§ 7 - Reseksjonering etter ny eierseksjonslov - forholdet til lovens § 7 tredje ledd første punktum

Vi viser til e-post 20. februar 2018.

Dere beskriver en eiendom som etter eierseksjonsloven fra 1997 lovlig er delt opp i to boligseksjoner, men der boligseksjonene ikke er godkjent som selvstendige boenheter etter plan- og bygningsloven. Dere spør om vilkåret i den nye eierseksjonsloven § 7 tredje ledd om at hver boligseksjon må være en lovlig etablert boenhet gjelder når sameiet søker om å reseksjonere, og reseksjoneringen kun handler om å fordele et uteareal mellom de to etablerte boligseksjonene.

Departementet tar ikke stilling til enkeltsaker, men vi vil i det følgende gi en generell uttalelse om hvordan eierseksjonsloven skal forstås på dette punktet.

Når et tidligere fellesareal skal reseksjoneres og legges som tilleggsdeler til en eller flere seksjoner, kommer eierseksjonsloven § 21 til anvendelse. Ifølge § 21 første ledd annet punktum gjelder vilkårene for seksjonering i § 7 «tilsvarende» ved reseksjonering.

Eierseksjonsloven § 7 tredje ledd første punktum lyder:

«Ved søknad som gjelder boligseksjon, har søkeren bare krav på tillatelse dersom hver seksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven og har kjøkken, bad og wc i bruksenhetens hoveddel.»

Spørsmålet er om regelen «slår inn» i reseksjoneringssaken, slik at søknaden om reseksjonering må avslås om ikke de to boligseksjonene først omsøkes og godkjennes som selvstendige boenheter, jf. byggesaksforskriften § 2-2.

Formålet med regelen i § 7 tredje ledd er å sikre at det ikke opprettes boligseksjoner som ikke lovlig kan bebos etter det plan- og bygningsrettslige regelverket, jf. kapittel 9 i Prop. 39 L (2016-2017). Regelen er ikke ment å komme til anvendelse i reseksjoneringssaker der seksjonene allerede er lovlig opprettet/etablert til boligformål. Lovgiver har følgelig ikke ment at allerede opprettede boligseksjoner må godkjennes som selvstendige boenheter i forbindelse med reseksjoneringer som bare gjelder fordeling av utearealer. Departementet  finner støtte for fortolkningen i lovens ordlyd. Det følger av innledningsordene til bestemmelsen at det er «ved søknad som gjelder boligseksjon» at søkeren bare har krav på tillatelse dersom hver seksjon er en lovlig etablert boenhet etter plan- og bygningsloven. Departementet mener at reseksjoneringssaken dere beskriver ikke er en «søknad som gjelder boligseksjon». Vilkåret i § 7 tredje ledd trenger derfor ikke å være oppfylt når et sameie som er lovlig oppdelt i to boligseksjoner ønsker å reseksjonere, og reseksjoneringen bare gjelder fordeling av utearealer.

Departementet ser at utformingen av teksten og avkrysningsalternativene i punkt 8 i skjema for søknad om reseksjonering virker misvisende i det beskrevne tilfellet, og vil vurdere å justere denne.