Høringsnotat 2

Rapport fra arbeidsgruppe

Avgitt 17. november 2003

Innholdsfortegnelse

Direkte til forskriftsutkastet

1. Innledning og oppsummering

For arbeidstakere som har tjenestepensjonsordning hos nåværende eller tidligere arbeidsgiver vil tjenestepensjonen utgjøre et supplement til pensjon fra folketrygden. Alle ansatte i stat og kommune har supplerende tjenestepensjonsordning. Også mange foretak i privat sektor har opprettet tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, og omfanget av disse pensjonsrettigheter er omtalt i kapittel 3.

Foretak i privat sektor oppretter i hovedsak pensjonsordninger etter lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon og lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). I disse lovene gjelder det noe ulike bestemmelser om informasjon til medlemmer i pensjonsordninger og til arbeidstakere som har sluttet i foretaket (men som fortsatt har rett til pensjon tjent opp ved tidligere medlemskap i tjenestepensjonsordning). For eksempel inneholder lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven egne bestemmelser som sikrer at medlemmene på en god måte blir orientert om tjenestepensjonsordningen.

Den enkelte arbeidstaker bør ha et riktig inntrykk av hvilken pensjon arbeidstakeren kan forvente seg ved fratreden for aldersgrense, samt hvilke uføre- og etterlattedekninger som eventuelt er omfattet av tjenestepensjonsordningen. Dette gjelder både mens arbeidstakeren er medlem i pensjonsordningen og etter at medlemskapet er opphørt. Arbeidsgruppen har utredet bestemmelser om sentral registrering av pensjonsrettigheter etter at medlemskap i ovennevnte skattefavoriserte pensjonsordninger har opphørt. Dette registeret foreslås kalt Fripoliseregisteret.

Fripoliseregisteret skal ikke registrere pensjonsrettigheter for de som er medlemmer av en tjenestepensjonsordning, men rettigheter knyttet til medlemskap som har opphørt. Innenfor de private tjenestepensjonsordningene med skattebegunstigelse blir det, når medlemskapet opphører, utstedt en såkalt fripolise (lov om foretakspensjon) eller pensjonskapitalbevis (innskuddspensjonsloven) til den tidligere ansatte. Heretter vil fripolise bli benyttet som samlebetegnelse for slike rettigheter.

En fripolise utgjør et eget rettsforhold mellom fripoliseinnehaver og pensjonsinnretningen som forvalter fripolisen. Etter at fripolise er utstedt er pensjonsrettigheten til det tidligere medlemmet økonomisk løsrevet fra den pensjonsordning som fripolisen er utstedt fra. Den pensjonsinnretning som forvalter fripolisen skal årlig informere fripoliseinnehaver om rettighetene etter fripolisen. Bedriften som finansierte pensjonen vil ikke lenger ha noe ansvar for å informere om fripolisens utvikling. Arbeidsgruppen gir i kapittel 5 en nærmere oversikt over hvordan pensjonsinnretningen informerer fripoliseinnehaver om pensjonsrettigheter etter fripolisen. Arbeidsgruppen har i tråd med dette lagt til grunn at det vil være pensjonsinnretningen som også må levere opplysninger til fripoliseregisteret og ikke fripoliseinnehaver eller foretaket.

Fripoliseregisteret vil dersom det opprettes være en alternativ kilde til informasjon om fripolisene. Siden det er den pensjonsinnretningen som forvalter fripolisen som også leverer opplysninger til registeret, vil registeret imidlertid ikke kunne inneholde mer informasjon om den enkelte fripolise enn det som allerede er registrert i pensjonsinnretningen. Fripoliseinnehavere som oppbevarer den informasjon de årlig mottar fra pensjonsinnretningen vil derfor både vite om de har en fripolise og hvilke rettigheter den gir. Henvendelse til registeret vil i slike tilfeller ikke kunne gi den enkelte fripoliseinnehaver ytterligere informasjon.

Arbeidsgruppen har ikke vurdert om det bør opprettes et sentralt register over de fripoliser som er utstedt. Dette er etter arbeidsgruppens vurdering et normativt spørsmål som har ligget utenfor arbeidsgruppens mandat. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid at formålet med et eventuelt fripoliseregister skal være å øke oversiktligheten og lette tilgangen til informasjon om pensjonsrettigheter, samt gi grunnlag til utarbeiding av statistikk og annet forskningsarbeid. Arbeidsgruppen har ut fra dette vurdert hvilke opplysninger som bør registreres i et eventuelt register.

I tråd med formålet om at registeret skal øke oversiktligheten og lette tilgangen til informasjon om pensjonsrettigheter forslås at Fripoliseregisteret skal registrere enkelte sentrale opplysninger om hver enkelt fripolise. Etter arbeidsgruppens vurdering er det helt sentralt at registeret registrerer hvilken person pensjonsrettigheten lyder på (fripoliseinnehaver), samt hvilken pensjonsinnretning rettigheten er sikret i. Disse opplysningene vil alene sette registeret i stand til å avkrefte om en person som henvender seg til registeret har rett til pensjon i kraft av å være fripoliseinnehaver, eller i motsatt fall om hvilken pensjonsinnretning fripoliseinnehaver kan søke nærmere informasjon om pensjonsretten i. I tillegg til informasjon om hvilke rettigheter som er knyttet til fripolisen bør også registeret inneholde informasjon om størrelsen på rettighetene.

Fripoliser kan i tillegg til alderspensjon (som er obligatorisk), også inneholde rett til uførepensjon (til rettighetshaver) og etterlattepensjon til livsledsager og barn. Etterlattepensjon og barnepensjon lyder imidlertid ikke på navn hos pensjonsinnretningen, og en etterlattes rett til slik pensjon stadfestes (på navn) først etter fripoliseinnehavers død.

Arbeidsgruppen har vurdert hvordan etterlatte eventuelt kan få informasjon om egne pensjonsrettigheter fra fripoliseregisteret. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at løpende etterlattepensjon (som lyder på etterlattes navn) bør registreres i fripoliseregisteret. Registeret kan imidlertid vanskelig føre en oversikt over hvem som i fremtiden vil ha rett til etterlattepensjon. Arbeidsgruppen foreslår likevel at rettigheter til eventuell fremtidig etterlattepensjon blir registrert i registeret og at etterlatte i den grad de overfor registeret kan dokumentere at de er berettiget til pensjon etter en fripoliseinnehaver, bør få innsyn i de pensjonsrettigheter som angår dem selv.

Arbeidsgruppen har lagt til grunn at opplysninger om en fripolise er en personopplysning som skal være underlagt taushetsplikt i fripoliseregisteret, med mindre annet er fastsatt i forskriften. Arbeidsgruppen foreslår at registeret skal ha plikt til å utlevere opplysninger om pensjon til fripoliseinnehaver, dennes ektefelle, registrerte partner, samboer eller andre pensjonsberettigede, samt til tingretten. For øvrig foreslår arbeidsgruppen at Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå vederlagsfritt skal ha rett til å få utlevert opplysninger til bruk i deres virksomhet. Arbeidsgruppen har videre lagt til grunn at opplysningene i registeret i anonymisert form skal kunne utleveres uten hinder av taushetsplikt. Arbeidsgruppen foreslår at enkelte slike opplysninger vederlagsfritt skal være tilgjengelig hos registeret, herunder opplysninger om antall registrerte fripoliser, hvor store rettigheter som er sikret, hvor mye pensjon som er utbetalt fra fripolisene siste år m.v.

Organiseringen av registeret bør ses i sammenheng med hvilke opplysninger registeret skal inneholde. Arbeidsgruppen foreslår i forskriftsutkastet at fripoliseregisteret skal opprettes etter nærmere avtale med Finansdepartementet, og at registeret skal organiseres i aksjeselskap eller på annen måte som Finansdepartementet godkjenner. For øvrig har arbeidsgruppen lagt til grunn at finansiering av registeret bør ses i nær tilknytning til de pensjonsinnretninger som forvalter fripoliser, i det registeret tilbyr en supplerende tjeneste som er direkte knyttet til disse avtalene.

Markedsmessig sett vil fripoliseregisteret tilby tjenester som bare registeret kan tilby, fordi det bare vil være registeret som har en samlet oversikt over de fripoliser som er utstedt. Registeret vil således ha et markedsmessig monopol på de tjenester de tilbyr.

Arbeidsgruppen har kommet til at de personer som henvender seg til registeret for å få oversikt over egne pensjonsrettigheter bør få tilgang til slike opplysninger vederlagsfritt, jf. nærmere omtale i avsnitt 6.2.5 og kapittel 8.1. Arbeidsgruppen foreslår videre at registeret etter avtale med Finansdepartementet skal kunne ta seg betalt for å registrere opplysninger om pensjonsinnretningens fripoliser. For øvrig foreslår arbeidsgruppen at fripoliseregisteret fritt skal kunne skaffe seg inntekter ved å selge bearbeidet og anonymisert informasjon om registrerte fripoliser.

Selv om arbeidsgruppen ikke har vurdert om det bør opprettes et fripoliseregister, vil arbeidsgruppen peke på at fripoliser og pensjonskapitalbevis kun utgjør en mindre andel av befolkningens opparbeidede pensjonsrettigheter, og at det allerede foreligger krav til hvordan fripoliseinnehaver skal informeres om pensjon opptjent i slike ordninger. Et register som skal gi et samlet bilde av befolkningens pensjonsrettigheter, vil måtte favne videre enn det registeret arbeidsgruppen har foreslått regler om i henhold til hjemlene i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. Dersom et eventuelt fripoliseregister skulle utvides til også å omfatte tjenestepensjon fra offentlige pensjonsordninger, antar arbeidsgruppen at enkelte spørsmål bør vurderes i henhold til dette. For eksempel vil arbeidsgruppen peke på at en i tilfelle bør vurdere om de løsninger arbeidsgruppen har foreslått om organisering og finansiering av registeret vil være hensiktsmessige.

2. Bakgrunn for arbeidsgruppen

I det følgende omtales bakgrunnen for gruppens arbeid. Først vil lovbestemmelsene som gir hjemmel til å opprette et register for fripoliser og pensjonskapitalbevis gjengis. Deretter beskrives bakgrunnen for disse bestemmelsene. Videre vil korrespondansen mellom Kredittilsynet og Finansdepartementet omtales, herunder arbeidsgruppens mandat i brev av 19. september 2003 fra Finansdepartementet til Kredittilsynet. Endelig vil arbeidsgruppenes sammensetning og arbeid kort beskrives.

2.1 Bestemmelsene som gir hjemmel til å opprette et register for fripoliser og pensjonskapitalbevis

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 4-14 første og andre ledd lyder:

”Fripoliser utstedt i henhold til reglene i loven her skal registreres i Fripoliseregisteret. Registeret skal så vidt mulig omfatte fripoliser utstedt i henhold til tidligere gjeldende regler om private tjenestepensjonsordninger.

Kongen gir nærmere regler om opprettelsen av Fripoliseregisteret og om føringen av registeret, samt om adgangen til å innhente opplysninger fra registerføreren. Kongen kan også gi regler om foretakenes, pensjonsinnretningenes og de forsikredes plikt til å gi opplysninger til Fripoliseregisteret.”

Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) § 6-2 fjerde ledd lyder:

”Pensjonskapitalbevis utstedt i henhold til reglene i loven her skal registreres i Fripoliseregisteret.”

2.2 Bakgrunn for lovbestemmelsene

I NOU 1994: 6 Private pensjonsordninger (avsnitt 9.9.2 om behov for registrering) anførte utvalget at det ville bli behov for mer omfattende beregninger og dataregistrering, dersom enkelte av utvalgets forslag skulle bli fulgt opp. Utvalget bemerket imidlertid at det på kort sikt vil være vanskelig å tenke seg slik registrering innført. Registreringen var heller ikke tenkt å være begrenset til fripoliser, men skulle blant annet omfatte verdien av oppbyggingen av rettigheter og samlet verdi av opparbeidede rettigheter. Utvalget anførte videre at grunner som taler for registrering, er at den enkelte vil få et bedre grunnlag for å holde oversikt over sine pensjonsforhold. For statens del vil det være en fordel å ha oversikt over verdien av sine samlede pensjonsforpliktelser av hensyn til den langsiktige planleggingen.

I St.meld. nr. 35 (1994-1995) Velferdsmeldingen skriver den daværende Regjeringen (under avsnitt 12.5.4 om sentral registrering av fripoliser fra Tjenestepensjoner etter skatteloven (TPES)):

”Det kan være av nytte at det åpnes for en sentral registrering av at det er opptjent TPES-pensjon på den enkeltes hånd. Et slikt sentralt register av fripoliser kan dekke behov arbeidsgivere, arbeidstakere, forsikringsselskaper og andre pensjonsinstanser måtte ha for å koordinere beregningen av opptjente rettigheter. En tenker seg imidlertid ikke at dette skal fungere som en siste ansvarshavende instans for å foreta utbetalinger av pensjonsytelser. Regjeringen legger til grunn for det videre arbeidet med TPES-reglene at det foretas en grundig utredning av de administrative, og de mer prinsipielle problemene knyttet til en slik sentral registrering. En vil i forbindelse med forslag om nytt regelverk redegjøre for utredningen og de nærmere premisser for det registreringsopplegg som velges.”

I innstillingen fra Sosialkomiteen, jf. Innst.S.nr.180 (1995-1996)
Innstilling fra sosialkomiteen om 1) velferdsmeldingen, 2) forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om endring i retten til uførepensjon og 3) forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om minstestandard for stønad til livsopphold, uttalte komiteen:

”Komiteen vil peke på behovet for at den enkelte ansatte bør få en mulighet til kunnskap om opptjente pensjonsrettigheter i ulike arbeidsforhold. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil ta initiativ til at selskapene skal få etablert et registreringssystem hvor man kan få en samlet oversikt over rettighetene. Dette kan også være viktig av hensyn til pårørende. Komiteen er enig i et slikt tiltak.”

I NOU 1998: 1 Utkast til lov om foretakspensjon viste utvalget til omtalen i Velferdsmeldingen og til innstillingen fra Sosialkomiteen. Selv om et slikt register ikke var tatt opp i utvalgets mandat, anfører utvalget at både Velferdsmeldingen og Stortingets innstilling var så klare at utvalget likevel har sett det som hensiktsmessig å tilrettelegge hjemmel for opprettelse av et slikt register i utkastet. Det heter blant annet (avsnitt 6.3.12):

”(…) det er særlig hensynene til oversikt for arbeidsgivere, arbeidstakere, pensjonister og etterlatte som teller når en inkluderer et slikt forslag. Videre vil forsikringsselskaper og andre pensjonsinnretninger kunne ha nytte av en slik oversikt over opptjente rettigheter. Også for offentlige utredningsoppgaver og til generelle statistikkformål vil en slik oversikt være av stor nytte.”

Departementet sluttet seg til utvalgets forslag om å følge opp Stortingets merknad ved å foreslå en hjemmel for opprettelse av et fripoliseregister, jf. Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) Lov om foretakspensjon avsnitt 6.2.11. Departementet viste blant annet til at bestemmelser i det nye lovforslaget kan medføre at det blir utstedt flere fripoliser enn tidligere, og at det kan være behov for en samlet oversikt over opptjente rettigheter. Det ble anført at et slikt register også vil være av stor nytte for offentlige utredningsoppgaver og til generelle statistikkformål. Det ble videre bemerket at adgangen til å slå sammen fripoliser isolert sett vil redusere antall fripoliser, og departementet uttalte:

”Et fripoliseregister vil likevel kunne gi nyttig informasjon om omfang og verdi av fripoliser. Departementet vil derfor ved vurderingen av om et slikt register faktisk skal opprettes blant annet ta hensyn til om adgangen til å slå sammen fripoliser i vesentlig grad vil redusere et slikt behov.”

