§ 6 - Unntak fra offentlighet i saksbehandling etter forbudsdirektivet og annet internasjonalt samarbeid

Saksnummer: 2002/06958 EO TME

Dato: 27.08.2002

 

Unntak fra offentlighet i saksbehandling etter forbudsdirektivet og annet internasjonalt samarbeid

Vi viser til brev 8. august 2002.

Offentlighetsloven § 6 nr. 1 gir adgang til å unnta dokumenter fra offentlighet dersom de inneholder opplysninger som om de ble kjent ville skade vårt forhold til fremmede makter. 

Det framgår av brevet at markedsføringslovens nye bestemmelser i kapittel II b er en implementering av et EU-direktiv om forbudssaker. Vi er ikke kjent med om direktivet inneholder bestemmelser om konfidensialitet. Dersom direktivet inneholder slike bestemmelser, er det klare utgangspunkt at  offentlighetsloven § 6 nr. 1 gir adgang til å unnta dokumenter i samsvar med direktivets bestemmelser. Det må antas at brudd på våre folkerettslige forpliktelser normalt vil skade vårt forhold til fremmede makter.

Dersom direktivet ikke inneholder bestemmelser om konfidensialitet, eller bare inneholder bestemmelser om konfidensialitet for enkelte typer dokumenter, vil vurderingen om offentlighet måtte bero på en konkret og individuell vurdering av det enkelte dokument. Det må her vurderes hvilke forutsetninger om offentlighet avsender-/mottakerlandet har og hvilke skadevirkninger et brudd på disse forutsetningene antas å ha. Dersom det antas at offentliggjøring av et dokument vil vanskeliggjøre videre samarbeid, vil kriteriene i § 6 nr. 1 være oppfylt.

Det påligger forvaltningen en viss undersøkelsesplikt for å vurdere om kriteriene i § 6 nr. 1 er oppfylt, jf. Sivilombudsmannens uttalelse 96/939. Dette gjelder både for å undersøke om opplysningene allerede er kjent i det enkelte land, og hvilke forutsetninger avsender-/mottakerlandet eventuelt har om offentlighetsspørsmålet. Man kan i denne sammenheng ikke uten videre legge vekt på en påført gradering, jf. St. meld. nr. 32 (1997-98) nr. 32 s. 71. Det kan også være at landenes forutsetninger om offentlighet varierer i forhold til den enkelte type dokument, for eksempel slik at de er mer restriktive når det gjelder dokumenter som angår enkeltsaker, enn til dokumenter som dreier seg om mer generelle forbrukerpolitiske spørsmål.

Man kan derfor ikke på generell basis unnta alle dokumenter til eller fra stater som har en mindre offentlighetsvennlig lovgivning enn Norge uten en nærmere vurderinger av om vilkårene i § 6 nr. 1 er oppfylt. Vi vil imidlertid anta at Forbrukerombudet gjennom praksis vil få god kjennskap til de forskjellige landenes forutsetninger om offentlighet, og hvilke skadevirkninger en offentliggjøring av dokumenter antas å gi, slik at vurderingen etter hvert kan gjøres enklere og mer rutinepreget.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Forbrukerombudet også vil ha plikt til å vurdere meroffentlighet etter offentlighetsloven § 2 tredje ledd. Dette innebærer at skadevirkningene ved å gi innsyn må veies mot allmennhetens interesse i å få innsyn i dokumentene.