Begrunnelse for endring:

I løpet av 2003 vil Patentstyret starte med elektronisk saksbehandling innenfor alle sine fagområder (varemerke, patent og design). Det er allerede startet opp for design, mens varemerke og patent vil være i gang innen utløpet av året. Elektronisk saksbehandling innebærer en papiruavhengig saksbehandling. Utkastet til ny forskrift om ansvarsmerker foreslår en elektronisk behandling av ansvarsmerker. Dette utkastet gir mulige kunder/brukere av systemet flere fordeler. Søknadsbehandlingen vil bli mer effektiv. Det vil gi økt tilgjengelighet for kundene ved at systemet er elektronisk og ajourført. Det vil bli ryddet opp i registret, slik at det blir tydelig hvilke ansvarsmerker som er registrert eller søkt registrert og hvilke merker som er ledige for enhver til å søke registrert. De søknadene som søkerne ikke ønsker å videreføre, kan bli ferdigbehandlet eller avsluttet.

Endringene som foreslås her vil gjøre det mulig å føre ansvarsmerker inn i samme elektroniske system som varemerker, med minimale ressurser for tilpasninger. Deler av varemerkeregistret vurderes gjort tilgjengelig på Internett. En samkjøring og harmonisering av systemene vil være en fordel for kundene og tredjemenn, da disse kan sjekke opplysninger i baser selv. Dette vil på sikt medføre en mer effektiv søknadsbehandling i motsetning til en papirbasert behandling. Utkastet til ansvarsmerkeforskrift innebærer også at man kan få en opprydning i registret.

Ansvarsmerkeforskriften har ikke vært revidert eller endret siden den trådte i kraft 1983. Det er derfor på tide med en gjennomgang av denne for å tilpasse den et mer hensiktsmessig og effektivt saksbehandlingssystem.

Søknadsbehandlingen foreslås tilpasset det systemet som gjelder for varemerker. Dette innebærer at det innføres en adgang til å rette mangel innenfor en gitt konkret tidsfrist. Hvis mangel ikke rettes innen utløpet av fristen, vil søknaden bli henlagt. Søknaden kan vekkes til live igjen ved gjenopptagelse. Det foreslås vern for ti år om gangen. Ønskes vernet forlenget, må ansvarsmerkeregistreringen fornyes for nye ti år. Dette kan innehaveren gjøre et uendelig antall ganger. Hvis tredjemann ønsker å bestride en registrering, kan han kreve administrativ overprøving overfor Patentstyret.

Avgiftsnivået har ikke vært vurdert eller justert siden 1983. Det er på tide med en konkret gjennomgang av avgiftene sammenlignet med Patentstyrets reelle saksbehandlingskostnader.

Søknadsavgiften foreslås derfor hevet, mens avgift for endring av innehavers navn mm. foreslås slettet. Det foreslås innført avgift for gjenopptagelse, fornyelse, administrativ overprøving og klage til Patentstyrets annen avdeling. Patentstyret har som hovedmål å være proveny-nøytrale, det vil si at inntektene skal dekke de reelle kostnadene. Selv med de foreslåtte beløpene vil systemet allikevel ikke være selvfinansierende. Inntektene vil ikke dekke de reelle kostnadene ved saksbehandlingen, men inntektene vil i større grad dekke kostnadene enn det situasjonen er i dag. Patentstyret velger likevel å gå for disse beløpene og ikke høyne de ytterligere, på grunn av pliktaspektet som ligger til ansvarsmerker. Det er ikke en rent frivillig sak å søke om ansvarsmerker. Er man i gull- og sølvsmedbransjen og vil selge egenproduserte varer, må man ha et ansvarsmerke for å identifisere produsenten.

I dag er det manuell saksbehandling av ansvarsmerker. Det føres et eget register for de søknadene som kommer inn. Det er ingen adgang til å henlegge søknader i dag, slik at når Patentstyret sender ut brev om mangel til søker, vil søknaden aldri kunne bli avsluttet hvis søker ikke svarer. Den legges ”på is” i påvente av at søker en gang vil svare på brevet fra Patentstyret, slik at søknaden kan bli ferdigbehandlet.

