Høringsnotat 3

Kapittel 1: Virkeområde

§ 1-1 Virkeområde

Forskriften gjelder forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, forsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser, samt morselskap som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a-2 bokstav d.

Forskriften gjelder ikke ved utarbeidelse av regnskap etter regnskapsloven § 3-9 med tilhørende forskrifter.

Kapittel 2 Utlån

§ 2-1 Vurdering på etableringstidspunktet 4IAS 39.43 benytter begrepet ”initial measurement” – alternativ oversettelse kan være ”initial måling”

Utlån skal på etableringstidspunktet vurderes til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter.

Gebyrer, provisjoner o.l. som belastes kunden ved låneopptak kan resultatføres direkte, i den grad disse inntektene ikke overstiger direkte interne administrative utgifter som påløper ved opprettelsen av låneengasjementet.

§ 2-2 Vurdering i etterfølgende perioder 5IAS 39.47 benytter begrepet ”subsequent measurement” – alternativ oversettelse kan være ”etterfølgende måling” eller ”etterfølgende vurderinger”

Utlån skal vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rente-metoden, jf. IAS 39 paragraf 9. Endringer i et utlåns rentesats som reflekterer endringer i markedsrenten, påvirker ikke utlånets verdi.

Dersom det foreligger objektive indikasjoner 6IAS 39.58 benytter begrepet ”objektive evidence” – alternativ oversettelse kan være ”objektive bevis” eller ”objektive holdepunkter”, jf. § 2-4, for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall som følge av svekket kredittverdighet 7IAS 39.58 benytter begrepet “impaired” – alternative oversettelse kan være kun å benytte uttrykket “verdifall”, skal utlån nedskrives for verdifall i samsvar med § 2-5. En nedskrivning skal reverseres i den utstrekning tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet og som har bedret kredittverdigheten.

Renteinntekter skal resultatføres med anvendelse av effektiv rente-metoden.

§ 2-3 Vurderingsenhet

Vurderingen av om det foreligger objektive indikasjoner for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Slik individuell vurdering kan også foretas for utlån som ikke anses som vesentlige.

Ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån inndeles utlån i grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall.

Utlån som er vurdert for nedskrivning individuelt, men hvor objektive indikasjoner på verdifall ikke finnes, skal medtas i gruppevurdering av utlån. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor objektive indikasjoner på verdifall finnes, skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån.

§ 2-4 Objektive indikasjoner

Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall som følge av svekket kredittverdighet, dersom det foreligger objektive indikasjoner på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Reduksjonen i kontantstrømmene forårsaket av tapshendelsen må kunne estimeres pålitelig.

Objektive indikasjoner på at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data institusjonen har kjennskap til om følgende tapshendelser 8IAS 39.59 – bokstav e) anses normalt ikke å være relevant for utlån og er derfor ikke tatt med i forskriftsutkastet.:

1. vesentlige finansielle problemer hos debitor,
2. betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd,
3. innvilget utsettelse med betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller i andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor,
4. det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling.

Objektive indikasjoner for at en gruppe av utlån har verdifall omfatter observerbare data som indikerer at det er en målbar reduksjon i estimerte fremtidige kontantstrømmer fra utlånsgruppen, herunder:

1. negative endringer i betalingsstatus til debitorer i utlånsgruppen, eller
2. nasjonale eller lokale økonomiske forhold som korrelerer med mislighold i utlånsgruppen.

§ 2-5 Beregning av tap

Dersom objektive indikasjoner for verdifall finnes, skal utlån nedskrives for tap. For utlån med flytende rente beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektive rente på måletidspunktet 9IAS 39.63 benytter begrepet ”original effective interest rate”, mens det i AG 84 er uttrykt følgende: ”If a loan…has a variable interest rate, the discount rate for measuring any impairment loss under paragraph 63 is the current effective interest rate(s) determined under the contract.”. Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer skal kun kredittap forårsaket av inntrufne tapshendelser 10IAS 39.63 benytter ”excluding future credit losses that have not incurred”. hensyntas. For utlån med fastrente skal fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres med opprinnelig effektiv rente.

For utlån hvor lånebetingelser er endret som følge av finansielle problemer hos debitor, skal fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres med den effektive renten som gjaldt før lånebetingelsene ble endret.

Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntas, herunder også utgifter ved overtakelse og salg av sikkerhetene.

Ved beregningen av nedskrivningsbeløpet kan enten den mest sannsynlige tapsstørrelsen legges til grunn eller statistisk forventet verdi av mulige tapsutfall.

§ 2-6 Klassifikasjon

Nedskrivning for verdifall på utlån skal resultatføres som tap.

Beregnede renter på utlån som tidligere er nedskrevet, jf. § 2-2, resultatføres som renteinntekter. Reversering av nedskrivning for øvrig skal resultatføres som korrigering av tap.

Kapittel 3: Garantiforpliktelser og regresskrav

§ 3-1 Avsetning for garantiforpliktelser

Det skal foretas avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig.

Ved beregning av avsetningen skal beste estimat for oppgjøret av forpliktelsen legges til grunn. Dersom det foreligger flere lignende garantiforpliktelser beregnes avsetningen for gruppen av garantiforpliktelser som en helhet.

§ 3-2 Regresskrav

Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning, skal balanseføres som en eiendel i den utstrekning det er overveiende sannsynlig at regresskravet vil bli oppgjort. Regresskravet kan ikke føres opp med et høyere beløp enn den tilhørende avsetningen for garantiforpliktelsen.

Etter at institusjonen har foretatt utbetaling under en garanti, skal regresskravet vurderes i samsvar med bestemmelsene i kapittel 2 om utlån.

Kapittel 4: Avsluttende bestemmelser

§ 4-1 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1.1.2005 og gis virkning første gang for regnskapsåret 2005 . Foretak som ikke inngår i konsern som utarbeider konsernregnskap etter regnskapsloven § 3-9, kan for regnskapsåret 2005 velge å anvende reglene i forskrift av 14. november 1991 nr. 4236 for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og Den norske Industribank A/S om vurdering av tap på utlån, garantier m.v. eller forskrift av 18. desember 1991 nr. 1017 for forsikringsselskaper om vurdering av tap på utlån, garantier mv.

Fra samme tidspunkt oppheves

• forskrift av 14. november 1991 nr. 4236 for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og Den norske Industribank A/S om vurdering av tap på utlån, garantier m.v.
• forskrift av 18. desember 1991 nr. 1017 for forsikringsselskaper om vurdering av tap på utlån, garantier mv