Høringsnotat om utkast...

21.01.04

1. Endring i bestemmelsen om ansvarsmerker

Departementet foreslår følgende endringer i lov av 6. juni 1891 nr. 2 om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v. § 4 første ledd:

”Hvis en vare finhetsstemples, skal den også stemples med et ansvarsmerke med mindre dette er praktisk umulig. Ansvarsmerke er gyldig for et begrenset tidsrom. Kongen gir nærmere forskrifter om slike stemplinger, herunder om søknadsbehandling og registrering av ansvarsmerker, tidsrommet ansvarsmerke er gyldig,om opphør og fornyelse av slike registreringer. Kongen gir nærmere bestemmelser om avgiftssatser for behandling av søknad og registrering av ansvarsmerker.”

Departementet viser videre til NOU 2001:8 Lov om varekjennetegn med motiver fra Varemerkeutredningen II punkt 14.3 hvor det foreslås en tilnærmet lik bestemmelse. Under punkt 13.3 uttales det bl.a. følgende:

” Varemerkeutredningen II anser det som lite heldig, se foran i kapittel 9, at registreringen av ansvarsmerker er evigvarende, da registeret over ansvarsmerker på denne måten kommer til å inneholde merker som er gått ut av bruk og som innehaveren har mistet interessen i å opprettholde som ansvarsmerke. Det foreslås derfor at det i loven tas inn i § 4 første ledd hjemmel for å gi forskrift om opphør, fornyelse og avgift for fornyelse, i henholdsvis annet og tredje punktum.”

Utover forslaget til Varemerkeutredningen II foreslår departementet at det uttrykkelig sies at ansvarsmerke er gyldig for et begrenset tidsrom, at Kongen kan gi nærmere forskrifter om tidsrommet ansvarsmerke er gyldig samt opphør og fornyelse av slike registreringer. Videre er det inntatt hjemmel til søknadsbehandling og nærmere bestemmelser om avgiftssatser for behandling av søknad.

2. Varer av edle metaller innenfor EØS-området som er stemplet med et lovlig ansvarsmerke i sitt hjemland

I Varemerkeutredning II anbefales at det samtidig vurderes å gjøre unntak fra bestemmelsene i loven om stempling av norsk ansvarsmerke på edelmetall overfor virksomheter innenfor EØS-området, som har stemplet et ansvarsmerke på varen i sitt hjemland. Begrunnelsen for forslaget er at dagens ordning synes å ha et uavklart forhold til EØS-avtalens regler om fri vareflyt.

Hensikten med bruk av ansvarsmerker er at forbruker og myndigheter skal kunne identifisere hvem som har brakt det aktuelle smykket på markedet.

Per i dag finnes det ikke noe sentralt EU/EØS-register for ansvarsmerker. Ettersom landene har ulik praksis på området er det tvilsomt om noe slikt register blir opprettet i overskuelig fremtid. Dersom man tillater merker fra andre EØS-land, bør det samtidig innføres en plikt for importøren til å underrette om at merket faktisk er registrert i et EØS-land. En økende andel av de varer som distribueres via europeiske grossister er i realiteten produsert utenfor Europa, hovedsakelig i Asia, og kan ha lokale asiatiske merker. Erfaring Edelmetallkontrollen har gjort fra kontroller i forretninger er at innkjøper kan ha vanskelig for å gi korrekt informasjon om hvor en vare merket med ukjent ansvarsmerke er kjøpt. I de tilfeller varen er distribuert via en norsk grossist er det forholdsvis enkelt å bringe dette på det rene. Imidlertid selges det også varer til norske forretninger via omreisende representanter for grossister som ikke har forretningsadresse i Norge. Ut fra tanken om et grenseløst EØS-marked må dette forventes å øke.

Houtwipperdommen

Houtwipperdommen ble avsagt av EU-domstolen 15. september 1994. Dommen omhandler flyten av varer av edelt metall innenfor EU/EØS-området.

I henhold til dommen skal Roma-traktatens artikkel 30 fortolkes slik at den ikke er til hinder for å anvende nasjonale bestemmelser hvor det er forbudt å omsette varer av edle metaller som ikke er forsynt med foreskrevne finhetsmerking. Dette gjelder dog kun i det omfang varene i overensstemmelse med lovgivningen i eksportlandet ikke er forsynt med stempler som er like opplysende som stemplene i følge importlandets lovgivning og som er forståelig for forbrukerne i importlandet.