Dagens saksbehandlingssystem er ikke kompatibelt med Patentstyrets nye elektroniske system for behandling av varemerkesøknader. Dette innebærer at det er to separate registre som må sjekkes mot hverandre i de respektive behandlingsprosesser. I henhold til ansvarsmerkeforskriften og søknadsbehandlingssystemet som fremgår der, må det en forskriftsendring til for at ansvarsmerker kan flyttes over til et system lik varemerkesystemet. Patentstyret har ansvaret for behandlingen av ansvarsmerker og har spisskompetanse i slik behandling, hvor det også er helt nødvendig med spesial kompetanse innenfor varemerkerett. Det blir veldig tungvint og veldig vanskelig for Patentstyret å opprettholde papirbasert saksbehandling for ansvarsmerker. Det er videre altfor kostbart å lage et eget elektronisk system for de rundt 40 ansvarsmerkesøknadene som kommer inn hvert år. Den mest hensiktsmessige løsningen synes å være at saksbehandlingen av ansvarsmerker tilpasses det systemet som allerede finnes for varemerker. Dette vil bli en billigere løsning enn å opprettholde papirbasert system som i dag eller lage et eget elektronisk system tilpasset dagens system og regelverk.

Kort om statistikk:

I 2001 kom det inn 44 søknader om registrering av ansvarsmerker, mens det i 2002 kom inn 37 søknader. I 2002 registrerte Patentstyret 51 ansvarsmerker, mens vi per august 2003 har registrert 31 ansvarsmerker. Det finnes 1988 ansvarsmerker innført i ansvarsmerkeregistret. Mer enn 80 søknader er under behandling i systemet, og blant disse er saker helt tilbake fra 1989.

Merknader til de enkelte bestemmelsene:

Utkastets § 1: Dette er en videreføring av gjeldende forskrifts § 1 første ledd. Utkastets annet ledd definerer hva en ansvarsmerkeregistrering gjelder, nemlig gull-, sølv- og platinavarer.

Utkastets § 2: Denne bestemmelsen er ny. I og med at Patentstyret vil få et elektronisk saksbehandlingssystem, ønsker Patentstyret at søkere benytter et særskilt søknadsskjema.

Bruk av særskilt skjema vil forenkle saksbehandlingen også for søkerne, da skjemaet tydelig viser hvilken informasjon som er nødvendig for innlevering av og behandling av søknad.

Patentstyret vil skanne søknadsskjemaet og ved benyttelse av det særskilte skjemaet vil dette medføre også fordeler for Patentstyret. Skjemaet kan fås ved henvendelse til Patentstyret samt vil finnes på hjemmesidene (se www.patentstyret.no).

Annet ledd viser til at krav om skriftlighet kan oppfylles ved elektronisk innlevering som skjer i samsvar med § 1 femte ledd i forskrift av 11. april 2003 om avgifter mv. til Patentstyret. Tilsvarende henvisning finnes i varemerkeforskriften (29. mars 1996 nr. 309) § 2 annet ledd og i designforskriften (14. mars 2003 nr. 15) § 1 annet ledd.

Tredje ledd sier at Patentstyret kan kreve at original innsendes innen en satt frist hvis innlevering skjer på annen måte enn det som følger av forskriften nevnt i annet ledd.

Samme prinsipp følges i varemerkeforskriften § 2 tredje ledd og i designforskriften § 1 tredje ledd.

Utkastets § 3: Denne bestemmelsen viser på en tydelig måte hvilke opplysninger en søknad må inneholde. Det er ingen nye krav som stilles, men mer en presisering av gjeldende krav med forklaring i henhold til gjeldende forskrift.

Utkastets § 4: Det foreslås her en egen bestemmelse som regulerer de ulike avgiftene som kan påløpe i behandlingen av en ansvarsmerkesøknad samt etter registrering. Denne forskriften foreslår et nytt saksbehandlingssystem, i hovedtrekkene likt det som gjelder for varemerker i dag. Nye begreper er henleggelse, gjenopptagelse, fornyelse og administrativ overprøving.

Avgiftenes størrelse er satt under den forutsetning at ansvarsmerker kan følge samme saksbehandlingssystem som varemerker. Da vil kostnadene ved drift av ansvarsmerker bli minimale. Om det i motsatt fall blir bestemt at ansvarsmerker skal følge sitt eget system (slik som i dag), må avgiftenes størrelse vurderes på nytt, for å dekke de reelle kostnadene.

Se nærmere under punktet om ”økonomiske og administrative konsekvenser”.

