Finansielle sanksjoner: Veiledning om frysbestemmelsene

1 Innledning

Dette dokumentet er laget for å gi veiledning om frysbestemmelsene i de norske sanksjonsforskriftene. «Frysbestemmelsene» er i denne veilederen brukt for å beskrive både i) forpliktelsen til å fryse penger og formuesgoder tilhørende personer og enheter oppført på sanksjonslistene (listeførte), og ii) forbudet mot å stille penger og formuesgoder til rådighet for listeførte. Formålet med veilederen er å gi informasjon som skal gjøre det enklere å forstå rekkevidden av frysbestemmelsene i de norske sanksjonsforskriftene og gi praktisk veiledning om hvordan man faktisk kan etterleve disse reglene. Veilederen gir kun generell informasjon. Det er det gjeldende regelverket som til enhver tid er bestemmende for aktørers plikter og rettigheter.

Denne veilederen vil kun omhandle frysbestemmelsene og vil ikke gå nærmere inn på etterlevelse av andre typer finansielle sanksjoner, som for eksempel forbud mot finansiering eller finansiell bistand tilknyttet eksport og import av listeførte varer.

Sanksjoner som er gjennomført i norsk rett, gjelder for norske statsborgere, enhver fysisk person som oppholder seg i Norge, norske juridiske personer samt foretak som har virksomhet i Norge eller underlagt norsk jurisdiksjon (se kapittel 2.5). Regelverket gjelder også for offentlige myndigheter. Det betyr at alle i Norge har en selvstendig plikt til å overholde det til enhver tid gjeldende sanksjonsregelverket. Personer og foretak som kan komme i berøring med sanksjonsregelverket (omtalt som eksponert for sanksjonsrisiko) bør derfor sette seg godt inn i regelverket, herunder hvilke forbud som gjelder og hvilke aktører det ikke er tillatt å handle med.  Slike foretak bør ha rutiner for å sikre at gjeldende sanksjonsforskrifter følges. Denne veilederen er ikke uttømmende, og er ment som et hjelpemiddel for å etablere slike rutiner.

Den delen av veilederen som gjelder påbudet om å fryse midler, retter seg i stor grad mot finansforetak og andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, ettersom det er slike foretak som har størst risiko for å komme i kontakt med listeførte personer og enheter. For andre som driver virksomhet internasjonalt eller som på andre måter kan komme i kontakt med personer og enheter oppført på sanksjonslistene, kan det særlig være relevant å sette seg inn i informasjonen i denne veilederen som gjelder forbudet mot å stille penger og formuesgoder til rådighet for listeførte.

Sanksjonsregelverket, herunder frysbestemmelsene, og tilhørende rapporteringsforpliktelser, er et selvstendig regelverk ved siden av hvitvaskingsregelverket og rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven.

Veilederen omtaler frys av penger og formuesgoder. Frys av fysiske gjenstander, som f.eks. en bil, en leilighet osv. behandles ikke konkret. Se vedlegg 1 for mer informasjon om hva som anses som penger og formuesgoder.

Sanksjonsregelverket ligger under Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet har utarbeidet denne veilederen i samarbeid med Finanstilsynet og andre berørte myndigheter. Ved spørsmål om sanksjonsregelverket er det Utenriksdepartementet som er kontaktpunkt for private aktører. Utenriksdepartementet kan ikke gi konkret juridisk rådgivning i enkeltsaker, men gir veiledning hva gjelder generelle spørsmål der det er tvil om hvordan regelverket skal tolkes. Det forventes at alle gjør egne vurderinger knyttet til regelverket og søker juridisk bistand ved behov.

2 Generelt om sanksjoner

2.1 Hvorfor har vi sanksjoner?

Sanksjoner er et ikke-militært sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk virkemiddel som innebærer at det innføres økonomiske, diplomatiske eller andre typer restriksjoner som begrenser handlefriheten eller rettighetene til en stat, gruppe og/eller enkeltpersoner, selskaper eller andre enheter.

Formålet med sanksjoner er å påvirke adferden til den aktøren man innfører sanksjoner mot, for eksempel ved å fremtvinge endring gjennom økonomiske insentiver eller å begrense den enkelte aktørs økonomiske og materielle evne til å begå de uønskede handlingene.

Frysbestemmelsene innebærer påbud om at listeførtes økonomiske midler skal fryses og forbud mot å stille til rådighet eller gjøre tilgjengelig penger eller formuesgoder for vedkommende.

Sanksjoner i form av frystiltak rettes i all hovedsak mot enkeltpersoner eller enheter som er direkte involvert i handlingene det reageres mot. Dette gjøres i praksis ved at de aktuelle personene eller enhetene oppføres på en liste over hvem som er underlagt økonomiske frystiltak og/eller reiserestriksjoner under det aktuelle sanksjonsregimet. Det er dette som gjerne omtales som “listeføring” eller å være “listeført”.

Sanksjonene i det norske regelverket bygger på sanksjoner fra FNs sikkerhetsråd og restriktive tiltak fra EU. I denne veilederen brukes «sanksjoner» som generelt begrep, mens betegnelsen «restriktive tiltak» brukes når det særskilt henvises til EUs sanksjoner.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 2.2 og 2.3.

2.2 FN-sanksjoner

FNs Sikkerhetsråd kan innføre sanksjoner for å bevare eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet etter FN-paktens kapittel VII artikkel 41. Såfremt Sikkerhetsrådet har kommet til at en situasjon utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, har rådet vid adgang til å vedta sanksjoner og står svært fritt i den nærmere utformingen av disse.

Det følger av FN-paktens artikkel 24 og 25 at medlemslandene, herunder Norge, er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre slike tiltak. I dag har Sikkerhetsrådet 15 gjeldende sanksjonsregimer som retter seg mot ulike konflikter i tillegg til bekjempelse av terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Disse er rettet mot Somalia, ISIL (Da’esh) og Al-Qaida, Irak, Den demokratiske republikken Kongo, Sudan, Sør-Sudan, Libanon, Nord-Korea, Libya, Taliban, Guinea-Bissau, Den sentralafrikanske republikk, Jemen, Mali og Haiti.

Sikkerhetsrådet har til støtte for gjennomføringen av sanksjonsregimene, opprettet egne sanksjonskomiteer. Sanksjonskomiteene følger blant annet med på medlemslandenes gjennomføring og etterlevelse av sanksjonene.

2.3 EUs restriktive tiltak

EU vedtar restriktive tiltak som del av sin felles utenriks- og sikkerhetspolitikk nedfelt i traktaten for Den europeiske union kapittel V. Dette rammeverket brukes til å gjennomføre sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd som EUs medlemsland er bundet av, men også til å gjennomføre EUs egne, selvstendige restriktive tiltak .

EU bruker i sine beslutninger ("Council Decisions") og forordninger ("Council Regulations") benevnelsen «restriktive tiltak» om sanksjoner.