I Innst.O. nr. 50 (1999-2000) Innstilling fra finanskomiteen om lov om foretakspensjon kapittel 6.11, sluttet komiteen seg til Regjeringens forslag til hjemmel for opprettelse av fripoliseregister. Komiteen uttalte videre at:

”Komiteen vil understreke behovet for at den enkelte ansatte får en mulighet til kunnskap om opptjente pensjonsrettigheter i ulike arbeidsforhold, og at en eventuell opprettelse av et fripoliseregister vil kunne bidra til dette. Komiteen mener videre det vil være naturlig om også de offentlige tjenestepensjonsordningene blir inkludert i et slikt fripoliseregister, slik at all informasjon blir samlet på ett sted. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering og eventuelle forslag knyttet til dette før et fripoliseregister eventuelt opprettes.”

Ved utarbeidelsen av tilsvarende bestemmelse i innskuddspensjonsloven (§ 6-2 fjerde ledd om registrering av pensjonskapitalbevis i et fripoliseregister) ble det i stor grad vist til omtale og drøftelser i forbindelse med lov om foretakspensjon. Dette fremgår av NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold avsnitt 7.1.6.2 og Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) Om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) avsnitt 19.1.6.2. Bakgrunnen for bestemmelsen i innskuddspensjonsloven er derfor parallell med bakgrunnen for bestemmelsen i lov om foretakspensjon.

2.3 Arbeidsgruppens mandat, sammensetning og arbeid

2.3.1 Korrespondanse mellom Finansdepartementet og Kredittilsynet

Av gjennomgangen over fremgår at det i prosessen med utarbeidelsen av bestemmelsene ble lagt til grunn at det var nødvendig med mer inngående vurderinger før en eventuell avgjørelse om opprettelse av et fripoliseregister.

Det har vært diverse korrespondanse mellom Finansdepartementet og Kredittilsynet i sakens anledning. Blant annet i brev 5. juni 2001 ba departementet Kredittilsynet om en nærmere vurdering av enkelte forhold knyttet til opprettelsen av et fripoliseregister. Kredittilsynet uttrykte i brev av 20. juli 2001 at de mente man burde se an utviklingen noe før man satte i gang med realitetsvurderinger av fripoliseregisterets utforming. I brev av 17. oktober 2001 til Kredittilsynet uttalte Finansdepartementet blant annet:

”Vi er også enig i at det i denne sammenheng er enkelte uavklarte spørsmål som kan påvirke hvordan et fripoliseregister kan opprettes og administreres, herunder spørsmål om kombinerte ordninger.”

Departementet uttalte videre i brevet at en del praktiske problemstillinger burde kunne avklares, eksempelvis forhold knyttet til finansiering og administrering.

I brev av 9. juli 2002 omtaler Kredittilsynet saken noe mer utfyllende. Her viser Kredittilsynet blant annet til et brev fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) av 15. april 2002 i sakens anledning. I brevet fra FNH konkluderes det med at ”den meget begrensede nytte et fripoliseregister kan representere, på ingen måte kan forsvare kostnadene som vil påløpe ved å etablere og drive registeret”. Kredittilsynet tar i sitt brev av 9. juli 2002 ikke stilling til hvorvidt de mener opprettelsen av et fripoliseregister bør gjennomføres, og uttaler at etableringen av et fripoliseregister reiser en rekke problemstillinger og legger derfor til grunn at det eventuelt bør nedsettes en egen arbeidsgruppe som kan vurdere spørsmålet nærmere.

2.3.2 Mandat

I brev av 19. september 2003 fra Finansdepartementet til Kredittilsynet omtalte departementet den videre fremdrift vedrørende opprettelse av et register for fripoliser og pensjonskapitalbevis. I brevet heter det blant annet:

Arbeidsgruppens sammensetning og rammer

Departementet ber Kredittilsynet foreslå tre personer som kan delta i en arbeidsgruppe som nevnt ovenfor. Arbeidsgruppen, som skal utarbeide utkast til forskrift om registrering av fripoliser og pensjonskapitalbevis i et fripoliseregister, vil foruten disse tre, også bestå av tre representanter fra Finansdepartementet. Finansdepartementet vil lede arbeidet. Fristen for gruppens arbeid settes til mandag 17. november 2003.

I den grad det anses nødvendig, kan arbeidsgruppen etablere en referansegruppe som kan gi gruppen innspill underveis i prosessen. Departementet antar det er hensiktsmessig at referansegruppen blant annet består av representanter for arbeidstakere, arbeidsgivere og rapporteringspliktige foretak. For øvrig kan arbeidsgruppen etablere kontakt med forsikringsbransjen og andre interessegrupper, om spesielle spørsmål som utvalget finner det hensiktsmessig å drøfte eksternt.”

Arbeidsgruppen ble videre bedt om å utarbeide forslag til forskrift og tilhørende høringsbrev. Departementet la til grunn at arbeidsgruppen skulle gjøre rede for de vurderinger som er gjort tidligere, med særskilt vekt på Stortingets merknader.

2.3.3 Arbeidsgruppens sammensetning

Arbeidsgruppen har bestått av avdelingsdirektør Per Ø. Eikrem (leder), førstekonsulent Kyrre M. Knudsen og seniorrådgiver Kari Sjørholt fra Finansdepartementet og seksjonssjef Hanne Myre, rådgiver Astrid Nyberget og tilsynsrådgiver Per T. Simonsen fra Kredittilsynet.

2.3.4 Arbeidsgruppens møter

Arbeidsgruppen har avholdt seks møter i 2003.

2.3.5 Referansegruppe

Arbeidsgruppen besluttet å opprette en referansegruppe som kunne gi gruppen innspill underveis i prosessen med å utarbeide forskriftsutkast.

Referansegruppen har bestått av Lasse Billington (Forbrukerrådet), Jan R. Clausen (Næringslivets Hovedorganisasjon), Dennis Fredriksen (Statistisk sentralbyrå), Eystein Gjelsvik (Landsorganisasjonen i Norge), Christian Henriksen (Verdipapirfondenes Forening), Robert Lunden (Skattedirektoratet), Sissel Rødevand (Finansnæringens Hovedorganisasjon), Petter Teigen (Finansforbundet), Ane Wigers (Akademikerne) og Marit-Elisabeth Aasen (Norske Pensjonskassers Forening).

I brev av 30. oktober 2003 ble referansegruppen gitt anledning til å komme med innspill til arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen mottok etter dette innspill fra referansegruppen.

3. Statistikk

Det finnes ikke lett tilgjengelig, samlet informasjon over antall fripoliser med tilhørende forvaltningskapital. Arbeidsgruppen har derfor tatt kontakt med livsforsikringsselskapene (syv selskaper) og bedt om en del tallstørrelser for å supplere allerede tilgjengelig statistikk, i tillegg til at det er benyttet informasjon om pensjonskassene jf på bakgrunn av blant annet årboken fra Norske Pensjonskassers Forening. I den nedenstående statistikken omfatter begrepet fripoliser også de fripolisene som er konvertert til en straks begynnende pensjon (også kalt ”løpende fripoliser”). Forsikringsfond er definert som summen av premiereserve, tilleggsavsetninger, premiefond, pensjonsreguleringsfond og pensjonistenes overskuddsfond. Kollektive pensjonsordninger inkluderer fripoliser utgått fra kollektive ordninger.

3.1 Kollektive pensjonsordninger

Livsforsikring utgjør en viktig spareform i Norge. Ved utgangen av 2002 var det syv livsforsikringsselskap med forsikringsfond på til sammen rundt 373 milliarder kroner. Av disse var rundt 288 milliarder kroner relatert til kollektive pensjonsordninger. Kollektive pensjonsordninger omfatter ikke bare pensjonsordninger etter foretaks- og innskuddspensjonsloven, men også pensjonsordninger som ikke er skattefavoriserte. De skattefavoriserte ordningene utgjør i overkant av 95 prosent av forsikringsfondet innen kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskapene. Samlet forsikringsfond i 111 private pensjonskasser utgjorde i overkant av 61 milliarder kroner og i de 30 kommunale pensjonskassene utgjorde forsikringsfondet samlet omlag 23,5 milliarder kroner.

3.2 Fripoliser i livsforsikringsselskap

Ved utgangen av 2002 var det omlag 660 000 fripoliser etter lov om foretakspensjon, omlag 1260 pensjonskapitalbevis etter lov om innskuddspensjon og omlag 912 000 fripoliser relatert til offentlige ordninger. Av de 912 000 fripoliser som var relatert til offentlige ordninger, var det om lag 183 000 fripoliser med under 3 års tjenestetid (omtales ofte som oppsatte uten rett, ettersom en slik opptjening alene ikke gir rett til pensjon). En slik opptjening gir pensjon kun for de personer som har opptjening også i annen ordning omfattet av overføringsavtalen og som samlet vil få en tjenestetid som overstiger 3 år.

Ved utgangen av 2002 var om lag 66,5 milliarder kroner i forsikringsfond relatert til fripoliser som forvaltes av livsforsikringsselskapene, fordelt på 51 milliarder kroner etter lov om foretakspensjon, 505 millioner kroner etter lov om innskuddspensjon. Det resterende er knyttet til offentlige ordninger.

3.3 Fripoliser i private pensjonskasser

De fleste private pensjonskasser har en overføringsavtale med et livsforsikringsselskap, som forvalter fripolisene på vegne av pensjonskassen. Ved utgangen av 2002 var det syv pensjonskasser som forvaltet fripoliser i egen portefølje, med en premiereserve relatert til fripoliser på til sammen rundt 2,8 milliarder kroner (total premiereserve i de syv pensjonskassene var om lag 25,5 milliarder kroner). Antall fripoliser som blir forvaltet i private pensjonskasser er mindre tilgjengelig da dette rapporteres kun gjennom pensjonskassenes årsberetninger.

4. Regelverket for fripoliser og pensjonskapitalbevis

I det følgende vil arbeidsgruppen gi en omtale av lovene om foretakspensjon og innskuddspensjon og i hvilke tilfeller det utstedes fripolise og pensjonskapitalbevis. Videre drøfter arbeidsgruppen i denne sammenheng også omfanget av et fripoliseregister.

4.1 Lov om foretakspensjon

4.1.1 Fripolise

Dersom arbeidsgiver har opprettet en foretakspensjonsordning (ytelsesbasert foretakspensjonsordning eller engangsbetalt alderspensjonsordning), skal pensjonsinnretningen ved et medlems fratredelse før oppnådd pensjonsalder, utstede fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon og tilhørende premiereserve. Minimumskravet til tjenestetid for å få rett til opptjent pensjon er 12 måneder. Fripolisen utgjør et eget rettsforhold mellom fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen som har utstedt fripolisen og representerer en fullt betalt forsikring.

En foretakspensjonsordning kan kun organiseres som pensjonsforsikring i et livsforsikringsselskap eller som pensjonsordning i egen pensjonskasse. En foretakspensjonsordning kan sikre alders-, uføre, ektefelle-, samboer- og barnepensjon. Engangsbetalt alderspensjonsordning kan kun sikre alderspensjon, men kan ha tilknyttet risikoytelser.

Innehaver av en fripolise har anledning til å overføre midlene knyttet til en fripolise til et annet livsforsikringsselskap eller pensjonskasse eller til annen foretakspensjonsordning.

Fortsettelsesforsikring
Ved fratreden har medlemmet i en foretakspensjonsordning rett til å fortsette forsikringsforholdet med individuell premieberegning uten å gi nye helseopplysninger. Medlemmet skal i skriftlig melding eller på annen forsvarlig måte varsles om adgangen til å tegne fortsettelsesforsikring. Medlemmet må benytte seg av denne adgangen innen seks måneder etter at selskapets ansvar er falt bort. Forsikringsselskapet hvor fortsettelsesforsikringen tegnes må til enhver tid kunne identifisere premiereserven ved fratredelsestidspunktet og tilført overskudd på denne premiereserven, da det er denne størrelsen (fripolisedelen av fortsettelsesforsikringen) som skal hensyntas ved eventuell medregning i annen privat tjenestepensjonsordning.

Fortsettelsesforsikring er en premiebetalende forsikring, og hovedforsikrede vil således ha et tilsvarende kundeforhold med forsikringsselskapet som øvrige forsikringstakere med individuelle, premiebetalende forsikringskontrakter.

Selv om fripolisedelen av en fortsettelsesforsikring må kunne identifiseres til enhver tid, har arbeidsgruppen sett det som hensiktsmessig at også fortsettelsesforsikring skal registreres i et fripoliseregister.

Løpende pensjon
En fripolise vil konverteres til en straks begynnende pensjon ved oppnådd pensjonsalder, eller ved et eventuelt tidligere uføretilfelle eller dødsfall dersom fripolisen dekker risikoytelser. Den forsikrede vil ved en løpende pensjon, ha et kontraktsforhold med pensjonsinnretningen på lik linje med øvrige pensjonister med individuelle pensjonsforsikringer.

Da fripolisene vil være registrert i fripoliseregisteret før konvertering til en straks begynnende pensjon, vil det måtte tas stilling til om disse kontraktene skal bli stående i registeret eller om de skal slettes ved konvertering. Denne problemstillingen vil være særlig aktuell dersom hovedforsikrede blir ufør. Dersom uførepensjonisten reaktiveres på et senere tidspunkt, vil nemlig forsikringskontrakten igjen bli en fripolise som omfattes av fripoliseregisteret.

Arbeidsgruppen mener det er hensiktsmessig at også fripoliser som nevnt over (fripolise som konverteres til en straks begynnende pensjon ved oppnådd pensjonsalder eller ved et eventuelt tidligere uføretilfelle eller dødsfall dersom fripolisen dekker risikoytelser) registreres i et fripoliseregister.

4.2 Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold

4.2.1 Pensjonskapitalbevis

Dersom arbeidsgiver har opprettet en innskuddspensjonsordning, skal institusjonen ved et medlems fratredelse før oppnådd pensjonsalder, utstede pensjonskapitalbevis som beviser opptjent pensjonskapital. Minimumskravet til tjenestetid for å få rett til opptjent pensjonskapital er 12 måneder. Pensjonskapitalbeviset utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den dokumentet er utstedt til og representerer en fullt innbetalt sparekonto.

En innskuddspensjonsordning kan opprettes i bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. En innskuddspensjonsordning kan kun sikre alderspensjon.

Innehaver av et pensjonskapitalbevis har anledning til å overføre midlene knyttet til et pensjonskapitalbevis til en annen institusjon som nevnt ovenfor eller til annen innskuddspensjonsordning.

Arveidsgruppen vil peke på at ethvert utstedt pensjonskapitalbevis, i henhold til innskuddspensjonsloven, skal registreres i et fripoliseregister uavhengig av om det fortsatt innbetales årlige innskudd eller om det utbetales alderspensjon.

Fortsatt pensjonssparing
Ved fratreden har medlemmet i en innskuddspensjonsordning rett til å fortsette å betale årlige innskudd til alderspensjonskontoen, forutsatt at arbeidstakeren ikke er medlem av annen innskudds- eller foretakspensjonsordning. Medlemmet skal i skriftlig melding eller på annen forsvarlig måte varsles om adgangen til å fortsette å betale årlige innskudd. Arbeidstakeren må benytte seg av denne adgangen innen seks måneder etter at medlemskapet er opphørt.

