnelige ferdselen.

3.1.1 Konklusjon

Statens utbedringsansvar omfatter farvannet ved alle havner og havneanlegg som har betydning for den alminnelige ferdselen.

3.2  Innholdet i statens utbedringsansvar

Spørsmålet er videre om bygging og vedlikehold av moloer og andre installasjoner inngår i statens utbedringsansvar. I merknadene til § 6 andre ledd om statens utbedringsansvar, presiseres at med "utbedringer i farvannet" menes utbedringer med sikte på å gi økt sikkerhet, bedre fremkommelighet for skipstrafikken i trange farvann og redusert seilingsdistanse, blant annet gjennom å fjerne grunner og øke dybden i leden, jf. Prop. 86 L (2018-2019) s. 153.

Som det fremgår av nevnte presisering i forarbeidene er fjerning av grunner et typisk eksempel på utbedringer i farvannet. Imidlertid er det ingenting i lovens ordlyd eller lovens forarbeider som tilsier at et arbeid i farvannet bare er å anse som en "utbedring" i lovens forstand dersom arbeidet utføres på havbunnen. Således kan arbeid som utføres både under og over vann omfattes av begrepet "utbedringer i farvannet". Det sentrale er om arbeidet gjøres med sikte på å gi økt sikkerhet eller bedre fremkommelighet i farvannet.

Hovedformålet med molokonstruksjoner er å redusere bølgehøyde og urolig sjø ved inn- og utseilinger til havn og i havnebasseng, i forbindelse med dårlige værforhold. Slike molokonstruksjoner kan bedre sikkerheten og fremkommeligheten i innseilingen til en havn, gi tryggere manøvrering og operasjoner i havn og sikrere liggeplasser for fartøy i havn.

Moloer som har som hovedformål å ivareta sikkerhet og fremkommelighet i farvannet kan dermed forstås som en "utbedring i farvannet". Molokonstruksjoner vil ofte ha flere formål og det må i det enkelte tilfelle gjøres en konkret vurdering av om det foreligger et hovedformål som faller inn under statens utbedringsansvar. Dersom en molo har et annet hovedformål enn sikkerhet og fremkommelighet vil bygging og vedlikehold av moloen falle utenfor statens utbedringsansvar etter § 6 andre ledd. Eksempler på slike moloer kan være moloer som har som hovedformål å forbedre eller utvide ankrings- fortøynings- eller liggeområder i havn. Slike moloer må i utgangspunktet finansieres av eier.

3.2.1 Konklusjon

Moloer som har som hovedformål å ivareta sikkerhet og fremkommelighet i farvannet er en "utbedring i farvannet" som faller inn under statens ansvar etter havne- og farvannsloven § 6 andre ledd.

Med hilsen

Ottar Ostnes (e.f.) ekspedisjonssjef

Anita Christoffersen avdelingsdirektør