Apeltun Skoles Ugandakomité

Innledning

Vi viser til klage datert 14. februar 2013 som er oversendt fra Brønnøysundregistrene den 6. mars 2013. Vi beklager lang saksbehandlingstid.

Klagen gjelder vedtak fattet av Enhetsregisteret den 6. februar 2013 om å nekte registrering av Apeltun Skoles Ugandakomité (heretter ASU) som forening. Vedtaket er begrunnet med at komitéen ikke fremstår som en selvstendig juridisk person.

Klager har påklaget vedtaket i brev av 14. februar 2013 med den begrunnelse at komiteen er en selvstendig juridisk person.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

Klagers beskrivelse av saksforholdet

Klager har i sin klage datert 14. februar 2013 opplyst at ASU er selvstendig med henvisning til § 3 i vedtektene. Det opplyses at bestemmelsen er tatt inn nettopp for å skille økonomi og daglig virke fra foreldreutvalget (heretter FAU). Klager viser til at Uganda-engasjementet har vært en del av FAU frem til for tre til fire år siden. Fra den tid har noen foreldre jobbet nesten utelukkende med Uganda-saker i FAU. Klager ønsker nå å lage en helt egen enhet for Uganda-sakene. FAU skal i henhold til klager ikke ha noe direkte med ASU å gjøre. FAU skal hverken dekke omkostninger i forbindelse med ASU eller noe annet som har med ASU å gjøre. Klager opplyser at ASU de siste årene har hatt en separat bankkonto, uavhengig av FAU sin økonomi, men som er opprettet på FAU sitt organisasjons­nummer. Klager viser til at ASU har behov for et eget organisasjonsnummer for å kunne opprette en egen konto merket ASU. Klager opplyser at dette er en av grunnene til at de ønsker å opprette ASU som en egen juridisk person.

Klager har i klagen redegjort for forholdet mellom FAU og ASU. Blant annet vises det til at det som regel er medlemmene i FAU som også er medlemmer av ASU, at årsmøte for FAU og ASU gjennomføres samlet og at leder og nestleder i FAU også er leder og nestleder i ASU. Videre opplyser klager at ASU har egne møter. På denne bakgrunn mener klager at ASU er en selvstendig juridisk enhet.  

Rettslig grunnlag

Det følger av lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd, første punktum at ”Registerføreren skal prøve om de innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven.” Videre fremgår det av § 17 første ledd, tredje punktum at ”Straks opplysningene er funnet i orden skal de innføres i registeret”.

Enhetsregisterloven § 4 gir opplysninger om hvilke enheter som skal registreres i Enhetsregisteret. Bestemmelsen innebærer en registreringsplikt i Enhetsregisteret når enheten registreres i et av de tilknyttede registrene. For enhetstyper som nevnt i enhetsregister­loven § 4 første ledd og som ikke har registreringsplikt, foreligger en rett til registrering i Enhetsregisteret. Dette følger av enhetsregisterloven § 12 andre ledd og forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret (enhetsregisterforskriften) § 8 første ledd.

Enhetsregisterloven § 4 første ledd, bokstav b åpner for registrering av ”selskaper, samvirkeforetak, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og andre juridiske personer”.

Begrepet ”juridisk person” er omtalt i forarbeidene til enhetsregisterloven, Ot.prp. nr. 11 (1993-94) side 55. Der legges det vekt på at en ”juridisk person er et rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men som allikevel rettslig sett opptrer utad som en enhet og som erverver rettigheter og plikter. Spørsmålet om det foreligger en juridisk person må avgjøres på bakgrunn av en fortolkning av avtalegrunnlaget for enheten, hvor fortolkningstemaet er om det kan knyttes rettigheter eller plikter til den juridiske konstruksjonen som sådan, og ikke til de enkelte personer som står bak enheten.” Departementet viser til at det i all hovedsak vil være de samme momentene som inngår i en vurdering av om en enhet juridisk sett er en forening og dermed en selvstendig juridisk person.

I juridisk teori er det lagt til grunn at en forening oppnår stillingen som juridisk person på stiftelsestidspunktet, jf. Geir Woxholts Foreningsrett 3. utgave 2008 på side 151. Stiftelsen skjer normalt på en konstituerende generalforsamling der vedtekter vedtas, styret blir valgt og eventuelt andre oppgaver fordeles. Det fremheves også at det er en forutsetning for at foreninger skal kunne anses som selvstendige rettssubjekter at medlemskapet må gi grunnlag for rettigheter og plikter internt.

Departementets vurdering

Departementet vil i det følgende vurdere om ASU kan registreres i Enhetsregisteret.

Departementet har vurdert vedtektene til ASU som er vedlagt meldingen mottatt i Enhetsregisteret den 1. februar 2013 og annen mottatt dokumentasjon, opp mot vurderingstemaene for om enheten er en juridisk person beskrevet i forarbeidene til enhetsregisterloven.

I henhold til vedtektene § 3 er ASU en ”selveiende og en frittstående juridisk enhet med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld”. Etter departementets vurdering kan denne bestemmelsen ikke alene avgjøre om ASU er en juridisk person. Vedtektene som sådan må også gjenspeile at ASU er en juridisk person.