Når nasjonale bestemmelser sier at stempel skal påføres av et uavhengig organ, kan omsetning av varer av edle metaller innført fra andre medlemsstater ikke forbys, så fremt disse varene er blitt stemplet av et uavhengig organ i eksportlandet.

Dansk lovgivning på området

Danmark har siden 1. januar 1997 hatt en lovgivning hvor varer av edle metaller innenfor EØS-området som er stemplet med et lovlig ansvarsmerke i sitt EU/EØS- hjemland, ikke skal stemples med et dansk ansvarsmerke. Danskene skiller imidlertid mellom registrering av danske merker og underretning om merker fra andre EØS-land.

Formålet med å endre de tidligere bestemmelsene var å tilpasse de danske reglene til EUs gjeldende regler for det indre marked, slik at de danske reglene ikke lenger skulle utgjøre en teknisk handelshindring.

Etter de danske reglene skal enhver importør eller forhandler av varer av edle metaller før markedsføring påse at de omhandlede varer er stemplet og kontrollert på en måte som ikke er dårligere enn den danske.

Forhandleren/importøren har plikt til å opplyse til Edelmetallkontrollen i Danmark om navnestempler på varer av edle metaller som markedsføres etter regler om EU/EØS-navnestempler. Edelmetallkontrollen skal behandle innsendte opplysninger om navnestempler fra et annet land i EU/EØS for å sikre at navnestempler ikke kan forveksles med hverandre, dvs. at sporbarheten opprettholdes.

Det er forhandlerne/importørene som alle skal kunne dokumentere at forholdene vedrørende sidestilling er i orden. Edelmetallkontrollen skal som hovedregel ikke medvirke til dette, da dette i seg selv kan oppfattes som en teknisk handelshindring.

Når det gjelder kontroll påtar forhandleren/importøren seg derfor ansvaret for at kontrollen er gjennomført på en måte som kan sidestilles med den danske, dvs. på vilkår, av et omfang og på et teknisk nivå som minst tilsvarer den kontroll som gjennomføres av den danske Edelmetallkontrollen.

Svensk lovgivning

Sverige fikk 1. januar 2000 nye edelmetallov (ädelmetallag). Loven medførte at registreringsplikten for yrkesmessige produsenter, importører og selgere ble avskaffet. Uten krav om registrering i Sverige skal utenlandske ansvarsmerker (finhet og navn) som er registrert i et annet EØS-land (EES-land) likestilles med svenske. Uten krav om svenske ansvarsmerker eller svensk kontrollstempling, kan varer fra andre EØS-land (EES-land) selges fritt i Sverige dersom de utenlandske stemplene er ”sammenlignbare” (jämförbara) med svenske stempler.

Departementets vurderinger

Departementet anser det som viktig at kontrollen med varer av edle metaller som omsettes her i landet fortsetter som tidligere. Departementet foreslår en modell tilnærmet lik den danske modellen slik at reglene tilpasses EUs regler for det indre marked og slik at de ikke skal komme i konflikt med EØS-avtalens regler om fri vareflyt.

Departementet foreslår således en ny § 4a i loven:

”Varer av edle metaller innenfor EØS-området som er stemplet med et lovlig ansvarsmerke i et annet EU/EØS-land, skal ikke stemples med et norsk ansvarsmerke, så sant det er mulig å identifisere fabrikanten, og denne kan dokumentere sin rett til å påføre det omhandlede ansvarsmerke.

Dersom disse betingelser ikke er oppfylt eller det benyttes et ansvarsmerke som kan forveksles med et ansvarsmerke som allerede blir benyttet i Norge, må varen merkes med et norsk ansvarsmerke.

Importør og forhandler har plikt til å gi opplysninger til Edelmetallkontrollen om utenlandske ansvarsmerker som aksepteres her i landet.”

2. Økonomiske og administrative konsekvenser

For så vidt gjelder ny § 4a, antas bestemmelsene ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Patentstyret har de tre seneste årene kun hatt et fåtall søknader om registrering av ansvarsmerker fra andre EØS-land.