EU gjennomfører i dag til sammen et førtitalls sanksjonsregimer innrettet mot konflikter, regimer og aktører. Over halvparten av disse har EU vedtatt på selvstendig grunnlag. Flere av EUs selvstendige regimer har EU vedtatt fordi vetomakten til de faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd har vært til hinder for enighet. Dette gjelder for eksempel de restriktive tiltakene mot Russland som en reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina.

I nyere tid har EU også vedtatt såkalte tematiske sanksjonsregimer, som ikke retter seg mot situasjonen i et bestemt land eller en bestemt konflikt. De tematiske regimene åpner for å sanksjonere personer og aktører som står bak en bestemt uønsket atferd, men som er uten tilknytning til en bestemt stat eller terrorgruppe. Dette gjelder for eksempel EUs generelle terrorliste og sanksjonsregimer rettet mot grove menneskerettsbrudd.

• Oversikt over alle EUs sanksjonsregimer (sanctionsmap.eu/)

Norge har sluttet opp om EUs restriktive tiltak med noen få unntak. Unntakene omfatter bl.a. EUs terrorliste, EUs tiltak mot ISIL (Da’esh) og Al-Qaida, EUs tiltak mot Bosnia-Hercegovina og EUs tiltak mot Tyrkia for boreaktiviteter i det østlige Middelhavet. I tillegg har Norge bare delvis sluttet opp om EUs restriktive tiltak mot Venezuela. Det er varierende grunner til at Norge ikke har sluttet opp om EUs restriktive tiltak. Begrunnelsen har som oftest vært at det vil kunne vanskeliggjøre Norges freds- og forsoningsarbeid.

2.4 Andre lands sanksjonsregelverk

Enkelte stater har også tradisjon for å innføre sanksjoner på egen hånd som utenrikspolitisk virkemiddel, såkalte unilaterale sanksjoner. Disse skiller seg fra sanksjoner besluttet av en internasjonal organisasjon eller flere stater i fellesskap, slik som FNs sanksjoner og EUs restriktive tiltak. USA er den største aktøren når det kommer til unilaterale sanksjoner, men flere land har i varierende grad innført unilaterale sanksjoner.

Norsk rett pålegger ikke norske aktører å følge sanksjoner som ikke er gjennomført i Norge ved lov eller forskrift. Det kan imidlertid være andre grunner til at norske aktører ønsker å etterleve andre lands sanksjonsregelverk i tillegg til det norske. Etterlevelse av andre lands sanksjoner kan imidlertid ikke gjøres på en måte som er i strid med forpliktelser som følger av norsk rett.

Mange norske aktører driver forretningsvirksomhet i andre land, enten gjennom lokalt etablerte foretak eller ved handel med aktører i andre land. Disse aktørene er selv ansvarlige for å vurdere hvilke sanksjonsregelverk som kommer til anvendelse på deres virksomhet nasjonalt og internasjonalt og søke juridisk bistand ved behov.

Spørsmål knyttet til andre lands sanksjoner må rettes til relevant myndighet i det aktuelle landet. Spørsmål om for eksempel de amerikanske sanksjonene må rettes til amerikanske myndigheter. Norske myndigheter kan heller ikke svare på hva som er forskjellene mellom sanksjoner som er gjennomført i norsk rett og andre lands sanksjoner.  

2.5 Norges sanksjonsregelverk

Det norske sanksjonsregelverket er hjemlet i lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven) (lovdata.no). De enkelte sanksjonsregimene er gjennomført i ulike sanksjonsforskrifter.

Sanksjonslovens virkeområde fremgår av § 3 (lovdata.no). Enhver fysisk eller juridisk person i Norge eller som på annen måte er underlagt norsk jurisdiksjon har en selvstendig plikt til å overholde det til enhver tid gjeldende sanksjonsregelverket. Dette gjelder også for offentlige myndigheter og frysbestemmelsene er særlig relevant for offentlige myndigheter som utbetaler midler til utenlandske personer eller enheter. Utenriksdepartementet anmoder alle som kan være eksponert for sanksjonsrisiko om å sette seg godt inn i regelverket, herunder hvilke forbud som gjelder og hvilke aktører det ikke er tillatt å handle med.

Norge har ikke tradisjon for å gjennomføre unilaterale sanksjoner. Norges syn er at det er multilaterale, og rettslig bindende sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet, eller andre tiltak som det er bred internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og tvangskraft til å påvirke en stat eller andre aktører som truer fred og sikkerhet. Sanksjonsloven gir hjemmel til å treffe beslutning om gjennomføring av sanksjoner som er vedtatt i en mellomstatlig organisasjon, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning, og som har som formål å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig. Sanksjonsloven åpner ikke for at Regjeringen vedtar sanksjoner utover dette.

2.6 Særlig om terror og terrorfinansiering

Terrorfinansiering innebærer blant annet økonomisk støtte til, eller innsamling av penger på vegne av personer eller grupper som begår, eller har til hensikt å begå terrorhandlinger. Terrorfinansiering er straffbart etter straffeloven. I situasjoner hvor penger eller andre formuesgoder er nødvendig for å gjennomføre terrorhandlinger, vil terrorfinansiering være medvirkende til at terrorisme finner sted, og samfunnet har derfor en stor interesse i å hindre slike transaksjoner.

Avdekking, forebygging og etterforskning av terrorfinansiering er derfor nært knyttet til avsløring og motarbeidelse av terror.

Pliktene som påligger rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven er sentrale for å forhindre og/eller avdekke mulig terrorfinansiering.

Når det gjelder finansielle tiltak mot personer som mistenkes for terrorvirksomhet, må det skilles mellom i) personer som identifiseres og listeføres av FNs sikkerhetsråd på grunn av sin tilknytning til Al-Qaida, ISIL («Da’esh») og ii) personer som underlegges en norsk båndleggingsbeslutning, jf. politiloven § 17g. Forpliktelsene som gjelder personer som er underlagt en båndleggingsbeslutning, er beskrevet i kapittel 7. 

Uavhengig av om det foreligger en sanksjonsforskrift med frystiltak (f.eks. forskrift om sanksjoner mot ISIL (Da'esh) og Al-Qaida) eller en domstolkjennelse om båndlegging, oppfordres rapporteringspliktige foretak etter hvitvaskingsloven til å se sammenheng mellom disse forpliktelsene og rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om et frystiltak etter en sanksjonsforskrift også utløser rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven (se kapittel 6.3).

Det er viktig at foretakenes rutiner hensyntar at skadepotensialet ved terror er svært stort og at kontroller må innrettes slik at også mindre beløp fanges opp.

3 Listeførte personer og enheter

3.1 Innledning

Personer og enheter som det vedtas sanksjoner mot, oppføres på ulike sanksjonslister. I FN er det Sikkerhetsrådet, ved de ulike sanksjonskomiteene, som vedtar listeføring av personer og enheter, mens det i EU er Rådet for utenrikssaker.

