Bakgrunn. Krigene i det tidligere Jugoslavia på 1990 viste at EU var ute av stand til å løse en krise i sitt nærområde uten hjelp fra USA og NATO. I Saint Malo-erklæringen i 1998 trakk Storbritannia og Frankrike opp hovedlinjene for ESDP, som fikk oppslutning fra hele EU på Det europeiske råd i Køln i 1999.

I perioden 1998-2002 fikk ESDP en sivil komponent, Den vesteuropeiske union (VEU) ble innlemmet i ESDP, faste organer for ESDP-spørsmål under EUs Råd ble opprettet, og retningslinjene for EUs forbindelser med tredjeland og NATO ble fastlagt. I mars 2003 ble NATO og EU enige om en avtale som åpner for at EU kan bruke NATOs ressurser ”(Berlin+)” i kriser hvor NATO som allianse ikke er engasjert. Den første ESDP-operasjonen, en politistyrke i Bosnia (EUPM), ble iverksatt 1. januar 2003.

Sikkerhetsstrategien som ble vedtatt i desember 2003, etter et vanskelig år med splittelse p.g.a. Irak, knytter EUs verdier og målsettinger innen FUSP og ESDP sammen i et felles politisk ramme. Hovedmålsettingene er 1) å forebygge konflikter gjennom en kombinasjon av militære og sivile virkemidler 2) bidra til sikkerhet i Europas nærområder gjennom tiltak i Midtøsten, Balkan og Kaukasus 3) bidra til effektivt multilateralt samarbeid ved å forsvare og å styrke folkeretten, i tråd med FN-pakten. En helhetlig tilnærming legges til grunn, der ambisjonen er å trekke på hele bredden av EUs virkemidler, og der militære tiltak utgjør kun ett av flere redskap i verktøykassen.

I 2004 vedtok EU ”Headline Goal” (styrkemål), som gjenspeiler målsettingene i Sikkerhetsstrategien og aktuelle oppgaver for ESDP (for eksempel avvæpning, støtte til tredjeland i kampen mot terrorisme, sikkerhetssektorreform). Dessuten ble det vedtatt å opprette et forsvarsmateriellbyrå (European Defence Agency) som bl.a. har tatt over det tidligere forsvarsmateriellsamarbeidet innen VEU. Samme år besluttet EU å opprette mindre innsatsstyrker (”Battle Groups”) som skal settes inn i kriser, først og fremst i Afrika i samarbeid med FN. EU har også etablert et sivilt styrkemål (”Civilian Headline Goal 2008”) som fastsetter prioriteringer og tidsfrister for styrking av sivile kapasiteter. Det skal også opprettes utrykningsteam av ressurspersoner innen for eksempel MR, grensekontroll, avvæpning og forvaltningsreform. (”Civilian Response Teams”).

Krisehåndtering. Det har skjedd en rask utvikling på feltet. EU har elleve pågående sivile og to militære ESDP-operasjoner på Vest-Balkan, i Midtøsten, Afrika og Asia. Det skjer en stadig utvikling på konseptområdet, i lys av praktiske erfaringer. Den sivil-militære koordinering m.h.t. planlegging og ledelse av operasjoner styrkes. Innsatsstyrkene (EUBG) skal være fullt operasjonelle innen 1. januar 2007. De sivile hurtigreaksjonsteamene skal være operasjonelle innen slutten av 2006. Arbeidet med å videreutvikle de militære kapabilitetene fortsetter i.h.t. Headline Goal 2010 med ferdigstilling av styrkekatalogen og videre forberedelse av fremdriftskatalogen.

EU ønsker å bringe videre arbeidet med sikkerhetssektor reform (SSR) og med å utvikle en EU-tilnærming til å kunne bidra til avvæpning, demobilisering og reintegrering (DDR). EU vil fortsette utviklingen med å bruke ESDP til å støtte fred og sikkerhet i Afrika, inkludert å se på hvilke muligheter EU har til å bistå med å bygge opp kapasitet på afrikansk side til selv å drive konfliktforebygging og konfliktløsning.

Norges og ESDP. Tredjeland, som Norge og de kommende medlemslandene, bidrar til EUs krisestyringsevne. Norge støtter ESDP fordi det vil styrke den samlede evne til krisehåndtering. Vi ønsker å ha tette kontaktordninger og samarbeid med EU innen ESDP, både for å bidra til EU-ledede operasjoner og for å få innsyn i, og kunne påvirke, utformingen av disse operasjonene.

Norge har en rammeavtale om deltakelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner. Denne er basert på Nice-traktatens bestemmelser om tredjelands deltakelse i EU-ledede operasjoner, som innebærer at Norge ikke har en automatisk rett til å delta i andre enn Berlin+ operasjoner. Vi har også en sikkerhetsavtale om utveksling av gradert informasjon og en intensjonsavtale med Sverige, Finland og Estland om opprettelse av en innsatsstyrke. Det pågår nå et arbeid for å bygge opp denne styrken, som skal stå i beredskap i første halvår av 2008. De norske styrkene er her fullt integrert, noe som er nytt i ESDP-sammenheng.

Norge deltar både i EUs militære og sivile operasjoner i Bosnia, samt i Aceh Monitoring Mission i Indonesia. En samarbeidsavtale med EDA ble undertegnet 7. mars 2006. Avtalen omhandler de administrative rammer for samarbeidet og innebærer ingen folkerettslige forpliktelser. Den etablerer en formell konsultasjonsordning for utveksling av informasjon. Samtidig åpner avtalen for norsk deltakelse i EDAs prosjekter.

Norsk personell deltar i Bosnia (17 i Althea og 4 i EUs politimisjon) og i Aceh (1). Det kan bli aktuelt å delta i Kosovo. Norge vil delta i EUBG (nordisk-estisk innsatsstyrke) med 150 personell og har meldt inn styrker til Headline Goal (men disse er ”additional”). Samarbeidsavtalen med EDA åpner for norsk deltakelse i spesifikke prosjekter, men all slik deltakelse må i hvert enkelt tilfelle godkjennes av EDAs medlemsland.

Samarbeidet NATO-EU og transatlantiske forbindelser. Iht. ”Berlin+ avtalen” kan NATO gi støtte til militære krisehåndteringsoperasjoner som er ledet av EU. Med bakgrunn i denne avtalen har NATO overført ansvaret for stabiliseringsoperasjonene i Makedonia (nå avsluttet) og Bosnia-Hercegovina til EU. De to organisasjonene er også blitt enige om å ha representanter i hverandres militære staber for å bedre samarbeidet og utvekslingen av informasjon. En norsk offiser vil jevnlig inngå i NATOs forbindelsesorgan i EUs militære stab.

USA har lagt vekt på at europeerne bør utvikle bedre evne til å stille opp militært når det er nødvendig, forutsatt at EU ikke dupliserer NATOs ressurser og at NATO ikke selv beslutter å stille opp. (Oppdatert: november 2006)

Linker

1. EUs webportal
2. Sikkerhetspolitikk.no
3. NATOs hjemmeside
4. Den norske atlanterhavskomité