E Plant Norge BA

Innledning

Vi viser til klage datert 27. november 2012 som er oversendt fra Brønnøysundregistrene den 23. januar 2013.

Klagen gjelder vedtak fattet av Foretaksregisteret den 23. oktober 2012 om å nekte registrering av melding om omdanning av E Plant Norge fra foretaksformen BA (blandet ansvar) til SA (samvirkeforetak). Vedtaket er begrunnet med at kravene i samvirkeloven ikke er overholdt, idet ved­tektenes bestemmelser om daglig leder og andelsinnskudd ikke er i samsvar med kravene i samvirkeloven § 65 og § 10 nr. 4.

Klager har påklaget vedtaket i brev 27. november 2012 med den begrunnelse at klager ikke er enig i Foretaksregisterets tolkning av samvirkeloven § 65 og § 10 nr. 4.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

Klagers beskrivelse av saksforholdet

Klager viser til at samvirkeloven § 65 bestemmer at samvirkeforetak skal ha daglig leder om ikke vedtektene bestemmer noe annet. Klager viser til at de vedtatte vedtektene delegerer myndigheten til å beslutte om foretaket skal ha daglig leder til styret. Klager opplyser at det er svært praktisk at behovet for daglig leder kan vurderes løpende, uten at generalforsamlingen må endre vedtektene. Klager mener at vedtektsbestemmelsen er innenfor ”noko anna” som samvirkeloven § 65 første ledd overlater til vedtektene å si noe om. Klager viser til at det ikke er holdepunkter i verken lovens ordlyd eller forarbeider som tilsier en så ”firkantet” tolkning som Foretaks­registeret synes å legge til grunn.

Når det gjelder andelsinnskuddet viser klager til at samvirkeloven § 10 nr. 4 og nr. 6 som inneholder krav til vedtektene i samvirkeforetak, må tolkes i lys av lovens kapittel 4 om økonomiforhold. Klager mener derfor at vedtektene ikke trenger å angi at overskuddet kan avsettes til foretakets egenkapital, fordi dette alltid vil bli resultatet der overskuddet ikke disponeres til andre formål. 

Klager ber med dette om at vedtektene for E Plant Norge SA registreres i Foretaksregisteret.

Rettslig grunnlag

Foretaksregisteret skal prøve om det som kommer inn til registrering, og grunnlaget for det er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Grunnlaget for kontrollen er de innsendte dokumenter og andre opplysninger som
finnes hos registerføreren. Er meldingen kontrollert og funnet i orden, skal meldingen registreres, jf. foretaksregisterloven § 6-1.

Det er de opplysninger som gis ved meldingen, som danner grunnlaget for Foretaks­registerets kontroll, jf. foretaksregisterloven § 5-1 andre ledd. Det fremgår av Ot.prp. nr. 50 (1984–85) side 33 og 53 at Foretaksregisterets kontroll av registrerings­meldinger er på et administrativt plan, uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. 

Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova) § 65 første ledd lyder: ”Foretaket skal ha ein dagleg leiar om ikkje vedtektene seier noko anna.”  Lovens utgangspunkt er at samvirket skal ha daglig leder. Dette utgangspunktet kan imidlertid fravikes i vedtektene. I aksjeselskaper er daglig leder obligatorisk hvis aksjekapitalen er høyere enn tre millioner kroner, jf. aksjeloven § 6-2 første ledd, andre punktum.

Samvirkeloven § 10 gir regler om hva vedtektene i samvirkeforetak skal inneholde. Det følger av samvirkeloven § 10 at ”vedtektene skal minst innehalde føresegner om” de forhold som nevnt i punktene 1 til 9 i bestemmelsen. I punkt 4 fremgår det at vedtektene skal inneholde bestemmelser om ”storleiken på eventuelle andelsinnskot, om dei skal forrentast, og om dei skal betalast tilbake ved utmelding”. Samvirkelovens krav til ved­tektenes minimumsinnhold svarer i stor grad til bestemmelsene i aksjeloven og allmennaksjeloven § 2-2.

