Ansettelse av fylkesnemndsledere

I henhold til sosialtjenesteloven § 9-2 skal departementet oppnevne en leder med juridisk utdanning og erfaring, samt ved behov, en stedfortreder med samme kvalifikasjoner. I forarbeidene til bestemmelsen, bl.a. i NOU 1985:18 Lov om sosiale tjenester m.v., ble det lagt til grunn at vervet som leder av fylkesnemnda ikke ville være mer omfattende enn at oppgavene kunne dekkes innenfor en bistilling ved siden av andre arbeidsoppgaver.

I forbindelse med iverksettelsen av sosialtjenesteloven og barnevernloven viste nye beregninger at de oppgaver og det ansvar som ble tillagt fylkesnemndene ville være mer omfattende enn at arbeidsoppgavene kunne utføres innenfor en bistilling. Ved opprettelsen av fylkesnemndene ble det derfor ansatt fylkesnemndsledere i full stilling. Ved flere av nemndene ble det også ansatt flere fylkesnemndsledere. Selve ordningen med å formelt oppnevne en leder og en stedfortreder er aldri blitt praktisert. Pr. dags dato er det ved alle landets fylkesnemnder, med unntak av en, ansatt flere fylkesnemndsledere. Hvis det ved den enkelte nemnd er behov for ekstrahjelp løses det i de fleste tilfellene med hjelp fra andre ledere fra andre fylkesnemnder. Behov utover dette dekkes opp ved at departementet bl.a. oppnevner ekstraordinær fylkesnemndsleder i enkeltsaker.

Av sosialtjenestelovens ordlyd fremgår det at departementet oppnevner lederen av fylkesnemnda. Departementet er kommet frem til at betegnelsen ”oppnevne” i seg selv ikke er en dekkende betegnelse. Lov om statens tjenestemenn m.m. gjelder fullt ut ved ansettelse av fylkesnemndsledere. Fylkesnemndsledere blir ansatt av Barne- og familiedepartementet.

Barne- og familiedepartementet vil, for å bringe bestemmelsens ordlyd i tråd med praksis, foreslå at bestemmelsens første ledd endres, jf. forslaget til pkt. 11.4.

Fylkeskommunens forslagsplikt ved oppnevning av alminnelige medlemmer og krav til alminnelige og sakkyndige medlemmer i fylkesnemnda

I henhold til sosialtjenesteloven § 9-2 bokstav b og c skal departementet oppnevne medlemmer til henholdsvis sakkyndig og alminnelig utvalg i fylkesnemndene. Oppnevning av utvalgene gjelder for fire år om gangen.

Det følger av sosialtjenesteloven § 9-2 annet ledd at det skal innhentes forslag til det alminnelige utvalget fra fylkeskommunen før oppnevningen skjer. Det følger videre av lovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 29 (1990-91), at medlemmene til fylkesnemndas alminnelige utvalg skal hentes fra ” det vanlige domsmannsutvalget for sivile saker”.

Med virkning fra 1. januar 2004 overtok staten ansvaret for de oppgaver fylkeskommunen i dag har ansvaret for etter barnevernloven, jf. endringslov 9. mai 2003 nr. 29. Departementet finner det derfor lite hensiktsmessig at fylkeskommunen skal fortsette med å ha oppgaven med å innhente forslag til alminnelige medlemmer i fylkesnemnda.

Departementet ser for øvrig behov for å videreføre ordningen med å hente medlemmer til det alminnelige utvalget fra domsmannsutvalget. Konsekvensen av at medlemmene hentes fra dette utvalget er at det indirekte har blitt stilt krav til bl.a. vandel og egnethet for alminnelige medlemmer. Med bakgrunn i fylkesnemndenes funksjon og ansvar finner departementet det hensiktmessig å lovfeste den allerede etablerte praksis, og det som følger av tidligere lovforarbeid. Departementet legger fremdeles til grunn at vervet som medlem er basert på frivillighet og at den enkelte må spørres på forhånd.

Departementet foreslår at det i fremtiden innhentes lister fra domsmannsutvalget direkte fra Domstolsadministrasjonen. Det videre arbeidet med sammensetning av utvalgene, basert på innsendte lister fra Domstolsadministrasjonen, vil kunne organiseres innenfor den nye statlige barnvernsmyndigheten. Dette vil skje etter delegasjon og nærmere instruks fra departementet.