Utbetaling av alderspensjon
Ved eller etter oppnådd pensjonsalder, konverteres et pensjonskapitalbevis til et pensjonskapitalbevis med rett til straks begynnende alderspensjon. I regelverket skal det være fastsatt om pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden skal forvaltes som en ren spareavtale eller konverteres til forsikring. Pensjonsmottakeren vil ved en løpende alderspensjon, ha et kontraktsforhold med institusjonen på lik linje med øvrige pensjonister med individuelle spare- eller pensjonsforsikringer.

5. Op plysninger som i dag er tilgjengelige og vurdering av behov et fripoliseregister kan bidra til å dekke

Arbeidsgruppen mener at alle som har fripoliser og pensjonskapitalbevis vil ha behov for god og oversiktelig informasjon om disse avtaler. Informasjonsbehovet omfatter for det første en samlet oversikt over fripoliser og pensjonskapitalbevis den enkelte måtte ha (den enkelte kan ha flere avtaler og i ulike pensjonsinnretninger). Dernest vil det trolig være ønskelig for den enkelte å få kjennskap til hvilke rettigheter som er knyttet til fripolisene og pensjonskapitalbevisene og verdien av rettighetene i dag. Videre vil det trolig være av interesse å få informasjon om hva disse avtalene vil kunne generere av utbetalinger i fremtiden. Ved å få tilgang til grundig informasjon om ulike tilbydere, herunder nettoavkastning (avkastning etter kostnader) for ulike typer fripoliser og pensjonskapitalbevis som omfattes av registeret, vil den enkelte kunne få et godt grunnlag for å sammenligne de ulike tilbyderne.

Informasjon om hvilke rettigheter slike avtaler representerer, samt verdien av rettighetene i dag, kan i hovedsak fremskaffes (men dette får den enkelte også tilgang til etter gjeldende regler gjennom kontoutskriften), mens den øvrige informasjonen som nevnes vil være vanskeligere å fremskaffe på en kostnadseffektiv måte.

I det følgende vil arbeidsgruppen blant annet omtale hvilken informasjon som etter gjeldende regelverk gis til eksisterende medlemmer i foretaks- og innskuddspensjonsordninger samt informasjon som gis til innehaver av fripolise og pensjonskapitalbevis. Videre vil arbeidsgruppen i lys av dette kort drøfte hvorvidt det er behov som i dag ikke dekkes.

5.1 Infor masjon til medlemmer av en foretaks- eller innskuddspensjonsordning

Medlemmer av en tjenestepensjonsordning, enten det er en foretakspensjonsordning eller en innskuddspensjonsordning, er sikret løpende informasjon om sine pensjonsrettigheter. I lov om foretakspensjon er foretakets og institusjonens informasjonsplikt nedfelt i § 2-8:

Ӥ 2-8.Informasjon til arbeidstakerne
Foretaket skal gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på å gi arbeidstakerne et godt bilde av medlemmenes rettigheter, premiene og hvilken alderspensjon disse kan ventes å gi. Tilsvarende gjelder opplysninger om forsikring som vil gi uføreytelser eller ytelser til etterlatte.

Foretaket skal gi arbeidstakerne skriftlig opplysning om endringer i regelverket av betydning. Krav om skriftlighet i eller i medhold av loven her er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Opplysninger som har betydning for arbeidstakers pensjonsrettigheter kan likevel bare gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom den enkelte arbeidstaker har gitt uttrykkelig samtykke til dette.

Kongen kan fastsette regler om hvilken informasjon som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning til ordningen.”

I innskuddspensjonsloven er foretakets og institusjonens informasjonsplikt nedfelt i § 2-7:

Ӥ 2-7.Informasjon til arbeidstakerne
Foretaket skal gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på å gi arbeidstakerne et godt bilde av medlemmenes rettigheter, pensjonsinnskuddene og hvilken alderspensjon disse kan ventes å gi. Tilsvarende gjelder opplysninger om forsikring som vil gi uføreytelser eller ytelser til etterlatte.

Foretaket skal gi arbeidstakerne skriftlig opplysning om endringer av betydning. Krav om skriftlighet i eller i medhold av loven her er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Opplysninger som har betydning for arbeidstakers pensjonsrettigheter kan likevel bare gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom den enkelte arbeidstaker har gitt uttrykkelig samtykke til dette.

Kongen kan fastsette regler om hvilken informasjon som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning til ordningen.”

Arbeidstakere som er medlem av en foretaks- eller innskuddspensjonsordning skal i henhold til foretakets og institusjonens informasjonsplikt således være sikret tilstrekkelig og relevant informasjon om aktuelle pensjonsforhold knyttet til det konkrete medlemskapet.

5.2 Inf ormasjon til innehaver av fripolise eller pensjonskapitalbevis

Innehaver av fripolise
Tidligere medlemmer av en tjenestepensjonsordning med opptjente rettigheter, får årlig tilsendt en kontoutskrift fra den institusjonen hvor premiereserven forvaltes. Frist for utsendelse av kontoutskrift for det enkelte regnskapsår er 1. juni etterfølgende år. Hvilke opplysninger som skal gis i kontoutskriften er regulert i forskrift av 26. mai 1995 nr. 583 om kontoføring og kontoutskrift i livs- og pensjonsforsikring. Kontoutskriften inneholder detaljert informasjon om forsikringen, herunder kontraktens forsikringstekniske avsetning (saldoen) ved begynnelsen og slutten av året og bevegelsene i løpet av året. Det gis også opplysninger om årlige sikrede pensjonsytelser.

Regelverket i en foretakspensjonsordning kan inneholde bestemmelser om medregning av tjenestetid og opptjent pensjon fra medlemskap i annen privat pensjonsordning. Vilkår for eventuell medregning er at premiereserven blir overført til pensjonsordningen, og at medlemmet samtykker til en slik overføring. Dersom hovedforsikrede blir medlem av en ny foretakspensjonsordning og både ønsker og har mulighet til å hensynta tidligere tjenestetid, må hovedforsikrede framskaffe nødvendige opplysninger om eventuelle fripoliser. I de tilfellene hvor hovedforsikrede mot formodning ikke har tatt vare på tidligere kontoutskrifter, vil hovedforsikrede ha et behov for å vite i hvilke institusjoner fripolisene forvaltes. Et fripoliseregister vil trolig kunne avhjelpe en slik situasjon, men behovet for denne informasjonen eksisterer kun i perioden mellom den årlige utsendelsen av kontoutskriften. Dessuten vil alle pensjonsinnretningene kunne kontaktes direkte.

Arbeidsgruppen antar at gitt den omfattende og hyppige informasjonen som gis gjennom den årlige kontoutskriften synes det ikke å foreligge et behov hos hovedforsikrede for ytterligere informasjon.

Innehaver av pensjonskapitalbevis
Tidligere medlemmer av en innskuddspensjonsordning med opptjent pensjonskapital får årlig tilsendt en kontoutskrift fra den institusjonen hvor pensjonskapitalen forvaltes. Hvilke opplysninger som skal gis årlig er regulert i innskuddspensjonsloven § 2-7 med tilhørende forskrift. Opplysningene skal omfatte medlemmets rettigheter, pensjonsinnskuddene og hvilken alderspensjon disse kan forventes å gi. Tilsvarende gjelder opplysninger om forsikring som vil gi uføreytelser eller ytelser til etterlatte.

Arbeidsgruppen antar at gitt den omfattende og hyppige informasjonen som gis årlig synes det ikke å foreligge et behov hos hovedforsikrede for ytterligere informasjon.

Når innehaver av fripolise faller fra - etterlattes behov for informasjon
Når en fripoliseinnehaver faller fra og fripolisen sikrer etterlattepensjon skal det utbetales pensjon dersom det finnes pensjonsberettigede etterlatte. Ved hovedforsikredes dødsfall vil det dermed oppstå et behov hos etterlatte for å kunne identifisere avdødes fripoliser. Ut fra informasjon om hvilke ytelser fripolisen sikrer og i hvilken institusjon fripolisen forvaltes, vil de etterlatte kunne framsette krav om pensjon. Disse nødvendige opplysningene vil være tilgjengelig for de etterlatte dersom de har tilgang på avdødes kontoutskrift.

Når innehaver av pensjonskapitalbevis faller fra – etterlattes behov for informasjon
Dør innehaveren av et pensjonskapitalbevis, skal pensjonskapitalen benyttes til barnepensjon til de barn medlemmet ved sin død forsørger eller plikter å forsørge og pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner. Dersom hovedforsikrede ikke etterlater seg noen pensjonsberettigede skal pensjonskapitalen utbetales som engangsbeløp til boet. Dersom pensjonskapitalen overstiger det som er nødvendig for å dekke pensjon etter loven, skal resterende pensjonskapital utbetales som engangsbeløp til boet, jf. innskuddspensjonsloven § 7-4. Når innehaver av et pensjonskapitalbevis faller fra, vil det derfor oppstå et behov hos etterlatte til å kunne identifisere avdødes pensjonskapitalbevis. Ut fra informasjon om hvilken institusjon pensjonskapitalen forvaltes i, vil de etterlatte kunne framsette krav om pensjon. Denne opplysningen vil være tilgjengelig for de etterlatte dersom de har tilgang på avdødes kontoutskrift.

5.3 Forsikringsselskapenes rutiner for å identifisere pensjonsberettigede etterlatte

Forsikringsselskapene har varierende rutiner for å identifisere eventuelle pensjonsberettigede etterlatte. Forsikringsselskapene med de mest omfattende rutiner følger i hovedtrekk prosedyren nedenfor:

• Kundedata kontrolleres månedlig mot listen over døde personer fra folkeregisteret. En slik gjennomgang resulterer i en liste over potensielle etterlattepensjoner.
• Med utgangspunkt i listen over potensielle etterlattepensjoner, kontaktes skifteretten på det stedet hvor avdøde bodde, og det bes om kopi av skifteattest eller opplysninger om mulige etterlatte/arvinger.
• Utbetaling av etterlattepensjon igangsettes med bakgrunn i opplysninger mottatt fra skifteretten.

Ifølge ovenstående prosedyre baserer forsikringsselskapene seg altså på opplysninger fra folkeregister og skifterett for å kunne identifisere eventuelle pensjonsberettigede etterlatte. Selskapene opplyser at dette erfaringsmessig fungerer meget bra, og det forekommer svært sjelden at selskapene ikke har opplysninger om etterlatte. Enkelte pensjonskasser forvalter også fripoliser, og arbeidsgruppen antar at pensjonskassenes rutiner ikke avviker vesentlig fra forsikringsselskapenes praksis.

Det opplyses at enkelte forsikringsselskap ikke har noen ytterligere kontroll av sine medlemsdata mot eksterne registre utover en vasking mot folkeregisteret, og berørte etterlatte vil i sterkere grad være avhengig av selv å melde fra om sine krav. Det er oppgitt at enkelte etterlatte kontakter Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) for å få opplysninger om avdødes eventuelle pensjonsavtaler. Disse forespørslene videresender FNH til forsikringsselskapene som igjen kontakter de etterlatte dersom det foreligger pensjonsrettigheter.

Gjennom den årlig utsendte kontoutskriften vil forsikringsselskapenes medlemsdata bli kontrollert mot eventuelle dødsfall ved at utsendte kontoutskrifter blir sendt i retur dersom hovedforsikrede har falt fra.

Arbeidsgruppen legger til grunn at det ikke kan utelukkes at enkelte forsikringsselskap kan ha til dels ufullstendige kontrollrutiner for å identifisere pensjonsberettigede etterlatte. På denne bakgrunn kan det synes å foreligge et visst behov hos berørte etterlatte for opplysninger om i hvilken institusjon hovedforsikredes eventuelle fripoliser og/eller pensjonskapitalbevis blir forvaltet. På den annen side kan pensjonsberettigede etterlatte få kjennskap til dette ved å kontakte avdødes tidligere arbeidsgiver(e) og aktuelle pensjonsinnretninger. Arbeidsgruppen vil uansett ikke foreslå at fripoliseregisteret skal søke å identifisere pensjonsberettigede etterlatte, da dette trolig vil være svært ressurskrevende. Et fripoliseregister vil derfor ikke kunne løse problemet med at etterlatte ikke blir kjent med at de er berettiget til pensjon.

5.4 Institusjonens behov for informasjon

I henhold til innskuddspensjonsloven skal pensjonskapital som utbetales som pensjon til etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer anses som ervervsinntekt dersom den pensjonsberettigede også mottar ervervsprøvet etterlattepensjon etter lov om foretakspensjon. Institusjonen som forvalter fripolisen vil da kunne ha behov for å kjenne til at det eksisterer et pensjonskapitalbevis med utbetaling til etterlatte og i hvilken institusjon pensjonskapitalen forvaltes for å kunne foreta riktig ervervsprøving av ektefellepensjonen, gitt at denne informasjonen ikke mer effektivt kan framskaffes på annen måte, f.eks gjennom en likningsattest.

Som omtalt i Ot.prp. nr. 47 (1998-99) Lov om foretakspensjon, skal det overskytende ved avkortning grunnet ervervsprøving ved utbetaling fra en fripolise, tilfalle forsikringskollektivet.

Arbeidsgruppen antar på denne bakgrunn at institusjoner som forvalter fripoliser med rett til ektefellepensjon, vil kunne ha behov for å kjenne til eventuelle samtidige innskuddspensjonsutbetalinger til etterlatte og i hvilken institusjon pensjonskapitalen forvaltes.

5.5 Arbeidsgivers behov for informasjon

Dersom tidligere rettigheter skal medregnes i en tjenestepensjonsordning, er det etter lov om foretakspensjon den enkelte arbeidstaker som må fremskaffe informasjon som muliggjør dette. Arbeidsgruppen kan således ikke se at arbeidsgiver vil ha behov for informasjon om medlemmenes fripoliser eller pensjonskapitalbevis. Arbeidsgruppen foreslår et fripoliseregister ikke skal være et rettighetsregister. Arbeidsgivere vil derfor, ved eventuell medregning, måtte gjøre en konkret henvendelse til de institusjoner hvor arbeidstakeren har sine tidligere rettigheter til forvaltning.

5.6 Kort om andre behov et fripoliseregister kan bidra til å dekke

Det er i dag begrenset tilgjengelig statistisk informasjon om fripoliser og pensjonskapitalbevis. Betydelig informasjon finnes i selskapene som forvalter disse avtalene, men det finnes ikke en samlet oversikt (over eksempelvis antall fripoliser og pensjonskapitalbevis med tilhørende forvaltningskapital) som er lett tilgjengelig.

Avhengig av innholdet i et eventuelt fripoliseregister og hvordan denne informasjon er lagret, vil det offentlige og andre interessenter på en enklere måte enn i dag kunne nyttiggjøre seg av denne informasjonen til blant annet analyser og utredninger.

Informasjonen i de årlige kontoutskriftene hevdes å være vanskelig tilgjengelig for mottakeren. Dersom fripoliseregisteret inneholder tilsvarende informasjon som oppgis i en kontoutskrift, vil registeret kunne legge vekt på å presentere noenlunde samme informasjon på en mer lettfattelig og oversiktelig måte.

I henhold til lov om foretakspensjon kan flere fripoliser utstedt av samme institusjon (på visse vilkår) slås sammen. Ny fripolise vil utstedes på grunnlag av de samlede rettigheter. Tilsvarende gjelder også for pensjonskapitalbevis slik at nytt pensjonskapitalbevis utstedes av institusjonen på grunnlag av de samlede rettigheter etter sammenslåingen. Informasjon om en fripolise/pensjonskapitalbevis kan slås sammen eller ikke og med hvilke typer fripoliser/pensjonskapitalbevis en sammenslåing kan foretas (fripoliser og pensjonskapitalbevis kan ikke slås sammen), vil kunne være nyttig informasjon for hovedforsikrede og eventuelle etterlatte i vurderingen av en eventuell sammenslåing.

