§ 6 - Vurdering av næringsminister Monica Mælands habilitet

Brevdato: 23.06.2015

Vurdering av næringsminister Monica Mælands habilitet

1.  INNLEDNING

Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets brev 30. april 2015, med anmodning om Lovavdelingens vurdering av næringsminister Monica Mælands habilitet i forbindelse med Nærings- og fiskeridepartementets behandling av søknad fra Norges Cykleforbund (NCF) om støtte til sykkel-VM i Bergen i 2017. Bakgrunnen for at habilitetsspørsmålet er reist, er at Mæland tidligere har hatt befatning med saken om sykkel-VM som byrådsleder i Bergen og leder for Hovedkomiteen for sykkel-VM. Hun har i den forbindelse også hatt kontakt med flere personer som er direkte knyttet til søknaden til departementet.

2.  FAKTA

Om Mælands tilknytning til saken er følgende opplyst i brevet 30. april:

«Monica Mæland var byrådsleder i Bergen fra 27. oktober 2003 til 17. oktober 2013. Saken om sykkel-VM var flere ganger gjenstand for politisk behandling da Mæland var byrådsleder. Byrådet i Bergen vedtok i møte 25. august 2011 (sak 1349-11) å søke Norges Cykleforbund (NCF) om å være vertskapsby for sykkel-VM 2017. Bakgrunnen for saken var NCFs invitasjon sendt 27. mai 2011.

Mæland var leder av hovedkomiteen for sykkel-VM fra den ble etablert første halvår 2012 til hun gikk av som byrådsleder 16. oktober 2013. NCF og Bergen kommune ble tildelt sykkel-VM etter at Monica Mæland hadde gått av som byrådsleder, 25. september 2014.

…

Som leder av hovedkomitteen har Mæland hatt kontakt med president i NCF, Harald Tiedemann Hansen. Han har vært president siden 2008. Kontakten har vært profesjonell og i forbindelse med sykkel-VM. Mæland og Hansen har ingen personlig tilknytning eller relasjon.

Mæland har også hatt kontakt med fylkesvaraordfører i Hordaland, Mona Haugland Hellesnes. Hun var ordfører i Ulvik herad i Hordaland i perioden 2007-2011. Fra 2011 er hun fylkesvaraordfører i Hordaland. Mæland og Hellesnes har ingen personlig tilknytning eller relasjon. Relasjonen var profesjonell og i forbindelse med politisk virksomhet.

Mæland har videre hatt kontakt med Heikki Dahle. Fra 2006 til 2012 var Dahle generalsekretær i Norges Cykleforbund. Fra 2012 er han spesialrådgiver i NCF med ansvar for anlegg og større internasjonale arrangementer. Mæland og Dahle har hatt kontakt knyttet til sykkel-VM og de har ingen personlig relasjon eller tilknytning.»

I e-post 8. mai fra Nærings- og fiskeridepartementet er det opplyst at NCF søker om tilskudd på 8 millioner kroner. De har fått tilskudd fra tre andre departementer på totalt 30 millioner kroner og venter svar på søknad fra et siste departement på 3,1 millioner kroner.

I brev 28. mai fra Nærings- og fiskeridepartementet er det gitt følgende opplysninger om støtteordningen, hvem som søker om støtte, og om hvilken rolle og administrativ tilknytning Hovedkomiteen for sykkel-VM har til søker og søknaden:

«1.     Støtteordning

NFD har ikke en egen støtteordning for idrettsarrangementer, men en tilskuddsbevilgning til særskilte prosjekter (post 75) som er omtalt i Prop. 1 S (2014-2015). Regelverket for tilskuddsordningen er utarbeidet i medhold av § 8 i Reglement for økonomistyring i staten og kap. 6 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Formålet med ordningen, slik det er gjengitt i Prop. 1 S (2014-2015), er "å kunne gi tilskudd til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er organisasjoner, virksomheter og forskningsmiljøer som gjennomfører tiltak som er relevante for formålet med tilskuddsbevilgningen. (...) Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeripolitikk. Det legges vekt på tiltak som har forankring i politiske dokumenter, som bl.a. Sundvolden-erklæringen, stortingsproposisjoner og meldinger, handlingsplaner og strategier på Nærings- og fiskeridepartementets område".