Forarbeidene til samvirkeloven (Ot. prp. nr. 21 (2006-2007) pkt. 4.1 og 4.3 som viser til NOU 2002:6 Lov om samvirkeforetak) sier noe om hvordan samvirkeloven er bygget opp og hvordan den skal tolkes. I forarbeidene til samvirkeloven ble det blant annet lagt stor vekt på å ikke ”redusere fleksibiliteten til foretaka i større grad enn det som er nødvendig for å vareta mindretalsinteresser, tredjepersonsinteresser og eigenarten til samvirkeforma”.

Videre var det enighet om at samvirkeloven burde utformes etter mønster av annen selskapslovgiving, særlig aksjeloven. Samvirkelovutvalget viste i den forbindelse til at ”en rekke rettsspørsmål er felles for alle typer sammenslutninger”. Samvirkelov­utvalget viste videre til at det ble lagt vekt på hvilke løsninger som er valgt i aksjeloven og i utkastene til nye borettslover, og at lovutkastet på noen punkter også er inspirert av selskapsloven. Denne tilnærmingen er også i samsvar med Lovteknikk og lovforberedelse side 147 der det fremgår at ”man ikke bør etablere ubegrunnede forskjeller mellom regelverk på beslektede områder. Har man først valgt en bestemt løsning på et område, bør man alltid vurdere om den samme løsningen kan velges også på andre områder”.

Når det gjelder tolkningen av samvirkeloven, viser Gyldendal rettsdata til at ”Det må generelt kunne antas at det ved anvendelse og tolkning av samvirkeloven vil være aktuelt å se hen til hvordan tilsvarende spørsmål er løst i relasjon til annen selskaps­lovgivning. Det kan imidlertid selvsagt tenkes at det er andre og avvikende hensyn som gjør seg gjeldende i relasjon til forskjellig selskapsformer. Dette kan etter omstendighetene tilsi forskjellige løsninger på like spørsmål selv om lovteksten kan ha nokså lik utforming. Løsningen må bero på en konkret vurdering av det enkelte tilfellet.”

Departementets vurdering

Departementet vil i det følgende vurdere Foretaksregisterets grunner for å nekte å registrere omdanning av E Plant Norge BA til samvirkeforetak.

Departementet har vurdert om vedtektsbestemmelsen vedrørende daglig leder er i samsvar med samvirkeloven § 65 første ledd. Vedtektene § 9 første ledd lyder: ”Styret kan beslutte at foretaket skal ha daglig leder”. Departementet forstår vedtekts­bestemmelsen slik at årsmøtet i foretaket har delegert ansvaret for å beslutte at fore­taket skal ha daglig leder til styret. Departementet har vurdert forarbeidene til bestem­melsen, men forarbeidene omtaler ikke om det er adgang til å delegere beslutningen om at foretaket skal ha daglig leder. Departementet har derfor vurdert ordlyden til bestemmelsen.

Det følger av samvirkeloven § 65 første ledd at samvirkeforetak skal ha daglig leder om ikke ”vedtektene seier noko anna”. Etter departementets vurdering er det ”vedtektene” som må ”seie noko anna”, og det er årsmøtet som fastsetter vedtektene. Dette taler for at ansvaret for å beslutte om foretaket skal ha daglig leder tilligger årsmøtet. Spørs­målet er således om ”noko anna” kan tolkes slik at årsmøtet kan delegere til styret å beslutte om foretaket skal ha daglig leder. Etter departementets vurdering innebærer en ren ordlyds­fortolkning at begrepet ”noko anna” må ses i sammenheng med utgangspunktet i regelen som er at samvirkeforetak skal ha daglig leder. En beslutning om ”noko anna” enn at foretaket skal ha daglig leder vil naturlig være at foretaket ikke skal ha daglig leder.

Etter departementets vurdering ville det videre ha vært naturlig om en eventuell delegasjonsadgang hadde vært uttrykt klarere i bestemmelsen. Departementet viser i den forbindelse til samvirkeloven § 14 og § 34 som innehold­er klare bestemmelser om delegasjon. Etter departementets vurdering taler dette for at det ikke er adgang til å delegere beslutningen om at foretaket skal ha daglig leder.