Dersom fripoliseregisteret bidrar til å tilrettelegge informasjon om nøkkeltall for ulike tilbydere på en bedre måte enn i dag (mer oversiktelig og lettere tilgjengelig), vil dette kunne gjøre det enklere for den enkelte innehaver av slike avtaler å sammenligne de ulike tilbyderne. Arbeidsgruppen antar imidlertid at det kan være vanskelig for et fripoliseregister å tilrettelegge slik informasjon på en hensiktsmessig måte. Dette skyldes blant annet at produktene som skal inngå i registeret ikke er homogene og at det derfor kan være vanskelig å utarbeide et godt grunnlag for å kunne sammenligne de ulike tilbyderne.

5.7 Tilsyn med et fripoliseregister

Arbeidsgruppen ser det som hensiktsmessig at Kredittilsynet fører tilsyn med et eventuelt fripoliseregister. Kredittilsynet fører i utgangspunktet tilsyn med både de institusjonene som vil være rapporteringspliktige og de produktene som kan tilbys i henhold til lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. En nærmere utforming av det konkrete tilsynet og eventuelle sanksjonsmuligheter vil det være naturlig å klargjøre når rammene for et eventuelt fripoliseregister er lagt.

Tilsynet med at lover og forskrifter som gjelder for behandling av personopplysninger blir fulgt, ligger under Datatilsynet.

6. Legale rammer

Arbeidsgruppen vil i det følgende belyse enkelte legale rammer for et fripoliseregister. Først vil taushetsrettslige rammer drøftes og deretter diskuteres de personrettslige rammer.

6.1 Taushetsrettslige rammer

Ulike bestemmelser om taushetsplikt vil ha innvirkning på taushetsplikten til fripoliseregisteret. Arbeidsgruppen vil i det følgende belyse de bestemmelser som er relevante og hvordan disse vil gjøre seg gjeldende i forhold til innsyn i registeret og pensjonsinnretningenes opplysningsplikt.

6.1.1 Taushetsplikt - opplysningsplikt

Et viktig utgangspunkt når det gjelder personvern er at den enkelte skal ha størst mulig kontroll og innflytelse over utlevering og bruk av opplysninger om en selv. Utgangs­punktet bør derfor være at vedkommende ikke skal ha plikt til å gi opplysninger om egne forhold, og dersom dette gjøres at opplysningene skal behandles konfidensielt. Unntak fra dette utgangspunktet krever særskilt begrun­nelse.

For at registeret skal oppfylle sitt formål må det innhentes opplysninger om den enkelte fripoliseinnehaver. Dette vil blant annet være opplysninger om navn, fødselsnummer og hvilke pensjonsinnretninger rettighetene er sikret i. Det må følgelig gis regler om opplysnings­­­plikt til registeret. Dette er også forutsatt i lov om foretaks­pensjon § 4-14 annet ledd som gir hjemmel for å ”gi regler om foretakenes, pensjons­innretningenes og de forsikredes plikt til å gi opplysninger til Fripolise­registeret”.

Alle pensjonsinnretninger som har adgang til å tilby pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven må omfattes av opplysnings­plikten for at et fripoliseregister skal bli fullstendig. Foretakspensjonsordninger kan tilbys av livsforsikrings­selskap og pensjonskasser, mens innskudds­pensjonsordninger i tillegg kan tilbys av banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Opplysningsplikten må også omfatte utenlandske pensjons­innretninger som forvalter pensjonsprodukter etter de nevnte lovene.

Arbeidsgruppen legger til grunn at det er pensjonsinnretningene som skal gjøre informasjonen tilgjengelig for registeret. Pensjonsinnretningene innehar i dag de opplysningene arbeidsgruppen mener et fripoliseregister bør inneholde. I utgangspunktet vil derfor ikke arbeidsgruppen pålegge foretakene og de forsikrede en plikt til å gi opplysninger til registeret.

De ovennevnte pensjonsinnretningene er underlagt forskjellige lovbestemte taushetsplikts­regler. For forsikringsselskaper gjelder lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet (forsikrings­virksomhets­loven) § 1-3. Bestemmelsen lyder som følger:

”Ansatte og tillitsvalgte i et forsikringsselskap har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre de etter lov har plikt til å gi opplysninger. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for forsikringsselskap.

Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre kredittinstitusjoner opplysninger selskapet har mottatt i egenskap av kredittinstitusjon. Tilsvarende gjelder meddelelse av helse- og skadeopplysninger til annet forsikringsselskap, med mindre begrensninger i opplysningsadgangen fastsettes av Kongen.”

Ved pensjonskasse­forskriften er denne taushetspliktsbestemmelsen også gitt anvendelse for private og kommunale pensjonskasser og pensjonsfond. For de øvrige pensjons­­innretningene gjelder det taushetspliktsbestemmelser i henholdsvis lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 21, lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 18 og lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond­ § 2-10 tredje ledd. Disse bestemmelsene har tilnærmet samme utforming som forsikrings­virksomhets­loven § 1-3. Det synes ikke tilsiktet at den varierende ordbruken i bestemmelsene skal innebære noen vesentlig realitets­forskjell mellom disse bestemmelsene, og det generelle formålet med alle bestemmelsene er 1) å beskytte kundene (personvern), 2) forhindre at kundeopplysninger misbrukes, 3) samt å ivareta det overordnede hensyn til allmennhetens tillit til den enkelte institusjon og finansmarkedet som helhet. I det følgende vil det derfor bli tatt utgangspunkt i forsikringsvirksomhetslovens taushetspliktsbestemmelse.

Flere av opplysningene som skal rapporteres til et fripoliseregister er taushetsbelagte etter forsikringsvirksomhetsloven § 1-3. For at formålet med registeret skal kunne oppfylles må det imidlertid inneholde taushets­belagte opplysninger. Lovbestemmelsene om et fripoliseregister i lovene om foretakspensjon og innskuddspensjon gir hjemmel til etableringen av et register og til at det kan gis regler om opplysningsplikt. Opplysnings­plikten til registeret går følgelig foran pensjonsinnretningenes taushetsplikt.

6.1.2 Taushetsplik t for de ansatte i et fripoliseregister

Som nevnt ovenfor er det et viktig utgangspunkt når det gjelder personvern at personlige opplysninger som blir utlevert skal behandles konfidensielt. Spørsmålet er hvilke taushetspliktsregler som skal gjelde for de ansatte i et fripoliseregister.

Det kan diskuteres om taushetsplikts­regelen i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 vil gjelde direkte for de ansatte i registeret. Etter ordlyden gjelder bestemmelsen for ansatte og tillitsvalgte i forsikringsselskap. Videre er taushetsplikten gitt tilsvarende anvendelse for ”andre som utfører oppdrag for forsikringsselskap”.

Dette tar sikte på de tilfeller hvor deler av selskapenes virksomhet settes ut til eksterne personer eller foretak, såkalt utkontraktering. Personer eller foretak som utfører tjenester for forsikringsselskaper blir underlagt samme lovfestede taushetsplikt som de ansatte og tillitsvalgte for øvrig. Det kan anføres at pensjonsinnretningene utkontrakterer visse tjenester til et fripolise­register i den forstand at registeret vil basere seg på opplysninger fra pensjonsinnretningene, og at henvendelser som tidligere måtte besvares av pensjonsinnretningene nå kan bli besvart av registeret. Arbeidsgruppen har imidlertid ikke funnet det nødvendig å ta stilling til om forsikringsvirksomhetslovens bestemmelse gjelder direkte. Det synes helt klart at de ansatte i registeret bør være underlagt regler om taushetsplikt for å sikre personvernhensynet om konfidensiell behandling av personlige opplysninger. Videre må foretakspensjonsloven § 4-14 annet ledd som gir adgang til å gi ”nærmere regler om opprettelsen av Fripolise­registeret” også være en tilstrekkelig hjemmel til å fastsette regler om taushetsplikt.

Arbeidsgruppen har funnet det mest hensiktsmessig at de samme reglene om taushetsplikt bør gjelde for de ansatte i et fripoliseregister som for de ansatte i pensjons­innretningene. Dette begrunnes først og fremst med at det er de samme hensyn som gjør seg gjeldende og da særlig hensynet å beskytte kundene/fripoliseinnehaverne. Dersom det innføres strengere taushetsplikt for registeret enn pensjonsinnretningene vil dette kunne føre til at de som ønsker informasjon heller vil henvende seg til pensjonsinnretningene enn til ­registeret. Videre vil en mindre streng taushetsplikt for et fripoliseregister føre til at taushets­pliktsreglene for pensjons­innretningene vil kunne omgås ved å henvende seg registeret.

Arbeidsgruppen finner derfor at det bør gis en taushetspliktbestemmelse med samme utforming som i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 for de ansatte i registeret. De skal følgelig bevare taushet med hensyn til opplysninger de får om ”andres forretnings­messige eller private forhold”, med mindre de etter lov har plikt til å gi ut slike opplysninger. Taushetspliktsbestemmelsen vil, som bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3, også gjelde etter at vedkommende har avsluttet sitt arbeid. Taushetsplikten vil også gjelde de som utfører arbeid på vegne av ­registeret.

6.1.3 Opplysni nger i et fripoliseregister som vil være taushetsbelagte

Det må avklares hvilke registrerte opplysninger om fripoliseinnehaveren som er ”forretnings­messige eller private forhold” og som således vil være taushetsbelagte. Taushets­plikts­­­bestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 er bygget opp slik at alle opplysninger om kunden i utgangspunktet er underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten omfatter således alle sider ved kundeforholdet – personlige, økonomiske og forretningsmessige.

Når det gjelder opplysninger av nøytral karakter som medlemmets navn, fødsels- og personnummer samt bopel så er dette allment tilgjengelige opplysninger som normalt ikke bør være taushetsbelagte. Man kan man også se hen til prinsippet i forvaltningsloven § 13, hvor det fremgår at slike opplysninger ikke må anses som personlige. Dersom registeret opplyser navn mv. på de som er registrert vil imidlertid dette også indirekte gi opplysning om at vedkommende har opptjente rettigheter i en pensjonsinnretning. Det antas at en fripolise­innehaver vil kunne ha en beskyttelsesverdig interesse i taushet om at vedkommende er registrert, herunder at vedkommende har opptjente rettigheter i en pensjons­innretning. Dette innebærer at disse opplysningene er personlige og bør være taushetsbelagte.

Tilsvarende vil opplysninger om hvilken pensjonsinnretning rettigheten er sikret i og polise­nummer si noe om at det foreligger et kunde­forhold, slik at også disse opplysningene bør være taushetsbelagte.

Når det gjelder opplysninger om angivelse av hvilke pensjons­rettigheter som er sikret til enhver tid (type) og størrelsen på opparbeidede rettigheter, er dette helt klart økonomiske forhold som er omfattet av taushetsplikten.

Det er lagt til grunn at taushetspliktsbestemmelsen i forsikringsvirksomhetsloven § 1-3 gjelder overfor uvedkommende. Med uvedkommende menes personer og foretak som ikke har strengt tjenestelig behov for tilgang til opplysningene (”need-to-know”).

På bakgrunn av det ovennevnte har arbeidsgruppen kommet til at alle opplysningene i et fripoliseregister vil være taushetsbelagte overfor uvedkommende, forutsatt at det ikke foreligger et hjemmelsgrunnlag som innskrenker taushetsplikten.

6.1.4 Innsynsrett

Hovedregelen er at de ansatte i organisasjonen som driver registeret skal bevare taushet om andres forretnings­messige eller private forhold. For å utlevere opplysninger uhindret av taushetsplikten må det foreligge et hjemmels­grunnlag som innskrenker rekkevidden av taushetsplikten. Unntak fra taushets­plikten kan følge av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov. Det finnes ulike bestemmelser i lovgivningen som kan gi innsynsrett. Videre kan samtykke fra den som har krav på taushet innskrenke rekkevidden av taushetsplikten.

Det følger av lov om foretaks­pensjon § 4-14 annet ledd at det kan gis nærmere regler om ”adgangen til å innhente opplysninger fra registerføreren”. Hjemmelen må innebære en rett til å regulere hvilken både hvilken personkrets som skal ha innsyn, og til hvilke opplysninger det kan kreves innsyn i.

Retten til innsyn i opplysninger om livsforsikringer i forsikringsselskaper reguleres av lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) § 17-2, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 1-3. For fripoliser er det følgende personkrets som har rett til innsyn: fripoliseinnehaveren, fripolise­innehaverens ektefelle og tingretten. Det skal bare gis opplysninger som er av betydning for den som har krav på innsyn. For øvrig skal selskapene bevare taushet om opplysningene.

Arbeidsgruppen har kommet til at som utgangspunkt bør den samme personkrets ha innsyn i opplysninger i registeret som til opplysningene i selskapene. Hensynene er her de samme som ved vurderingen om at de samme taushetspliktsreglene bør gjelde. Dersom det innføres videre adgang til innsyn i et fripoliseregister enn i pensjonsinnretningene vil dette kunne føre til at taushets­pliktsreglene for pensjons­innretningene kan omgås ved å henvende seg registeret. Videre vil en mer begrenset innsynsrett i registeret føre til at de som ønsker informasjon heller vil henvende seg til pensjonsinnretningene enn til registeret. Arbeidsgruppen har imidlertid kommet til at personkretsen som har rett til innsyn bør utvides noe i forhold til de som har innsyn etter forsikringsavtaleloven. Dette begrunnes med at registeret ikke fullt ut vil oppfylle sitt formål dersom ikke disse personer/institusjoner gis innsynsrett. Arbeidsgruppen mener det er hensiktsmessig at den som har registrerte pensjonsrettigheter i registeret bør gis tilgang til disse.

Nedenfor vil innsynsretten til ulike personer/institusjoner bli behandlet.

Den enkelte fripoliseinnehaver
Den enkelte fripoliseinnehaver vil alltid ha krav på å få innsyn i alle de person­opplysninger som er registrert om en selv. Dette følger av prinsippet om at opplysninger må kunne gis til den som har krav på taushet. Videre følger dette av personopplysningsloven § 18 annet ledd. På samme måte må et fripoliseregister kunne gi opplysninger til den som legitimerer seg som fullmektig eller verge for den som har krav på taushet.

Ektefelle - registrert partner
En lovbestemmelse som gjør unntak fra taushetsplikten er lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) § 39. Denne bestemmelsen slår fast at ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysninger som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. I den anledning gis det en vid adgang til å kreve utlevert opplysninger om ektefellen fra tredjemenn. Det kan kreves opplysninger fra ligningsmyndighetene, selskap, foretak eller andre institusjoner som driver finansierings­virksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning. Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen også gjelder i separasjonstiden. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for registrert partnerskap.

Bestemmelsen kommer ikke direkte til anvendelse på et fripolise­register da registeret ikke kan sies å ”drive finansieringsvirksomhet eller forsikrings­virksomhet” eller å ha ”midler til forvaltning”.

Det forhold at ektefellen har rett til innsyn i de samme opplysningene ved henvendelse direkte til pensjonsinnretningene, taler imidlertid for at ektefeller også bør ha rett til innsyn i registeret. Hensynet bak bestem­melsen i ekteskapsloven, at ektefellen skal få tilgang på opplysninger som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling, taler for at ektefeller også bør gis innsyn i et fripolise­register. Arbeidsgruppen har derfor kommet til at ektefeller og registrerte partnere bør ha innsynsrett.

