§ 8-3: Erstatning for tapt inntekt

Svar på henvendelse om forskrift om godtgjøring og erstatning av tapt arbeidsfortjeneste

Vi viser til din henvendelse til Justis- og beredskapsdepartementet 24. april 2024, oversendt til Kommunal- og distriktsdepartementet som rette mottaker, med spørsmål om godtgjøring og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som forvalter kommuneloven og som dermed svarer på alle tolkningsspørsmål som gjelder denne loven. Vi beklager at det har tatt tid å besvare denne henvendelsen.

Vi viser også til vårt brev datert 21. mars 2024 til deg der vi også svarte på spørsmål om godtgjøring. Dette brevet var svar på en kort henvendelse fra deg med spørsmål om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste kun gjelder for lønnsmottakere. I din nye henvendelse fra 24. april 2024 har du utdypet problemstillingen og spørsmålet, og du har bedt om å få vurdert saken prinsipielt. Slik vi forstår din henvendelse nå er spørsmålet om folkevalgte har krav på godtgjøring etter § 8-3 tredje ledd dersom man eier sitt eget aksjeselskap (eier alle aksjene) og jobber i dette aksjeselskapet.

Som skrevet tidligere kan Kommunal- og distriktsdepartementet ikke ta stilling til eller vurdere konkrete enkeltsaker. Departementet kan heller ikke gå inn å vurdere lokale forskrifter fastsatt i kommunen. Vi kan kun gi generell veiledning om kommunelovens bestemmelser.

Etter kommuneloven § 8-3 tredje ledd har den som taper inntekt fordi han eller hun har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, krav på erstatning opp til et visst beløp per dag. Hva som gir rett til erstatning etter denne bestemmelsen, vil altså i hovedsak bero på en tolkning av hva som menes med «den som taper inntekt».

I vårt brev fra 21. mars 2024 skrev vi at ut fra en tolkning av lovens ordlyd, forarbeider og juridisk litteratur er både lønnsinntekt og næringsinntekt etter departementets vurdering slik «inntekt» som er omtalt i § 8-3 tredje ledd. For helhetens skyld gjengis her vår begrunnelse i brevet:

«Etter bestemmelsens ordlyd er det tapt «inntekt» man har krav på erstatning for. Ordlyden presiserer ikke dette nærmere, men sier ingenting om at dette kun gjelder arbeidsinntekt.

Forarbeidene til bestemmelsene problematiserer heller ikke dette uttrykkelig. Men i forarbeidene til den forrige kommuneloven fra 1992 brukes selvstendige advokater og leger som eksempler i omtalen av bestemmelsen (NOU 1990:13 merknader til § 37 (som i endelig lov ble § 41)). I og med at bestemmelsen i dagens kommunelov § 8-3 i hovedsak er en videreføring av tilsvarende bestemmelse i kommuneloven av 1992 § 41 nr. 2, så er forarbeidene til både 1992-loven og dagens lov fra 2018 relevante. Dette gir altså en klar indikasjon på at også næringsinntekter er omfattet av begrepet inntekt i bestemmelsen.

I juridisk litteratur fremkommer det helt klart også næringsinntekt er en del av inntektsbegrepet. I kommentarutgave til loven (Bernt & Overå 2019) står det på side 172: «I utrykket inntekt ligger ikke bare lønnsinntekt; også selvstendig næringsdrivendes og andres inntektstap skal erstattes.» Også lovkommentar til § 8-3 på Juridika.no (av Ingun Sletnes 2022) sier uttrykkelig at «tap av inntekt omfatter så vel lønnsinntekt som næringsinntekt».

Etter departementets vurdering er det etter dette klart at bestemmelsen i kommuneloven § 8-3 tredje ledd om krav på erstatning for tapt inntekt, ikke bare gjelder lønnsinntekt, men også næringsinntekt.»

Som det fremgår her, er den «næringsinntekt» som departementet omtaler, og som det er vist til i forarbeidene og juridisk litteratur, inntekt som selvstendig næringsdrivende, som for eksempel advokater og leger, har. Det er altså snakk om inntekter i et enkeltpersonforetak. At slik inntekt regnes som «inntekt» i kommuneloven § 8-3 tredje ledd, har sammenheng med innretningen på enkeltpersonsforetak. Det er kun er én innehaver og inntekten går i praksis til innehaver siden det juridisk og skattemessig er lite skille mellom innehaver og virksomhet.

Når det gjelder inntekt i eller fra et aksjeselskap, må dette vurderes nærmere ut fra hva slags inntekt det er snakk om. Dette må vurderes ut fra generelle regler om aksjeselskap uavhengig av om det er én eller mange aksjeeiere og/eller ansatte.

Dersom man er ansatt i sitt eget aksjeselskap og mottar ordinær lønnsinntekt fra selskapet, vil man ha lønnsinntekt på linje med andre. Dette vil være innenfor inntektsbegrepet i § 8-3 tredje ledd. Det betyr at dersom man pga et folkevalgt verv taper slik inntekt, så vil man ha krav på erstatning etter bestemmelsen.

Når det gjelder inntekt som går inn i aksjeselskapet, så vil det være inntekt som går til selskapet som sådan og ikke til en person. Dette vil være realiteten uavhengig av om aksjeselskapet kun har én aksjeeier eller flere. Dette er altså ikke inntekt som går til den folkevalgte som person. Godtgjøring etter § 8-3 er ment å erstatte inntekter til en folkevalgt personlig og ikke til en virksomhet. Dette følger av ordlyden i bestemmelsen som snakker om «den som taper inntekt fordi han eller hun har et kommunalt eller fylkeskommunalt verv». Dette følger også av at hele bestemmelsen og kapittel 8 generelt handler om de folkevalgtes rettigheter. Tapte inntekter i et aksjeselskap vil dermed ikke inngå i det en folkevalgt kan kreve erstattet etter kommuneloven § 8-3 tredje ledd.

Utbytte fra et aksjeselskap er noe som tildeles aksjeeierne fordi det er overskudd i selskapet. Dette anses som kapitalinntekt (i skattemessig forstand). Dette er altså mer å sammenligne med avkastning på formue enn som inntekt. Etter departementets vurdering vil dette ikke falle inn under ordlyden om å tape inntekt i § 8-3 tredje ledd. Det er heller ikke intensjonen i bestemmelsen at avkastning, rente, utbytte o.l. fra kapital er noe man skal kunne kreve erstattet. I mange tilfeller vil dette være noe man får i tillegg til annen lønnsinntekt. Normalt vil det også være vanskelig å si at man taper slik inntekt, fordi man har et folkevalgt verv. Utbytte vil ofte ikke gis på fast og forutsigbar basis.

Sparing i aksjeselskap eller annen sparing er heller ikke omfattet av bestemmelsen i § 8-3 tredje ledd. Bestemmelsen er ment å erstatte inntektstap. Dersom det ikke foreligger tap av inntekt, er man utenfor bestemmelsens ordlyd og intensjon.

Med hilsen

Ragnhild Spigseth (e.f.)
avdelingsdirektør

Susanne Rynning Moshuus
fagdirektør