De avgiftssatsene som foreslås er som følger:

• Kr. 700 for innlevering av en ansvarsmerkesøknad.
• Kr. 500 for gjenopptagelse innen en gitt frist.
• Kr. 700 for fornyelse av en ansvarsmerkeregistrering.
• Kr. 300 i tilleggsavgift (respittavgift) hvis fornyelse skjer etter ordinært forfall men innen seks måneder etter forfall.
• Kr. 2500 for krav om administrativ overprøving til Patentstyret.
• Kr. 2500 for klage til Patentstyrets annen avdeling over avgjørelse fattet av Patentstyret.

Avgiftssatsen for krav om administrativ overprøving er den samme som gjelder for tilsvarende ordning for design samt for firmaklager (denne ordningen starter opp 1. mars 2004). Samme beløp er foreslått for administrativ overprøving for varemerkeregistreringer, men dette er ikke vedtatt ennå da lov om varekjennetegn heller ikke er vedtatt. Avgiftssatsen for klager til Patentstyrets annen avdeling er videre den samme som gjelder for tilsvarende ordning for varemerke, patent og design samt for firmaklager.

Ordene ”ved påkrav” for enkelte av avgiftene indikerer at Patentstyret vil sende ut faktura, jf. Statens økonomireglement. Der hvor dette ikke står, for eksempel ved fornyelse, betyr det at innehaveren av ansvarsmerkeregistreringen selv må passe på å betale avgiften innenfor de gitte frister. Tilsvarende ordning finnes for varemerke, design og patent i avgiftsforskriften.

Utkastets § 5: Denne bestemmelsen gir en oversikt over hvilke registreringshindre som finnes. Denne endringen er i utgangspunktet mer av redaksjonell karakter, og ikke av materiell karakter. Dog innføres det en karantenetid på 2 år fra et ansvarsmerke strykes i registeret til det kan registreres på nytt av en annen person. Deler av markedet for gull- og sølvvarer er lite utsatt for skiftende moter, og det kan gå flere år fra det tidspunktet et produkt tas inn til en forretning og det selges videre til sluttkunde. Ettersom årsstempling ikke gjøres i Norge kan det i ettertid ikke avgjøres når en vare er produsert. En ønsker således å tilstrebe å unngå en situasjon der varer fra ulike produsenter finnes på markedet samtidig, merket med samme ansvarsmerke.

Utkastets § 6: Denne bestemmelsen er ny og følger saksbehandlingssystemet slik det er for varemerker i dag.

Hvis det er mangler ved søknaden, skal søker gis en passende frist for å rette disse eller komme med tilsvar til Patentstyret. Hvis søker ikke svarer innen fristen, vil søknaden bli henlagt. Den kan vekkes til live igjen hvis søker retter mangelen innen to måneder fra utløpet av første fristen. Fastsatt avgift må betales. Patentstyret vil sende ut faktura på gjenopptagelsesgebyret hvis søker krever gjenopptagelse innenfor den gitte tidsfristen. Hvis søker krever gjenopptagelse, fortsetter søknadsbehandlingen. Gjenopptagelse kan kun kreves en gang under søknadsbehandlingen.

Hvis et ansvarsmerke nektes registrert, fordi det for eksempel finnes registreringshindre, kan søker påklage denne avgjørelsen til Patentstyrets klageinstans, nemlig Patentstyrets annen avdeling. Dette er lik praksis som er for varemerker i dag (samt for design og patent). Det foreslås at det er Patentstyrets klageregler som skal følges, og ikke forvaltningslovens klageregler i kapittel VI. Det er Patentstyret som behandler ansvarsmerker og som kjenner fagområdet. Fra 1. mars 2004 vil Patentstyret behandle klager over firmaregistreringer (administrativ overprøving) og her er vedtatt at det er Patentstyrets klageregler som gjelder og ikke forvaltningslovens klageregler. En avgjørelse fra Patentstyrets annen avdeling kan påklages videre til domstolen.