Samboere
Samboere har ikke innsynsrett etter forsikringsavtaleloven § 17-2. Lov om foretakspensjon og innskudds­pensjons­loven likestiller imidlertid samboere med ektefeller, dersom samboerskapet oppfyller visse vilkår. Vilkårene er at paret har felles bolig og barn, eller at de lever sammen i ekteskaps- eller partnerskapslignende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt i de siste fem årene. Dette taler for at samboere bør gis samme rett til innsyn i registeret som ektefeller. Et motargument kan være at det er vanskeligere å dokumentere at et samboerskap oppfyller de ovennevnte vilkår, enn det er å dokumentere ekteskap. Arbeidsgruppen er imidlertid av den oppfatning at samboeres behov for å vurdere hverandres økonomiske stilling bør veie tyngre enn det forhold at samboere ikke har innsyn til disse opplysninger i pensjonsinnretningene og problemer knyttet til dokumentasjon. Samboerskap som tilfredsstiller de ovennevnte kravene bør følgelig gis innsynsrett i ­registeret.

Andre pensjonsberettigede
Med andre pensjonsberettigede forstås her etterlatte i henhold til lov om foretakspensjon kapittel 7 og innskuddspensjonsloven § 7-4, herunder barn under 21 år, fraskilt ektefelle og dødsbo. Barn av fripoliseinnehaver vil kunne ha behov for innsyn dersom de har krav på barnepensjon, mens fraskilte ektefeller vil ha behov for innsyn dersom de har krav på ektefellepensjon. Dødsbo vil kunne ha behov for å avgjøre om det foreligger gjenværende pensjonskapital som skal utbetales som et engangsbeløp til dødsboet, jf. innskuddspensjonsloven § 7-4 fjerde ledd.

Arbeidsgruppen er av den oppfatning at alle som er pensjonsberettiget bør ha krav på innsyn i registeret. Det understrekes imidlertid at det må stilles krav til sikker identifikasjon og dokumentasjon på at vedkommende er pensjonsberettiget. Når det gjelder dødsbo bør det for eksempel stilles krav om fremleggelse av skifteattest for at det skal gis innsyn.

Tingretten
Tingretten bør ha innsyn ut fra behovet om å kunne kartlegge forsikrings­rettigheter under behandlingen av et offentlig skifte. Tingretten har også innsynsrett etter forsikrings­avtaleloven § 17-2.

Pensjonsinnretningene
Pensjonsinnretningene bør ha tilgang til de opplysninger de selv har rapportert. Begrunnelsen for dette er først og fremst at innretningene kan ha behov for å kontrollere at opplysningene er korrekt registrert i registeret.

Innsyn begrunnet i statistiske formål
Et av formålene med å opprette et fripoliseregister er at opplysningene skal kunne brukes til offentlige utredningsoppgaver og til generelle statistikkformål. Arbeidsgruppen er derfor av den oppfatning at Statistisk sentralbyrå bør ha rett til å få utlevert registrerte opplysninger fra registeret. Videre bør sammenstilte opplysninger i bearbeidet form kunne utleveres til andre for statistikk eller forskningsformål. Registeret må ha rutiner for å påse at utlevering av opplysninger (anonymiserte) skjer på en betryggende måte.

Arbeidsgruppen har videre kommet til at Skattedirektoratet av kontrollhensyn bør ha innsynsrett i registeret.

Kontroll- og tilsynsmyndigheter
Etter Arbeidsgruppens forslag skal Kredittilsynet føre tilsyn med registeret. Kredittilsynet må følgelig gis innsynsrett til de opplysninger som er nødvendig for å føre et betryggende tilsyn med registeret.

Kredittilsynet har hjemmel til innsyn i opplysninger i de institusjoner det fører tilsyn med, jf. lov av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) § 3 annet ledd. Det er følgelig ikke nødvendig med en eksplisitt hjemmel i forskrift om et fripoliseregister for at Kredittilsynet skal ha rett til innsyn.

Andre
For at andre enn de ovennevnte personer/institusjoner skal ha innsynsrett kreves det samtykke fra den enkelte fripolise­innehaver.

Hvilke opplysninger skal det gis innsyn i
Arbeidsgruppen er av den oppfatning at retten til innsyn for den ovennevnte personkrets ikke bør gå lenger enn til opplysninger av betydning for den som begjærer innsyn. For øvrig skal registeret bevare taushet om opplysningene. Dette er i tråd med regelen som gjelder for innsyn i pensjonsinnretningene i dag, og de samme vurderingene om hvor langt innsynsretten går vil kunne bli lagt til grunn av registeret.

6.2 Personrettslige rammer

Et fripoliseregister vil komme til å registrere opplysninger om private personer. Denne type virksomhet reguleres av lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (person­opplysnings­loven). Formålet med loven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Loven skal videre bidra til at person­opplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvern­hensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på person­opplysninger, jf. person­opplysnings­loven § 1.

6.2.1 Vilkår for å behandle personopplysninger

Et fripoliseegister skal blant annet innhente, registrere, sammenstille, lagre og utlevere slike opplysninger som fremgår av vedlagte forskriftsutkast. Dette innebærer at registeret skal ”behandle personopplysninger” i henhold til personopplysningsloven.

Vilkårene for å behandle personopplysninger er enten at det foreligger samtykke fra den registrerte, eller at det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, jf. personopplysnings­loven § 8. I dette tilfellet foreligger det hjemmel i lov om foretakspensjon § 4-14.

Personopplysningsloven skiller mellom behandling av ”person­opplysninger” og behandling av ”sensitive personopplysninger”. For sensitive person­opplysninger gjelder det strengere vilkår for når behandling kan foretas. Det kreves konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger, mens det er tilstrekkelig med melding ved behandling av personopplysninger. ”Sensitive personopplysninger” er definert i personopplysningsloven § 2 nr. 8. Definisjonen lyder:

”Sensitive personopplysninger: opplysninger om

1. rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning,
2. at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling,
3. helseforhold,
4. seksuelle forhold,
5. medlemskap i fagforeninger.”

Det synes klart at registeret ikke vil inneholde opplysninger som faller innenfor bokstavene a), b), d) og e) i definisjonen. Når det gjelder ”helseforhold” (bokstav c)) fremgår det av Ot.prp. nr. 92 (1998-1999) s. 104 at:

”Uttrykket «helseforhold» omfatter opplysninger om en persons tidligere, nåværende og fremtidige fysiske eller psykiske tilstand, inkludert opplysninger om medisin- og narkotikamisbruk. Uttrykket omfatter dessuten genetiske opplysninger. Også opplysninger om sosiale forhold kan falle inn under «helseforhold» dersom de sosiale forholdene påvirker helsen. Om tilknytningen til helseforhold er sterk nok må vurderes konkret.”

Opplysningene som skal behandles i registeret omfatter ingen opplysninger om fripoliseinnehavers helseforhold. Videre innebærer ikke sammenstillingen av opplysningene at det kan utledes opplysninger om fripoliseinnehavers helseforhold.

Et fripoliseregister skal følgelig behandle ”person­opplysninger”, og det er tilstrekkelig å sende melding om behandlingen av personopplysningene til Datatilsynet.

6.2.2 Krav til behandling av personopplysninger

Person­opplysnings­loven § 11 oppstiller visse grunnleggende krav til behandling av personopplysninger. Bestemmelsen pålegger den behandlingsansvarlige å sørge for at grunnkravene oppfylles. En redegjørelse for hvem som er behandlingsansvarlig og hvem som er databehandler for registeret følger under kapittel 7.4.

For det første skal personopplysninger bare behandles når dette er tillatt etter personopplysningsloven. Personopplysningene kan videre bare brukes til uttrykkelig angitte formål. I kravet om at formålet skal være uttrykkelig angitt ligger at den behandlingsansvarlige forut for behandlingen må fastsette et formål som er tilstrekkelig konkret og avgrenset til at det skaper åpenhet og klarhet om hva behandlingen skal tjene til. Det kreves også at formålene med behandlingen må være saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet. I tillegg begrenser bestemmelsen muligheten til å bruke allerede innsamlede personopplysninger til formål som er uforenlige med det opprinnelige innsamlingsformålet.

I tillegg skal den behandlingsansvarlige sørge for at personopplysningene som behandles er tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen. Med relevante markeres det en ytre grense for hvilke personopplysninger som kan trekkes inn i behandlingen; behandlingen må ikke omfatte unødvendige person­opplysninger. I kravet om at personopplysningene må være tilstrekkelige, ligger at opplysningsgrunnlaget må være så fullstendig som behandlingsformålet krever. Videre skal uriktige, ufullstendige eller overflødige personopplysninger rettes eller slettes uavhengig av om den registrerte krever det.

Den behandlingsansvarlige for et fripoliseregister må følgelig sørge for at disse grunnkravene oppfylles.

Personopplysningsloven § 12 fastsetter at fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler bare kan benyttes når det er saklig behov for sikker identifisering. Dette vilkåret synes oppfylt for et fripoliseregister, da det er behov for en entydig identifisering av den enkelte fripoliseinnehaver.

Personopplysningsloven stiller videre krav til informasjonssikkerhet og internkontroll, jf. person­opplysnings­loven §§ 13 og 14. Kravene til informasjonssikkerhet gjelder både for den behandlingsansvarlige og for databehandler. Det skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørges for at personopplysningene til enhver tid er underlagt tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Tilfredsstillende informasjons­sikkerhet forutsetter etablering av både organisatoriske og tekniske sikkerhetstiltak. Loven angir sikkerhetsstandarder i form av krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.

Den behandlingsansvarlige skal videre etablere internkontrolltiltak som er nødvendige for å sikre at de kravene som loven stiller til behandling av personopplysninger blir etterlevet, herunder sikre opplysningenes kvalitet. Hva som menes med opplysningenes kvalitet fremgår av Ot.prp.nr.92 (1998-1999) s. 116:

”Med kvalitet siktes det til korrekte, fullstendige og aktuelle opplysninger som er relevante for formålet med behandlingen.”

Det er gitt utfyllende regler om internkontroll i personopplysnings­forskriften (forskrift av 15. desember 2000 nr. 1265) kapittel 3.

Den behandlingsansvarlige og databehandler for registeret må følgelig utarbeide tilstrekkelig rutiner for informasjonssikkerhet og internkontroll.

Både informasjons­sikkerheten og internkontrolltiltakene skal dokumenteres og være tilgjengelige for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Datatilsynet og Personvernnemnda.

6.2.3 Info rmasjon om behandling av personopplysninger

Det fremgår av kapittel 3 i personopplysningsloven at behandlingsansvarlig er forpliktet til å gi informasjon både til den enkelte registrerte og til allmennheten. Informasjonsplikten er mer omfattende overfor den registrerte enn overfor allmennheten.

Enhver har rett til generell informasjon om hva slags behandling av person­opplysninger en behandlingsansvarlig foretar, jf. person­opplysnings­loven § 18. Dette gjelder generell informasjon om: navn og adresse på den behandlingsansvarlige og dennes eventuelle representant, hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter, formålet med behandlingen, beskrivelser av hvilke typer personopplysninger som behandles, hvor opplysningene er hentet fra, og om personopplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker. Etter personopplysningsloven legges det opp til at informasjonen skal være generell, standardisert og kortfattet.

Dersom den som ber om innsyn er registrert, har vedkommende også krav på mer utfyllende informasjon om de opplysningene som behandles om vedkommende selv. Dette er informasjon som den behandlingsansvarlige skal gi av eget tiltak - den registrerte behøver ikke be uttrykkelig om tilleggs­informasjonen som bare tilkommer registrerte. Den registrerte skal for det første få vite hvilke opplysninger om vedkommende selv som behandles, jf § 18 bokstav a. Dette gir bl.a mulighet for å avdekke uriktige eller ufullstendige opplysninger, som så kan kreves rettet, jf avsnitt 6.2.4. Den registrerte skal også informeres om sikkerhetstiltak ved behandlingen så langt det å gi slik informasjon ikke svekker sikkerheten, jf bokstav b.

Den behandlingsansvarlige har frist til å svare på henvendelser om informasjon uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager fra den dagen henvendelsen kom inn, jf. personopplysningsloven § 16.

Personopplysningsloven § 21 pålegger den behandlingsansvarlige varslingsplikt overfor den registrerte om hvilke opplysninger som skal samles inn mv. når det samles inn opplysninger om den registrerte fra andre enn den registrerte selv. Det er imidlertid ikke plikt til å varsle dersom innsamlingen av opplysningene er hjemlet i lov, jf annet ledd bokstav a. Dette innebærer at varslingsplikten ikke kommer til anvendelse for et fripoliseregister.

6.2.4 Andre krav som følger av personopplysningsloven

Krav til retting av mangelfulle personopplysninger følger av § 27 i personopplysningsloven. Bestemmelsen lyder:

”Dersom det er behandlet personopplysninger som er uriktige, ufullstendige eller som det ikke er adgang til å behandle, skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak eller på begjæring av den registrerte rette de mangelfulle opplysningene. Den behandlingsansvarlige skal om mulig sørge for at feilen ikke får betydning for den registrerte, f.eks. ved å varsle mottakere av utleverte opplysninger.

Retting av uriktige eller ufullstendige personopplysninger som kan ha betydning som dokumentasjon, skal skje ved at opplysningene tydelig markeres og suppleres med korrekte opplysninger.

Dersom tungtveiende personvernhensyn tilsier det, kan Datatilsynet uten hinder av annet ledd bestemme at retting skal skje ved at de mangelfulle personopplysningene slettes eller sperres. Hvis opplysningene ikke kan kasseres i medhold av arkivloven, skal Riksarkivaren høres før det treffes vedtak om sletting. Vedtaket går foran reglene i arkivloven 4. desember 1992 nr. 126 § 9 og § 18.

Sletting bør suppleres med registrering av korrekte og fullstendige opplysninger. Dersom dette ikke er mulig, og dokumentet som inneholdt de slettede opplysningene av den grunn gir et åpenbart misvisende bilde, skal hele dokumentet slettes.

Kongen kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om hvordan retting skal gjennomføres.”

I henhold til personopplysningsloven § 28 skal ikke den behandlingsansvarlige lagre personopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Bestemmelsen sier uttrykkelig hva som skal skje med personopplysningene det ikke lenger er behov for. Hvis ikke opplysningene i medhold av lov skal oppbevares, skal de slettes. Annet ledd slår fast at første ledd ikke er til hinder for at de overflødige personopplysninger fortsatt oppbevares av den behandlingsansvarlige for å bli brukt som ledd i historisk, statistisk eller vitenskapelig virksomhet. Det er en forutsetning at samfunnets interesse i at opplysningene fortsatt blir lagret klart overstiger de ulempene som oppbevaringen kan få for den enkelte. Oppbevaringen kan finne sted så lenge disse formålene gjør det nødvendig. Det oppstilles som personverngaranti at opplysningene ikke skal kunne knyttes til de registrerte lenger enn nødvendig.

Den behandlingsansvarlige skal svare på henvendelser om retting og sletting av opplysninger uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager fra den dagen henvendelsen kom inn, jf. § 16.

Det må følgelig utarbeides regler som sikrer at den behandlingsansvarlige retter og sletter opplysninger i samsvar med kravene i personopplysningsloven.

6.2.5 Betaling for informasjon

Personopplysningsloven § 17 fastsetter at den behandlings­ansvarlige ikke kan kreve vederlag for å gi informasjon i visse tilfeller. Dette gjelder blant annet i tilfelle der en som er registrert ønsker å få kjennskap til de opplysninger som er registrert om vedkommende selv. Arbeidsgruppen legger på denne bakgrunn til grunn at registeret ikke kan ta betalt (av den som er registrert i registeret) for å gjøre tilgjengelig de opplysninger som er registrert om den enkelte. Dette behandles nærmere under kapittel 8.1.