De norske forskriftene som gjennomfører FNs og EUs sanksjoner i norsk rett, bruker i all hovedsak henvisninger (internettlenker) til FNs og EUs konsoliderte lister over personer og enheter som er underlagt frysbestemmelser. Denne gjennomføringsmetoden benyttes for sikre at norske forskrifter til enhver tid er oppdaterte. Liste over alle gjeldende sanksjoner i norsk rett finner du på siden om sanksjoner.

3.2 FNs konsoliderte liste

FNs konsoliderte sanksjonsliste inkluderer samtlige personer og enheter som er underlagt sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet.

• FNs konsoliderte sanksjonsliste er tilgjengelig i flere formater og utfyllende informasjon om hvordan man søker i listen er tilgjengelig på FNs sider (un.org).

3.3 EUs konsoliderte liste

EUs konsoliderte liste viser en samlet oversikt over personer og enheter som er listeført av EU. Endringer i EUs konsoliderte lister gjennomføres i norsk rett ved at Utenriksdepartementet fatter et vedtak, enten ved departementsvedtak eller kongelig resolusjon. EUs konsoliderte liste over personer og enheter underlagt sanksjoner er tilgjengelig på nettsiden Consolidated list of persons, groups and entities subject to EU financial sanctions. Her kan man søke opp de som er listeførte med bruk av landkode eller navn.

For eksempel er de som er listeført som følge av Ukraina-konflikten merket med landkode («programme» UKR – Ukraina). De som er listeført under landkoden «UKR» i EU er også listeført i Norge, jf. vedlegg I til Ukraina-forskriften. For å finne listeførte under denne forskriften på EUs konsoliderte liste, bruk søkefunksjonen (Ctrl+F) og søk på landkoden «UKR».

Det er ingen personer, grupper eller enheter som kun er sanksjonert av Norge. Det er derimot personer og enheter som er listeført av EU, som ikke er sanksjonert av Norge. Dette gjelder personer som er listeført i medhold av EUs terrorliste, EUs tiltak mot ISIL (Da’esh) og Al-Qaida, EUs tiltak mot Bosnia-Hercegovina og EUs tiltak mot Tyrkia for boreaktiviteter i det østlige Middelhavet, samt enkelte listeføringer under EUs restriktive tiltak mot Venezuela.

3.4 Identifikasjon av listeførte personer, enheter mv. – utfordringer med falske positive treff  

Listene over personer, grupper og enheter underlagt sanksjoner inneholder informasjon som skal gjøre det mulig å identifisere rette vedkommende (normalt navn, alias, fødselsdato, statsborgerskap, passnummer mv.). Til tross for dette kan det oppstå situasjoner hvor en person eller enhet, som ikke er den listeførte, får sine midler fryst som følge av identisk navn eller navnelikhet – en såkalt “falsk positiv” («false positive»).

Dersom man er usikker på om en person eller enhet er den listeførte eller ikke, må man vurdere all tilgjengelig informasjon om den listeførte opp mot den aktuelle personen eller enheten som man har fått et treff på. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å innhente ytterligere informasjon fra kunden for å opplyse saken. Det kan for eksempel være aktuelt å be den aktuelle kunden fremlegge dokumentasjon som kan sannsynliggjøre at det ikke er sammenfall med listetreffet. Det er ikke taushetsbelagt å fortelle en kunde at det er usikkerhet knyttet til om vedkommende er listeført.

Hvis det etter en grundig egenvurdering fremdeles er usikkerhet, kan man ta kontakt med Utenriksdepartementet for å avklare om treffet er å anse som en «falsk positiv». Det forventes at det foretas en selvstendig vurdering på bakgrunn av tilgjengelig informasjon før Utenriksdepartementet kontaktes. Alle henvendelser må ledsages av all tilgjengelig informasjon, inkludert egenvurderingen. Informasjonen sendes til Utenriksdepartementet v/ seksjon for humanitær- og strafferett i rettsavdelingen på e-postadresse sanksjoner@mfa.no.

Ved kontakt med Utenriksdepartementet for å avklare om det er et reelt listetreff gjelder ikke annen lovpålagt taushetsplikt, for eksempel taushetsplikten i finanslovgivningen, jf. finansforetaksloven § 16-2. Enhver opplysning som gis eller mottas i medhold av sanksjonsforskriftenes bestemmelser, skal bare brukes til det formål den gis eller mottas for. Slike opplysninger er underlagt taushetsplikt og dermed unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13 jf. forvaltningsloven § 13.

Ved usikkerhet om det er et reelt listetreff eller om det er et «falsk positivt» må midlene fryses eller transaksjonen stoppes inntil dette er avklart.

Feilaktig frys av midler som er gjort i «god tro» medfører ikke erstatningsansvar. For å havne i et ansvarsforhold ved frysing eller tilbakeholdelse av midler må man i de fleste tilfeller ha opptrådt uaktsomt. Det følger for eksempel av forskrift 15. august 2014 nr. 1076 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet § 8a at ansvar bare er aktuelt dersom det kan «bevis[es] at pengene eller formuesgodene ble fryst eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet».

Dersom en person eller en enhet har fått sine midler fryst og mener dette skyldes navnelikhet med en listeført, kan vedkommende ta kontakt med Utenriksdepartementet som tar stilling til om midlene kan frigis.

Praktiske eksempler

Scenario 1	Vurdering
Navnetreff på en kunde som er oppført på sanksjonslisten som en nordkoreansk general. Din kunde er 19 år og norsk statsborger.	Det er treff på navn, men annen informasjon tilsier at det ikke er snakk om den listeførte personen. Treffet er et såkalt falskt positivt treff og midlene skal ikke fryses.
Scenario 2	Vurdering
Treff på navnelikhet med en syrisk militær leder som er oppført på sanksjonslisten. Din kunde har samme fødselsår som den listeførte, men en annen adresse og ulikt passnummer. Videre undersøkelser gir ikke klarhet i om det faktisk er den listeførte personen.	Det kan være samme person og et mulig forsøk på å omgå sanksjonene. I et slikt tilfelle skal midlene forbli fryst og Utenriksdepartementet skal kontaktes.
Scenario 3	Vurdering
Treff på navnelikhet med en person som er listeført som medlem av det russiske militæret. I sanksjonslisten er det ikke oppgitt informasjon om fødselsdato for den listeførte.   Din kunde har samme navn, men kunden legger fram troverdig dokumentasjon som viser at vedkommende oppholder seg i Norge hvor han jobber som snekker.  Det er ingen andre indikasjoner på at det er snakk om samme person.	Det er treff på navn, men annen informasjon tilsier at det ikke er snakk om den listeførte personen.   Treffet er et såkalt falskt positivt treff og midlene skal ikke fryses.
Scenario 4	Vurdering
En transaksjon er stanset i det elektroniske systemet på grunn av at mottaker har likt navn som en listeført under sanksjonsregimet som retter seg mot Taliban. På forespørsel oversender kunden kopi av mottakers pass som viser at vedkommende har en annen fødselsdato og bosted enn den listeførte personen. Videre undersøkelser gir indikasjoner på at det ikke er samme person.	Det er treff på navn, men annen informasjon tilsier at det ikke er snakk om den listeførte personen. Transaksjonen kan gjennomføres.

