§ 7-2 - Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f
Tolkningsuttalelse | Dato: 09.05.2007 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Tolkningsuttalelse fra lovavdelingen
Mottaker:
Norske Inkassobyråers Forening
Saksnummer: 200701426 EP VIL | Dato: 30.04.2007 |
Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f
Vi viser til brev 20. februar 2007, hvor Norske Inkassobyråers Forening (NIF) reiser spørsmål om hva som ligger i vilkåret om at et skriftstykke for å kunne benyttes som tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f, må vise ”kravets grunnlag og omfang”.
I bestemmelsens forarbeider, bl.a. NOU 1992: 35 s. 20 og 22, er kopi av faktura nevnt som eksempel på et skriftstykke som kan utgjøre tvangsgrunnlag etter bestemmelsen. Etter ordlyden er bestemmelsen ikke begrenset til å omfatte kopi av fakturaer, og Lovavdelingen har i tolkningsuttalelse 7. juli 2006 (jnr. 2006/04258 EP) lagt til grunn at også en betalingsoppfordring kan utgjøre tvangsgrunnlag etter bestemmelsen, når vilkåret om at skriftstykket må vise ”kravets grunnlag og omfang”, er oppfylt.
Begrepet ”kravets grunnlag og omfang” er nærmere omtalt i bestemmelsens forarbeider. Det heter i NOU 1992: 35 Effektivisering av betalingsinnfordring m.v. s. 25:
”Bestemmelsens krav om at et skriftlig dokument skal vise kravets grunnlag, innebærer at det av dokumentet må fremgå hva kravet gjelder. Kravet til angivelse av grunnlaget innebærer ikke at dokumentet skal inneholde noen nærmere begrunnelse for kravet. Det er tilstrekkelig at dokumentet refererer til avtale eller til de varer, tjenester eller annet som kravet gjelder. En faktura som grovt angir de ytelser kravet knytter seg til vil f.eks. oppfylle bestemmelsens krav.
Vilkåret om at skriftstykket skal vise kravets omfang medfører at dokumentet vil danne et beløpsmessig utgangspunkt for eventuelle utlegg. Det vil ikke være anledning til å kreve utlegg for beløp utover det som uttrykkelig er nevnt i dokumentet. Gjøres likevel det, skal namsmannen begrense utlegget til det beløp som er omfattet av skriftstykket med tillegg av renter og omkostninger som angitt i annet punktum.”
Denne uttalelsen er også referert i Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) s. 47.
Med ”kravets omfang” menes altså angivelse av et bestemt beløp. På bakgrunn av forarbeidene må det etter Lovavdelingens syn legges til grunn at f.eks. en referanse til kreditor, fakturanummer og dato, leveransedato og en beskrivelse av hva kravet gjelder, som nevnt i NIFs brev, vil oppfylle vilkåret om å ”vise kravets grunnlag”. Når det heter i forarbeidene at en faktura som ”grovt angir” de ytelser som kravet knytter seg til, vil oppfylle bestemmelsens krav, taler det for at det ikke kan oppstilles krav om at skriftstykket gir detaljinformasjon om leveransen.