§ 7-2 - Forespørsel om tolkingsuttalelse – tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f

Saksnummer: 200703267 EP VIL

Dato: 11.06.2007

Forespørsel om tolkingsuttalelse – tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f
Vi viser til brev 26. april 2007, hvor namsfogden i Oslo reiser spørsmål om en fordringshaver står fritt til å velge om en begjæring basert på for eksempel et dansk utenrettslig forlik eller gjeldsbrev, jf. lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område (1977-loven) § 4 annet ledd bokstav b, skal fremmes for tingretten, eller i stedet direkte for namsmannen etter reglene for skriftstykker som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven (tvangsl.) § 7-2 bokstav f.

Etter tvangsl. § 7-2 bokstav f utgjør et skriftstykke som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang, tvangsgrunnlag. Forholdet mellom tvangsl. § 7-2 bokstav f og utenlandske tvangsgrunnlag er ikke nærmere regulert i loven, og er heller ikke omtalt i forarbeidene til § 7-2 bokstav f.

Det må være på det rene at dersom f.eks. et dansk gjeldsbrev sendes rett til namsmyndigheten med begjæring om utlegg, uten først å ha blitt presentert for skyldneren, må begjæringen fremmes for tingretten i henhold til 1977-loven § 9 nr 1. Spørsmålet er om fordringshaveren i stedet kan velge å følge prosedyren for tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsl. § 7-2 bokstav f når det foreligger et slikt utenlandsk tvangsgrunnlag.

Det følger av tvangsl. § 7-4 annet ledd at det i samme begjæring ikke kan kreves utlegg etter tvangsgrunnlag som nevnt i § 7-2 bokstav f og etter et alminnelig tvangsgrunnlag, jf. tvangsl. § 4-1. Begrunnelsen for regelen er at det for krav fastsatt i et alminnelig tvangsgrunnlag normalt ikke vil være adgang til en etterfølgende behandling av kravet i forliksrådet, jf. Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) s. 47. Dette følger av den rettskraftvirkningen alminnelige tvangsgrunnlag normalt har. Etter tvangsl. § 4-2 første og annet ledd er adgangen til å fremsette innvendinger under tvangsfullbyrdelsen begrenset når fullbyrdelse er begjært på grunnlag av et alminnelig tvangsgrunnlag. Bestemmelsen i tvangsl. § 7-4 annet ledd omhandler kun spørsmålet om kumulasjon av flere krav som kommer til uttrykk i forskjellige tvangsgrunnlag. Etter Lovavdelingens syn må det antas på bakgrunn av lovens system at det ikke er adgang til å fremme en begjæring om utlegg etter tvangsl. § 7-2 bokstav  f når kravet det søkes utlegg for, er fastslått i et alminnelig tvangsgrunnlag. Bestemmelsene om prosedyren for behandling av innsigelser og overføring til forliksrådet som gjelder for begjæringer etter § 7-2 bokstav f, kan vanskelig anvendes for krav som er fastslått i alminnelige tvangsgrunnlag, siden saksøkte har begrenset adgang til å fremme innsigelser mot tvangsgrunnlaget.

For et krav som derimot kommer til uttrykk i f.eks. et eksigibelt gjeldsbrev som nevnt i tvangsl. § 7-2 bokstav a, kan det etter tvangsl. § 4-2 tredje ledd fremsettes enhver innvending som kunne vært satt fram under søksmål. Det må derfor antas at saksøkeren har adgang til å fremme en begjæring om utlegg etter reglene om skriftstykker, jf. § 7-2 bokstav f, også dersom saksøkeren har et norsk eksigibelt gjeldsbrev.

Spørsmålet blir dernest om de danske eksigible gjeldsbrev og utenrettslige forlik skal likestilles med alminnelige eller særlige tvangsgrunnlag. Disse danske tvangsgrunnlagene er gjort til tvangsgrunnlag i Norge ved 1977-loven § 4 annet ledd bokstav b. De er ikke omtalt i tvangsfullbyrdelseslovens bestemmelser om alminnelige og særlige tvangsgrunnlag.

Den danske lov om rettens pleje § 478 stk. 1 fastsetter at tvangsfullbyrdelse kan skje på grunnlag av blant annet

”udenretlige skriftlige forlig om forfalden gæld, når det udtrykkeligt er bestemt i forliget, at det kan tjene som grundlag for fuldbyrdelse” (nr. 4), og

”gældsbreve, der ikke er omfattet af nr. 4, når det udtrykkeligt er bestemt i dokumentet, at det kan tjene som grundlag for fuldbyrdelse” (nr. 5).

Etter dansk rett vil skyldneren ha vid adgang til å gjøre innsigelser gjeldende under fullbyrdingen av krav som er fastsatt i disse to tvangsgrunnlagene. Det heter blant annet i Karnovs lovsamling for Danmark, 3. bind, 20. utgave, 2004 under note 2062 om prøvelsesretten vedrørende frivillige forlik, gjeldsbrev og pantebrev:

”Det er hovedreglen, at fogedretten skal foretage en fuldstændig prøvelse av skyldnerens indsigelser mod disse fuldbyrdelsesgrundlag. Det er nemlig i begge parters interesse at få prøvet indsigelserne straks i fogedretten frem for at sagen henvises til afgørelse ved almindelig retssag.”

Adgangen til å fremme innsigelser mot disse danske tvangsgrunnlagene er også nevnt i forarbeidene til 1977-loven, jf. Ot.prp. nr. 39 (1976-77) s. 9, hvor det heter:

”Dersom skyldneren under tvangsfullbyrdingen gjør gjeldende at forliket eller gjeldsbrevet ikke er gyldig, f.eks. på grunn av falsk, svik e.l. kan denne innvending prøves under tvangsfullbyrdingen, eventuelt ved at saken overføres til prøving i søksmåls former.”

På denne bakgrunn antar Lovavdelingen at disse to danske tvangsgrunnlagene ikke kan likestilles med norske alminnelige tvangsgrunnlag, og at saksøkeren har anledning til å velge å følge prosedyren i tvangsl. § 7-2 f i stedet for å fremme begjæring om fullbyrdelse for tingretten i medhold av 1977-loven. For å anvende prosedyren for forenklet inndriving må det da være et vilkår at fordringshaveren først har presentert kravet for skyldneren i form av et skriftstykke som oppfyller vilkårene i tvangsl. § 7-2 bokstav f.