7. Organis ering av og opplysninger i registeret

I det følgende vil arbeidsgruppen drøfte hvilke opplysninger som bør inngå i et fripoliseregister og hvordan et register kan organiseres på en hensiktsmessig måte.

7.1 Opplysninger i registeret

Arbeidsgruppen mener det i hovedsak foreligger to hovedalternativer når det gjelder hvilke opplysninger som skal registreres i fripoliseregistret.

Det første alternativet går ut på at registret må innholde de opplysninger som er høyst nødvendig for å kunne identifisere person med tilhørende fripoliser. Med dette menes at registret må inneholde navn og fødselsnummer. Det er naturlig å benytte fødselsnummeret som hovedidentifikasjonsbegrep da dette er entydig. I tillegg til disse opplysninger må registret inneholde nødvendige referanseopplysninger for å kunne identifisere vedkommendes fripoliser. Det vil i denne sammenheng bety at for den enkelte fripolise må det registreres navn på den institusjon som forvalter fripolisen og fripolisens identifikasjonsnummer (for eksempel polisenummer). Arbeidsgruppen antar at dette alternativet vil være en minimumsløsning på hvilke opplysninger som skal inngå i et register.

Det andre alternativet går ut på at registret i tillegg til de informasjoner som omfattes av det første alternativ også innholder enkelte av de opplysninger som inngår i kontoutskriften (i samsvar med gjeldende regler). Dette vil i hovedsak være hvilke rettigheter den enkelte har krav på etter avtalen, samt størrelsen på disse. I tillegg kan det vurderes om adresseopplysninger bør inkluderes. Arbeidsgruppen har imidlertid kommet til at disse kan utelates. Dette begrunnes med at oppdatering av adresseinformasjon vil være ressurskrevende og at registeret ikke skal sende ut opplysninger til den som har registrert pensjon i registeret.

7.2 Lagring av opplysninger i registeret

Arbeidsgruppen mener det er hensiktsmessig at et fripoliseregister lagrer opplysningene frem til pensjonsinnretningene oppdaterer opplysningene og disse er inntatt i registeret. I den grad det er ønskelig å lagre opplysninger utover dette, foreslår arbeidsgruppen at Statistisk sentralbyrå skal ha adgang til å lagre opplysningene i anonymisert form for statistiske formål. Statistisk sentralbyrå vil dermed kunne bruke disse opplysningene til statistiske analyser som strekker seg over et lengre tidsrom.

7.3 Organisering av registeret

Arbeidsgruppen viser til at Finansdepartementet har det overordnede ansvar for lov om foretakspensjon, som gir hjemmel til opprettelsen av et fripoliseregister. Arbeidsgruppen mener derfor at forskriften om et fripoliseregister bør fastsettes av Finansdepartementet. Finansdepartementet vil således ha det overordnede ansvar for registeret.

Arbeidsgruppen legger til grunn at de som skal drive registeret bør gjøre dette etter nærmere avtale med Finansdepartementet. Dersom registeret ikke skal drives av et forvaltningsorgan, men et aksjeselskap, slik arbeidsgruppen har foreslått, vil spørsmål om prising kunne stå sentralt i en slik avtale. Videre mener arbeidsgruppen det bør vurderes om et egnet offentlig organ får ansvar for å tilrettelegge en avtale om drift av registeret. Dette arbeidet bør gjøres av noen som har relevant kompetanse på området og vil legge til rette for at Finansdepartementet kan inngå avtalen med den som er best egnet av de aktuelle tilbydere. Arbeidsgruppen legger i så måte til grunn at avtalen inngås med utgangspunkt i de regler som gjelder om dette. I den grad avtalen vil være en offentlig anskaffelse vil man måtte følge regelverket for slike anskaffelser.

Videre bør registeret organiseres slik at den som etterspør opplysninger om vedkommende selv kan få god tilgang til opplysningene. Arbeidsgruppen antar det vil være kostnadseffektivt å benytte gode datatekniske løsninger i dette informasjonsarbeidet, i tillegg til at registeret må kunne kontaktes per telefon og vanlig post.

7 .4 Behandlingsansvarlig, databehandler og adgangen til å utkontraktere tjenester

Når det gjelder administrasjonen av et fripoliseregister, så ligger det i arbeidsgruppens mandat å vurdere hvem som skal drive registeret. Som nevnt ovenfor har arbeids­gruppen kommet til at Finansdepartementet bør inngå avtale med den som skal drive registeret.

I henhold til personopplysningsloven må det ved behandling av person­opplysninger være en ”behandlingsansvarlig”. Den behandlingsansvarlige er ”den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes”, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 4. Etter loven er den behandlingsansvarlige pålagt en rekke plikter, jf. avsnitt 6.2.2-6.2.4. Dette innebærer at det må utpekes en behandlingsansvarlig for et fripoliseregister. Etter arbeidsgruppens oppfatning bør den organisasjon som skal drive registeret være behandlings­ansvarlig.

Spørsmålet blir videre om, og i tilfellet i hvilken grad, den behandlingsansvarlige for et fripoliseregister kan utkontraktere tjenenester til andre personer/foretak.

Hensyn som taler for at utkontraktering bør være tillatt er at bortsetting av tjenester vil kunne redusere kostnadene og føre til mer effektiv drift og organisering av registeret. Bortsetting av tjenester vil i praksis kunne tilføre behandlingsansvarlig nødvendig kompetanse, som vil kunne føre til høyere kvalitet på registerets tjenester. Bortsetting av tjenester vil dermed kunne medføre at regelverkets krav oppfylles på en bedre og enklere måte enn dersom behandlingsansvarlig selv utfører de aktuelle oppgavene. Videre vil kostnadene for å kunne etablere seg som mulig tilbyder av et fripoliseregister være mer fleksible (og lavere på kort sikt), slik at adgang til utkontraktering kan medføre at det er flere som vil være interesserte i å drive registeret. Disse forhold taler for at det bør være adgang til å utkontraktere visse deler av virksomheten.

Utkontraktering av tjenester er imidlertid forbundet med en viss risiko. Arbeidsgruppen anser operasjonell risiko som en av de mest sentrale risikoer i dette tilfellet. Operasjonell risiko kan defineres som risikoen knyttet til utilstrekkelige kontrollsystemer, menneskelig svikt og/eller mangelfull eller feilaktig ledelse og styring. Slike forhold kan føre til at oppdragsgiver påføres tap ved at interne regler, mandater og rutiner brytes eller omgås med til dels store konsekvenser uten at dette umiddelbart blir oppdaget av oppdragstaker eller oppdragsgiver. Den operasjonelle risiko kan imidlertid reduseres ved å pålegge oppdragsgiver ansvar for oppfølgning, styring og kontroll med oppdragstaker.

Arbeidsgruppen har kommet til at det bør være adgang for behandlingsansvarlig til å utkontraktere enkelte tjenester forutsatt at det føres tilstrekkelig oppfølgning, styring og kontroll med oppdragstaker. Det forutsettes også i personopplysningsloven at behandlingsansvarlig kan benytte seg av en ”databehandler” som vil behandle personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige. Ansvaret for behandlingen av personopplysningene vil imidlertid alltid tilligge behandlingsansvarlig for registeret.

I den forbindelse kan det nevnes at det følger krav til informasjonssikkerhet av personopplysningsloven, jf. avsnitt 6.2.2. Det fremgår at en behandlingsansvarlig som lar andre få tilgang til personopplysninger, f.eks. en databehandler eller andre som utfører oppdrag i tilknytning til informasjonssystemet, skal påse at disse oppfyller kravene til tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av person­opplysninger.

Videre vil taushetspliktsbestemmelsen gjelde overfor de som utfører oppdrag på vegne av et fripoliseregister.

Endelig vil arbeidsgruppen vil vise til en sak om bankvirksomhet og utkontraktering og de krav som ble stilt i den sammenheng. Arbeidsgruppen antar at det kan være hensiktsmessig å se hen til de vilkår som der ble stilt dersom utkontraktering skulle bli aktuelt for behandlingsansvarlig av et fripoliseregister. I tilknytning til en sak vedrørende EDB Fellesdata og EDB Teamco fastsatte Kredittilsynet i brev av 1. februar 2002 til 114 berørte banker følgende vilkår som bankene må oppfylle ved utkontraktering:

• Bankens styre skal fortsatt ha ansvaret for den virksomhet som utkontrakteres.
• Avtalen med oppdragstaker må gi nødvendig grunnlag for informasjon, innsyn og tilsyn fra tilsynsmyndighetene tilsvarende som når bankene selv forestår de aktuelle aktiviteter.
• Bankens styre må ha fastsatt retningslinjer for utkontrakteringen.
• Det må fremgå av skriftlig avtale hvilken virksomhet som utkontrakteres. Avtalen må gi banken adgang til å instruere oppdragstaker og til revisjon av den utkontrakterte virksomheten.
• Banken må selv ha kompetanse til å vurdere om oppdragstaker utfører oppdraget tilfredsstillende.
• Banken skal fortløpende ha mulighet til å identifisere og kontrollere de risikoer som er knyttet til utkontraktering av oppgavene
• Banken skal ha en plan for å løse de problemer som kan oppstå dersom oppdragstaker ikke makter å utføre oppdraget.
• Banken må sikre rimelig rett til oppsigelse av avtalen under betryggende forhold til alternativ løsning er etablert.
• Banken må sikre seg grunnlag for å kunne ivareta behov for informasjon til kundene.

7.5 Omtale av andre registre

Arbeidsgruppen har framskaffet opplysninger om noen eksisterende registre som bakgrunnsinformasjon for å vurdere hvordan et fripoliseregister bør organiseres og finansieres samt for å få bedre innsikt i omfanget av arbeidet som er nødvendig for å utvikle og drifte et slikt register. Enkelte eksisterende registre beskrives kort i det følgende.

Livsforsikringsselskapene
Alle livsforsikringsselskapene har opprettet elektroniske systemer for forvaltning av forsikringskontrakter, herunder også fripoliser. Disse systemene dekker minst det informasjonsbehovet som er tenkt dekket i et fripoliseregister, men bare for de fripoliser som vedkommende selskap forvalter, Systemene er utviklet for å dekke det enkelte selskaps behov for IT-tjenester i sin daglige forretningsvirksomhet og det er kun selskapenes egne ansatte og i noen utstrekning selskapets kunder som har adgang til disse systemene. Systemene har en kompleksitet og funksjonalitet som langt overstiger det behovet som er aktuelt for et fripolisregister. Kostnadene ved utvikling og drift inngår naturlig som driftskostnader.

ROFF – Register over forsikringssøkere og forsikrede
Forsikringsselskapene tilknyttet Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) som selger livsforsikringsprodukter, har et felles register over forsikringssøkere og forsikrede (ROFF). Registeret benyttes kun for livsforsikringer med helsebedømmelse. Helse- og sykeforsikringer er ikke livsforsikringer, og registeret benyttes ikke for denne type forsikringer. FNH administrerer registret på vegne av medlemsbedriftene.

Registret inneholder ikke helseopplysninger og er underlagt konsesjon fra Datatilsynet. Registeret inneholder kun navn, fødselsnummer, tidspunkt for registrering, kode for hvilket forsikringsselskap som har foretatt registreringen, evt. anmerking. Under anmerking framgår det om kunden har søkt uførepensjon med eventuell dato, samt forsikringsnummer.

Registeret fungerer på den måte at en person som får forsikring på spesielle vilkår, evt. avslag, blir registrert med informasjon om hvilket selskap som har behandlet søknaden. Tilsvarende blir uførekrav registrert med opplysning om at det har blitt fremmet et uførekrav. Av registeret fremkommer det ikke om registreringen skyldes tidligere avslag eller om vedkommende kunde har fått forsikring på spesielle vilkår. Det fremkommer heller ikke om uførekrav er innvilget.

Alle selskap som er med på ordningen kan søke om informasjon fra registeret i salgsøyeblikket og ved søknad om uføreerstatning. Hvis en saksbehandler i ett selskap ønsker mer informasjon om en kunde, innhentes slik informasjon kun etter fullmakt fra kunden. I tråd med Datatilsynets konsesjonsbetingelser har enhver kunde rett til å spørre om, og få kjennskap til den informasjon som til enhver tid ligger i registeret om seg selv. Til enhver tid inneholder registeret ca. 300.000 registreringer. En person som er registrert i forsikringssøkerregisteret vil stå oppført i registeret i 10 år. Etter den tid vil informasjonen bli slettet, selv om vedkommende f.eks. har en løpende livsforsikring på spesielle vilkår.

FORT – Forsikringsselskapenes regnskaps- og tilsynsregister
Fort er et databaseorientert system utviklet for å ivareta Norge Bank, Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynets behov for aggregerte regnskapsdata fra norske livs- og skadeforsikringsselskaper. Forsikringsselskapene rapporterer data inn til Fort hver 3. måned samt en rapportering av årsresultater. Systemet produserer de statistikker og kontrolloppgaver som Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet har behov for. Kostnadene knyttet til opprettelse og drift av systemet dekkes i sin helhet av disse tre brukerne.

Pensjonskassene
Flere pensjonskasser har egne IT-systemer for registrering og forvaltning av person- og pensjonsopplysninger for pensjonskassens medlemmer. Mange pensjonskasser benytter IT-systemer som er utviklet og driftes av firmaer som yter konsulenttjenester til pensjonskassene. Flere av disse IT-systemene har en funksjonalitet som en antar dekker alle de tjenestene det er aktuelt å kreve av et fripoliseregister.

Forvaltningsselskap for verdipapirfond
Etter innskuddspensjonsloven kan også forvaltningsselskap for verdipapirfond opprette innskuddspensjonsordninger. Bl.a. Verdipapirsentralen har utviklet IT-systemer som gir fondsforvaltningsselskapene den nødvendige system- og registerstøtte slik at de kan inngå avtaler om opprettelse av slike pensjonsordninger.

Verdipapirsentralen
VPS sin virksomhet er basert på et todimensjonalt kontosystem/register. Den ene dimensjonen er de finansielle instrumentene registrert på sitt unike identifikasjonsnummer (ISIN). Den andre dimensjonen er investorer som er registrert med ett eller flere VPS-kontonummer. Kontosystemet gjør at utstederen av verdipapirene holder oversikt over hvem som til enhver tid er eiere og at investorene holder oversikt over hvilke verdipapirer de eier.

Basert på kontosystemet har VPS etablert fire forretningsområder, VPS Konto, VPS Foretak, VPS Oppgjør og VPS Fond, som tilbyr et bredt spekter av tjenester til ulike kundegrupper i det norske verdipapirmarkedet. VPS Konto tilbyr investorer tjenester som gjør det enklere å eie, handle og holde oversikt over egne verdipapirer. Det sentrale elementet i tjenestetilbudet er VPS-kontoen, hvor alle typer VPS-registrerte verdipapirer fremkommer. Investor holdes oppdatert via endringsmeldinger om alle endringer som skjer på vedkommendes VPS-konto. Ved årsskiftet får investor samlet oversikt over sine rettigheter registrert på VPS-kontoen. Samme informasjon rapporteres til Skattedirektoratet. Kontotjenesten omfatter 1,25 millioner konti tilhørende 834 000 investorer, som fordeler sine eierinteresser i til sammen ca. 7 000 ulike verdipapirer (ISIN).

