§ 8-1 - Ny aksjelovgivning - lån til aksjeeierne

Saksnummer: 1999/03377 E TO

Dato: 12.03.1999

 

Ny aksjelovgivning - lån til aksjeeierne

Vi viser til brev 24 februar 1999, hvor det reises spørsmål om selskapets adgang til å yte lån til aksjeeiere og foreta andre disposisjoner som etter den nye aksjeloven og den nye allmennaksjeloven skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital.

Som det vises til i brevet, har aksjeloven og allmennaksjeloven flere regler som bestemmer at forskjellige disposisjoner, må ligge innenfor fri egenkapital slik dette er definert i aksjeloven § 8-1 tredje ledd. Dette gjelder blant annet utbytte, konsernbidrag, lån til aksjeeierne og erverv av egne aksjer. Som Den norske Revisorforening peker på, er det et spørsmål om hvordan kravene om at disse disposisjonene må ligge innenfor selskapets frie egenkapital, skal forstås i forhold til hverandre.

Spørsmålet reiser seg for det første i forhold til disposisjoner som foretas innenfor ett og samme regnskapsår. Selv om det ikke går uttrykkelig frem av loven, må det etter vårt syn være klart at den frie egenkapital, slik denne fremkommer på bakgrunn av balansen og de beregninger som skal gjøres etter § 8-1 første og annet ledd, bare kan benyttes én gang. Det vil for eksempel si at dersom selskapet først har ytet et lån etter § 8-7 første ledd, må dette lånet komme til fradrag ved beregningen av om selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital til senere å erverve egne aksjer, utdele utbytte eller yte nye lån. Vi mener at dette følger av lovens system og de hensyn som begrunner reglene om at disposisjonene må ligge innenfor fri egenkapital. Tilsvarende er lagt til grunn i juridisk teori, jf Aarbakke m fl: Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer, Oslo 1999, s 491. Når det gjelder erverv av egne aksjer, har synspunktet også kommet til uttrykk i forarbeidene til de nye lovene, jf Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) s 156. Ved beregningen av fri egenkapital kan man etter dette ikke utelukkende se hen til tallene i den siste balansen. Det må i tillegg gjøres et fradrag for disposisjoner tidligere på året, hvor man har «benyttet» fri egenkapital.

Spørsmålet om begrensningene knyttet til fri egenkapital reiser seg til en viss grad også ved overgang fra et regnskapsår til et annet. Disposisjoner som innebærer en utdeling, skulle i denne sammenheng likevel være uproblematiske fordi utdelingen vil medføre en tilsvarende reduksjon av egenkapitalen i balansen, slik at også den frie egenkapitalen reduseres.

Spørsmålet reiser seg for det første i forhold til aksjeloven og allmennaksjeloven § 9-3, som bestemmer at et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap bare kan erverve egne aksjer dersom selskapets frie egenkapital overstiger det vederlaget som skal ytes for aksjene. Som Den norske Revisorforening er kjent med, er begrensningen i § 9-3 og spørsmålet om reduksjon av den frie egenkapital fra et regnskapsår til et annet behandlet i vårt høringsbrev 25 november 1998 om enkelte endringer i aksjelovgivningen m v. Dette høringsbrevet vil bli fulgt opp av en proposisjon senere i vår.

Et tilsvarende spørsmål reiser seg i forhold til § 8-7 om kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for aksjeeierne. Som det er pekt på i brevet, skal bestemmelsen forstås slik at det er selskapets stilling på det tidspunktet lånet gis, som er avgjørende for om lånet er lovlig. Dette er en endring i forhold til aksjeloven 1976, og innebærer at så lenge selskapet hadde tilstrekkelig egenkapital da lånet ble gitt, er lånet lovlig selv om egenkapitalen synker i løpet av lånets løpetid.

Regelen kan likevel ikke forstås slik at selskapet - når det skal ytes nye lån - kan se bort fra tidligere inngåtte låneavtaler som fortsatt løper. Ved vurderingen av om selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital, må det etter vårt syn gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelser som allerede er gitt. Det samme er lagt til grunn i juridisk teori, jf Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, Oslo 1998, s 354 og Aarbakke m fl: Aksjeloven og allmennaksjeloven med kommentarer, Oslo 1999, s 512.

Mye taler også for å forstå loven slik at lån og sikkerhetsstillelser etter § 8-7 som er ytet i et tidligere regnskapsår, begrenser adgangen til å foreta andre disposisjoner som må ligge innenfor fri egenkapital. Dette synspunktet er imidlertid noe mer usikkert fordi det er vanskelig å forene med systemet etter loven om at beregningen av fri egenkapital skal foretas på bakgrunn av det siste godkjente årsregnskapet. En sak er å lese inn i loven et krav om at disposisjoner som er foretatt etter siste årsregnskap, skal komme i fradrag ved beregningen av om selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital. Noe annet er å lese inn et krav om at også disposisjoner som er foretatt før siste årsregnskap, skal komme i fradrag. Vi vil i forbindelse med arbeidet med den nevnte proposisjonen om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven vurdere en endring av lovene slik at dette spørsmålet får en avklaring.