Høringsnotat 1

I kommunale pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser har det vært praktisert å gjøre fradrag for antatt utbetaling fra folketrygden i de ytelsene som legges til grunn ved fastsettelse av premie (fradrag for såkalt beregnet folketrygd). Ytelsene fratrukket beregnet folketrygd legges også til grunn ved fastsettelse av premiereservens størrelse. Beregnet folketrygd er fastsatt utfra regelverket i lov om folketrygd, men med forenklinger og standardiseringer for å gjøre beregningsreglene mer praktikable. Den nye lovgivningen vil derfor i stor grad innebære en lovfesting av gjeldende praksis.

Det har hittil vært opp til livsforsikringsselskapene å bestemme hvilken metode som skal benyttes for fastsettelse av beregnet folketrygd. Denne valgfriheten vil kunne gi betydelige avvik i beregningsresultatene. Det bør derfor legges visse føringer på hvilke metoder som kan anvendes ved bereg­ning av ytelser fra folketrygden. Uten slike føringer kan beregnet folketrygd bli en utilsiktet konkurranseparameter.

Virkeområdet for forskriftsutkastet

Lov om forsikringsvirksomhet § 8b–5 fjerde ledd angir at det skal tas hensyn til beregnet folketrygd ved fast­settelse av størrelsen på pensjonsytelser fra pensjonsordningen. Det er gitt en forskriftshjemmel i lovens § 8b–5 fjerde ledd som gir adgang til å regulere beregningsmetodene for å fastsette beregnede ytelser fra folketrygden.

Lovens § 8b–10 tredje ledd fastsetter at det ved beregningen av premiereserve skal gjøres fradrag i pensjonsytelsene for de ytelser som kan antas å bli utbetalt fra folketrygden. Det er gitt hjemmel for en egen forskrift om fastsettelse av beregnede ytelser i folketrygden som skal utgjøre fradraget etter lovens § 8b–10 tredje ledd. Utfra et rent forsikringsteknisk utgangspunkt er det ikke nødvendig å gi regler for slikt fradrag ved beregning av premiereserven, da det fremgår av lovens § 8b–5 fjerde ledd at premieberegn­ing­ene skal foretas på grunnlag av pensjonsytelser hvor det er gjort fradrag for antatte ytelser fra folketrygden etter de samme prinsipper som fradrag etter lovens § 8b–5 fjerde ledd. Det er derfor utarbeidet et forskriftsutkast hvor regelverket for beregning av fradrag etter lovens 8b–5 fjerde ledd og 8b–10 tredje ledd er identiske.

Nærmere om bruk av standardmodeller

Forskriftsutkastet er basert på at tekniske regler for fastsettelse av beregnet folketrygd ikke tas inn i forskriften. Slike beregningsregler vil den enkelte pensjonsinnretning måtte utarbeide selv, eventuelt i samarbeid med andre aktører i markedet og interesseorganisa­sjoner. Beregningsreglene foreslås betegnet som standardmodeller. Det foreslås videre at standard­modellene tas inn som en del av det forsikrings­tekniske beregnings­grunnlaget for pensjons­ordninger etter lov om forsikrings­virksomhet kapittel 8b, jf. lovens § 7–6 annet og tredje ledd med tilhørende forskrift av 10. november 1994 om meldeplikt for forsikrings­tekniske beregningsgrunnlag. Dette forutsetter at Kredittilsynet har fullmakt til å avgjøre om pensjons­innretningenes standard­modeller tilfredsstiller forskriftens krav.

Etter Kredittilsynets vurdering bør det være rom for en viss variasjon blant standardmodellene. Ved å anse modellene som en del av forsikringsproduktet/beregningsgrunnlaget som er underlagt meldeplikt til Kredittilsynet, vil det være mulig å avdekke urimelige variasjoner, uheldige konkurransevirkninger og uforsvarlig fastsetting av premie og premiereserve.

Nærmere om fastsettelse av fradrag for beregnet folketrygd

Etter lov om folketrygd fastsettes alderspensjon, uførepensjon og ektefellepensjon som summen av grunnpensjon og tilleggspensjon. Det er tatt inn i forskriften at beregnet folketrygd skal bestå av summen av beregnede anslag for disse to elementene. Bestemmelsen er en presisering av hvordan beregnet folketrygd skal fastsettes.

Beregningsregler for pensjon til medlemmer som ikke oppnår full tjenestetid i pensjonsordningen omfattes ikke av forskriftsutkastet, da avkortningsreglene for disse medlemmene bør anses som en del av pensjonsplanen.

Beregningsregler for uførepensjon til medlemmer som er delvis uføre omfattes ikke av forskriftsutkastet, da avkortningsreglene for disse medlemmene bør anses som en del av pensjonsplanen.

For barnepensjon foreslås det å ta inn i forskriften at beregnet folketrygd i standardmodellen fastsettes utfra reglene i § 18–5 i lov om folketrygd. Dette er en presisering og en henvisning til de relevante bestemmelsene i lov om folketrygd.

Ved fastsettelse av premie og premiereserve skal det tas hensyn til særaldersgrenser i pensjonsordningen. Siden folketrygden ikke utbetaler alderspensjon før fra fylte 67 år, skal det i årene fra særaldersgrensen til 67 år tas hensyn til at pensjonsordningen skal utbetale bruttoytelser, dvs. at det ikke skal gjøres fradrag for beregnet folketrygd.

