§ 9-2 - Betalingsplan som del av låneavtalen

Betalingsplan som del av låneavtalen, jf. finansavtaleloven § 48, jf. § 46

Vi viser til brev 2. juli 2008 hvor det bes om Lovavdelingens vurdering av finansinstitusjoners praksis mht. at betalingsplaner ikke blir oppbevart som en del av låneavtaler, jf. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 48 jf. § 46.

Lovavdelingen kan bare ta stilling til lovtolkingsspørsmål som henvendelsen reiser. Vi foretar dermed ikke noen vurdering av praksis i den aktuelle typen saker. Etter Lovavdelingens syn er problemstillingen i saken hvilke opplysninger en avtale om salgspant må inneholde for at vilkårene for tvangsgrunnlag skal foreligge, jf. lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse § 9-2. Nærmere bestemt gjelder spørsmålet om avtalen må inneholde opprinnelig betalingsplan for lånet.

Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 9-2 annet ledd annet punktum at en salgspantavtale skal inneholde opplysninger som nevnt i finansavtaleloven § 48 for at den kan gi grunnlag for tilbakelevering. Det følger klart av finansavtaleloven § 48 annet ledd tredje punktum at en låneavtale med en forbruker (som vi forstår er aktuelt her) skal inneholde opplysninger som nevnt i finansavtaleloven § 46 første ledd bokstav c om ”størrelsen, antall og forfallstid for innbetalinger i hele låneperioden, hvordan forholdet mellom avdrag, renter og andre kostnader ved hver innbetaling vil være samt det samlede beløp som skal betales”. Vi finner det etter dette ikke tvilsomt at den opprinnelige betalingsplanen omfattes av kravet til opplysninger etter tvangsfullbyrdelsesloven § 9-2.

Etter det vi har fått opplyst, vil en kjøper ved etableringen av en salgspantavtale få overlevert et skriftlig dokument som inneholder alle de opplysninger som er nevnt i finansavtaleloven § 46 første ledd bokstavene a til e, herunder en betalingsplan for hele låneperioden. Etter dette vil imidlertid den opprinnelige betalingsplanen og historikken knyttet til endringer av denne, ikke bli oppbevart sammen med salgspantavtalen i finansinstitusjonens system. Når det på et senere stadium blir aktuelt for finansinstitusjonen å begjære tilbakelevering med grunnlag i salgspantavtalen, vil avtalen følgelig ikke lenger inneholde opplysninger om størrelsen, antall og forfallstid for innbetalinger ”i hele låneperioden”. Den senere oppdaterte versjonen vil etter det vi forstår, bare gi opplysninger om de nevnte forholdene fra endringen trådte i kraft og fremover i tid.

Det ligger til Kredittilsynet å påse at finansinstitusjonenes praksis for oppbevaring av dokumenter innrettes slik at lovens krav oppfylles.