Gjeldende rett

Barnevernloven § 4-16 pålegger barneverntjenesten en fortløpende plikt til å følge med i hvordan det går med barn og foreldre når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. Oppfølgingsansvaret gjelder så lenge vedtaket består.

Oppfølgingsansvaret i forhold til biologiske foreldre som har del i foreldreansvaret omfatter etter gjeldende rett et ansvar for en fortløpende vurdering av foreldrenes situasjon etter omsorgsovertakelsen, herunder om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede. Men bestemmelsen innebærer også at barneverntjenesten har et selvstendig ansvar for å hjelpe foreldrene til å komme i en slik posisjon at de igjen kan makte omsorgen for barnet. Dette er forutsatt i forarbeidene i Ot.prp.nr. 44 (1991-92) s. 47 og Innst. O.nr. 80 (1991-92) s. 25.

Bestemmelsen bygger på en erkjennelse av at foreldrene er i en vanskelig situasjon når barn blir tatt under omsorg og plassert utenfor hjemmet. Oppfølgingsansvaret vil for eksempel kunne gå ut på å hjelpe foreldrene med å komme i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, slik som tiltak for rusmiddelmisbrukere, psykiatrien, familievernet og sosialtjenesten.

Bakgrunnen for forslaget

NOU 2000:12 Barnevernet i Norge (Befringutvalget) viser til at barneverntjenesten etter en omsorgsovertakelse har et selvstendig ansvar for å hjelpe foreldre til å komme i en slik posisjon at de på nytt kan makte omsorgen for barnet. Utvalget mener det er en vanlig oppfatning at foreldrene til barnet ofte er den parten som får minst hjelp i slike saker og at konsekvensen av dette kan bli at det som var tenkt som enn midlertidig plassering, blir varig. Utvalget foreslo derfor at det i barnevernloven § 4-16 om oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse, blir presisert at barneverntjenesten skal ha et selvstendig ansvar for å sørge for at foreldrene får nødvendig hjelp og støtte til å bedre sin livssituasjon. I forbindelse med høringen av utvalgets forslag støttet 34 av høringsinstansene forslaget, mens 11 instanser var i mot.

Flere høringsinstanser pekte på foreldrenes behov for bedre oppfølging etter omsorgsovertakelsen. Det ble bl.a. vist til at det må settes mer fokus på foreldrenes ressurser og på et mer systematisk oppfølgingsarbeid. Det ble imidlertid også vist til at det kan være store konflikter mellom barneverntjenesten og foreldrene, og at andre instanser enn barneverntjenesten derfor kan være bedre egnet til å ivareta foreldrene etter omsorgsovertakelsen.

Både i St. meld. nr. 40 (2001-2002) og Innst. S. nr. 121 (2002-2003) understrekes viktigheten av at barneverntjenesten etter en omsorgsovertakelse støtter opp om de foreldrene som ønsker hjelp. Det fremgår av stortingsmeldingen at departementet vil foreslå en presisering i § 4-16 for å klargjøre det ansvaret barnevernet har for å følge opp foreldrene etter en omsorgsovertakelse.

Departementets forslag

Barne- og familiedepartementet mener at oppfølgingen av foreldre etter en omsorgsovertakelse burde vært bedre, og at det bør rettes mer søkelys på denne oppgaven. Det er uheldig om foreldre med foreldreansvar opplever at de ikke får den støtte de trenger etter at barn er tatt under omsorg. Departementet vil derfor foreslå en lovendring i § 4-16 for å presisere det ansvaret barneverntjenesten har for å følge opp disse foreldrene etter en omsorgsovertakelse.

Barneverntjenesten har etter gjeldende rett et ansvar for å foreta fortløpende vurderinger av om vilkårene for å opprettholde vedtaket om omsorgsovertakelse er tilstede. Barneverntjenesten skal sikre at plasseringen utenfor hjemmet ikke gjøres lengre enn det som er riktig sett ut fra hva som er best for barnet. I de tilfeller barneverntjenesten mener at vilkårene ikke lenger er til stede, vil barneverntjenesten ha en selvstendig plikt til å fremme forslag for fylkesnemnda for sosiale saker om å oppheve vedtaket om omsorgsovertakelse. Det vises her til barnevernloven § 4-21.