3.5 Kort om listeførtes rettigheter – forvaltningsrettslig klageadgang

Rettssikkerhetshensyn tilsier at listeførte personer eller enheter som rammes av sanksjoner bør ha en forvaltningsrettslig klageadgang. Den europeiske menneskerettsdomstolen har også i sin rettspraksis avklart at det må være adgang til en viss domstolsprøving av listeføringer også når det gjelder FN-sanksjoner som medlemslandene i utgangspunktet er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre.

I Norge er dette gjennomført ved etablering av en rett til å anmode om at en listeføring skal endres eller oppheves i medhold av sanksjonsloven § 6.

Ifølge denne bestemmelsen kan nærmere angitte fysiske eller juridiske personer med tilknytning til Norge, som er gjenstand for sanksjoner som er gjennomført i norsk rett, anmode Utenriksdepartementet om å endre eller oppheve listeføringen av vedkommende, dersom vedkommende mener seg uriktig listeført. Anmodningen må fremsettes skriftlig og være begrunnet.

Det ligger til Utenriksdepartementet å vurdere om listeføringen er velbegrunnet i lys av den listeførtes merknader/innvendinger og eventuelle bevis fremlagt av vedkommende. Hvis Utenriksdepartementet kommer til at listeføringen ikke synes velbegrunnet eller velfundert, vil løsningen være ulik avhengig av om det er tale om FN-sanksjoner eller EU-tiltak.

Når det gjelder FN-sanksjoner, har Norge en folkerettslig forpliktelse til å gjennomføre disse, og norske myndigheter har dermed et mer begrenset handlingsrom enn i saker som gjelder EUs sanksjoner. Dette betyr at dersom den listeførte er gjenstand for folkerettslig bindende FN-sanksjoner, kan anmodningen bare gå ut på at Utenriksdepartementet etter beste evne skal sikre at den listeførte fjernes fra den relevante FN-listen.

Hva gjelder EU-tiltak legges det i utgangspunktet til grunn at EU-systemet ivaretar grunnleggende rettsikkerhetshensyn og menneskerettigheter. Norge står imidlertid fritt til å avliste personer dersom grunnene for EUs listeføringer mot formodning ikke skulle være solide nok og i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.  

Utførlig informasjon om listeførtes rettigheter, herunder informasjon om klageadgang, fremgår av Prop. 69 L (2020-2021) Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven).

4 Nærmere om frysbestemmelsene

4.1 Frysbestemmelsene – rettslige forpliktelser

Både påbudet om å fryse midler tilhørende listeførte og forbudet mot å stille midler til rådighet for listeførte omtales som frysbestemmelser. Frysbestemmelsene kan være ulikt formulert i de ulike sanksjonsforskriftene.

Etter frysbestemmelsene er det som utgangspunkt:

• plikt til å fryse penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av listeførte personer og enheter
• forbudt å stille penger eller formuesgoder til rådighet for listeførte, både direkte eller indirekte
• plikt til å rapportere om fryste midler til Utenriksdepartementet (se kapittel 6)
• forbudt å involvere seg i handlinger som søker å omgå frysbestemmelsene.

Penger eller formuesgoder skal umiddelbart fryses av den som er i besittelse av dem. Det forventes at penger og formuesgoder fryses dersom man har mistanke om eller indikasjoner på at man er i besittelse av, eller har kontroll over, midler som tilhører en listeført. Frys av midler påvirker ikke det juridiske eierskapet til de fryste midlene, og formålet er ikke at disse midlene skal inndras.

Dersom undersøkelser avdekker at midlene faktisk ikke tilhører en listeført, bortfaller frysforpliktelsene. Frysforpliktelsen gjelder heller ikke hvis det foreligger et unntak i regelverket eller en tillatelse fra Utenriksdepartementet. Feilaktig frys av midler som er gjort i «god tro» medfører ikke erstatningsansvar (se kapittel 3.4). Se nærmere om kravet til aktsomhet og aktsomhetskontroll i kapittel 5.

Som utgangspunkt vil enhver form for teknisk, fysisk eller intellektuelt arbeid eller tjeneste av noe slag, anses som å stille et formuesgode indirekte til gode for en listeført, dersom arbeidet eller tjenesten setter den listeførte i stand til å skaffe midler, varer eller tjenester. Tilsvarende gjelder for arbeid eller tjenester til selskaper som er eid eller kontrollert av en listeført.

4.2 Praktiske eksempler for utvalgte rapporteringspliktige foretak etter hvitvaskingsloven

Tabellene nedenfor viser noen praktiske eksempler på hvordan man kan etterleve påbudet om å fryse midler og forbudet mot å stille midler til rådighet. Rapporteringsforpliktelser er ikke omtalt i tabellen.

Bank og andre finansforetak som håndterer penger

Påbud om å fryse midler Dersom en banks kunde blir listeført, vil frys kunne gjennomføres ved å sperre tilgangen til den aktuelle kundens konto slik at det hindres at noen faktisk eller rettslig kan råde over midlene.

Ikke stille midler til rådighet En transaksjon som er på vei ut av avsenderbanken og på vei til en listeført person, vil være omfattet av forbudet mot å stille midler til rådighet for listeførte. Midlene skal fryses av avsenderbanken. Merk at det kan være tilfeller der pengene kan tilbakeføres til avsenderen (kunden).   Dersom en bank mottar en transaksjon til en av bankens listeførte kunder, som feilaktig ikke er blitt stoppet av avsenderbank, er dette en transaksjon som er omfattet av frysforpliktelsen og forbudet mot å stille midler til rådighet. Pengene kan likevel krediteres kundes konto forutsatt at kontoen allerede er fryst, dvs. at tilgangen til kontoen er sperret.

 

Forsikring

Påbud om å fryse midler Forsikringsforetak skal fryse utbetalinger til listeførte, eksempelvis ved skadeoppgjør og ved tilbakeføring av premie (oppsigelse, feilinnbetalinger mv.).

Ikke stille midler til rådighet Forsikringsforetak kan ikke inngå forsikringsavtaler med listeførte eller gi listeførte, som allerede er omfattet av en forsikringsavtale, tilgang til forsikringsutbetalinger. Utbetalinger i skadesak/forsikringssak til listeførte vil innebære å stille midler til rådighet for den listeførte, og skal derfor fryses jf. venstre kolonne.

 

Eiendomsmegler

Påbud om å fryse midler Hvis megler oppdager at selger er listeført etter at oppdrag er inngått, men det har ennå ikke kommet i stand noen handel med kjøper, skal megler avslutte oppdraget, og dersom megler har tinglyst urådighetserklæring på eiendommen, skal denne ikke slettes. Dersom det er kommet i stand avtale mellom selger og kjøper, men overtakelse ennå ikke har funnet sted, skal megler, hvis det er selger som er listeført, ikke slette eventuell tinglyst urådighetserklæring på eiendommen. Hvis det er kjøper som er listeført, og kjøper har innbetalt hele eller deler av kjøpesummen til klientkonto, skal midlene fryses på klientkonto eller overføres til annen fryst konto. Kjøper har overtatt eiendommen, men overskjøting har ennå ikke funnet sted. Hvis det er selger som er listeført, skal megler ikke utbetale noen del av kjøpesummen til selger eller selgers långivere. Pengene skal fryses på klientkonto eller overføres til en annen fryst konto. Hvis det er kjøper som er listeført, skal megler ikke overskjøte eiendommen, og eventuell urådighetserklæring skal ikke slettes. Dersom overtakelse og overskjøting har funnet sted, men kjøpesummen fremdeles står på meglers klientkonto, og selger er listeført, skal midlene fryses på meglers klientkonto eller overføres til annen fryst konto.