Internett brukes i stadig større grad som verktøy for å distribuere informasjon og kommunisere med et stort antall kunder. VPS har derfor i samarbeid med kundene utviklet VPS-konto på internett som gir investor:

• Tilgang til informasjon om beholdninger og transaksjoner hele døgnet
• Elektronisk arkiv med endringsmeldinger, årsoppgaver, m.m.
• Innsyn i rettigheter og fullmakter
• Skattehjelp for realisasjon av aksjer og grunnfondsbevis
• Mulighet til å kjøpe og selge fondsandeler
• Oversikt over egen pensjonssparing
• Mulighet for å tegne emisjoner
• Påmelding til og informasjon om generalforsamlinger

Pr 31. desember 2002 var det ca. 160 000 investorer som hadde tilgang til sin VPS-konto via internett og tjenesten tilbys av 159 kontoførere.

For å kunne gjøre det mulig for fondsforvaltningsselskapene å tilby innskuddsbasert pensjons til bedrifter, har VPS utviklet VPS IBP-tjeneste. Dette er en kostnadseffektiv og sikker løsning hvor fondsforvaltningsselskapet, bedriften og de ansatte alle får sin egen inngang til et felles system. Fondsforvaltningsselskapet etablerer og vedlikeholder avtalene med bedriftene. Bedriftene ajourfører spareprofiler og oversikter over ansatte, mens de ansatte får full oversikt over sine pensjonsmidler og kan om ønskelig omdefinere sin spareprofil gjennom VPS-konto på internett.

VPS’ inntekter er i stor grad knyttet opp til transaksjoner og markedsverdi på beholdninger.

8. Finansiering og økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Generelt

Med utgangspunkt i mandatet foreslår arbeidsgruppen at fripoliser og pensjonskapitalbevis etter lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven skal registreres i et register. Dette skal blant annet øke oversikteligheten og lette tilgangen til informasjon om pensjonsrettigheter for rettighetshaver(e) samt gi grunnlag for utarbeiding av statistikk og annet forskningsarbeid. Arbeidsgruppen har lagt til grunn at kostnader forbundet med registeret i hovedsak må dekkes av brukerne selv og de som leverer opplysninger til registeret. Registeret vil i første rekke finansieres ved innbetaling fra pensjonsinnretningene (de som har plikt til å levere informasjon om fripolisene og pensjonskapitalbevisene). Videre vil registeret kunne ta gebyr for tjenester i den grad forskriftsutkastet åpner for det. Det er, i henhold til person­opplysnings­loven § 17, ikke adgang til å kreve betaling for å gi informasjon til den som en personopplysning kan knyttes til. Det fremgår av Ot.prp. nr. 92 (1998-1999) s.103 at den som en personopplysning kan knyttes til skal forstås som ”den som en personopplysning gjelder”.

Det kan således ikke kreves vederlag for at den enkelte innehaver av fripolise/pensjonskapitalbevis skal få innsyn i opplysninger registrert om en selv. Når fripoliseinnehaver er i live vil imidlertid verken fripoliseinnehaverens ektefelle, registrert partner, samboer eller andre pensjonsberettigede ha rettigheter som er registrert i registeret, og arbeidsgruppen legger således til grunn at opplysningene i registeret ikke direkte vil gjelde denne person­kretsen.

Dersom fripoliseinnehaveren dør, vil imidlertid denne personkretsen kunne være pensjonsberettiget, og de registrerte opplysningene vil således gjelde andre enn den registrerte fripoliseinnehaver. I disse tilfellene vil det således ikke være adgang til å kreve betaling for å gi informasjon.

Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det i praksis vil kunne være vanskelig å skille mellom de tilfeller hvor opplysningene direkte gjelder ektefelle, registrert partner, samboer eller andre pensjonsberettigede og de tilfeller opplysningene ikke gjelder disse. Arbeidsgruppen har derfor kommet til at den ovennevnte personkrets (også andre pensjonsberettigede enn innehaveren) bør ha gratis tilgang på opplysninger som angår dem selv.

8.2 Økonom iske og administrative konsekvenser for det offentlige

Arbeidsgruppen foreslår at Finansdepartementet skal ha det overordnede ansvar for registeret, herunder vedlikeholde forskriften, inngå avtale om drift av registeret etc. Det vil påløpe noe kostnader i denne forbindelse. Videre skal Kredittilsynet føre tilsyn med registeret og det vil påløpe noe kostnader til det. Arbeidsgruppen antar at kostnadene forbundet med merarbeid i Finansdepartementet og Kredittilsynet ikke krever særskilt finansiering. Kredittilsynets kostnader dekkes gjennom utligning på tilsynsobjektene .

Arbeidsgruppen har lagt til grunn at det offentlige ikke skal påføres økte utgifter som følge av opprettelse av et fripoliseregister (utover det som nevnt over). Denne forutsetningen vil gjelde uavhengig av hvem som skal drive registeret. Det offentlige vil således i utgangspunktet ikke få økte utgifter som følge av opprettelsen av et fripoliseregister.

8.3 Økonomiske og a dministrative konsekvenser for det private

Arbeidsgruppen foreslår at registeret skal finansieres av brukerne, under den forutsetningen som tidligere er nevnt (den det er registrert opplysninger om i registeret skal få tilgang til disse vederlagsfritt).

Det kan tenkes flere modeller for en slik brukerfinansiert finansiering. Arbeidsgruppen vil foreslå at registeret dels finansieres med en innbetaling fra dem som leverer informasjon til registeret (pensjonsinnretningene) og dels ved at den/de som bruker registeret kreves en stykkpris/gebyr per henvendelse. Det er i forskriftsutkastet inntatt bestemmelser om at gebyrer og lignende må være avtalt særskilt med Finansdepartementet. Det har sin bakgrunn i at et fripoliseregister markedsmessig sett vil tilby tjenester som bare registeret kan tilby, fordi det bare vil være registeret som har en samlet oversikt over de fripoliser som er utstedt. Registeret vil således ha et markedsmessig monopol på de tjenester de tilbyr. Arbeidsgruppen antar at krav om avtale (vedrørende betaling for tjenester) med Finansdepartementet kan innebære en viss kontroll med at registeret ikke blir uforholdsmessig kostbart for brukerne. Videre bør registeret fritt kunne ta betalt for tjenester og produkter utover det som skal være vederlagsfritt.

Finansieringsmodellen som arbeidsgruppen foreslår innebærer for det første at pensjonsinnretningene må finansiere en innbetaling til registeret. Arbeidsgruppen vil ikke gå nærmere inn på hvordan pensjonsinnretningene velger å finansiere denne innbetalingen. Pensjonsinnretningene tilrettelegger allerede i dag en del opplysninger om fripoliser i forbindelse med utsendelse av kontoutskriften. Likevel vil pensjonsinnretningene kunne påføres merarbeid og økte kostnader i form av krav til hvordan opplysningene skal tilrettelegges og overføres til registeret.

Videre vil brukerne kunne bli belastet en stykkpris per henvendelse, utover henvendelser som omhandler hvilke opplysninger registeret har registrert om vedkommende. Dette kan skje ved at det faktureres et beløp basert på for eksempel omfanget av de opplysninger som etterspørres og gis ut. Registeret bør gi god informasjon om hva det koster å få ut opplysninger av registeret slik at brukerne er informert om dette før man eventuelt henvender seg til registeret og etterspør opplysninger.

Arbeidsgruppen vil vise til at det er vanskelig å anslå hvor mye et slikt register vil komme til å koste. Dersom en legger til grunn at opplysningene tilrettelegges av og overleveres fra pensjonsinnretningene på en måte som gjør at det er enkelt for registeret å behandle dem, vil en god datateknisk løsning kunne bidra til at behandling av informasjonen for å gjøre den tilgjengelig for brukerne ikke trenger å bli veldig kostnadskrevende. Kostnaden til registeret i denne forbindelse vil således trolig ikke øke i vesentlig grad om man velger en mer omfattende løsning (slik arbeidsgruppen har foreslått), hva gjelder opplysninger i registeret, enn om man hadde valgt en mindre omfattende løsning. Som nevnt over kan det imidlertid være grunn til å tro at kostnadene hos den som tilrettelegger informasjonen til registeret (pensjonsinnretningene) vil øke noe som følge av et mer omfattende register. Ved et mer omfattende register vil en også kunne oppleve flere henvendelser til registeret. Dette vil kunne øke registerets variable kostnader. En betydelig del av henvendelsene vil trolig skyldes personer som vil ha tilgang til opplysninger som er registrert om vedkommende selv. Disse henvendelsene vil registeret ikke kunne ta gebyr for. Henvendelser og tilrettelegging av informasjon utover dette vil registeret kunne ta gebyr for.

Arbeidsgruppen vil vise til at registeret vil ha kostnader forbundet med å innhente informasjonen fra pensjonsinnretningene. Denne skal oppdateres og tilrettelegges slik at det blir mulig å få tilgang til informasjonen. Videre skal registeret svare på henvendelser fra de som har registrert pensjon i registeret. Det kan være vanskelig å anslå omfanget av dette. Arbeidsgruppen vil vise til at det er i overkant av 660 000 fripoliser og pensjonskapitalbevis som vil omfattes av forslaget. Noen av disse avtalene vil ha samme innehaver. Det kan også være flere rettighetshavere til samme avtale (for eksempel ved etterlattepensjon). Dersom en antar at det er en million mennesker som vil kunne ha pensjon registrert i registeret og at en av hundre vil kontakte registeret for informasjon per år, vil registeret motta omkring 10.000 henvendelser i året. På bakgrunn av drøftelsen over vil arbeidsgruppen anslå omfanget av et fripoliseregister til om lag 10 årsverk. Det vil videre kunne påløpe noe ekstra kostnader i forbindelse med oppstart av registeret samt i tilknytning til de tjenester registeret kan tilby utover de pålagte oppgavene.

Siden det er vanskelig å anslå hvilke kostnader som vil påløpe som følge av henvendelser, kan det tenkes at tilbud om drift vil inneholde prisingskomponenter som tar sikte på å reflektere denne type bruk av registeret. I tillegg antar arbeidsgruppen at innebetalingen fra den enkelte pensjonsinnretningen også vil avhenge av hvor mange fripoliser og pensjonskapitalbevis den enkelte pensjonsinnretning gir informasjon om til registeret.

9. Merknader til de ulike bestemmelser

Til § 1 Virkeområde
Bestemmelsen angir at forskriften skal gjelde for en organisasjon som etter nærmere avtale med Finansdepartementet oppretter et Fripoliseregister. Bestemmelsen er utformet med tanke på at departementet etter fastsettelsen av forskriften vil innhente tilbud om drift av Fripoliseregisteret. Hvem som skal drive Fripoliseregisteret vil da bli besluttet gjennom en avtale med den aktuelle organisasjonen etter at ulike tilbud er innhentet.

Til § 2 Formål
I første ledd angis kort hva Fripoliseregisteret skal føre register over. Videre angis hva som er registerets formål.

Det følger av annet ledd at Fripoliseregisteret skal være et informasjonsregister og ikke et rettighetsregister. Registrering, feil ved registreringen eller manglende registrering skal således ikke ha betydning for fripoliseinnehaverens eller andre pensjonsberettigedes rettigheter etter fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. For å verifisere opplysningene som er registrert om en fripolise eller et pensjonskapitalbevis vil det måtte tas kontakt med pensjonsinnretningen.

Til § 3 Definisjoner
I § 3 defineres enkelte begreper som benyttes i forskriften.

Med fripolise menes etter bokstav a fripolise i henhold til lov om foretakspensjon §§ 4-7 til 4-9 og 1968-forskriftens § 13 nr. 3. Verken lov om foretakspensjon eller 1968-forskriften gir noen definisjon av fripolise, men henvisningen til bestemmelsene som nevnt innebærer at kontrakter som er å anse som fripoliser etter de nevnte bestemmelsene også skal anses som fripoliser etter forskriften her. Tilsvarende gjelder for pensjonskapitalbevis etter bokstav b, hvor det er vist til bestemmelsen om pensjonskapitalbevis i innskuddspensjonsloven § 6-2. Det legges til grunn at også fripoliser som er konvertert til straks begynnende pensjon, dvs. hvor det foretas utbetaling fra fripolisen, skal regnes som fripolise etter bokstav a. Tilsvarende gjelder for pensjonskapitalbevis etter bokstav b.

Det er i bokstav a tatt inn en presisering om at såkalte fortsettelsesforsikringer, der den som har fått utstedt fripolisen fortsetter å betale premie på forsikringen etter at fripolisen er utstedt, også skal regnes som fripolise etter forskriften her. En tilsvarende presisering er tatt inn for pensjonskapitalbevis i bokstav b.

Det vises til nærmere omtale av fripoliser og pensjonskapitalbevis i avsnittene 4.1.1 og 4.2.1.

Til § 4 Organisering
Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 1, som forutsetter at det først etter at ulike tilbud er innhentet tas stilling til hvem som skal drive Fripoliseregisteret.

I annet ledd foreslås at den som driver Fripoliseregisteret skal være behandlingsansvarlig i henhold til personopplysningslovens bestemmelser, jf. forskriftsutkastet § 3 bokstav g. En behandlingsansvarlig pålegges en rekke plikter etter personopplysningsloven, bl.a. ansvar for internkontroll i virksomheten, plikt til å besvare henvendelser om innsyn, plikt til å rette uriktige opplysninger m.m. Behandlingsansvaret er ut fra dette søkt plassert der en har den daglige befatning med opplysningene og reell innflytelse på behandlingen av disse.

I samsvar med personopplysningsloven åpnes det videre for at behandlingsansvarlig kan sette bort behandlingsoppdrag til en databehandler. Det skal da inngås en skriftlig avtale med databehandler om dennes behandling av opplysningene.

Formålet med tredje ledd er å stille visse krav til uavhengighet til den som skal drive Fripoliseregisteret. Ettersom pensjonsinnretningene skal levere opplysninger til registeret som det kan være av konkurransemessig betydning å ha tilgang til, er det viktig at en kan ha tillit til at opplysningene i registeret ikke brukes i annen virksomhet enn den som har naturlig tilknytning til driften av registeret.

Til § 5 Hvilke opplysninger registeret skal inneholde
I § 5 angis hvilke opplysninger om fripolisen eller pensjonskapitalbeviset som skal registreres i Fripoliseregisteret. Etter bokstav e skal det opplyses om hvilke typer pensjonsrettigheter som er sikret. Med dette siktes til alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon.

I annet ledd fastsettes at opplysningene i Fripoliseregisteret skal være oppdaterte. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 6 annet ledd, der det fremgår at Fripoliseregisteret blant annet skal kunne fastsette nærmere krav til når opplysningene skal gis.

Til § 6 Melding av opplysninger til registeret
I § 6 fastsettes en opplysningsplikt for pensjonsinnretningene overfor Fripoliseregisteret. Bestemmelsen har hjemmel i lov om foretakspensjon § 4-14 annet ledd annet punktum. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 6.1.1.

Til § 7 Taushetsplikt
Bestemmelsen er utformet etter mønster av bestemmelsen om taushetsplikt for ansatte i forsikringsselskaper, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 1-3. Det vises til nærmere omtale i avsnitene 6.1.1 – 6.1.3.

Til § 8 Plikt til utlevering av personopplysninger i registeret
Bestemmelsen gir regler om rett til å få utlevert opplysninger i Fripoliseregisteret. Hjemmel for å gi slike bestemmelser om innsynsrett er gitt i lov om foretakspensjon § 4-14 annet ledd første punktum.