En omsorgsovertakelse er et svært inngripende vedtak både for barnet og dets foreldre. I en slik situasjon skal ikke bare barnets behov ivaretas, men også foreldrenes så langt det er mulig. Departementet vil derfor foreslå at barneverntjenesten får en plikt til å innføre rutiner som sikrer at foreldrene kort tid etter omsorgsovertakelsen gis tilbud om veiledning og oppfølging. Barneverntjenesten må også etablere rutiner som sikrer oppfølgingen der foreldrene har ønsket at barneverntjenesten skal ha en slik oppgave.

I den første kontakten som barneverntjenesten tar initiativ til, må hensikten være å få brakt på det rene om foreldrene ønsker den hjelpen barneverntjenesten kan tilby. På bakgrunn av foreldrenes ønsker skal barneverntjenesten foreslå aktuelle tiltak og eventuelt instanser som kan gi hjelp.

Det vil variere hvilket hjelpebehov foreldre har etter en omsorgsovertakelse av barnet. Det vil også variere hva de ønsker hjelp fra barneverntjenesten til. Noen foreldre kan ønske samtaler med barneverntjenesten om omsorgsovertakelsen og forholdene knyttet til den. Noen kan trenge hjelp til å realitetsorientere seg, fordi problemene lett kan bli forsterket dersom uklare forestillinger om hendelser og bakgrunnen for plasseringen festner seg. Selv om foreldrene har vært representert av advokat under saken, kan de ha behov for en nærmere orientering om innholdet av omsorgsovertakelsen og konsekvensene den får for dem. Andre foreldre kan ha mer omfattende hjelpebehov. De kan for eksempel ha problemer knyttet til psykiatri eller rus. Noen trenger hjelp til å komme i gang med en utdannelse eller arbeid. Andre trenger informasjon om trygdeytelser og om hva sosialtjenesten kan tilby av hjelp.

Som vist vil foreldrenes behov ofte være sammensatte og omfattende. En god og helhetlig oppfølging krever derfor at flere etater og hjelpeinstanser involveres og gjør sin del.Barneverntjenestens oppgave vil, etter departementets forslag, være å veilede foreldrene om aktuelle instanser og tiltak, og dersom foreldrene ønsker det, formidle kontakt. Aktuelle instanser å formidle kontakt til, kan være sosialtjenesten, psykiatrien, rusomsorgen, familievernkontoret, arbeidskontoret, trygdekontoret, m.v. I formidlingen av kontakt kan det ligge en anbefaling eller en oppfordring til andre hjelpeinstanser om å bistå foreldrene.

Formålet med barneverntjenestens hjelp varierer fra sak til sak, og er avhengig av innholdet i fylkesnemndas vedtak. I noen saker vil utgangspunktet for hjelpen være å gi foreldrene en reell mulighet til å komme i en slik posisjon at de igjen kan ha omsorgen for barnet. I andre saker er en tilbakeføring til foreldrene ikke realistisk. Her vil veiledningen og oppfølgingen fra barneverntjenesten kunne ha et annet innhold. Dersom nemnda for eksempel har lagt til grunn at plasseringen vil bli langvarig, kan formålet med barneverntjenestens oppfølging og veiledning for eksempel være å legge forholdene til rette for at samværet mellom barnet og foreldrene kan gjennomføres på en god måte. Noen foreldre kan også ha behov for veiledning i å utforme den nye rollen som foreldre til et barn de ikke lenger har omsorgen for. Hensikten med barneverntjenestens veiledning kan også være av mer generell karakter, og ha som formål å bedre foreldrenes livssituasjon.

Departementet vil etter foreslå at § 4-16 gis følgende ordlyd:

§ 4-16

Barneverntjenesten skal nøye følge utviklingen til de barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre. Barneverntjenesten skal kort tid etter en omsorgsovertakelse kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.