Nærmere om beregnet grunnpensjon

Beregnet grunnpensjon foreslås satt til tre firedeler av folketrygdens grunnbeløp for samtlige medlemmer. Bakgrunnen er at samordningsloven fortsatt benytter et samordningsfradrag på dette nivå også etter at satsen for grunnpensjon til gifte/samboende er endret. Det kunne alternativt benyttes en standardmodell basert på satsene i lov om folketrygd § 3–2, og hvor det tas utgangspunkt i de til enhver tid gjeldende satser for grunnpensjon for enslige og gifte/samboere. Det synes mest hensiktsmessig at forskriftsutkastet har bare én regel som følger samordningsloven.

Det skal ved fastsettelse av beregnet grunnpensjon tas hensyn til om det enkelte medlem er i deltidsstilling. Dette innebærer at standardmodellen må ha regler for avkortning i forhold til stillingsandel for det enkelte medlem.

Nærmere om beregnet tilleggspensjon

Beregnet tilleggspensjon i standardmodellen skal fastsettes på grunnlag av det enkelte medlems pensjonsgrunnlag i pensjonsordningen på beregningstidspunktet. Det angis i forskriftsutkastet at pensjonsgrunnlaget på beregningstidspunktet skal legges til grunn for hele tjenestetiden. Medlemmets historiske opptjening av pensjonsrettigheter i folketrygden skal således ikke legges til grunn, slik som beregningsreglene for faktiske ytelser fra folketrygden krever, jf. lov om folketrygd §§ 3–8 til 3–14.

Beregnet tilleggspensjon i standardmodellen skal fastsettes som en fordeling, dvs. et veiet gjennomsnitt av rettigheter utfra folketrygdens regelverk før og etter 1. januar 1992 basert på reglene i lov av 28. februar 1998 nr. 19 om folketrygd § 3–8. Fordelingen/veiingen kan fastsettes på ulike måter, men likevel gi en tilfredsstillende tilnærming til folketrygdens ytelser utfra standardiserte beregningsregler. Det enkelte medlems alder vil være sentral i slike standardiserte regler. Når det gjelder standardmodellens forutsetninger om det enkelte medlems opptjeningsforløp, er det valgt ikke å gi detaljerte tekniske retningslinjer. Det er tatt inn at det skal tas hensyn til at personer som var i høy alder da folketrygden ble innført, kommer inn under særskilte overgangsregler.

Når det gjelder medlemmer med deltid er det ikke foreslått spesielle regler, da praksis er å benytte faktisk inntekt ved fastsettelse av pensjonsytelsene og ikke avkortning i forhold til ytelser i full stilling slik som i lov om foretakspensjon.

Forskriftsutkastet inneholder minimumskrav til standardmodellene når det gjelder de regler i folketrygdlovens som skal hensyntas. Det er i forskriftsutkastet åpnet for at de enkelte standardmodellene for beregnet tilleggs­pensjon kan benytte flere generelle regler i folketrygdloven enn det som framgår av forskriftsutkastet. Det vil da kunne oppnås en mer nøyaktig tilpasning av beregnet tilleggspensjon til faktisk tilleggspensjon.

Nærmere om særtillegg

Det foreslås at beregnet tilleggspensjon ikke skal utgjøre mindre enn folketrygdens særtillegg til enhver tid, jf. lov om folketrygd § 3–3. Det er i tråd med praksis innen kommunale pensjonsordninger at særtillegg hensyntas. Forskriftsutkastet gir imidlertid ikke spesifikke føringer for hvorledes særtillegg skal håndteres i standardmodellen. Det kan i praksis være tale om å benytte et beregnet særtillegg som er uavhengig av sivilstand og som fastsettes som en vekting mellom høy og lav sats for særtillegg. Det må forutsettes at en slik vekting benytter de til enhver tid gjeldende satser.

Endringer i folketrygdens regler for fastsettelse av pensjoner

Ved endring av reglene for fastsettelse av pensjonsytelsene etter lov om folketrygd, skal det foretas omregning av premiereservene på grunn av ny beregnet folketrygd. Omregnet premiereserve skal være i overensstemmelse med lovens § 8b–10 tredje ledd med utgangspunkt i ny beregnet folketrygd. Et naturlig utgangspunkt i reglene for omregning vil være at dersom endringene innebærer reduksjon av beregnet folketrygd og derved økte forpliktelser for pensjonsordningen, skal det innbetales tilleggspremie til dekning av de økte forpliktelsene. Tilleggspremien skal beregnes og innbetales umiddelbart. Dersom endringene derimot innebærer økning av beregnet folketrygd skal overskytende premiereserve overføres til pensjonsordningens premiefond.

Det er imidlertid ikke mulig å gi noen generelle regler for hvorvidt omregning ved endring av folketrygdens regelverk skal foretas for alle medlemmer i en pensjonsordning. For yrkesaktive kan det, avhengig av endringens karakter, være tale om omregning med virkning for hele tjenestetiden i pensjonsordningen. For pensjonister kan det være tale om omregning med utgangspunkt i samordningslovens regler. Det vil også kunne forekomme at delbestander skal underlegges særskilt omregning. For fripoliser kan omregning også reise spørsmål om ytterligere premie skal innkreves fra arbeidsgiver.

På bakgrunn av problemstillinger som i de ovennevnte eksempler, foreslås det ikke å gi spesifikke bestemmelser om omregning i forskriften. Det synes mest hensiktsmessig at Kredittilsynet gis fullmakt til å utarbeide regler for omregning når det foretas en endring i folketrygdens regelverk. Et alternativ til dette forslag kunne være at pensjonsinnretningen utarbeider omregningsregler, og at disse godkjennes av Kredittilsynet, men dette vil kunne medføre uensartede omregninger, og vil også være administrativt mer ressurskrevende.