§ 8-4: Godtgjøring til leder for representantskapet i IKS

Brevdato: 19. november 2021

Svar på henvendelse – om vervet som leder for representantskapet i IKS er et kommunalt tillitsverv

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til brev 7. oktober 2021 fra Kongsvinger kommune. Kongsvinger kommune er uenige i vår konklusjon i tolkningsuttalelse 21. juni 2021 og ber departementet gjøre en ny vurdering av spørsmålet om ledervervet i representantskapet er et kommunale tillitsverv eller ikke.

Bakgrunn

I brev til Kongsvinger kommune 21. juni 2021 kom departementet til at ledervervet for representantskapet i IKS ikke anses som et "kommunalt […] tillitsverv", jf. kommuneloven § 8-4. Bakgrunnen for denne konklusjonen var blant annet følgende uttalelse i forarbeidene til kommuneloven (Prop. 46 L (2017–2018) side 120):

Det presiseres imidlertid at vervet som leder av representantskapet i et IKS ikke er et kommunalt tillitsverv som gir krav på godtgjøring etter kommunelovens bestemmelser. Lederen av representantskapet skal i hovedsak lede møtene, og er ikke utpekt for å ivareta kommunens interesser. Selve vervet som medlem av representantskapet er et kommunalt tillitsverv.

Kongsvinger kommune fremhever i sitt brev til departementet at lederen av representantskapet, i likhet med de andre representantene, skal ivareta sin egen kommunes interesser. Dersom lederen ikke skal anses å ha et kommunalt tillitsverv, vil kommunen denne representanten er valgt fra, miste sin innflytelse i eierorganet, noe som ikke kan være en riktig forståelse av IKS-lovens struktur for styring. Derfor mener Kongsvinger kommune departementets tolkning er feil.

Vår vurdering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er fremdeles av den oppfatning at ledervervet for representantskapet i IKS ikke skal anses som et kommunalt tillitsverv. De oppgavene lederen har, kan i stor grad kalles administrative, som å innkalle til møter, lede møtene og å sørge for at det skrives protokoll. Dette er oppgaver som hovedsakelig er i IKS-ets interesse og skal ikke ivareta noen kommunes interesser. Vi mener dermed ledervervoppgavene, å drifte og lede representantskapet som organ, må holdes atskilt fra vervet som medlem av representantskapet. Ledervervet kan altså anses som et tilleggsverv. Et argument som støtter en slik forståelse, er at det ville vært urimelig om den ene kommunen som lederen for representantskapet ble valgt fra, måtte betale vesentlig mer i godtgjøring når merarbeidet lederen gjør ikke er knyttet til ivaretakelsen av denne kommunens egne interesser. Vi viser også til at det i utgangspunktet er representantskapet selv som velger leder, og ikke kommunen.

Som forarbeidene tydelig presiserer, endrer ikke dette på at "[s]elve vervet som medlem av representantskapet er et kommunalt tillitsverv". Det er gjennom å være medlem av representantskapet, man ivaretar kommunens interesser. Leder av representantskapet vil for eksempel fremdeles representere sin eierkommunes interesser når han eller hun avgir stemme. Det er tilleggsvervet som leder, det vil si oppgavene som følger med ledervervet, som ikke gir krav på godtgjøring etter kommunelovens bestemmelser, og som selskapet derfor selv fastsetter satser for. Den som blir leder vil derfor ha krav på godtgjøring fra sin kommune for å være medlem, i tillegg til at han eller hun kan få godtgjøring fra selskapet for å være leder.

Med hilsen

Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør

Siri Sand Kaastad
seniorrådgiver