I første ledd foreslås det for det første at fripoliseinnehaveren selv skal ha rett til å få utlevert alle de opplysninger som er registrert om vedkommendes egen fripolise eller pensjonskapitalbevis. Det foreslås videre at fripoliseinnehaverens ektefelle, registrerte partner, samboer og andre pensjonsberettigede skal ha rett til utlevering av opplysninger, likevel slik at disse bare skal ha rett til utlevering av opplysninger som har betydning for dem selv. For en ektefelle vil dette eksempelvis være opplysninger om hvorvidt det er knyttet en ektefellepensjon til fripolisen. Med ”andre pensjonsberettigede” forstås her etterlatte i henhold til lov om foretakspensjon kapittel 7 og innskuddspensjonsloven § 7-4, herunder barn under 21 år, fraskilt ektefelle og dødsbo. Endelig foreslås at tingretten skal ha innsynsrett i de opplysninger som er av betydning for retten. Bestemmelsen vil være aktuell ved offentlig skifte. Om forholdet til bestemmelsen i forsikringsavtaleloven § 17-2 om innsynsrett i livsforsikringskontrakter, vises til omtalen i avsnitt 6.1.4.

Skattedirektoratet er ut fra skattekontrollhensyn gitt rett til utlevering av opplysninger i registeret til bruk i direktoratets virksomhet, jf. tredje ledd. Statistisk sentralbyrå er gitt en tilsvarende rett ut fra hensynet til utarbeiding av statistikk.

For alle som krever utlevert opplysninger fra Fripoliseregisteret gjelder at de skal identifisere seg på en sikker måte før opplysningene utleveres. Dette følger av fjerde ledd. Plikten til å dokumentere at en er pensjonsberettiget vil være aktuell for ektefelle, registrert partner, samboer eller andre pensjonsberettigede som krever utlevert opplysninger fra registeret.

Det vises for øvrig til nærmere omtale av spørsmålene om innsynsrett i registeret i avsnitt 6.1.4.

Til § 9 Frist for å svare på henvendelser om innsyn
Bestemmelsen er utformet etter mønster av personopplysningsloven § 16.

Til § 10 Annen bruk av opplysningene i Fripoliseregisteret
Bestemmelsen angir at Fripoliseregisteret står fritt til å sammenstille, bearbeide og utlevere opplysningene i registeret så lenge opplysningene er anonymiserte. Dette åpner for at registeret på forespørsel eller av eget tiltak kan tilby ulike typer informasjon på grunnlag av opplysningene som finnes i registeret. Det er i § 14 lagt opp til at registeret kan kreve vederlag for slike tjenester.

Fripoliseregisteret skal etter annet ledd utarbeide en liste med nærmere angitte opplysninger, basert på en sammenstilling av de opplysninger registeret mottar fra pensjonsinnretningene. Det følger av § 14 at listen skal være tilgjengelig vederlagsfritt.

Til § 11 Retting av opplysninger
I § 11 gis regler om Fripoliseregisterets plikt til å rette uriktige opplysninger i registeret, og om fremgangsmåten ved retting. Utfyllende bestemmelser om retting av opplysninger er gitt i personopplysningsloven § 27. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 6.2.4.

Til § 12 Lagring og sletting av opplysninger
I § 12 gis regler om lagring og sletting av opplysninger. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5 om at opplysningene i registeret skal være oppdaterte, jf. også § 6 annet ledd om at Fripolisregisteret kan fastsette nærmere krav til når pensjonsinnretningene skal gi opplysningene. § 12 innebærer at de opplysningene som finnes i registeret til enhver tid vil være oppdaterte i henhold til nærmere krav fastsatt av Fripoliseregisteret. Når det for eksempel gjelder opplysninger om størrelsen på opparbeidede pensjonsrettigheter i henhold til fripolisen, vil registeret kunne vise størrelsen slik den sist ble oppdatert fra pensjonsinnretningens side, men det vil ikke være mulig å finne opplysninger om tidligere størrelser på de opparbeidede rettighetene. Statistisk sentralbyrå skal likevel ha adgang til å overta slike historiske data for lagring i anonymisert form. Bakgrunnen for dette er at slike opplysninger vil kunne ha betydning i forhold til utarbeiding av statistikk. Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.2.4 og kapittel 7.2.

Til § 13 Internkontroll
Etter § 13 skal Fripoliseregisteret ha regler og rutiner for internkontroll som sikrer at registeret overholder sine plikter etter lov eller forskrift. Bestemmelsen er utformet etter mønster av personopplysningsloven § 14. Bestemmelsen er nærmere omtalt i avsnitt 6.2.2.

Til § 14 Kostnader og gebyr for tjenester
Bestemmelsen gir regler om adgangen til å kreve betaling for tjenester som Fripoliseregisteret tilbyr. I bestemmelsen foreslås at utlevering av opplysninger til fripoliseinnehaveren selv, dennes ektefelle, registrerte partner, samboer, samt andre pensjonsberettigede og tingretten skal gis vederlagsfritt. Det vises til kapittel 8.1 der denne bestemmelsen er drøftet i forhold til personopplysningsloven § 17, som gir en regel om at det ikke er adgang til å kreve betaling for å gi informasjon til den som en personopplysning kan knyttes til. Det foreslås videre at opplysninger til pensjonsinnretningene som pensjonsinnretningen selv har levert, og opplysninger som gis til Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå, skal gis vederlagsfritt.

Bestemmelsen er for øvrig nærmere omtalt i kapittel 8.3.

Til § 15 Klage
Etter § 15 kan den som har fått avslag på begjæring om innsyn i opplysninger i Fripoliseregisteret, påklage avgjørelsen til Kredittilsynet.

Til § 16 Forholdet til personopplysningsloven
Bestemmelsen angir at personopplysningsloven gjelder for behandling av opplysninger etter forskriften her. Det følger av personopplysningsloven § 3 at loven vil gjelde for den virksomhet som skal drives i Fripoliseregisteret.

Til § 17 Tilsyn
Det følger av § 17 at Kredittilsynet skal føre tilsyn med Fripoliseregisteret. Bestemmelsen nødvendiggjør en endring i kredittilsynsloven, slik at Fripoliseregisteret tas med i oppregningen i lovens § 1 over hvilke institusjoner som er underlagt tilsyn av Kredittilsynet.

Til § 18 Ikrafttredelse
Bestemmelsen vil angi tidspunktet for ikrafttredelse av forskriften.

10. Utkast til forskrift om et fripoliseregister

Fastsatt av Finansdepartementet med hjemmel i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 4-14 og lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 6-1 fjerde ledd.

§ 1 Virkeområde
Denne forskriften gjelder organisasjon som etter nærmere avtale med Finansdepartementet har opprettet et Fripoliseregister.

§ 2 Formål
Fripoliseregisteret fører register over fripoliser og pensjonskapitalbevis etter bestemmelsene i forskriften her. Formålet med registeret er å øke oversiktligheten og lette tilgangen til informasjon om pensjonsrettigheter samt å gi grunnlag for utarbeiding av statistikk og annet forskningsarbeid.

Registrering i Fripoliseregisteret, herunder feil eller mangler ved registreringen, har ingen virkning for rettighetene etter fripolisen eller pensjonskapitalbeviset.

§ 3 Definisjoner
I denne forskriften betyr:

1. Fripolise: Fripolise i henhold til lov 24. mars 2000 nr. 16 om lov om foretakspensjon §§ 4-7 - 4-9 og forskrift 22. desember 2000 nr. 1412 om overgangsregler for private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven § 6-46, jf. tidligere forskrift 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger i henhold til skatteloven § 44 første ledd bokstav k § 13 nr. 3. Som fripolise regnes også fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 annet ledd.
2. Pensjonskapitalbevis: Pensjonskapitalbevis i henhold til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) § 6-2. Som pensjonskapitalbevis regnes også pensjonskapitalbevis hvor det fortsatt betales årlige innskudd etter innskuddspensjonsloven § 6-5.
3. Pensjonsinnretning: Livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank, forvaltningsselskap for verdipapirfond samt utenlandsk institusjon som forvalter pensjonsprodukter etter lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven.
4. Fripoliseinnehaver: Den som etter fripolisen eller pensjonskapitalbeviset er avtalepart i forhold til pensjonsinnretningen.
5. Registrert partner: Partner som er registrert i henhold til lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap (partnerskapsloven).
6. Samboer: Person som rettighetshaveren
   1) har felles bolig og felles barn med, eller
   2) lever sammen med i ekteskaps- eller partnerskapslignende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt i de siste fem årene, og det ikke foreligger forhold som ville hindre at lovlig ekteskap eller partnerskap ble inngått.
7. Behandlingsansvarlig: Den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes, jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 2 nr. 4.
8. Databehandler: Den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 5).

§ 4 Organisering
Fripoliseregisteret skal organiseres i aksjeselskap eller på annen måte som Finansdepartementet godkjenner.

Organisasjonen som driver Fripoliseregisteret er behandlingsansvarlig for opplysninger i Fripoliseregisteret. Organisasjonen kan inngå skriftlig avtale med en databehandler om behandling av opplysninger i Fripoliseregisteret.

Organisasjonen som driver Fripoliseregisteret kan bare drive registeret og virksomhet som naturlig er knyttet til drift av et slikt register.

§ 5 Hvilke opplysninger registeret skal inneholde
Følgende opplysninger knyttet til fripoliser eller pensjonskapitalbevis skal registreres i Fripoliseregisteret:

1. Navn
2. Fødselsnummer
3. Hvilken pensjonsinnretning rettigheten er sikret i
4. Polisenummer eller annen identifikasjon av fripolisen eller pensjonskapitalbeviset
5. Hvilke typer pensjonsrettigheter som er sikret
6. Størrelsen på opparbeidede pensjonsrettigheter
7. Utbetalinger fra fripolisen eller pensjonskapitalbeviset i løpet av året

Opplysningene i registeret skal være oppdaterte.

§ 6 Melding av opplysninger til Fripoliseregisteret
Pensjonsinnretningene skal uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger som nevnt i § 5 til Fripoliseregisteret.

Fripoliseregisteret fastsetter nærmere krav til når og hvordan opplysningene skal gis.

Dersom opplysningene leveres for sent eller er mangelfulle, skal pensjonsinnretningen varsles om dette. Dersom forholdet ikke rettes, skal Kredittilsynet varsles.

§ 7 Taushetsplikt
De ansatte i organisasjonen som driver Fripoliseregisteret har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold etter denne forskriften, med mindre de etter lov eller etter § 8 i forskriften her har plikt til å gi opplysninger. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for Fripoliseregisteret.

§ 8 Plikt til utlevering av personopplysninger i registeret
Fripoliseinnehaveren har rett til å få utlevert de opplysninger som er registrert om fripolisen eller pensjonskapitalbeviset. Fripoliseinnehaverens ektefelle, registrerte partner, samboer, andre pensjonsberettigede i henhold til fripolisen eller pensjonskapitalbeviset samt tingretten har rett til å få utlevert opplysninger som er av betydning for den som begjærer utlevering.

En pensjonsinnretning har rett til å få utlevert de opplysninger som er registrert om de fripoliser eller pensjonskapitalbevis som innretningen selv forvalter.

For øvrig har Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå rett til å få utlevert registrerte opplysninger til bruk i deres virksomhet.

Den som krever utlevering av opplysninger fra registeret skal oppgi sikker identifikasjon og i tilfelle dokumentere at vedkommende er pensjonsberettiget. Fripoliseregisteret skal ha rutiner som sikrer at krav til identifikasjon og dokumentasjon overholdes.

Fripoliseregisteret skal utarbeide rutiner for hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige. Opplysningene skal gis i en forståelig form.

§ 9 Frist for å svare på henvendelser om innsyn
Utlevering av opplysninger fra Fripoliseregisteret skal skje uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager etter at henvendelsen kom inn til registeret. Dersom det på grunn av særlige forhold ikke er mulig å besvare henvendelsen innen 30 dager, skal Fripoliseregisteret gi et foreløpig svar med opplysninger om årsaken til forsinkelsen og sannsynlig tidspunkt for når svar kan gis.

§ 10 Annen bruk av opplysningene i Fripoliseregisteret
Opplysningene i Fripoliseregisteret kan sammenstilles, bearbeides og utleveres i anonymisert form.

Fripoliseregisteret skal føre en liste over de pensjonsinnretningene som det er registrerte rettigheter i, antall rettigheter, hvor store rettigheter som er sikret i de ulike pensjonsinnretningene, hvor mange rettigheter som er slått sammen eller overført (flyttet) i løpet av året og hvor mye pensjon som i sum er utbetalt fra fripolisene og pensjonskapitalbevisene i løpet av året. Listen skal angi hvordan de samlede rettighetene og utbetalingene er fordelt på henholdsvis alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon.

§ 11 Retting av opplysninger
Dersom en opplysning i Fripoliseregisteret er uriktig eller det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen av opplysningen, skal feilen rettes. Fripoliseregisteret skal underrette pensjonsinnretningen om feilen. Pensjonsinnretningen skal foreta nødvendig oppretting og gi melding til Fripoliseregisteret om dette. Har noen på grunn av feilen fått uriktige opplysninger skal disse om mulig gis underretning om rettingen.

§ 12 Lagring og sletting av opplysninger
Ved oppdatering av opplysningene i Fripoliseregisteret skal de tidligere opplysningene slettes. Statistisk sentralbyrå har likevel adgang til å lagre disse opplysningene i anonymisert form for statistiske formål.

§ 13 Internkontroll
Fripoliseregisteret skal etablere og holde ved like rutiner for å sikre at registeret overholder sine plikter i henhold til denne forskriften og annen lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov. Fripoliseregisteret skal dokumentere slike rutiner. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for ansatte i Fripoliseregisteret og for databehandler, samt for Datatilsynet og Personvernnemnda.

§ 14 Kostnader og gebyr for tjenester
Fripoliseregisteret kan ikke kreve betaling for utlevering av opplysninger etter § 8 første, annet og tredje ledd. Videre skal opplysninger som angitt i § 10 annet ledd være tilgjengelig vederlagsfritt. Fripoliseregisteret kan etter avtale med Finansdepartementet kreve betaling ved pensjonsinnretningenes melding etter § 6. Fripoliseregisteret kan fritt kreve betaling for andre tjenester som Fripoliseregisteret tilbyr.

§ 15 Klage
Avslag på begjæring om innsyn i opplysninger i Fripoliseregisteret kan påklages til Kredittilsynet. Klagen skal være skriftlig. Klagen skal fremsettes senest tre uker etter at underretning om avslaget er kommet frem til vedkommende.

§ 16 Forholdet til personopplysningsloven
Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) gjelder for behandling av opplysninger etter denne forskriften.

§ 17 Tilsyn
Kredittilsynet fører tilsyn med Fripoliseregisteret.

§ 18 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft xx.xx.xxxx

11. Endringer i andre lover

11.1 Endring i kredittilsynsloven

Arbeidsgruppen har i forskriftsutkastet § 17 foreslått en bestemmelse om at Kredittilsynet skal føre tilsyn med Fripoliseregisteret. Det vises til avsnitt 5.7 der forslaget er nærmere omtalt. Den foreslåtte bestemmelsen i forskriftsutkastet nødvendiggjør etter arbeidsgruppens syn en endring i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) § 1, hvor det gis en oppregning av de institusjoner Kredittilsynet fører tilsyn med. Det foreslås at Fripoliseregisteret tas med i denne oppregningen i et nytt nr. 16.

Arbeidsgruppen foreslår etter dette følgende endring i kredittilsynsloven:

§ 1 første ledd nytt nr. 16 skal lyde:

16. Fripoliseregisteret

Nåværende nr. 16 blir nytt nr. 17.