Ettersom reglementet for NFDs midler til særskilte prosjekter (post 75) sier at tilskudd skal gis innenfor rammene av de enhver tid gjeldende reglene om bagatellmessig støtte,

vil et tilskudd på 8 mill. kroner til Sykkel-VM ikke kunne gis over post 75. Et alternativ er å gi ad hoc støtte til NCF, men da må ordningen notifiseres til ESA. Ad hoc-støtten kan innføres som en egen post på statsbudsjettet, eller den kan legges til Innovasjon Norge eller andre virkemiddelaktører.

2.      Søker av støtte

Næringspolitisk avdeling i NFD har henvendt seg til avsender på søknaden om tilskudd til Sykkel-VM og fått følgende opplysninger: Det er Norges Cykleforbund (NCF) og Bergen 2017 AS som søker om støtte til Sykkel-VM. NCF er eneste eier av Bergen 2017 AS.

3.      Hovedkomiteen for sykkel-VM 2017

Byrådet i Bergen etablerte hovedkomiteen for Sykkel-VM i Bergen 2017, med byråds­ lederen som leder av komiteen. Hovedkomiteen besto av representanter fra ulike etater i Bergen kommune, øvrige arrangementskommuner, sentrale offentlige myndigheter (bl.a. politi, vegvesen, Avinor), næringslivet, reiselivet og idretten. Hovedkomiteen er et forum som har en informativ og avklarende rolle mellom ulike etater og interesser. Hovedkomiteen har ingen besluttende rolle eller noen administrativ rolle. Det var NCF som hadde den administrative og besluttende rollen i søkeprosessen. Arrangementet Sykkel-VM 2017 er nå overført til NCFs arrangementsselskap Bergen 2017 AS.

Ny Hovedkomité (sitert fra avtalen med Bergen kommune)

Hovedkomiteen skal bestå av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, øvrige arrangementskommuner, sentrale offentlige myndigheter, næringsliv, idrett og andre aktuelle samarbeidspartnere. Ordfører i Bergen kommune leder Hovedkomiteen.

Hovedkomiteen har ansvaret for at Bergens vertskapsrolle blir ivaretatt. Hovedkomiteen skal være et rådgivende organ for styret i Bergen 2017.

Hovedkomiteen kan ikke fatte beslutninger på vegne av Bergen 2017.

Hovedkomiteen skal møtes etter behov, bli forelagt saker til uttalelse, samt få en generell orientering om driften.»

3.  LOVAVDELINGENS VURDERING

Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder for Mæland i egenskap av å være departementssjef, jf. forvaltningsloven § 10 første punktum.

Tilknytningen mellom Mæland og saken om tildeling av støtte til sykkel-VM som er beskrevet i brevene hit, er ikke av en slik art at noen av de ubetingede inhabilitetsgrunnene i forvaltningsloven § 6 første ledd kommer til anvendelse.

Habilitetsspørsmålet må dermed vurderes etter § 6 andre ledd. Etter denne bestemmelsen er en tjenestemann inhabil til å treffe eller tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse i en forvaltningssak dersom «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig vurdering av vedkommende tjenestemanns tilknytning til saken eller dens parter, der det blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen kan innebære en «særlig fordel, tap eller ulempe» for tjenestemannen selv eller noen vedkommende har «nær personlig tilknytning til». Der det foreligger flere former for tilknytning til saken eller partene, må disse vurderes samlet.

I saken her er det spørsmål om Mælands tilknytning til saken, blant annet gjennom hennes befatning med saken om sykkel-VM som byrådsleder i Bergen og leder av Hovedkomiteen for sykkel-VM, utgjør et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til at hun vil foreta en upartisk behandling av NCFs søknad om støtte til sykkel-VM i Bergen i 2017.

Når det gjelder Mælands tilknytning til sentrale personer i NCF, fremstår dette ut fra det opplyste som forhold av profesjonell og kollegial art. Det klare utgangspunktet er at kollegiale samarbeidsforhold ikke fører til inhabilitet, se blant annet Lovavdelingens uttalelse 30. januar 2008 (JDLOV-2008-532) med videre henvisninger. Det er først når samarbeidet er særlig nært og omfattende at det vil kunne oppstå spørsmål om inhabilitet av den grunn alene. Ut fra det opplyste kan vi ikke se at samarbeidet mellom Mæland og Tiedemann Hansen og Dahle i NCF har vært særlig nært eller omfattende.

