A-60/2009 - Retningslinjer for innkvartering av personer med avslag på søknad om beskyttelse, jf utlendingsloven § 95 første ledd

Politidirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Politiets utlendingsenhet 

 

 

Nr.                                       Vår ref                                            Dato
A-60/2009                            200600414-/AVA                              16.12.2009

 

Rundskriv A-60/2009 - retningslinjer for innkvartering av personer med avslag på søknad om beskyttelse, jf utlendingsloven § 95 første ledd

Departementet gir med dette retningslinjer for hvilke grupper som skal gis midlertidig botilbud i hhv. asylmottak og ventemottak, til tross for avslag på søknad om beskyttelse. Retningslinjer om samme tema er tidligere gitt i rundskriv A-003/2006 av 1. februar 2006. Rundskrivet er oppdatert som følge av ikrafttredelse av lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) og forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Rundskrivet her trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tid opphører rundskriv A-003/2006. Rundskrivet innebærer ingen endringer i gjeldende praksis.

1. Innledning

Det følger av utlendingsloven § 95 første ledd første punktum at utlending som søker beskyttelse, skal gis tilbud om innkvartering. Med ”utlending som søker beskyttelse” forstås:

• person som har en søknad om beskyttelse til behandling i UDI. 
• person som har fått avslag på søknad om beskyttelse hos UDI, men som har klaget over avgjørelsen til UNE og samtidig fått utsatt iverksettelse av førsteinstansens (UDIs) vedtak.

Alle som søker beskyttelse i Norge får tilbud om innkvartering. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år blir innkvartert i omsorgssentra underlagt BUFetat, andre asylsøkere får tilbud om innkvartering i statlige asylmottak underlagt Utlendingsdirektoratet.

Videre følger det av utlendingsloven § 95 første ledd annet punktum at utlending som har fått avslag på søknad om beskyttelse, kan gis tilbud om innkvartering i påvente av utreise. Med ”avslag på søknad om beskyttelse” forstås:

• avslag fra UNE 
• avslag fra UDI som ikke er påklaget innen klagefristens utløp
• avslag fra UDI som er påklaget innen klagefristens utløp, men som ikke er gitt utsatt iverksettelse.

2. Bakgrunn 

Avslag på søknad om beskyttelse innebærer at søkeren etter en individuell vurdering ikke er funnet å fylle vilkårene i utlendingsloven for å få beskyttelse, og at det heller ikke er innvilget beskyttelse eller opphold på annet grunnlag. Personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse plikter å forlate landet. Dette gjelder både personer som har fått avslag i klageinstansen og personer som har fått avslag i førsteinstansen, uten at det er gitt utsatt iverksettelse på førsteinstansvedtaket inntil klageinstansens avgjørelse foreligger. I forbindelse med avslaget setter utlendingsmyndighetene en utreisefrist, normalt to til tre uker fram i tid. Personer som ikke reiser eller gjør avtale om utreise innen fristens utløp, oppholder seg ulovlig i Norge. Dersom utreisefristen oversittes, kan politiet uttransportere vedkommende med tvang.

Utgangspunktet er at kun personer som har en søknad om beskyttelse under behandling, samt personer som har fått innvilget opphold og venter på bosetting i en kommune, skal innkvarteres i asylmottak. Dersom søknaden avslås, opphører botilbudet i asylmottak fra samme dato som utreisefristen satt av utlendingsmyndighetene. Hvis personen likevel befinner seg i Norge etter dette tidspunktet, skal han/hun gis botilbud i ventemottak. Hittil har imidlertid enkelte grupper med avslag beholdt botilbudet i asylmottak, selv om plikten til å forlate landet ikke har bortfalt.

3. Personer som skal innkvarteres i asylmottak etter endelig avslag på søknaden om beskyttelse

Personer som har behov for innkvartering etter at utreisefristen har løp ut, skal som utgangspunkt få tilbud om dette i ventemottak underlagt Utlendingsdirektoratet. Enkelte personer med endelig avslag vil imidlertid fortsatt få tilbud om innkvartering i asylmottak.

Barnefamilier, enslige mindreårige asylsøkere, personer som samarbeider om retur, personer som har fått utsatt iverksettelse av endelig vedtak samt personer som kan dokumentere nedsatt helsetilstand, skal få tilbud om å bo midlertidig i asylmottak etter endelig avslag på asylsøknaden og fram til utreise. Plikten til å forlate landet består imidlertid fortsatt. Nedenfor følger en nærmere omtale av de ulike gruppene.

Dersom det inntrer forhold som gjør at personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse, som ikke lenger bor i asylmottak (eller som aldri har gjort det), faller inn under én eller flere av disse gruppene, kan han eller hun søke om midlertidig plass i mottak. Personer som bor utenfor mottak må selv ta kontakt med UDI dersom de ønsker å søke om slik plass i mottak.

