§§ 8-16 og 9-16 - Styrehonorar

Saksnummer: 1997/4795 E TO/IHO

Dato: 09.06.1997

 

Styrehonorar

Vi viser til Kommunal- og arbeidsdepartementets brev 6 mai 1997 om forståelsen av aksjelovens regler om styrehonorar. I brevet reises det spørsmål om hvorvidt det er adgang til ikke å gi styregodtgjørelse til de ansattes representanter, og hvorvidt de ansattes representanter har krav på samme styregodtgjørelse som eksterne styremedlemmer.

1       Har medlemmene av et styre i et aksjeselskap krav på godtgjørelse?

Aksjeloven har regler om godtgjørelse til styremedlemmer i § 8-16. Første ledd i bestemmelsen lyder:

"Godtgjørelse til medlemmer av og observatører i styret fastsettes av generalforsamlingen, men av bedriftsforsamlingen for styremedlemmer valgt av denne."

Som det fremgår av Kommunal- og arbeidsdepartementets utkast til svarbrev til NITO, regulerer denne bestemmelsen hvilke organer som har kompetanse til å fastsette godtgjørelse til medlemmer av og observatører i styret. Den sier ikke noe om hvorvidt styremedlemmene og observatørene har krav på godtgjørelse.

Dette fremgår også av forarbeidene til aksjeloven, se Innstilling om lov om aksjeselskaper 1970 s 123-124 og Ot prp nr 19 (1974-75) s 113. Vi viser videre til Marthinussen/Aarbakke: Aksjeloven med kommentarer, 2 utg, 1996, s 318 og Mads Henry Andenæs: Aksjeselskapsrett, 2 utg, 1992, s 262.

Aksjeloven § 8-16 første ledd ble endret ved lov 10 juni 1988 nr 44 ved at "og observatører" ble tatt inn i bestemmelsen. Denne endringen er en konsekvens av den generelle revisjonen som da ble foretatt for å styrke bedriftsdemokratiet. I Ot prp nr 24 (1987-88) s 30 uttales det riktignok følgende om endringsforslaget:

"Endringen tar sikte på å likestille observatørene med styremedlemmene mht. rett til godtgjørelse."

Under henvisning til formålet med endringen må imidlertid vekten her legges på likestilling av observatører med styremedlemmer, og ikke en eventuell rett for den enkelte tillitsmann til godtgjørelse. Dette støttes også av Innst O nr 67 (1987-88) s 1, hvor det heter:

"Observatørene skal i utgangspunktet ha samme retter og plikter som medlemmene med unntak av stemmerett."

Vi legger etter dette til grunn at aksjeloven § 8-16 første ledd kun regulerer hvilke organer som har kompetanse til å fastsette godtgjørelsen for styrets medlemmer og observatører. Lovbestemmelsen i seg selv gir ikke medlemmer av eller observatører i styret krav på godtgjørelse. Den innebærer heller ikke at det vil være rettsstridig av selskapet ikke å utbetale godtgjørelse. Her vil vi imidlertid understreke at dette selvsagt ikke innebærer at noen har plikt til å ta imot et verv som styremedlem eller observatør uten å få godtgjørelse for dette. Poenget er at loven overlater dette til forhandlinger og avtale mellom partene.

2       Godtgjørelsens størrelse

Når det gjelder størrelsen på eventuell godtgjørelse, fremhever Kommunal- og arbeidsdepartementet at pristiltaksloven må sette en øvre grense for dette. Tidligere lov 26 juni 1953 nr 4 om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold (prisloven) § 28 tredje ledd fastsatte en øvre grense for godtgjørelse til tillitsmenn i aksjeselskap. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at denne bestemmelsen ikke er videreført i lov 11 juni 1993 nr 66 om pristiltak som på dette området erstatter prisloven. Dette fremgår av Ot prp nr 41 (1992-93) s 30 og s 83, og Innst O nr 127 (1992-93) s 31. Prislovgivningen inneholder etter dette ikke lenger noen direkte regulering av den øvre grensen for styregodtgjørelser.

Nærmere om fastsettelsen av godtgjørelsen fremgår av Innstilling om lov om aksjeselskaper 1970 s 124 som lyder:

"Også aksjeloven og aksjerettslige prinsipper vil kunne påberopes av aksjeeierne dersom godtgjørelsen til medlemmer av styret eller representantskapet eller administrerende direktør blir urimelig høy. De bestemmelser i utkastet som kommer inn i denne forbindelse, er i første rekke generalklausulen i § 80, jfr. § 62 første ledd og § 119. Den godtgjørelse som betales, reduserer i sin alminnelighet aksjeeiernes mulighet for å få utbytte, og godtgjørelsen kan bli så stor - sett i relasjon til selskapets størrelse og ressurser - at den representerer et utilbørlig angrep på aksjeeiernes forutsetninger om utbytte."

Utvalgets forslag til § 80 svarer til aksjeloven § 9-16. Vi viser dessuten til aksjeloven § 8-21 annet ledd med henvisningen til § 8-14 første ledd, som innebærer at samme regel gjelder ved bedriftsforsamlingens fastsettelse av styregodtgjørelse.

Utover dette har ikke aksjeloven regler om størrelsen av styregodtgjørelsen. Hvor høy godtgjørelse det enkelte styremedlem har krav på, beror fullt ut på hva som er avtalt mellom vedkommende styremedlem og selskapet. På denne bakgrunn kan vi ikke se at det er grunnlag for å hevde at styremedlemmer som utgangspunkt skal godtgjøres likt. Lovens ordlyd gir ingen holdepunkter for en slik forståelse, og vi er heller ikke kjent med andre rettskildefaktorer som taler for dette.

Kommunal- og arbeidsdepartementet hevder i utkastet til svarbrev at man på bakgrunn av den nevnte uttalelsen i Ot prp nr 24 (1987-88) må forstå aksjeloven § 8-16 første ledd slik at den innebærer at styremedlemmer som utgangspunkt skal ha samme godtgjørelse. Dette er å legge mer i uttalelsen enn det det på noen måte er grunnlag for. For det første er det svært tvilsomt om man med uttalelsen i det hele tatt har ment å ta stilling til hvilke rettigheter man eventuelt kan utlede av § 8-16 første ledd, jf det vi har sagt foran i punkt 1. For det annet kan en så uklar uttalelse i forarbeidene til en endringslov uansett ikke være tilstrekkelig til å innfortolke en slik regel i en lovbestemmelse som ikke gir noen andre holdepunkter for at den skal forstås på denne måten.