§ 6-4 - Forespørsel om uttalelse vedrørende reglene om kjønnsrepresentasjon for ansattevalgte styremedlemmer

Saksnummer: 2006/00608 EP ASL

Dato: 19.05.2006

 

Forespørsel om uttalelse vedrørende reglene om kjønnsrepresentasjon for ansattevalgte styremedlemmer

Vi viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets brev 10. mai 2006 med anmodning om vår vurdering av representasjonsforskriftens regler om opprykk ved valg av ansattevalgte styremedlemmer i tilfelle der et av kjønnene ikke er representert når det velges to eller flere representanter.

1. Innledning

Med virkning fra 15. januar 2006 er det innført en ny opprykksregel i representasjonsforskriften (forskrift 18. desember 1998 nr. 1205) i § 13 niende ledd (om flertallsvalg) og § 14 trettende ledd (om forholdstallvalg). Opprykksregelen går ut på at dersom valget fører til at et av kjønnene ikke blir representert i allmennaksjeselskaper mv. der det skal velges to eller flere ansatterepresentanter, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønnet opp. Denne opprykksregelen er ment å sikre at kravet til kjønnsrepresentasjon i bl.a. allmennaksjeloven § 6-11 a annet ledd blir oppfylt.

Opprykksregelen er gjort gjeldende generelt. Den omfatter også de selskapene som etter overgangsregelen i avsnitt XIII nr. 2 i endringslov 19. desember 2003 nr. 120 kan vente med å oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon i den nye § 6-11 a i allmennaksjeloven til det er gått to år fra lovens ikrafttredelse (dvs. frem til 1. januar 2008). For disse selskapene innebærer opprykksregelen i representasjonsforskriften § 13 niende ledd og § 14 trettende ledd dermed et særskilt unntak fra overgangsreglene i loven, ved at det legges opp til at kravet til kjønnsrepresentasjon skal være oppfylt for de ansattevalgte styremedlemmene selv om overgangsperioden på to år ikke er gått ut.

Bakgrunnen for at opprykksregelen på denne måten er gitt anvendelse med virkning for alle selskaper allerede nå, er at en slik ordning er ansett å være nødvendig for å sikre at de aktuelle selskapene oppfyller lovens krav pr. 1. januar 2008. Årsaken til dette er at funksjonstiden for styremedlemmet er to år, jf. forskriften § 17, og videre at det bare kan gjøres unntak fra denne funksjonstiden etter vedtak i Bedriftsdemokratinemnda.

2. Hjemmelsspørsmålet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har bedt oss vurdere om den opprykksregelen som det er redegjort for i punkt 1, har tilstrekkelig hjemmel i allmennaksjeloven for så vidt gjelder allmennaksjeselskapene som er omfattet av overgangsreglene, og som derfor etter loven ikke må oppfylle kravene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeloven § 6-11 a før 1. januar 2008.

Representasjonsforskriften har hjemmel i allmennaksjeloven § 6-4 fjerde ledd. Fjerde ledd annet punktum gir hjemmel til å fastsette regler om valgmåten mv., mens tredje punktum gir hjemmel til å gjøre unntak fra kravene til representasjon i første til tredje ledd i bestemmelsen. I Ot.prp. nr. 79 (2002-2003) legges det til grunn at § 6-4 også gir hjemmel til å regulere valgmåten for å oppfylle kravet til kjønnsrepresentasjon i § 6-11 a, jf. uttalelsen på side 49:

”Behovet for en lovhjemmel for å regulere valgmåten nærmere ved forskrift er for aksjeselskapene og allmennaksjeselskapenes del dekket opp gjennom den eksisterende hjemmelen i aksjeloven § 6-4 fjerde ledd. Det anses ikke nødvendig å foreta endringer i disse hjemmelsbestemmelsene for å ivareta behovet for å tilpasse forskriftens regler til kravet om kjønnsrepresentasjon.”