Som nevnt ovenfor oppnevner departementet også medlemmer til sakkyndige utvalg i fylkesnemnda. Oppnevning av sakkyndige medlemmer skjer etter søknad fra den enkelte. I forbindelse med søknads- og oppnevningsprosessen stilles det krav til relevant kompetanse. Departementet har imidlertid ikke stilt krav til vandel ved for eksempel å be om å få tilsendt en tilfredsstillende politiattest i forbindelse med oppnevningen.

Departementet foreslår at det stilles krav også til de sakkyndige medlemmene i fylkesnemnda. Imidlertid ser vi det som hensiktmessig å regulere dette nærmere i en forskrift. I forskriften kan det tas inn bestemmelser om bl.a. vandel og faglig kompetanse. Videre foreslår departementet at forskriftshjemmelen også skal omfatte alminnelige medlemmer. Det kan være ønskelig å stille andre krav til alminnelige medlemmer i fylkesnemnda enn til meddommere i domstolen. Departementet har bl.a. lagt til grunn ved oppnevning av alminnelige medlemmer at ansatte i den kommunale barneverntjenesten er utelukket fra å sitte i det alminnelige medlemsutvalget.

Barne- og familedepartementet foreslår å endre sosialtjenesteloven § 9-2 annet ledd og tilføye et nytt tredje ledd i samsvar med ovennevnte, jf. forslaget i pkt. 11.4.

Forslag om at fylkesnemnda kan ha flere alminnelige medlemsutvalg

Etter § 9-2 første ledd bokstav c skal departementet oppnevne et alminnelig medlemsutvalg for hver fylkesnemnd. Mange av de alminnelige medlemsutvalgene dekker et stort geografisk område, særlig i de tilfellene fylkesnemnda dekker flere fylker, slik som bl.a. fylkesnemnda for Troms og Finnmark og fylkesnemnda for Hordaland og Sogn- og Fjordane. De alminnelige medlemsutvalgene består av personer fra hele det geografiske området som den enkelte fylkesnemnd dekker.

I flere fylkesnemnder avholdes forhandlingsmøtene ofte på ulike steder i det geografiske området den enkelte fylkesnemnd dekker, dvs utenfor fylkesnemndas faste kontorsted.

I den enkelte sak skal fylkesnemnda sammensettes av lederen og to medlemmer fra hvert av utvalgene, herunder det alminnelige. Utvelgelsen av alminnelige medlemmer skal skje etter tilfeldighetsprinsippet. Dette innebærer at det kan bli trukket ut alminnelige medlemmer som bor langt fra det stedet forhandlingsmøtet avholdes. I slike tilfeller påløper det kostnader for staten i forbindelse med utgifter til reise, kost og overnatting for medlemmene. Slike ekstrautgifter kan unngås dersom de alminnelige medlemsutvalgene deles opp i mindre utvalg. En slik oppdeling innebærer at medlemmer til den enkelte sak trekkes fra et utvalg personer som bor i et geografisk område som ligger nærmere det stedet forhandlingsmøtet skal finne sted. Enkelte fylkesnemnder praktiserer en slik oppdeling. Det har imidlertid vært reist spørsmål ved om en slik oppdeling er i samsvar med lovens ordlyd. Av denne grunn vil departementet foreslå en bestemmelse som uttrykkelig fastslår at en slik oppdeling kan foretas. Departementet kan ikke se at en slik bestemmelse vil ha noen negative konsekvenser forutsatt at de oppdelte utvalgene blir tilstrekkelig store til at uttrekkingen av medlemmer skjer etter tilfeldighetsprinsippet.

Forslag til endring

På grunnlag av det ovennevnte foreslår departementet at sosialtjenesteloven § 9-2 gis følgende ordlyd:

” Hver fylkesnemnd skal bestå av

a) en eller flere ledere med juridisk utdanning og erfaring,

b) et utvalg av sakkyndige og

c) et alminnelig medlemsutvalg. Departementet kan bestemme at utvalget kan deles i mindre geografiske områder.

Departementet oppnevner utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen. Om oppnevning av utvalg som nevnt i første ledd bokstav c skal det tas utgangspunkt i utvalget for meddommere som velges i henhold til lov om domstolene § 64.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til sakkyndige og alminnelige medlemmer.

Kongen kan bestemme at flere fylker skal ha felles nemnd.”