§ 6-3 - Spørsmål om "utstikkende bygningsdeler" i teknisk forskrift

Vi viser til din e-post 25. november 2022.

Du spør hvilke konstruk­sjoner som inngår i begrepet «utstikkende bygningsdeler», jf. bygg­teknisk forskrift (TEK17) § 6-3. Du ber departementet avklare om de endringene som har vært i veiledningsmaterialet til bestemmelsen innebærer reell og bevisst endring, eller om endringene er tilfeldige. Departementet forstår henvendelsen din slik at du helt konkret lurer på om mindre karnapper inngår i betegnelsen «utstikkende bygningsdeler», samt om en bygningsdel faller utenfor denne betegnelsen dersom den er understøttet.

Departementets vurdering

TEK17 § 6-3 regulerer måling av avstand og lyder slik:

«Avstanden måles som korteste avstand horisontalt mellom byggverkets fasadeliv og nabobyggverkets fasadeliv eller nabogrense. Dersom byggverket har utstikkende bygningsdeler økes avstanden tilsvarende det bygningsdelen stikker mer enn 1,0 m ut fra fasadelivet.»

Begrepet «utstikkende bygningsdeler» er ikke definert i forskriften. Nærmere veiledning framgår av departementets veileder H-2300 «Grad av utnytting. Beregnings- og måleregler» fra 20. januar 2014. I forordet vises det til tidligere veiledere, blant annet T-1459, men det uttales samtidig at «[r]evisjonen har hatt til hensikt å oppdatere veilederen til nytt regelverk, rette opp feil og misforståelser, samt å forbedre illustrasjoner og eksempler».

Departementet har i veileder H-2300 i figur 4-17 a og 4-17 b illustrert utspring/utkragning med tak­utspring og balkong. Slike bygningsdeler vil altså normalt anses som «utstikkende bygnings­deler». I tolkningsuttalelse 9. mars 2023 (22/6331) har departementet også lagt til grunn at trapp med rekkverk kan være en utstikkende bygningsdel, jf. TEK17 § 6-3 andre punktum. Følgende fremgår videre av veileder H-2300: «Hvor tilbygg, påbygg e.l. er forbundet med bygningen, skal avstanden til nabogrense måles fra tilbyggets/påbyggets fasadeliv.» Etter departementets vurdering vil et karnapp etter omstendighetene kunne falle inn under hva som regnes som tilbygg, påbygg eller lignende, og dermed falle utenfor begrepet «utstikkende bygningsdeler». Dette må imidlertid vurderes konkret ut fra blant annet karnappets størrelse, utforming, plassering samt bygningen for øvrig.

Det er i veilederen H-2300 ikke skilt mellom utspring og utkraginger. Etter departementets vurdering vil søyler som understøtter tilbygg, påbygg eller lignende som regel definere byggverkets ytre utstrekning og måtte derfor regnes som byggverkets ytre «fasadeliv». Utstikkende bygnings­deler uten understøttinger (utkraginger), for eksempel takskjegg, faller inn under regelen i TEK17 § 6-3 andre punktum. Det samme kan gjelde for åpne utkragete balkonger. Departementet ser heller ikke bort fra at ulike typer utspring, framspring, stolper og liknende elementer kan framstå som bygningsdeler uten dermed å definere bygningens fasadeliv, selv om elementet rager over hele eller større deler av bygningskroppen. Inne­bygde utkragete balkonger som dekker store deler av fasaden, må etter departementets vurdering regnes som tilbygg, påbygg eller lignende.