Ikke stille midler til rådighet Dersom det har kommet i stand avtale mellom selger og kjøper, men overtakelse ennå ikke har funnet sted, skal megler stoppe videre bistand med utveksling av ytelsene.

 

Regnskapsfører og revisor

Påbud om å fryse midler Regnskapsførere og revisorer håndterer som utgangspunkt ikke penger på vegne av sine kunder. Unntaksvis kan det oppstå situasjoner hvor regnskapsfører eller revisor er i besittelse av midler som tilhører listeførte personer (ved at et listeført selskap har betalt forskuddsvis for regnskaps-/revisortjenester, som ikke kan leveres på grunn av sanksjonene, jf. høyre kolonne). I slikt tilfelle tilhører pengene fremdeles den listeførte, og regnskapsfører eller revisor må påse at midlene fryses, i samråd med banken.

Ikke stille midler til rådighet Regnskapsførere og revisorer skal ikke tilby sine tjenester til listeførte personer eller enheter. Slike tjenester anses å være omfattet av forbudet mot å stille midler til rådighet ettersom tjenesten direkte eller indirekte setter den listeførte i stand til å tilegne seg penger eller formuesgoder.

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og forvaltere av alternative investeringsfond 

Frys av finansielle instrumenter gjennomføres på ulike måter og av ulike aktører avhengig av hvordan oversikt over eierskap føres. For finansielle instrumenter innført i en verdipapirsentral, herunder aksjer, obligasjoner og andeler i verdipapirfond, vil frysingen av aktiva skje i registeret som føres av verdipapirsentralen.  Frys av aksjer i aksjeselskaper som ikke er innført i en verdipapirsentral omtales ikke i denne veilederen.

Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og forvaltere av alternative investeringsfond 

Påbud om å fryse midler Finansielle instrumenter vil enten stå på konto i navnet til en juridisk eller fysisk person eller på forvalterkonto hvor en forvalter (nominee) er registrert som eier på vegne av denne eieren. I de tilfeller hvor en listeført person er kontohaver i verdipapirsentralen skal frys av midlene som står på kontoen skje ved sperring av kontoen i verdipapirsentralen. Dette vil i praksis gjennomføres av den bank eller det verdipapirforetak som er kontofører for den aktuelle kontoen. Ved bruk av forvalterkonto vil frys av midlene skje ved at forvalteren som har kundeforhold til den listeførte personen sperrer tilgangen til de finansielle instrumentene.   Andeler i verdipapirfond og alternative investeringsfond (AIF) skal være registrert i et andelseierregister. Dette skal føres av forvaltningsselskapet for det aktuelle verdipapirfondet eller den aktuelle AIF-forvalteren. For alternative investeringsfond må andelseierregisteret føres i samsvar med de krav som gjelder for den organisasjonsformen som er valgt for fondet, for eksempel AS, IS eller KS. Ved forvalterregistrering vil forvalter være innført i eierregisteret i stedet for den reelle eieren. Frys av finansielle instrumenter som tilhører listeførte personer vil måtte gjennomføres ved at forvalteren som har kundeforholdet til den listeførte personen sperrer tilgangen til de finansielle instrumentene. Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, AIF-forvaltere og verdipapirsentraler vil hovedsakelig håndtere finansielle instrumenter på vegne av kunder. Disse aktørene vil likevel fra tid til annen oppbevare penger (innskudd) på klientkonto. På samme måte som med forvalterregistrerte finansielle instrumenter må den finansielle aktøren som oppbevarer penger tilhørende en listeført person på klientkonto sørge for å sperre den listeførte personens tilgang til slike midler.

Ikke stille midler til rådighet  Utgangspunktet er at ingen midler skal stilles til rådighet for listeførte. Kontante midler eller finansielle instrumenter kan likevel overføres til en listeført kunde ved utbytte, selskapshendelser eller avvikling av fond, forutsatt at kundens konto allerede er fryst.

 

Tilbydere av veksling - og oppbevaringstjenester for virtuell valuta

Påbud om å fryse midler For en tjenestetilbyder som er i besittelse av penger og/eller formuesgoder i form av kryptoeiendeler, herunder kryptografiske nøkler, som tilhører en listeført person eller enhet, vil frys kunne gjennomføres ved å sperre eller på annen måte sikre at listeført ikke har tilgang til midlene, slik at den hindres i å faktisk eller rettslig råde over disse.

Ikke stille midler til rådighet I tilfeller hvor tjenestetilbyder stopper en transaksjon, hvor mottaker av midlene er listeført, skal ikke midlene stilles til rådighet. Midlene skal fryses.

4.3 Eierskap og kontroll

Forpliktelsen til å fryse penger og formuesgoder gjelder penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av listeførte personer eller enheter.

For å kunne etterleve frysforpliktelsene er det nødvendig å fastslå hvem som eier eller faktisk kontrollerer kunder, motparter mv. som er juridiske personer. Dette vil særlig være aktuelt der man handler med motparter i land som er underlagt sanksjoner eller hvor motparten har en kompleks eierstruktur, som kan være indikasjon på skjult eierskap.

Juridiske personer eller enheter som eies 50 prosent eller mer, eller kontrolleres av en listeført, vil normalt være gjenstand for de samme frysforpliktelsene som kontrollerende eller eiende listeførte person eller enhet. I slike tilfeller vil det i utgangspunktet gjelde en frysforpliktelse selv om den juridiske personen eller enheten ikke selv er listeført.

Listeførte kan også ha en så fremtredende rolle at de utøver faktisk kontroll over foretaket eller at vedkommende for eksempel faktisk disponerer kundens eller motpartens midler.

Norske aktører som kan være eksponert mot sanksjonsrisiko må ha en risikobasert tilnærming til hvilke undersøkelser som må gjøres. Man bør også være oppmerksom på problemstillinger knyttet til bruk av stråmenn.

Forpliktelsen til å fryse penger og formuesgoder omfatter alt som «tilhører, eies, innehas og kontrolleres» av listeført person eller enhet. I det følgende redegjøres det for sentrale kriterier for å kunne fastslå hvor langt frysforpliktelsen rekker.

i. Eierskap: Avgjørende ved vurdering av om en juridisk person eller enhet eies av en annen person eller enhet, er om sistnevnte person eller enhet eier 50 prosent eller mer av eiendomsrettighetene til enheten, eller har en majoritetsinteresse i den. I slike tilfeller anses den juridiske personen eller enheten å være eid av en annen person.

