§ 97 - Forholdet mellom stiftelsesloven § 8 første ledd og grunnloven § 97

Saksnummer: 1998/6844 E IHO/TO/KHR

Dato: 21.09.1998

 

Forholdet mellom stiftelsesloven § 8 første ledd og grunnloven § 97

Vi viser til notat 17 juni 1998 fra Sivilavdelingen, 2 juridiske kontor. Det bes om Lovavdelingens vurdering av en sak om nedsettelse av vedtektsbestemte styrehonorar i medhold av stiftelsesloven § 8 første ledd, og i den forbindelse spesielt forholdet til Grunnloven § 97 om forbudet mot tilbakevirkende lover.

1      Det første spørsmålet som reiser seg, er om fylkesmannens kompetanse etter stiftelsesloven (stiftl) § 8 første ledd annet punktum til å sette ned styrehonorar m v som er urimelig høyt, også omfatter tilfeller der honorarets størrelse er vedtektsbestemt. Som anført av Sivilavdelingen omfatter ordlyden i bestemmelsen godtgjørelse som er fastsatt i vedtektene. Vi kan heller ikke se at det er holdepunkter i forarbeidene for å tolke bestemmelsen slik at vedtektsbestemt godtgjørelse faller utenfor. (Selv om uttalelser i forarbeidene - som Fleischer påpeker i sin betenkning - tyder på at man kanskje først og fremst har tenkt på tilfeller hvor styret selv fastsetter godtgjørelsen.) Vi slutter oss etter dette til Sivilavdelingens syn om at § 8 første ledd annet punktum gir fylkesmannen kompetanse til å sette ned godtgjørelse som er fastsatt etter bestemmelser i vedtektene.

2      Det neste spørsmålet blir om det har betydning at vedtektsbestemmelsen om styrehonorar er fastsatt før stiftelseslovens ikrafttredelse. Vi vil først ta stilling til hvorvidt § 8 første ledd annet punktum får anvendelse på vedtekter fastsatt før loven trådte i kraft og dernest om dette eventuelt vil være i strid med Grl § 97.

3            Stiftelsesloven trådte i kraft 1 januar 1982. Når det gjelder anvendelse av lovens regler på vedtekter fastsatt før lovens ikrafttredelse, reguleres dette av stiftl § 40, se fjerde ledd som gir uttrykk for følgende hovedregel:

«For øvrig gjelder lovens regler også for stiftelser m m som er opprettet før loven trer i kraft.»

Unntak fra denne regelen følger av første til tredje ledd som gjelder enkelte av lovens bestemmelser om opprettelse av stiftelser. Det er ikke gjort unntak for § 8 eller andre av lovens bestemmelser om drift og forvaltning av stiftelser.

4      Med dette som utgangspunkt går vi over til å se på forholdet til Grl § 97. Spørsmålet blir om stiftl § 8 første ledd må tolkes innskrenkende under henvisning til forbudet i Grl § 97 mot tilbakevirkende lover, m a o om vedtekter fastsatt før stiftelsesloven trådte i kraft, er vernet mot ny lovgivning.

Utgangspunktet er at enhver må finne seg i endringer i gjeldende rett. Grl § 97 setter likevel en grense for lovgivningsmyndigheten som utenfor mer spesielle rettsområder må forstås som en rettslig standard som gir uttrykk for et rettferdighetsprinsipp som «rette[r] seg mot særlig urimelig eller urettferdig tilbakevirkning», jf Rt 1996 s 1415, på s 1426.

Formålet med stiftl § 8 første ledd er å avhjelpe det karakteristiske ved nettopp denne organisasjonsformen, nemlig det manglende eiendomsforholdet til de midler som bestyres. Det offentliges kontroll vil her komme i stedet for en eiers kontroll med bruken av midlene slik det f eks er i aksjeselskaper. Det vises til følgende uttalelse på s 40 i Ot prp nr 3 (1979-80):

«Styremedlemmer må normalt kunne berekne seg en viss godtgjørelse for det arbeid som gjøres i forbindelse med forvaltningen og styringen. For å hindre misbruk av en slik adgang har man funnet det nødvendig å ta inn en bestemmelse om begrensning i godtgjørelsens størrelse.»

For styremedlemmer m m er konsekvensen av stiftl § 8 første ledd annet punktum at et krav på godtgjørelse som er «urimelig høyt» kan nedsettes utfra målsetningen om at godtgjørelsen skal stå i «rimelig forhold til det arbeid og ansvar som følger med vervet». Det må være åpenbart at denne begrensningen i adgangen til å beregne seg en godtgjørelse i en slik størrelsesorden at den rammes av stiftl § 8 første ledd, ikke kan sies å representere en så særlig urimelig eller urettferdig tilbakevirkning at den rammes av Grl § 97.

5            Lovavdelingen legger etter dette til grunn at stiftl § 8 første ledd får anvendelse på alle stiftelsesvedtekter, uansett om de er fastsatt før eller etter at loven trådte i kraft. Grl § 97 er ikke til hinder for dette.

Vi presiserer avslutningsvis at vi ikke har tatt direkte stilling til de drøftelser som fremgår av Sivilavdelingens vedlagte utkast til svarbrev til adv Aasheim. Som det fremgår av vårt notat er vi imidlertid av den oppfatning at spørsmålet om forholdet til Grl § 97 må kunne løses på en enklere måte enn det det er lagt opp til i konseptet, hvor man synes å legge avgjørende vekt på hvorvidt det også før ikrafttredelsen av stiftelsesloven gjaldt begrensninger i adgangen til å beregne seg honorar som fremsto som urimelig.