3.1 Barnefamilier

Barnefamilier, det vil si personer med omsorgsansvar for barn under 18 år, samt barnet/barna, skal gis fortsatt botilbud i asylmottak etter endelig avslag på asylsøknaden.

3.2 Enslige mindreårige

”Enslige mindreårige asylsøkere” er fellesbetegnelsen på alle barn og unge under 18 år som kommer til landet og søker om beskyttelse uten å være i følge med foreldre eller andre voksne med foreldreansvar. Her brukes betegnelsen enslige mindreårige, idet de ikke lengre er asylsøkere etter at søknaden om beskyttelse er endelig avgjort.

Enslige mindreårige skal gis fortsatt botilbud i asylmottak etter endelig avslag på asylsøknaden. Personer som var enslige mindreårige da de kom til Norge, men som har fylt 18 år i løpet av oppholdet, mister botilbudet i asylmottak fra den dagen de fyller 18 år.

3.3 Personer som samarbeider med IOM om retur

For å sikre en verdig hjemreise, får personer med avslag på asylsøknaden tilbud om å delta i et frivillig returprogram i regi av IOM. Personer som velger å samarbeide med IOM om akseptert retur til hjemlandet på en aktiv og troverdig måte, skal gis fortsatt botilbud i asylmottak fram til utreise.

Med ”aktivt og troverdig samarbeid” forstås at personene har samarbeidet på en slik måte at de blir akseptert og bidrar med nødvendige opplysninger for fremskaffelse av reisedokumenter. Søkere som mangler reisedokumenter vil automatisk bli bedt om å søke om dette etter instruksjoner gitt av IOM. Dersom IOM, Politiets utlendingsenhet eller UDI anser samarbeidet som utilstrekkelig, blir vedkommende ekskludert fra programmet. UDI har til enhver tid oversikt over hvilke personer som søker om og blir godkjent for IOM-programmet. Ytterligere dokumentasjon er derfor ikke nødvendig.

3.4 Personer som samarbeider med politiet om retur

Personer med endelig avslag på asylsøknaden og som ikke har blitt akseptert for IOM-programmet, men som samarbeider med politiet om uttransportering, skal gis fortsatt botilbud i asylmottak. Politiets Utlendingsenhet, eventuelt lokalt politi, vil til enhver tid vite hvilke personer dette gjelder.

3.5 Personer med endelig avslag som har fått utsatt iverksettelse av vedtaket

Personer som har fått endelig avslag på søknaden om beskyttelse kan begjære omgjøring av dette vedtaket. Samtidig kan det anmodes om utsatt iverksettelse av avslagsvedtaket. Dersom slik utsatt iverksettelse gis, skal vedkommende også få botilbud i asylmottak. Saken regnes da ikke som avsluttet, og hovedregelen om botilbud i asylmottak gjelder.

3.6 Individuell vurdering grunnet helsetilstand og graviditet

Personer som er syke skal få tilbud om opphold i asylmottak, dersom vedkommende har en akutt eller kronisk sykdom eller helsetilstanden for øvrig tilsier at vedkommende ikke bør miste botilbudet i asylmottak.

Det er vanskelig å gi en nærmere spesifikasjon av hvilke konkrete helseplager som skal gi rett til fortsatt botilbud i asylmottak. Det må bl.a. vurderes om flytting i seg selv vil kunne føre til en vesentlig svekkelse av personens helsetilstand. Det er kompetent helsepersonell som i hvert enkelt tilfelle bedømmer den enkeltes helsemessige situasjon.

Eksempler på tilfeller som omfattes:

• graviditet
• psykiske lidelser
• somatisk sykdom

Personer som er syke skal få et botilbud i asylmottak inntil situasjonen eventuelt har bedret seg.

4 Dokumentasjonskrav - legeerklæring

Personer som har fått endelig avslag på søknad om beskyttelse og som ønsker fortsatt botilbud i asylmottak grunnet egen helsetilstand, skal fremlegge gyldig dokumentasjon på helsetilstanden. Erklæring fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell, for eksempel sykepleier tilknyttet mottaket eller lignende er gyldig dokumentasjon.

Erklæringen skal dokumentere helseplagene personen påberoper seg, og for øvrig følge det som er vanlig i andre saker av en slik karakter.

5 Utgiftsdekning – konsultasjon med helsepersonell

Personer som bor i asylmottak skal ikke selv bekoste utgifter til erklæring fra helsepersonell som nevnt under punkt 4. Personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse som bor utenfor asylmottak, og som nå ønsker et midlertidig botilbud i mottak på grunn av egen helsetilstand, skal selv bekoste utgifter til slik erklæring.

Utgifter til konsultasjon med helsepersonell for å kunne oppfylle dokumentasjonskravet for personer som bor i mottak, skal dekkes over kapittel 690 post 21, Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

Med hilsen

 

Magnus Skaar e.f.
avdelingsdirektør

                                                                            Anita Vardøy
                                                                            seniorrådgiver