Eierskap må vurderes samlet for alle listeførte som eier en juridisk person. Hvis en listeført eier 20 prosent av selskap X og en annen listeført person/enhet eier 35 prosent, vil selskap X anses å være eid og kontrollert av begge de listeførte, til tross for at ingen av dem alene har eierandel på 50 prosent. Tilsvarende vil gjelde hvis to eller flere listeførte til sammen kontrollerer et selskap.

ii. Kontroll: I tillegg til eierskap, kan kontrollkriteriet være oppfylt dersom en eller flere listeførte rent faktisk utøver kontroll over en juridisk person eller enhet. Ved vurdering av om en juridisk person eller enhet kontrolleres av en listeført, enten alene eller i henhold til avtale med annen aksjonær eller tredjepart, bør det vurderes hvem som:

1. har rett eller myndighet til å oppnevne eller fjerne et flertall av medlemmene i en juridisk persons eller enhets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan,
2. har stemmerett til å få oppnevnt et flertall av medlemmene i en juridisk persons eller enhets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan som har sittet i stillingen i inneværende og foregående regnskapsår,
3. i henhold til aksjonæravtale alene kontrollerer et flertall av aksjonærenes eller medlemmenes stemmerett,
4. i henhold til avtale eller vedtekter har rett til å utøve dominerende innflytelse over en juridisk person eller en enhet, dersom dette er tillatt etter loven,
5. har myndighet til å utøve en dominerende innflytelse som nevnt i bokstav d), uten å inneha denne retten,
6. har rett til å benytte alle eller deler av en juridisk persons eller enhets aktiva,
7. leder en juridisk persons eller enhets virksomhet som en samlet enhet og offentliggjøre konsoliderte regnskaper,
8. hefter solidarisk for en juridisk persons eller enhets økonomiske forpliktelser, eller garanterer for dem.

Dersom ett eller flere av disse forholdene er oppfylt, anses den juridiske personen eller enheten å være kontrollert av en annen person eller enhet, med mindre det motsatte kan fastslås i det enkelte tilfellet.

Særskilt om betaling av skatter og avgifter til offentlige myndigheter som er kontrollert av listeførte

Flertallet av saker om eierskap og kontroll dreier seg om selskaper kontrollert av privatpersoner eller andre selskaper. Det kan imidlertid også oppstå situasjoner hvor det må vurderes om en juridisk enhet etablert i utlandet er kontrollert av en listeført person eller enhet, for eksempel som representant for offentlige myndigheter i den staten. Det er eksempler på at myndighetspersoner i et land kan være listeførte og samtidig inneha offentlige lederverv av ulik karakter. Dette kommer særlig på spissen i saker hvor det kan være nødvendig å betale skatter og avgifter til offentlige myndigheter som er kontrollert av listeførte personer eller enheter.

Dagens sanksjoner er målrettede og listeføring av en person eller enhet rammer ikke nødvendigvis enhver kontakt med det myndighetsorganet den listeførte representerer. Det må i slike tilfeller gjennomføres en konkret vurdering utfra eierskaps- og kontrollkriteriene angitt ovenfor, og øvrige relevante momenter, for å vurdere om den listeførte personen eller enheten har kontroll over det offentlige myndighetsorganet på en slik måte at overføring av midlene vil være til fordel for den listeførte. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis den listeførte personen på grunn av sin rolle har makt til å overføre disse midlene til seg selv, eller på annen måte benytte midlene til egen fordel.

4.4 Unntak fra frysforpliktelsene for visse betalinger

Frysbestemmelsene er ikke absolutte bestemmelser. Bestemmelsene skal for eksempel ikke være til hinder for at personer får dekket livsnødvendige utgifter som matvarer, husleie, medisiner, mv., eller at personer eller enheter får anledning til å betale for bl.a. juridisk bistand.

Sanksjonsforskriftene regulerer for hvilke formål og på hvilke vilkår det kan gjøres unntak fra frysbestemmelsene. Noen unntak gjelder automatisk, mens andre krever at Utenriksdepartementet gir en særskilt tillatelse. Det er som hovedregel Utenriksdepartementet som treffer avgjørelse om unntak fra frysbestemmelsene før penger eller formuesgoder kan frigis eller overføres. Et slikt vedtak kan inneholde vilkår om bl.a. månedlig beløpsgrense.

Det er normalt den som har fått midlene sine fryst som må fremme søknad til Utenriksdepartementet om frigivelse i henhold til unntakene i forskriften. Henvendelsen kan sendes til sanksjoner@mfa.no. For FN-sanksjoner vil tillatelse til å gjennomføre denne type transaksjoner også kreve tillatelse fra FNs sikkerhetsråd eller den relevante sanksjonskomite.

I særskilte tilfeller kan Utenriksdepartementet også gi dispensasjon, men terskelen for å få dispensasjon er høy. Man må undersøke de enkelte bestemmelsene i de ulike sanksjonsforskriftene for nærmere detaljer.

4.5 Humanitære unntak

Frysbestemmelsene er målrettede. Formålet er å ramme de personer og enheter som er ansvarlige for de konflikter og handlinger som man ønsker å påvirke i positiv retning. Intensjonen med slike målrettede sanksjoner er å redusere i størst mulig grad utilsiktede negative konsekvenser for personer og sivilsamfunn som ikke er ment å rammes av sanksjonene.

Norske myndigheter er i henhold til internasjonal humanitærrett forpliktet til å legge til rette for humanitær tilgang.  Myndighetene legger stor vekt på å yte veiledning til norske aktører for å bidra til at sanksjoner i minst mulig grad innebærer negative utilsiktede konsekvenser for humanitære aktører som ofte opererer i områder som er gjenstand for sanksjonsrisiko. Dette gjelder særlig humanitære aktører som har i sitt mandat at de skal operere i områder som er preget av væpnede konflikter, politisk ustabilitet og humanitære kriser. Dette er humanitær virksomhet som er ønsket fra norsk side, og som ofte er finansiert direkte eller indirekte av Norge. Norske myndigheter oppfordrer alle norske finansinstitusjoner til å legge til rette for at humanitære aktører kan gjennomføre transaksjoner som er omfattet av humanitære unntak i sanksjonsregelverket.

De fleste sanksjonsforskriftene inneholder eksplisitte unntak fra frysbestemmelsene for humanitære aktører. De nærmere detaljer om de ulike humanitære unntakene følger av de respektive sanksjonsforskriftene. FNs sikkerhetsråd har ved resolusjon 2664 (2022) innført stående humanitære unntak som gjelder for alle FNs sanksjonsregimer, med unntaket av sanksjonsregimet rettet mot Taliban som har et eget humanitært unntak. De humanitære unntakene vedtatt av Sikkerhetsrådet er gjennomført i norsk rett og gjelder automatisk for alle som oppfyller de nærmere angitte vilkårene. Det er ikke nødvendig å søke tillatelse av Utenriksdepartementet for å benytte seg av disse unntakene.