Vedtektene § 2 beskriver enhetens formål. Departementet har vurdert om ASUs formål er klart avgrenset fra FAUs formål og oppgaver som er beskrevet i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 11-4. Etter departementets vurdering er formålet beskrevet i ASUs vedtekter klart avgrenset til saker som gjelder Uganda. Departementet mener derfor at ASU ikke kan anses for å ha samme formål som FAU som i henhold til opplæringsloven § 11-4 andre ledd skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.”

Departementet har videre vurdert om vedtektene inneholder bestemmelser om beslutningsmyndighet eller hvordan beslutninger skal treffes. Regulering av slike forhold er typisk for juridiske personer. Det følger av vedtektene § 5 at alle medlemmer har stemmerett og er valgbare til tillitsverv i ASU. Bestemmelsen viser til § 4 som regulerer hvem som kan være medlemmer i ASU. I § 4 fremgår det at alle representantene i FAU automatisk er medlem av ASU. Videre fremgår det at rektor på Apeltun Skole også er medlem i ASU og at leder og nestleder i FAU automatisk skal være leder og nestleder i ASU. Etter departementets vurdering viser bestemmelsene at det er tilknytning mellom ASU og FAU. Selv om enhetene har forskjellige formål, er medlemmene i enhetene de samme og lederne er de samme. Etter departementets vurdering fremstår det i realiteten som at det er årsmøtet i FAU som velger ledelsen i ASU, og ikke årsmøtet i ASU. Videre fremgår det av vedtektene § 8 at årsmøte i ASU skal holdes som ”en del av kalenderårets første FAU møte”. Departementet forstår det slik at årsmøtet i FAU og ASU avholdes som et felles møte. Etter departementets vurdering har ASU således ikke et eget årsmøte. Departementet viser videre til at det fremgår av vedtektene § 9 at årsmøtet ledes av leder i FAU. Departementet mener på denne bakgrunn at bestemmelsene om beslutningsmyndighet viser at det ikke er tilstrekklig skille mellom ASU og FAU til at ASU kan anses for å være en egen juridisk person.

Departementet har videre vurdert om vedtektene inneholder bestemmelser om økonomi og forvaltning av enhetens midler. Vedtektene § 6 inneholder bestemmelser om kontingent, mens § 14 inneholder bestemmelser om valg av revisor. Videre fremgår det at årsmøtets oppgaver blant annet består i å behandle årsmelding og regnskap. Etter departementets vurdering taler ordlyden i bestemmelsene om økonomi og forvaltning for at ASU kan anses for å være en juridisk person. Dersom bestemmelsene om økonomi og forvaltning ses i sammenheng med bestemmelsene om beslutningsmyndighet, fremgår det imidlertid at det er årsmøte i FAU som behandler årsmelding og regnskap og ikke årsmøte i ASU. På denne bakgrunn er det etter departementets vurdering ikke tilstrekkelig skille mellom ASU og FAU når det gjelder økonomi og forvaltning til at ASU kan være en egen juridisk person.

Departementet har vurdert om vedtektene inneholder bestemmelser om representasjon, det vil si hvem som kan binde enheten med sin underskrift og styrende organer. Etter departementets vurderinger er slike bestemmelser relevante når det gjelder å vurdere om det kan knyttes rettigheter og plikter til ASU. Det følger av vedtektene § 9 at årsmøtet er ASUs høyeste myndighet. Videre fremgår det av vedtektene § 13 at ASU skal ha et styre bestående av minimum tre medlemmer og opplysninger om hva som er styrets oppgaver. Blant annet fremgår det at det er styret som representerer ASU utad og hva som skal til for at styret kan fatte vedtak. Etter departementets vurdering inneholder disse bestemmelsene tilstrekkelig informasjon om de styrende organer og representasjon til at ASU i utgangspunktet kan anses for å være en juridisk person. Dersom bestemmelsene om styrende organer og representasjon ses i sammenheng med bestemmelsene om beslutningsmyndighet fremgår det imidlertid at det er årsmøte i FAU som i realiteten er ASUs høyeste myndighet. På denne bakgrunn er det etter departementets vurdering ikke tilstrekkelig skille mellom ASU og FAU når det gjelder styrende organer og representasjon til at ASU kan være en egen juridisk person.

Etter en vurdering av ASUs vedtekter og øvrig dokumentasjon er det etter departementets vurdering ikke tilstrekkelig holdepunkter for at ASU kan opptre rettslig utad som en enhet eller erverve rettigheter og plikter. Dette skyldes primært at ASU fremstår som en enhet under FAU og ikke som en egen juridisk person. Tilknytningen til FAU gjenspeiles i vedtektsbestemmelsene om beslutningsmyndighet, økonomi og forvaltning og styrende organer og representasjon. På denne bakgrunn har departementet kommet til at ASU ikke er en egen juridisk person. ASU har på denne bakgrunn ikke rett til å bli registrert i Enhetsregisteret.

Vedtak

I medhold av forskrift av 9. februar 1995 nr. 117 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 20, jf. kgl. res. 29. august 2003, og lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Enhetsregisterets nektingsvedtak av 6. februar 2013 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28, tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på www.nhd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.