Endringer i våpenforskriften

1.   Innledning

Justisdepartementet fremmer med dette forslag til endring i forskrift 25. juni 2009 nr. 904 om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften). Forslaget går ut på å gi nærmere regler om hva som skal regnes som våpendel for nærmere bestemte våpentyper. På bakgrunn av den foreliggende uklarhet i regelverket sendes dette forslaget på egen høring med kort høringsfrist grunnet kontrollmessige hensyn.

En liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber adressatene vurdere om det er behov for å legge høringen frem for underliggende/tilknyttede etater og organ som ikke står oppført på høringslisten. Eventuelt ber vi høringsinstansene om å konferere med underliggende/tilknyttede etater og inkludere deres synspunkt i høringsuttalelsen. For ordens skyld nevnes at høringen er åpen også for andre enn de som er står oppført i høringslisten.

Vi ber om at høringsuttalelsene blir sendt til Justisdepartementet, Politiavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Det er ønskelig at høringsuttalelsene i tillegg til vanlig papirversjon også blir oversendt på e-post til postmottak@jd.dep.no.

Vi ber om høringsinstansenes syn innen fredag 30. april 2010.

Høringsbrevet med vedlegg er også tilgjengelig på Justisdepartementets internettsider.

Eventuelle henvendelser kan rettes til avdelingsdirektør Knut Fosli - tlf. 22 24 53 40 eller førstekonsulent Øivind Fredlund - tlf. 22 24 55 09.

2.   Bakgrunn

Bakgrunnen for forslaget er at dagens regulering av hva som skal anses som våpendeler ikke synes å være tilstrekkelig i forhold til enkelte våpentyper. Dette gjelder særlig halvautomatiske rifler basert på modellen AR-15 o.l., det vil si våpen med en ”upper receiver” og ”lower receiver” kombinasjon.

I følge våpenloven § 2 første ledd første punktum er ”låskasser og piper” å anse som våpendeler og omfattes således av lovens kontrollsystem, jf. § 7.  Videre følger det av våpenforskriften § 22 annet ledd at det er ”forbudt uten politiets tillatelse å eie eller inneha glidestykket (sleiden eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler”. Øvrige deler omfattes ikke av våpenloven, og kan derfor fritt erverves og omsettes.

Begrepet ”låskasser” er vanskelig å definere, ettersom betegnelsen passer dårlig på en del våpentyper, jf. Justisdepartementets tidligere rundskriv G-126/92 punkt 2.2.2 og Politidirektoratets rundskriv 2009/009 punkt 2.3. I rundskrivene er det imidlertid søkt å definere hva begrepet omfatter for ulike typer skytevåpen:

• Rifler: Begrepet omfatter ikke sluttstykket. Låskassen er som hovedregel den delen pipen er montert i.
• Revolvere: Rammestykket omfattes av begrepet låskasse.
• Automatpistoler: Våpenets ramme anses som låskasse.

Ovennevnte regulering av ”låsekasser” omfatter således ”upper receiver” på våpen av typen AR-15 o.l., da dette enkelt forklart, er den delen av våpenet som pipen er festet i. Dette synes imidlertid ikke å være tilfelle for ”lower receiver” – avtrekksmekanismen med magasinbrønn - på slike våpen.  Departementet foreslår at våpenlovgivningen også skal gjelde for denne delen. ”Lower receiver” er regnet som den registreringspliktige delen i de fleste andre land, herunder for eksempel USA. Bakgrunnen for dette er trolig at delen er en av flere avgjørende komponenter som skiller et halvautomatisk sivilt konkurransevåpen av typen AR-15 og et helautomatisk våpen av typen M-16.

Begrepet ”låskasser” synes også å passe dårlig på for eksempel hagler som brekkes for lading og tømming.

3.   Forslag til forskriftsendring

3.1  Forslag til forskriftstekst

Departementet foreslår med hjemmel i våpenloven § 2 annet ledd å endre våpenforskriften på følgende måte (endringer merket i kursiv):

I

Ny § 4 a kan lyde slik:

§ 4 a Våpendeler
Med låskasse etter våpenloven § 2 første ledd menes rammestykke for pistoler, revolvere og hagler som brekkes for lading og tømming, og den eller de deler som kobler sammen pipen, låsemekanismen og slagmekanismen for rifler og hagler som ikke brekkes for lading og tømming. For skytevåpen basert på AR modellen bestående av låskasse (upper receiver) og nedre rammestykke (lower receiver) regnes også nedre rammestykke som våpendel.

II

Forskriften trer i kraft […]. Forskriften gjelder for våpendel ervervet etter ikrafttredelsestidspunktet.

3.2  Nærmere om forslaget

I første punktum gis en definisjon av hva som anses som ”låsekasser” etter våpenloven § 2 første ledd for ulike typer av skytevåpen avhengig av om våpenet kan brekkes for lading og tømming.

Forslaget i bestemmelses annet punktum innbærer at låskasse (”upper receiver”) og  nedre rammestykke (”lower receiver”) på skytevåpen basert på AR modellen, det vil si våpen med en ”upper receiver” og ”lower receiver” kombinasjon, er å anse som våpendel.  Dette medfører at disse delene faller inne under våpenlovens kontrollsystem, herunder krav om tillatelse ved erverv, jf. våpenloven § 7.

Hva som menes med låskasse (upper receiver) er som nevnte den delen hvor pipen er festet i, mens nedre rammestykke (lower receiver) i hovedsak er avtrekksmekanismen med magasinbrønn. Sistnevnte del er våpenets sentrale del hva gjelder om våpenet kan avgi halv- eller helautomatisk ild.

Under romertall 2 oppstilles det en overgangsbestemmelse som blir en del av endringsforskriften. Bestemmelsen innebærer at personer som før ikrafttredelsen av denne forskriftsendringen innehar deler av skytevåpen som tidligere ikke har vært registreringspliktige, men som nå blir registreringspliktig våpendel, kan beholde disse uten politimesterens tillatelse. Ved et eventuelt videresalg av slik våpendel oppstilles det imidlertid krav om ervervstillatelse, jf. våpenloven § 7.

3.3  Merking av våpendeler

Våpenforskriften § 93 oppstiller et krav om at den som tilvirker skytevåpen eller permanent innfører registreringspliktige skytevåpen skal merke skytevåpen og våpendeler. Politidirektoratet er i medhold av bestemmelsens tredje ledd gitt kompetanse til å gi nærmere retningslinjer om denne merkingen. Det foreslås således ikke å forskriftsregulere nærmere hvordan ovennevnte våpendeler skal merkes.

Departementet foreslår imidlertid at den som innehar deler som på ikrafttredelsestidspunktet ikke er registreringspliktige, men som nå blir registreringspliktig våpendel, ikke plikter å merke disse delene.

4.   Økonomiske og administrative konsekvenser

For den som tilvirker eller permanent innfører skytevåpen vil forslaget innebære en plikt til å merke nye våpendeler i de tilfeller som nevnt ovenfor. Disse kostnadene vil formentlig bli relativt små.

Innføring av nye våpendeler medfører videre at den som ønsker å erverve disse våpendelene nå må ha tillatelse fra politiet. Kostnaden i forbindelse med dette må søkeren bære selv. Det aktuelle gebyret er pr. i dag et kvart rettsgebyr pr. søknad – kr 215. Dette vil samtidig skape et vist merarbeid for politiet, men det anses ikke å være nevneverdig.

Endelig antas det at innføring av nye våpendeler kan implementeres i våpenregisteret uten særlige kostnader.

Med hilsen

Knut Fosli
avdelingsdirektør

Øivind Fredlund
førstekonsulent