Det forventes at alle norske humanitære aktører har på plass gode interne rutiner for å redusere sin sanksjonsrisiko. Humanitære aktører bør så langt som mulig innrette sin virksomhet på en måte som reduserer risikoen for at penger og formuesgoder kan komme til rådighet for listeførte personer og enheter.

I denne sammenheng kan det imidlertid være viktig å være bevisst på at internasjonal humanitærrett inneholder særskilte regler for beskyttelse av krigens ofre. Dette er kategorier av personer som har krav på humanitær bistand. En av de mest grunnleggende reglene i internasjonal humanitærrett er for eksempel at syke og sårede, uavhengig av om de er sivile eller militære, skal ivaretas. Identiteten til pasienten er plikten uvedkommende og ingen skal straffes for å ha gitt noen medisinsk hjelp. Ved humanitære kriser som ikke er relatert til væpnet konflikt, kan det også være nødvendig raskt å yte grunnleggende humanitær nødhjelp til trengende befolkninger. Dette er særegenheter ved utøvelse av humanitær virksomhet som påvirker den aktsomhetskontrollen som humanitære aktører må gjennomføre. Humanitære aktører kan yte grunnleggende humanitær nødhjelp, til trengende befolkninger uten å måtte kontrollere enhver mottaker opp mot relevante sanksjonslister. Grunnleggende humanitær nødhjelp er også en type ytelser som man uansett hadde fått unntak for ettersom frysbestemmelsene gjennomgående inneholder unntak for for å dekke grunnleggende behov.

Humanitære aktører og deres bankforbindelse som er i tvil om en transaksjon kan gjennomføres eller ikke, kan søke veiledning fra Utenriksdepartementet ved å henvende seg til sanksjoner@mfa.no.

4.6 De-risking

Formålet med målrettede sanksjoner er at de skal ramme en avgrenset gruppe identifiserte personer eller bestemte sektorer i et land som er underlagt sanksjoner. Det forventes at norske foretak lojalt etterlever sanksjonsforpliktelsene. Samtidig forventes det at det gjøres en innsats for å vurdere handlingsrommet for at transaksjoner lovlig kan gjennomføres. En person som har likt navn eller navnelikhet, men ikke er oppført på en sanksjonsliste, skal for eksempel ha rett på tilgang til tilsvarende tjenester som enhver annen ikke-sanksjonert person.

Det samme gjelder humanitære aktører som opererer i områder utsatt for sanksjonsrisiko. Norske myndigheter oppfordrer alle norske finansinstitusjoner til å legge til rette for at humanitære aktører kan gjennomføre transaksjoner som er omfattet av humanitære unntak i sanksjonsregelverket.

5 Hvordan etterleve frysbestemmelsene?

5.1 Særlig om aktsomhetskravet: Gjennomføring av «due diligence»/aktsomhetskontroll for å unngå brudd på frysbestemmelsene

Det følger av sanksjonsloven at den som overtrer bestemmelsene i sanksjonsregelverket, kan straffes med bøter eller fengsel. Både forsettlige og uaktsomme overtredelser er straffbare, jf. sanksjonsloven § 4. Det vil si at enhver plikter – som et minimum – å utøve behørig aktsomhet i etterlevelsen av frysforpliktelsene.

Sanksjonsregelverket pålegger alle norske aktører å utøve behørig aktsomhet – «due diligence» – for å påse etterlevelse av frysbestemmelsene. Oppfyllelse av denne plikten vil bero på en alminnelig aktsomhetsvurdering og om det foreligger et avvik fra forsvarlig handlemåte. Ved overtredelse av sanksjonsregelverket vil spørsmålet om man kunne og burde handlet annerledes være sentralt når det skal vurderes om det er en straffbar overtredelse.

Innholdet i aktsomhetskravet er ikke nærmere spesifisert i sanksjonsregelverket og må vurderes konkret for den enkelte virksomhet. Den enkelte aktør må gjennomføre en hensiktsmessig aktsomhetskontroll av sine kunder, leverandører og andre forretningspartnere som er tilpasset virksomhetens særtrekk og konkrete risikoeksponering. Det forventes at enhver aktør gjør rimelige anstrengelser for å kartlegge og begrense sanksjonsrisiko assosiert med virksomheten.

Aktsomhetskontrollen bør bl.a. bestå i en konkret risikovurdering av egen virksomhet, en kontroll på flere nivåer i foretaket, samt løpende tilsyn og overvåking. Formålet bak aktsomhetskontrollen vil være å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle risikofaktorer for etterlevelse av sanksjonsregelverket forbundet med virksomheten, dens produkter, tjenester eller kunder, leverandører og andre forretningspartnere.

Omfanget av aktsomhetskontrollen vil variere ut fra virksomhetens karakter og må stå i forhold til virksomhetens størrelse, art, konteksten virksomheten finner sted innenfor og sannsynligheten for samhandling med listeførte. Aktsomhetskontroll kan typisk bestå av en undersøkelse av kontraktsmotpart eller andre man skal overføre penger eller formuesgoder til, opp mot sanksjonslistene og søk på internett. Søk i åpne kilder på internett og nyhetene kan bidra til å avdekke om for eksempel en kontraktsmotpart som ikke selv er listeført – og dermed ikke kommer opp som treff ved søk i sanksjonslistene – i realiteten kontrolleres av en listeført (f.eks. nyhetssaker i lokalpressen som viser at et foretak er kontrollert av en person som er listeført). En aktsomhetskontroll kan også etter omstendighetene innebære at det stilles krav til kontraktsmotparter om å dokumentere reelle eierforhold mv.

Enhver aktør som kan være eksponert for sanksjonsrisiko bør utarbeide, innføre og jevnlig oppdatere retningslinjer for overholdelse av sanksjonene. De interne retningslinjene bør gjenspeile den enkelte aktørs forretningsmodell, geografiske virkeområde, eventuelle særtrekk ved virksomheten og risikoeksponering med hensyn til kunder, ansatte og virksomheten for øvrig.

Virksomhetene må iverksette egnede og rimelige tiltak for å stanse, forebygge eller begrense risikoen for brudd på sanksjonsregelverket. Det anbefales at den enkelte virksomhet utformer rutiner for etterlevelse av sanksjonsregelverket, herunder frysbestemmelsene. En slik plan vil forankre virksomhetens egne krav til gjennomføring av aktsomhetskontrollen i virksomhetens retningslinjer. Omfanget av rutinene vil avhenge av virksomhetens karakter, men det kan være fordelaktig å identifisere hvorvidt det er enkelte aspekter ved virksomheten/verdikjeden som bør være gjenstand for særskilt kontroll og oppmerksomhet.

Rutinene kan også bidra til å oppdage transaksjoner som utløser røde flagg, og som dermed kan være et tegn på et forsøk på omgåelse av sanksjonsregelverket. Forsøk på omgåelser av sanksjonsregelverket er straffbart. Det er forbudt å forsettlig delta i aktiviteter som har som mål å omgå frysbestemmelsene i sanksjonsregelverket. Alle tips eller opplysninger om mulige omgåelser bør bringes videre til enten Utenriksdepartementet eller politiet.

