§ 7 - Om kommunens rolle ved søknad om seksjonering

Vi viser til din e-post av 18. desember 2023 der det stilles spørsmål om kommunens rolle ved søknad om seksjonering.

Departementet tar ikke stilling til enkeltsaker, men vi vil i det følgende gi en generell uttalelse om hvordan eierseksjonsloven skal forstås på dette punktet.

Departementets svar

1. Krav ved seksjonering

En rekke vilkår må være oppfylt for å få tillatelse til å seksjonere en eiendom. Disse vilkårene følger av eierseksjonsloven § 7. I tilfeller der en bruksenhet skal seksjoneres til en boligseksjon, er et av vilkårene for seksjonering at seksjonen er godkjent som boenhet etter plan- og bygningsloven[1].

Det er den som søker om seksjonering som skal dokumentere at boligseksjonene som angis i søknaden er lovlig etablerte boenheter etter plan- og bygningsloven. Dette skal gjøres gjennom en egenerklæring som skal bekrefte at vilkårene for seksjonering er oppfylt, se eierseksjonsloven §11 tredje ledd. Egenerklæringen er inntatt i felt 6 og 7 i det standardiserte søknadsskjemaet, som skal benyttes når det søkes om seksjonering[2].

Med søknaden om seksjonering skal det følge en rekke vedlegg, som er listet opp i eierseksjonsloven § 11 andre ledd. Hvilke vedlegg som skal følge med en søknad om seksjonering er ytterligere utvidet i punkt 8 i det standardiserte søknadsskjemaet som skal benyttes.

Det kommer frem av punkt 8 bokstav e) at det ved søknad om seksjonering skal legges ved dokumentasjon på at boligseksjoner oppfyller kravene til å være selvstendige boenheter etter plan- og bygningsloven.

2. Kommunens rolle ved behandling av en søknad om seksjonering

Slik vi oppfatter din e-post, stiller du spørsmålet om kommunen skal kontrollere om opplysninger gitt i søknaden om at omsøkte seksjon(er) er godkjente boenheter, er riktige.

Som omtalt over er det klare utgangspunktet at det er søkeren som gjennom en egenerklæring skal bekrefte at vilkårene for å seksjonere er oppfylt. Søker skal videre i utgangspunktet dokumentere at omsøkte seksjon(er) er godkjente boenheter, men kommunen kan akseptere at søker sannsynliggjør lovlig etablert bruk etter ulovfestede prinsipper. Fylles ikke egenerklæringen ut eller er det ikke lagt ved dokumentasjon på eller sannsynliggjort at omsøkte seksjon(er) er godkjente boenheter, er ikke vilkårene for å behandle søknaden til stede. Kommunen skal da avvise å behandle saken, se eierseksjonsloven § 12 første ledd første punktum, forutsatt at søker har fått mulighet til å rette søknaden der dette er aktuelt[3].

Kommunen skal avslå en søknad om seksjonering dersom vilkårene i eierseksjonsloven § 7 ikke er oppfylt. Dette betyr at kommunen skal kontrollere at vilkårene for seksjonering er oppfylt. Er vilkårene ikke oppfylt, skal kommunen altså avslå søknaden.

Har kommunen gitt en seksjoneringstillatelse der vilkårene for dette ikke var til stede, kan det i noen tilfeller bli tale om omgjøring av seksjoneringsvedtaket etter alminnelige forvaltningsrettslige regler.

***

Avslutningsvis vil departementet påpeke at en seksjoneringstillatelse ikke vil har betydning for hvilken bruk som er godkjent eller lovlig etter plan- og bygningsloven. Dette betyr at kommunen gjennom en seksjoneringstillatelse ikke kan godkjenne bruksendring eller opprettelse av en boenhet etter plan- og bygningsloven.

 

[1] Se eierseksjonsloven § 7 tredje ledd.

[2] se forskrift om bruk av standardisert søknad om seksjonering § 2 første ledd.

[3] se eierseksjonsloven § 12 første ledd tredje punktum