Utgangspunktet er videre at kompetansekombinasjoner eller tidligere befatning med samme sak i seg selv ikke fører til inhabilitet, jf. Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 2014, s. 311, Eckhoff og Smith, Forvaltningsrett, 2014, s. 213 og Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven, 1985, s. 315 flg. Saken om tildeling av støtte er formelt ikke en sak Mæland har hatt befatning med tidligere. Dette tilsier isolert sett at terskelen for å konstatere inhabilitet er høyere enn dersom hun hadde fått til avgjørelse en sak hun hadde behandlet i en annen rolle tidligere. Det er også et moment i vurderingen at verken Bergen kommune eller Hovedkomiteen for sykkel-VM er parter i saken om tildeling av støtte, og at Mæland ikke lenger har ledende verv eller stilling i kommunen. Det har gått relativt lang tid (20 måneder) siden hun fratrådte som byrådsleder og leder for Hovedkomiteen for sykkel-VM. Etter vårt syn kan ikke Mælands rolle som tidligere byrådsleder i Bergen og leder av Hovedkomiteen for sykkel-VM i seg selv medføre at hun er inhabil når departementet skal behandle søknaden fra NCF og Bergen 2017 AS om støtte til sykkel-VM.

Dersom Mæland har engasjert seg særlig sterkt i saken om sykkel-VM i Bergen, kan dette likevel være et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet i saken om tildeling av støtte. Om politikeres engasjement i saker de senere skal treffe beslutning i, skriver Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven, 1985, på s. 310:

«En folkevalgt blir ikke inhabil fordi hans partipolitiske eller samfunnspolitiske syn må antas å påvirke hans bedømmelse av den konkrete sak til behandling.
        …
        Vi ser ofte at en kommunepolitiker aktivt også har engasjert seg i en sak uten at sakens utfall får noen personlig betydning for ham selv, hans slektninger e.l. Hans interesse kan være distriktspolitisk, sosialpolitisk eller rett og slett å «slå politisk mynt» på den aktuelle sak. Det kan være mindre heldig at vedkommende direkte og aktivt reiser kritikk og lager en aksjon mot en privat part – f.eks. en som søker en stilling … Heller ikke et slikt engasjement i saken på forhånd vil likevel normalt gjøre vedkommende inhabil – f.eks. når saken skal avgjøres av kommunestyret hvor han er medlem.
        Annerledes kan det bli der utfallet av saken vil få direkte betydning for ham selv eller noen har tilknytning til. Har han stilt seg i spissen for et aksjonsutvalg, vil det være et moment som i grensetilfellene må tillegges vekt slik at han dermed kan bli inhabil. Dette må avhenge av en totalvurdering hvor virkningene av sakens utfall på ham selv eller noen han har nær tilknytning til, må være det sentrale.»

Etter det opplyste kan vi ikke se at hun har utvist noe særegent engasjement som går utover hva en politiker bør ha anledning til, uten at det vil gjøre ham eller henne inhabil til å behandle saker tilknyttet samme interesse i senere politiske verv eller stillinger.

Det må foretas en helhetsvurdering av Mælands tilknytning til saken, der det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken om støtte vil innebære en særlig fordel, tap eller ulempe for Mæland selv eller noen hun har nær personlig tilknytning til, jf. § 6 andre ledd. Mæland har hatt gjentatt befatning med sakskomplekset som saken om tildeling av støtte inngår i. Hun har gjennom arbeidet tilkjennegitt en interesse for sykkel-VM i Bergen og har hatt kollegial kontakt med personer som nå søker om støtte. Men utfallet i saken gir ingen «særlig fordel, tap eller ulempe» til Mæland selv eller noen hun har nær personlig tilknytning til. Vi kan heller ikke etter en samlet vurdering, ut fra de momentene som er drøftet foran, se at Mælands tilknytning til saken om sykkel-VM utgjør et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til at hun vil foreta en upartisk behandling av NCFs søknad om støtte til sykkel-VM. Mæland er derfor ikke inhabil til å treffe avgjørelse i saken.