§ 6 - Anmodning om vurdering av habilitet – landbruks- og matminister Geir Pollestad

Brevdato: 19.10.2023

Anmodning om vurdering av habilitet – landbruks- og matminister Geir Pollestad

1.   Innledning

Vi viser til brev 4. september 2023 der det bes om Lovavdelingens vurdering av om landbruks- og matminister Geir Pollestad er inhabil til å behandle en klage fra Lindis Hetland over avslag på søknad om erstatning etter avvikling av pelsdyrvirksomhet. Bakgrunnen for saken er at Pollestad uttalte seg om Hetlands pågående forvaltningssak i media kort tid før han tiltrådte som statsråd.

I brevet hit er bakgrunnen for saken beskrevet slik:

«Landbruksdirektoratet forvalter ordningen for erstatning etter avvikling av pelsdyrvirksomhet som er regulert i lov om forbud mot hold av pelsdyr (LOV-2019-06-21-63) §§ 3 og 4.

Landbruks- og matdepartementet er informert om at direktoratet har avslått en søknad om erstatning fra Lindis Hetland, men at vedtaket er påklaget og at direktoratet nå vurderer klagen. Dersom direktoratet ikke tar klagen til følge, vil saken bli sendt til departementet som klageinstans.

Landbruks- og matminister Geir Pollestad tiltrådte 4. august 2023. Før han tiltrådte, ble han som stortingspolitiker intervjuet av Jærbladet om saken til Lindis Hetland. Jærbladet publiserte en artikkel om dette som nettutgave 20. juli 2023, og i papirutgave dagen etter.

Av artikkelen fremgår at Lindis Hetland har kontaktet Pollestad, og han ‘tykkjer det er rett at ho nyttar moglegheita til å klaga’. Pollestad er i artikkelen blant annet sitert slik: ‘Eg meiner det høyrest ut som ho har ei god sak og kjem til å argumentera for at ho skal få erstatning, utan at eg kan lova noko …’. Av artikkelen fremgår også at Pollestad ‘forstår at Hetland er i ein fortvila livssituasjon og seier at han kjem til å følga opp saka vidare’. Det fremgår også at han skal ha presisert at daværende ‘statsråd Sandra Borch ikkje kan uttala seg om saka fordi det ville gjort henne inhabil’. Vi viser til Jærbladets artikkel i sin helhet.»

Vi har ikke fått opplysninger som tilsier at Pollestad har andre forbindelser til Hetland eller andre som saken vil kunne ha betydning for, og tar i det følgende kun stilling til uttalelsene i Jærbladet som Landbruks- og matdepartementet har bedt oss om å vurdere.

2.   Lovavdelingens vurdering

Forvaltningslovens habilitetsregler gjelder for «offentlige tjenestemenn», herunder for statsråder både i deres rolle som departementssjef og i egenskap av å være regjeringsmedlemmer, jf. § 10. Vi vil i det følgende vurdere Pollestads habilitet i egenskap av departementssjef i Landbruks- og matdepartementet.

Den sentrale bestemmelsen om tjenestemenns inhabilitet er forvaltningsloven § 6. Bestemmelsen skiller mellom en vurdering av tjenestemannens habilitet etter visse absolutte inhabilitetsgrunner i første ledd og en relativ standard i annet ledd.

Det er på det rene at statsråden ikke er inhabil etter noen av de absolutte inhabilitetsgrunnene i forvaltningsloven § 6 første ledd. Spørsmålet er om Pollestads uttalelser i Jærbladet 20. juli 2023 gjør han inhabil etter den skjønnsmessige bestemmelsen i § 6 annet ledd.

Etter forvaltningsloven § 6 annet ledd første punktum er en offentlig tjenestemann inhabil når det foreligger «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Det skal etter bestemmelsen foretas en bred, skjønnsmessig vurdering av tjenestemannens tilknytning til saken og dens parter. Formuleringen «egnet til» viser at det er sentralt hvordan forholdet fremstår utad. I vurderingen skal det blant annet legges vekt på hvorvidt avgjørelsen i saken kan innebære «særlig fordel, tap eller ulempe» for tjenestemannen selv eller noen han eller hun «har nær personlig tilknytning til», jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd første punktum. Vurderingen må skje i lys av de sentrale hensynene bak habilitetsreglene, nemlig å «sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet» jf. Rt-1996-64 side 68. Ved flere former for tilknytning til saken, skal forholdene vurderes samlet.