Når det gjelder begrunnelsen for at det er Patentstyrets klageregler som skal følges og ikke forvaltningslovens klageregler i kapittel VI, vil vi vise til uttalelser i Ot.prp. nr. 43 ”Om lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn mv” pkt. 7.5.2. side 36-40. På side 37 venstre spalte sier Justisdepartementet at ”…når [administrativ overprøving] skal behandles av Patentstyret, bør det både av hensyn til brukerne og Patentstyret ikke gis saksbehandlingsregler i firmaloven som avviker fra saksbehandlingsreglene som gjelder ved Patentstyrets behandling av innsigelser etter varemerkeloven”. På side 40 høyre spalte sier NHD følgende: ”Forvaltningsloven gjelder supplerende for behandling i Patentstyrets første avdeling. Forvaltningslovens klageregler gjelder imidlertid ikke for klagesaksbehandlingen i Patentstyret, jf. lov 7. februar 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern § 2. Det er derfor nødvendig å ta inn en rekke saksbehandlingsregler knyttet til administrativ overprøving og klage på vedtak i overprøvingssaker i foretaksnavneloven.” Nederst på side 40 og øverst på side 41 sier NHD videre at ” [S]aksbehandlingsreglene i forvaltningslovens kapittel IV og V om enkeltvedtak vil komme til anvendelse, med de særregler som er gitt i foretaksnavneloven § 3-6 og i styreloven”.

Lov om Styret for det industrielle Rettsvern (1910-07-02 nr 0007) § 2 sier følgende:

” Søknader om industrielt rettsvern avgjøres av Styrets første avdeling. Klage over slike vedtak i første avdeling avgjøres av Styrets annen avdeling. Av Annen avdeling avgjøres også klager over vedtak i Plantesortsnemnda som nevnt i lov om planteforedlerrett § 12 og § 18, jf. § 12. Forvaltningslovens kapittel VI gjelder ikke ved behandlingen av sakene.”

Denne bestemmelsen ligger til grunn for ordningen i særlovgivningen, som for varemerke-, design- og patentlov.

Utkastets § 7: Hvis merket registreres, vil det føres inn i registret (som vil bli en del av varemerkeregistret). Søker vil få et registreringsbevis. Ansvarsmerkeregistreringen vil bli kunngjort i Norsk Varemerketidende, som ligger i elektronisk utgave på Patentstyrets hjemmesider ( www.patentstyret.no).

Utkastets § 8: En registrering vil gjelde i ti år fra registreringsdato. Denne registreringen kan så fornyes i henhold til bestemmelsene i utkastets § 9.

Utkastets § 9: En fornyelse må kreves innen en gitt frist, nemlig tidligst ett år før og senest seks måneder etter registreringsperiodens utløp. Hvis fornyelse kreves etter utløp, men innen seks måneder, påløper en tilleggsavgift (respittavgift). Innbetaling av avgift med angivelse av registreringsnummer regnes som krav om fornyelse. En registrering kan fornyes for ti nye år av gangen mot å betale en fornyelsesavgift. En ansvarsmerkeregistrering kan gjelde uendelig, så lenge den fornyes hvert tiende år.

Patentstyret vil underrette innehaveren når registreringsperioden utløper, men staten kan ikke holdes ansvarlig for rettstap som følge av at slik melding ikke er gitt.

Utkastets § 10: Denne bestemmelsen regulerer krav til klage til Patentstyrets annen avdeling samt for domstolene. Bestemmelsen er ny og følger samme modell som gjelder for varemerker.

Utkastet § 11: Denne bestemmelsen er ny og regulerer krav om administrativ overprøving til Patentstyret. Dette samsvarer med det som gjelder for design i dag, se designloven av 14. mars 2003 nr. 15 § 27, og det som er foreslått i utkast til lov om varekjennetegn (NOU 2001:8) § 30. Se også Lov om endringer i lov om enerett til firma og andre forretningskjennetegn § 3-6 (trer i kraft 1. mars 2004), hvor en tilsvarende ordning for klage på firmaregistreringer er lagt til Patentstyret.

Denne ordningen er ment som et raskere og billigere alternativ for tredjemann enn å gå veien om klage for domstolen.

Utkastets § 12: Denne bestemmelsen er ikke ny, men er mer en stadfesting av gjeldende rett og praksis. Ønsker søker at søknaden ikke lenger skal gjelde, kan han trekke denne tilbake. Innehaveren av en ansvarsmerkeregistrering kan kreve en registrering slettet.

Utkastets § 13: Denne bestemmelsen er en nedtegnelse av dagens rett og praksis, og innebærer ingen nyhet.

Utkastets § 14: Denne bestemmelsen er en forenkling av dagens fullmaktskrav. Det foreslås at det kun er nødvendig å innlevere fullmakt hvis fullmektigen skal trekke søknaden tilbake eller kreve registreringen slettet.

Utkastets § 15: Når det gjelder ikrafttredelse av denne forskriften, er det ønskelig fra Patentstyrets side at denne trer i kraft samtidig med ny lov om varekjennetegn (se NOU 2001:8). Denne vil forhåpentligvis tre i kraft januar 2005. Her kan Justisdepartementet gi ytterligere informasjon.