Spørsmålet blir da om bestemmelsen i § 6-4 fjerde ledd annet punktum gir tilstrekkelig hjemmel til å gi regler om en opprykksregel som sikrer representasjon fra begge kjønn, før kravet om kjønnsrepresentasjon i lovens § 6-11 a har fått virkning for selskapene. Etter vårt syn innebærer forutsetningene i Ot.prp. nr. 97 (2002–2003) at det med hjemmel i § 6-4 fjerde ledd annet punktum antakelig kan gis forskrifter som innebærer særskilte overgangsordninger som fraviker lovens overgangsregler noe. Vi legger vekt på at reglene i forskriften synes å være nødvendige for å sikre lovens oppfyllelse fra det tidspunktet lovens overgangsperiode på to år er over. Selv om kravene i § 6-11 a ikke gjelder på det nåværende tidspunktet, dreier det seg om regler som er vedtatt og satt i kraft. Dette har etter vårt syn en viss betydning for hvor langt man kan strekke hjemmelen i § 6-4 fjerde ledd annet punktum. Vi antar på denne bakgrunn at den særskilte overgangsordningen som forskriften innebærer, har hjemmel i allmennaksjeloven § 6-4.

3. Adgangen for Bedriftsdemokratinemnda til å gjøre unntak

Det ble i Ot.prp. nr. 97 (2002–2003) ikke drøftet om den særskilte hjemmelen i § 6-4 fjerde ledd tredje punktum til å gjøre unntak fra lovens krav til ansatterepresentasjon skulle gjelde også i forhold til reglene om kjønnsrepresentasjon. At det ikke kan gjøres unntak fra selve kravene til kjønnsrepresentasjon i § 6-11 a annet ledd, er imidlertid klart. Ordlyden tilsier en slik forståelse. Videre fremgår det på side 52 i Ot.prp. nr. 97 (2002–2003) at det ikke skal gjelde noen adgang til dispensasjon fra lovens krav. Hjemmelen i § 6-4 fjerde ledd tredje punktum til å gjøre unntak fra lovens krav til representasjon i § 6-4 kan derfor ikke etter en utvidende tolkning gjøres tilsvarende gjeldende for reglene i § 6-11 a. (Det er på denne bakgrunn også presisert i representasjonsforskriften § 5 annet ledd at det ikke kan gjøres unntak fra kravet til kjønnsrepresentasjon.)

Dette er imidlertid ikke til hinder for at nemnda kan gjøre vedtak om valgordninger som avviker fra representasjonsforskriftens ordninger i denne forbindelse, herunder opprykksregelen. Det kan nemnda gjøre med hjemmel i representasjonsforskriften § 5. På bakgrunn av at nemnda ikke kan gjøre unntak fra kravet i allmennaksjeloven § 6-11 a, må imidlertid forutsetningen være at nemnda, når den vedtar et slikt unntak, samtidig vedtar ordninger som sikrer at kravet til kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeloven § 6-11 a likevel oppfylles på annen måte. For allmennaksjeselskaper som ikke er omfattet av overgangsperioden på to år, betyr det at kjønnsbalansen må være sikret gjennom den særskilte valgordningen som innvilges ved unntaket. For allmennaksjeselskaper som er omfattet av overgangsperioden på to år, betyr det at vedtaket om å innvilge unntak samtidig må ivareta hensynet til at kravene til kjønnsbalanse skal være oppfylt fra 1. januar 2008. Dette innebærer antakelig at nemnda når den innvilger unntak fra opprykksregelen i disse selskapene, samtidig må sette vilkår som sikrer at lovens krav vil være oppfylt fra 1. januar 2008 på annet vis. Representasjonsforskriften § 5 åttende ledd gir nemnda hjemmel til å sette vilkår som tar sikte på å etablere ordninger som ivaretar de formålene loven skal tilgodese. Med hjemmel i denne bestemmelsen kan nemnda, når den innvilger unntak fra opprykksregelen i disse selskapene, sette særskilte vilkår med det formål å sikre at lovens krav til kjønnsbalanse vil være oppfylt 1. januar 2006.