Da bestemmelsen om daglig leder etter departementets vurdering er noe uklar, er det derfor naturlig å se hen til hvordan problemstillingen er løst i selskapslovgivningen ellers. Det følger av aksjeloven § 6-2 første ledd at ”Selskapet skal ha en daglig leder. I selskaper med aksjekapital på mindre enn tre millioner kroner kan styret likevel bestemme at selskapet ikke skal ha daglig leder”. I aksjeloven finnes det således også en unntaksbestemmelse fra kravet om daglig leder. Denne er imidlertid delegert til styret ved lov og gjelder kun selskaper med begrenset aksjekapital.

Videre følger det av selskapsloven § 2-18 første ledd at ”selskapsmøtet kan ansette en eller flere fysiske personer, deltakere så vel som andre, til å forestå den daglige ledelse av selskapet.” Kompetansen til å bestemme om selskapet skal ha daglig leder er således i selskapsloven lagt til selskapsmøte som er tilsvarende generalforsamlingen i aksjeselskaper og årsmøte i samvirker. I henhold til selskapsloven er det ikke adgang til å delegere denne kompetansen. I borettslagsloven § 8-10 første ledd heter det at ”laget skal ha ein forretningsførar om ikkje anna er fastsett i vedtektene.” Denne bestemmelsen ligner på bestemmelsen om daglig leder i samvirkeforetak. I begge bestemmelsene fremgår det at foretaket/laget skal ha daglig leder, men mindre vedtektene sier noe annet.

Etter departementets vurdering kan tolkningen av borettslagslovens bestemmelse gi veiledning med hensyn til hvordan bestemmelsen om daglig leder i samvirkeloven skal forstås. I merknadene til borettslagsloven § 8-10 i forarbeidene (Ot.prp. nr.30 (2002-2003) som viser til NOU 2000:17 side 153) fremgår det at ”laget skal ha ein forretningsførar om ikkje anna går fram av vedtektene. (…) Utvalet meiner det greiaste er at vedtektene opplyser om laget skal ha forretningsførar eller ikkje; mellom anna lettar det kontrollen ved registreringa i Føretaksregisteret”.  Når borettslagsloven omtaler forretningsførsel, menes den daglige ledelsen av borettslaget. Slik departementet tolker forarbeidene til borettslagsloven betyr ”ikkje anna går fram av vedtektene” at det faktisk må fremgå om laget skal eller ikke skal ha daglig leder.

Etter departementets vurdering er det naturlig at denne forståelsen også legges til grunn når det gjelder tolkningen av ”noko anna” i samvirkeloven. Departementet kan ikke se at det er forhold ved samvirker som gjør at disse skiller seg fra borettslag på en måte som gjør at bestemmelsen bør tolkes annerledes for samvirker. Etter en vurdering av bestemmelsens ordlyd sett i sammenheng med hvordan problemstillingen er løst i selskaps­lovgivningen ellers, har departementet komme til at klagen vedrørende daglig leder ikke kan føre frem.

Departementet har videre vurdert om vedtektsbestemmelsene vedrørende andelsinnskudd er i samsvar med samvirkeloven § 10 nr. 4. Vedtektene § 4 fastsetter blant annet størrelsen på andelstilskuddet, i § 6 fremgår det at utmeldt medlem har krav på å få utbetalt andelsinnskuddet, mens § 11 sier noe om hvordan overskuddet kan anvendes, herunder at dette kan anvendes til forrentning av andelsinnskudd. Det følger av samvirkeloven § 10 at vedtektene ”minst” skal inneholde regler om forholdene som nevnt i punktene 1 til 9.

Departementet har vurdert innholdet i vedtektene opp mot kravene i samvirkeloven § 10 nr. 4, og kan ikke se at vedtektene inneholder bestemmelser om forrentning og om medlemmet har krav på å få tilbakebetalt sitt andelstilskudd med eller uten renter. Det eneste vedtektene sier om forrentning, er at årsmøtet kan beslutte at overskuddet kan brukes til forrentning av andelsinnskudd, men det fremgår ikke av vedtektene om en eventuell forrentning skal utbetales til medlemmet ved opphør av medlemskapet.

Etter departementets vurdering er vilkåret i samvirkeloven § 10 nr. 4 ikke tilstrekkelig ivaretatt i vedtektene. På denne bakgrunn har departementet kommet til at klagen ikke kan føre frem.

Vedtak

I medhold av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 9-1, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Foretaksregisterets nektingsvedtak av 23. oktober 2012 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28, tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på www.nhd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.