Det foreslås at søknader om registrering av ansvarsmerke som er under behandling på tidspunktet for ikrafttredelse av denne forskriften, behandles i henhold til denne forskriften. Denne bestemmelsen gir Patentstyret en mulighet til å få ferdigbehandlet/avviklet søknader som i dag ligger ”på is”. Dette vil i så fall skje ved at Patentstyret sender brev til søkerne og ber de rette mangler innen en gitt frist slik at søknadene kan ferdigbehandles.

Det foreslås videre at de registreringene som er registrert på tidspunktet for ikrafttredelse av denne forskriften, skal følge bestemmelsene i forskriften. Dette vil særlig få betydning for §§ 8, 9, 11 -14. Dette betyr at en registrering som i dag er evigvarende vil måtte fornyes. Rent praktisk vil dette la seg løse ved at en ti-års periode begynner å løpe ved ikrafttredelse av denne forskriften. Denne registreringen må fornyes i henhold til bestemmelsene i § 9. Det er her ikke snakk om tilbakevirkning, da endringen vil få virkninger fremover i tid. Det er begrensninger i rettighet fremover i tid, nærmere bestemt ti år frem i tid. Det antas at det ikke er så mange av de registreringene som er i kraft i dag, som det vil være aktuelt for innehaveren å fornye. Dette vil innebære at det på sikt vil være et mer ajourført register, slik at det letter muligheten for tredjemann å se hvilke ansvarsmerker som har vern og hvilke som er ”ledige”. Patentstyret vil få ryddet opp i et register som det antas har ”huller” i form av registreringer som ikke lenger er i faktisk bruk i markedet.

Varemerkeutredningen II har i NOU 2001:8 foreslått at det for ansvarsmerker innføres bestemmelser i forskrift om opphør, fornyelse og avgift for fornyelse (se NOU 2001:8 side 114 venstre spalte pkt. 13.3) Ingen hadde kommentarer til dette forslaget i høringen. En slik praksis vil samsvare med tilsvarende praksis i de øvrige nordiske landene.

Tredjemann kan videre innlevere krav om administrativ overprøving i en slik registrering.

Økonomiske og administrative konsekvenser:

Administrative konsekvenser:

For brukerne vil det være en fordel med én felles database for varemerker og ansvarsmerker, i og med Patentstyret sjekker mot mulige forvekselbare varemerker i behandlingen av en ansvarsmerkesøknad. Om ansvarsmerker kan følge samme system som varemerker, vil dette medføre en raskere saksbehandling i Patentstyret. Søker vil da raskere få svar på sin søknad og vil raskere kunne oppnå en rettighet.

Mange av de som søker ansvarsmerker søker også varemerker, og disse kjenner da allerede til saksbehandlingssystemet for varemerker. En innføring av nye saksbehandlingsregler vil medføre større klarhet med hensyn til rettigheter og vern overfor tredjemann.

For Patentstyret vil det være en stor fordel å kunne benytte det elektroniske saksbehandlingssystemet også for ansvarsmerker. Det er en klar fordel å få samkjørt de ulike databasene til en felles base. Det vil videre innebære en mer effektiv saksbehandling enn å måtte bruke et papirbasert manuelt saksbehandlingssystem.

Økonomiske konsekvenser:

For brukerne innebærer forslaget noe høyere avgiftssatser. Avgiftene er noe høyere enn dagens satser, samt at det innføres nye avgifter.

Patentstyret har som målsetting å være proveny-nøytrale, det vil si at inntektene skal dekke de reelle kostnadene, og ikke gå med overskudd for behandling av ansvarsmerker. Avgiftene har ikke vært vurdert eller justert siden før 1983, og Patentstyret går i dag med underskudd etter dagens satser.

Med dette forslaget (samkjøring med varemerkebase og harmonisering med reglene som gjelder for varemerkesøknader) vil avgiftene allikevel bli klart mindre enn det som vil være tilfelle hvis dagens saksbehandlingssystem skal beholdes. Forslaget her vil medføre færre interne kostnader og ressurser.

Disse endringene forutsetter videre at det foretas endringer i lov om Guld-, Sølv- og Platinavarer. Dette er foreslått av Varemerkeutredningen II i NOU 2001:8 (s. 127).

Utkast til ny ansvarsmerkeforskrift