I brev til Miljøverndepartementet 5. juni 2012 (JDLOV-2012-3386) tok Lovavdelingen stilling til om en statsråd var inhabil i en forvaltningssak som følge av politisk engasjement i saken. Uttalelsen gjaldt hvorvidt daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell var inhabil til å behandle en sak om gruve- og fjorddeponi i Førdefjorden i Naustdal kommune på bakgrunn av hans særlige engasjement i saken før han tiltrådte som statsråd. I uttalelsen kom vi til at statsråden ikke var inhabil og uttalte i den forbindelse:

«Etter vårt syn skal det svært mye til før en statsråds engasjement i en sak til fordel for et bestemt standpunkt, basert på et bestemt politisk syn eller bestemte politiske avveininger, kan føre til at han blir inhabil, så lenge det ikke er grunn til å tro at dette også er utslag av en personlig særinteresse i saken (sml. Rt-1996-64). Et slikt engasjement er en legitim del av politisk oppnevnte tjenestemenns virke. Dette gjelder som utgangspunkt også i enkeltsaker av den typen som det her er tale om. […] Vi tilføyer at det kan være større grunn til forsiktighet i enkelte andre sakstyper, for eksempel visse saker om særlig tyngende inngrep overfor den enkelte som reiser mer grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål. I vurderingen kan det også ha betydning på hvilket tidspunkt en meningsytring om saken er avgitt, jf. nedenfor.»

Også i juridisk teori er det lagt til grunn at det skal mye til før et særlig engasjement i en sak leder til inhabilitet når det ikke foreligger en personlig særinteresse. Vi viser til Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) s. 310:

«Vi ser ofte at en kommunepolitiker aktivt også har engasjert seg i en sak uten at sakens utfall får noen personlig betydning for ham selv, hans slektninger e.l. Hans interesse kan være distriktspolitisk, sosialpolitisk eller rett og slett å ‘slå politisk mynt’ på den aktuelle sak. Det kan være mindre heldig at vedkommende direkte og aktivt reiser kritikk og lager en aksjon mot en privat part – f.eks. en som søker en stilling, sml. nedenfor punkt 12.2.5 og 19.0.5. Heller ikke et slikt engasjement i saken på forhånd vil likevel normalt gjøre vedkommende inhabil – f.eks. når saken skal avgjøres av kommunestyret hvor han er medlem.

Anderledes kan det bli der utfallet av saken vil få direkte betydning for ham selv eller noen han har tilknytning til.»

Vi viser videre til Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett (12. utg. 2022) s. 225, hvor det uttales:

«Så lenge de som er valgt eller oppnevnt på politisk grunnlag til f.eks. kommunestyre eller fylkesting, holder seg til hensyn som er saklige etter vedkommende lov [...], kan de fremme sine politiske mål. De blir selvsagt ikke inhabile selv om standpunktet til en sak kan bli bestemt av politiske holdninger eller programmer.»

Eckhoff/Smith presiserer på samme side at det kan stille seg annerledes «dersom personen har gitt uttrykk for sterke meninger om utfallet av en bestemt sak, f.eks. ved å delta i en offentlig kampanje for eller imot et standpunkt».

Selv om Frihagen og Eckhoff/Smith særlig nevner kommunepolitikere, er synspunktene av interesse for vurderingen av statsråders habilitet. Innholdet i og karakteren av uttalelsene vil ha betydning for vurderingen av om en statsråds uttalelse om en konkret sak er «egnet til å svekke tillitt til» statsrådens «upartiskhet» i behandlingen av saken. Som fremhevet over er det lagt til grunn at det skal mindre til før inhabilitet inntrer ved uttalelser om individuelle saker med betydning for enkeltindivider.

Etter vårt syn er Pollestads uttalelser i intervjuet i Jærbladet ikke av en slik karakter at de kan lede til inhabilitet i klagesaken. Selv om statsråden uttaler at han mener det høres ut som Hetland har en god sak og at han vil «argumentera for at ho skal få erstatning», tar han et uttrykkelig forbehold om at han ikke «kan lova noko». Han uttaler samtidig at klagesaken må få «gå sin gang» og at departementet nå skal få gjøre sin vurdering. Uttalelsene er såpass forsiktige at de ikke kan tas til inntekt for at Pollestad har konkludert om hva som er riktig utfall av klagesaken. Uttalelsene er etter vår vurdering av en slik karakter at de som det klare utgangspunktet ikke vil være egnet til å svekke tilliten til Pollestads upartiskhet i Hetlands klagesak.

Etter vårt syn må dette gjelde selv om avgjørelsen kan få stor betydning for klageren. Som nevnt i JDLOV-2012-3386 kan det være større grunn til forsiktighet ved tolkningen av § 6 annet ledd ved særlig inngripende vedtak som reiser mer grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål. Selv om utfallet av klagesaken kan få stor økonomisk betydning for klageren, dreier det seg etter vårt syn ikke om en type sak som gir grunnlag for å fravike utgangspunktet om at det skal svært mye til før en statsråd blir inhabil på bakgrunn av politisk engasjement eller uttalelser om en enkeltsak.

Intervjuet i Jærbladet fant sted før Pollestad ble utnevnt til landbruks- og matminister. Dette taler ytterligere i retning av at uttalelsene ikke er «egnet til å svekke tillitt til hans upartiskhet» i saken i departementet, jf. tilsvarende argument i JDLOV 2012-3386.

Etter dette finner vi at uttalelsene som fremgår i den oversendte artikkelen i Jærbladet 20. juli 2023, ikke utgjør «særegne forhold» som er «egnet til å svekke tilliten til» Pollestads «upartiskhet» ved behandling av Hetlands kompensasjonssak. Pollestad er følgelig ikke inhabil til å behandle klagen.