Høringsnotat 2

1 Bakgrunn

Statsministeren har i brev av 2. april 2003 til Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nærings­livets hovedorganisasjon (NHO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) uttalt at regjeringen vil vurdere lovbestemmelsene som hindrer at arbeidstakere kan bidra med tilskudd til egen pensjon i bedrifter som har opprettet pensjonsordninger etter lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Det fremgår videre at eventuelle tilskudd fra arbeidstakerne bør tilpasses ordningens kollektive preg. Dette kan blant annet innebære at bestemmelser om medlemmets tilskudd bør fastsettes av foretaket i regelverket for pensjonsordningen, at ordningen bør gjelde likt for alle medlemmer, og at tilskuddet fra arbeidstakerne innpasses innenfor det maksimale fradragsberettigede innskudd til medlemmet.

2 Gjeldende rett

Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) § 9-4 viderefører tidligere regelverks adgang til å ha private tjenestepensjonsordninger hvor arbeidstakerne betaler en andel av årets premie. I henhold til bestemmelsen kan arbeidstakerne betale tilskudd til pensjonsordningen. Det årlige tilskudd fra en arbeidstaker kan ikke settes høyere enn 4 prosent av arbeidstakerens pensjonsgivende lønn og skal ikke i noe tilfelle utgjøre mer enn halvparten av den premie som skal betales for arbeidstakeren, jf. § 9-4 annet ledd. For arbeidstakerne er tilskudd til foretakspensjonsordning i arbeidsforhold fradragsberettiget i alminnelig inntekt, jf. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 6-47 bokstav b.

Det er etter gjeldende rett ikke adgang til tilskudd fra arbeidstakerne i innskuddspensjons­ordninger. Hvorvidt det skal være adgang til slikt tilskudd ble vurdert i NOU 1999: 32 Utkast til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, men ble forkastet ut fra en samlet vurdering av fordeler og ulemper. Det ble i den sammenheng blant annet vist til at slike tilskudd reiser spørsmål om fordeling av overskudd mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Fordeling av overskudd var ikke regulert i forskrift om private tjenestepensjonsordninger i henhold til skatteloven § 44 første ledd bokstav k (1968-reglene). Problemstillingen hadde ved flere anledninger vært forelagt Kredittilsynet i forhold til 1968-reglene, hvor det ble konkludert med at arbeidstakerne ikke kunne kreve en andel av overskuddet selv om de betalte tilskudd.

Forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold bestemmer i § 2-1 at en andel av årets avkastning skal tillegges pensjonskapitalen. Paragrafen lyder som følger:

§ 2-1 Andel av avkastning som tilfaller pensjonskapitalen

1. I denne paragrafen betyr:
2. 1. Pensjonskapital:pensjonskapital etter innskuddspensjonsloven § 1-2 bokstav k.
   2. Avkastning:avkastning på pensjonskapital som forvaltes etter reglene i innskuddspensjonsloven § 3-2, etter at institusjonens administrasjonskostnader knyttet til denne kapitalen er dekket, og etter at det i livsforsikringsselskap og pensjonskasse er foretatt tilleggsavsetninger i henhold til gjeldende regelverk. Avkastning i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfatter ikke årets endring i kursreguleringsfondet.
3. Minst 50 prosent av årets avkastning slik den er definert i første ledd punkt b, skal tillegges pensjonskapitalen.

Pensjonskapital er i henhold til innskuddpensjonsloven § 1-2 bokstav k innskudd foretatt i samsvar med innskuddsplanen med tillegg av tilført avkastning. Pensjonskapital i livs­forsikringsselskap eller pensjonskasse omfatter i tilfelle også andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Det følger av forskriftens § 2-1 annet ledd at minst 50 prosent av årets avkastning skal tillegges pensjonskapitalen. Det kan i den forbindelse reises spørsmål ved om arbeidstakerne bør ha rett til en større prosentandel av overskuddet for det tilfelle at arbeidstakerne betaler tilskudd til pensjonsordningen. Høringsinstansene bes uttale seg om prosentsatsen bør settes høyere enn 50 prosent i slike situasjoner.

Når det er fastsatt at pensjonskapitalen skal forvaltes som kollektiv investeringsportefølje, følger det av innskuddspensjonsloven § 3-2a annet ledd at avkastning ved forvaltningen av investeringsporteføljen skal tilordnes pensjonskapitalen. Er det opprettet egen alderspensjons­konto for hver arbeidstaker i pensjonsordningen, skal avkastningen av investeringsporteføljen tilføres pensjonskontoen i henhold til lovens § 3-3 annet ledd.

3 Vurdering og forslag

Fordeling av innskuddet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere vil kunne gjøre det mindre byrdefullt å etablere og videreføre en pensjonsordning, idet arbeidsgiver i en del tilfeller slipper å bære den fulle kostnaden. En fordeling av innskuddet i innskuddspensjonsordninger mellom arbeidsgiver og de ansatte vil følgelig kunne øke utbredelsen av slik pensjonssparing. Det at arbeidstakeren betaler en andel av innskuddet vil dessuten kunne bevisstgjøre arbeids­taker om behovet for egen pensjonssparing.

Som nevnt er tilskudd til foretakspensjonsordning i arbeidsforhold fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Det innebærer at arbeidstakeren opptjener rettigheter i folketrygden basert på den andel vedkommende betaler. Dersom det åpnes for at arbeidstakerne i foretak som har opprettet innskuddspensjonsordninger kan bidra med tilskudd til egen pensjon, må også slikt tilskudd være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Det foreslås at det åpnes for at arbeidstakerne i foretak som har opprettet pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven kan bidra med tilskudd til egen pensjon. Innskuddsplanen fastsettes av foretaket i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven, og innskudds­planen skal gjelde for alle arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen, jf. lovens § 5-1 første ledd. Fordelingen av innskudd mellom de ansatte og arbeidsgiver vil naturlig følge av forhandlinger mellom partene i foretaket. Også fordelingen av overskuddet vil følge av forhandlinger mellom partene. Den fordelingen som blir vedtatt må være den samme for alle ansatte, og dessuten kan ikke pensjonsordninger som har ulike innskuddssatser avhengig av lønn belaste lavtlønte for en høyere del av innskuddet enn høytlønte, kfr. lovens § 5-2 første ledd.

Tilskuddet fra den enkelte arbeidstaker foreslås beregnet ut fra vedkommendes lønn. Med lønn regnes den lønn medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret, jf. lovens § 5-5. På bakgrunn av at det er foretaket som har påtatt seg pensjonsforpliktelsene, bør det settes en øvre grense for den enkelte arbeidstakers tilskudd. Det foreslås derfor at grensen settes til 4 prosent av vedkommende arbeidstakers lønn og ikke i noe tilfelle utgjør mer enn halvparten av det samlede innskuddet som skal betales for arbeidstakeren. Det vises til tilsvarende bestemmelse om arbeidstakernes tilskudd i lov om foretakspensjon § 9-4. Dersom det åpnes for at arbeidstakerne kan bidra med tilskudd til egen pensjon, må tilskuddet være fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Det må i tilfelle gjøres endringer i skatteloven § 6-47.