§27 Bestemmelsene om regnskapsavslutning i interkommunale selskaper

Vi viser til brev av 15. januar 2009, med spørsmål om hvordan bestemmelsene om regnskapsavslutning i interkommunale selskaper skal forstås. Problemstillingene som reises er om det er daglig leder eller styret som er ansvarlig for å avlegge regnskapet i et interkommunalt selskap (IKS). Videre reises det spørsmål ved hensiktsmessigheten av fristen for avleggelse av regnskapet, for det tilfellet at det er styret som avlegger regnskapet.

Det følger av lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) § 27 andre ledd at ”regnskapet fastsettes av representantskapet”. Det følger videre av § 4 i forskrift 17. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett og årsregnskap for interkommunale selskaper at dette skal skje før 1. mai. Forskriften § 4 første punktum fastsetter at regnskapet skal være avlagt innen 15. februar. Verken ordlyden i loven eller i forskriften sier imidlertid noe om hvem som skal avlegge regnskapet.

Spørsmålet som reises i brevet er om prosedyrene rundt avleggelsen av regnskapet i et interkommunalt selskap skal følge mønsteret for slik det blir gjort i kommuner eller for slik det blir gjort bl.a. i aksjeselskaper. I kommunene er det administrasjonssjefen som avlegger regnskapet og kommunestyret som endelig godkjenner det. I aksjeselskaper er det styret som avlegger regnskapet formelt til godkjenning av generalforsamlingen, jf. aksjeloven §§ 5-5 og 6-14, jf. også regnskapsloven § 3-5. De to prosedyrene skiller seg fra hverandre ved at styret i det interkommunale selskapet vil få et mer utvidet ansvar for avleggelsen av regnskapet om man følger prosedyrene etter mønster fra aksjeloven.

IKS-loven er utformet etter mønster fra selskapslovgivning, og lovutvalgets vurderinger gjengis på side 54 i Ot.prp. nr. 53 (1997-98), der heter det følgende ” Lovutvalget viser til at dets oppgave har vært å utrede organisasjonsformer for kommunal og interkommunal virksomhet som har et mer eller mindre forretningsmessig aspekt, og at det derfor har sett hen til selskapslovgivningen under utarbeidelsen av sine forslag. Utvalget peker på at det er et særtrekk ved disse organisasjonsformene at ledelsen er lagt til et eget styre og administrerende direktør med økonomisk og forretningsmessig handlefrihet i forhold til eierne, men likevel slik at eieren eller eierne har en overordnet kontroll med ledelsen. Utvalget har lagt disse prinsippene til grunn også ved utformingen av lovregler for kommunalt foretak og interkommunale selskapet”. Dette gir holdepunkter for at ved fortolkningstvil vil mange av de selskapsrettslige regler og prinsipper være relevante momenter i en fortolkning av reglene i IKS-loven.   

I IKS-loven § 13 heter det: ” [...] Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. ”.  I spesialmotivene til IKS-loven § 13 kommer det frem at bestemmelsen tilsvarer den gang gjeldende aksjelov § 8-7 (som tilsvarer gjeldende aksjelov § 6-12) og selskapsloven § 2-13. Det heter på side 99 i Ot.prp. nr. 53 (1997-98): Styrets kompetanse og plikter etter denne bestemmelsen svarer til den kompetanse og de plikter som etter de tilsvarende bestemmelser i aksjeloven av 1976 og selskapsloven av 1985 ligger til styret i selskaper etter disse lovene, jf aksjeloven § 8 - 7 og selskapsloven § 2 - 13. [...]Styrets ansvar er således et overordnet ansvar, og det omfatter såvel driftsmessige aspekter - at virksomheten er i tråd med formålet og at dette nås best mulig - som økonomiske aspekter. Styret har ansvaret for at økonomiforvaltningen og kontrollen av den, herunder bokførings- og revisjonsordningen, er tilfredsstillende.” Etter departementets vurdering taler dette for at styret i et interkommunalt selskap har et tilsvarende ansvar som styret i at aksjeselskap for å fremlegge forslag til årsregnskap for representantskapet.  

I § 4 i forskriften 7. desember 1999 nr. 1568 om årsbudsjett og årsregnskap for interkommunale selskaper fastsettes det en frist for avleggelse av regnskapet til 15. februar, frist for henholdsvis revidering og fastsettelse av representantskapet er satt til 31. mars og 1. mai. Her avviker reglene i forskriften for interkommunale selskaper fra det som gjelder for bl.a. aksjeselskaper. For aksjeselskaper er det kun frist for behandling av regnskapet i generalforsamling, og denne er satt til innen 6 mnd fra regnskapsårets slutt, jf. aksjeloven § 5-5. Ut over dette er det ikke regulert når styret må avlegge regnskapet til generalforsamlingen. Det at fristfastsettelse i forskriften for interkommunale selskaper tilsvarer det som gjelder for avleggelse og fastsettelse av regnskapet i kommunene (slik fristen var før endringen i 2000), kan trekke i retning av at de interkommunale selskapene skal følge kommunale prinsipper med en ren administrativ avleggelse av regnskapet. Departementet legger likevel avgjørende vekt på IKS-lovens ordlyd i § 13, og forarbeidene til loven som klart gir uttrykk for styrets ansvar for ”bokføring” skal tilsvare styrene i aksjeselskaper. Dette harmonerer også med det som gjelder for de kommunale foretakene, der det kommer fram i § 16 i forskrift 24. august 2006 nr. 1033 at det er styret som avlegger regnskapet for kommunestyret senest 15. februar.  Departementet er derfor av den oppfatning at det er styret i et interkommunalt selskap som formelt avlegger regnskapet.

Når det gjelder NKRFs synspunkter på at fristen for avleggelse av regnskapet kan oppleves som urimelig kort, har departementet merket seg dette.