Det kan være utfordrende å identifisere eiere av selskaper eller formuesgoder for å undersøke om disse er underlagt sanksjoner. Det vil bli innført register over reelle rettighetshavere i Norge, som i resten av EØS-landene. Skatteetatens aksjonærregister og andre åpne kilder kan være nyttig hjelpemidler for å identifisere reelle rettighetshavere. Enhver har rett til innsyn i norske selskapers aksjeeierbøker og i registrerte opplysninger om eiere i selskaper som har eierregisteret i norske eller utenlandske verdipapirregistre.  Det er likevel viktig å være kjent med at eierforholdet kan skjules i holdingselskaper som igjen er eid av andre holdingselskaper osv. Å vurdere eierskapet hos en forretningsmotpart eller kunde er en del av aktsomhetsplikten.

Det finnes ingen standardmodell for behørig aktsomhetskontroll som dekker alle eventualiteter. Omfanget av aktsomhetskontrollen vil være avhengig av, og må tilpasses, virksomhetenes særtrekk og konkrete risikoeksponering. Norske myndigheter vil ikke kunne gi konkret veiledning i hva som anses som rimelige anstrengelser fra et selskaps side for å identifisere sanksjonerte parter i en selskapsstruktur.

5.2 Eksempler på tiltak og kontrollspørsmål som kan være del av en aktsomhetskontroll (ikke uttømmende og må tilpasses den enkelte aktør)

• Har det blitt foretatt en vurdering og kartlegging av sanksjonsrisikoen i virksomheten?
• Har det blitt utarbeidet en skriftlig risikovurdering som angir hvordan virksomheten har vurdert sanksjonsrisikoen innen xx-industrien/markedet gitt dagens situasjon.
• Hvordan har virksomheten innrettet seg for å etterleve sanksjonsregelverket?
• Er det blitt utarbeidet policy og rutiner for å håndtere sanksjonsrisiko?
• Har virksomheten en Compliance-funksjon eller andre kontrollfunksjoner eller rutiner for å undersøke kunder, leverandører eller samarbeidspartnere?
• Ved usikkerhet om eierskap; Har det blitt bedt om en fremleggelse av aksjeeierbok/utskrift av eierregister eller oversikt over forvalterregistrert konto?

5.3 Minimumskrav til elektronisk overvåkningssystem

Banker, kredittforetak og finansieringsforetak plikter å ha elektroniske overvåkingssystemer for å identifisere transaksjoner tilknyttet personer som er underlagt internasjonale sanksjoner og restriktive tiltak som er gjennomført i norsk rett, jf. hvitvaskingsloven § 38 og hvitvaskingsforskriften § 7-3 (3). Andre foretak bør vurdere tilsvarende elektronisk sanksjonsscreening etter en risikobasert tilnærming.

Det skal screenes mot sanksjonslistene når et kundeforhold opprettes og når en transaksjon gjennomføres, jf. hvitvaskingsforskriften § 7-3 (3) bokstav a. Kundemassen må også kontrolleres mot sanksjonslistene når det gjøres endringer på sanksjonslistene, jf. hvitvaskingsforskriften § 7-3 (3) bokstav b. Systemene skal dekke alle kontoer som tilhører bankens kunder og transaksjoner som tilgodeser eller utføres av og for bankens kunder. Det forventes at hele kundemassen til enhver tid skal være screenet mot oppdaterte sanksjonslister.

Systemene skal identifisere personer som kan være underlagt sanksjoner som er gjennomført i norsk rett, samt transaksjoner som kan være tilknyttet listeførte.

For å etterleve lovens forpliktelser må foretakene ha systemer med sanntid frysfunksjonalitet. Dette innebærer at foretakene umiddelbart skal fryse midler tilhørende personer og enheter som er oppført på FNs eller EUs sanksjonslister, samt for personer som gjennom kjennelse har fått sine formuesgoder båndlagt. Foretakene skal også umiddelbart sperre tilgang til kreditt og andre produkter som kan tilgjengeliggjøre midler for nevnte personer og enheter.

Foretak som gjennomfører sanksjonsscreening gjennom elektronisk overvåkingssystemer kan ikke utelukkende basere seg på treff i disse. Dersom det foreligger indikasjoner på at en listeført person er kunde eller deltaker i en transaksjon som ikke fanges opp av systemet, må det gjennomføres manuelle kontroller.

Uansett om foretak benytter egne systemer eller benytter tredjeparters programvare til elektronisk overvåkning, må man være innforstått med eventuelle begrensninger i programmene. Foretaket må derfor sikre at slike programmer er egnet til å etterleve regelverket.

Screening og kontroller for å avdekke kunder eller transaksjoner som kan være omfattet av frysbestemmelsene, utover det som følger av hvitvaskingsforskriften § 7-3, må vurderes risikobasert.

Foretak som ikke er omfattet av kravet om elektronisk transaksjonsovervåkning, bør vurdere om antall kunder og antall transaksjoner tilsier at elektroniske screeningsverktøy bør benyttes. Alternativt må det manuelt sjekkes mot sanksjonslistene i de tilfeller hvor det kan foreligge en sanksjonsrisiko, f.eks. dersom virksomheten opererer i konfliktområder eller land underlagt sanksjoner.

6 Rapporteringsforpliktelser

6.1 Rapportering ved frys  

Den som fryser penger eller formuesgoder skal i henhold til sanksjonsregelverket underrette Utenriksdepartementet om dette. Det er utarbeidet et skjema for rapportering ved frys av midler, se vedlegg 2, som sendes på mail til Utenriksdepartementet v/ Seksjon for humanitær- og strafferett i Rettsavdelingen på epostadresse sanksjoner@mfa.no. Navnet på den listeførte bør ikke inntas i emnefeltet i e-posten da dette vil kunne fremkomme av Utenriksdepartementets postjournal. Utenriksdepartementet vil vurdere videresendelse til Finanstilsynet, PST og Økokrim. Den som har rapportert skal samarbeide med Utenriksdepartementet om verifisering av opplysningene. Enhver opplysning som gis eller mottas i medhold av sanksjonsforskriftenes bestemmelser om rapportering, skal bare brukes til det formål den gis eller mottas for.

Ved rapportering til Utenriksdepartementet i henhold til bestemmelser om rapportering for å fremme overholdelse av frysbestemmelsene, gjelder ikke annen lovpålagt taushetsplikt, for eksempel taushetsplikten i finanslovgivningen, jf. finansforetaksloven § 16-2.

Etter finansforetaksloven § 16-2 har finansforetak en plikt til å «hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av virksomheten». Denne bestemmelsen omfatter alle opplysninger om forretningsmessige eller personlige forhold, ikke bare det som er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde. Det følger videre av bestemmelsen at videreformidling av disse opplysningene må ha hjemmel i lov eller forskrift. Bankene er pålagt etter sanksjonsregelverket å rapportere til Utenriksdepartementet om midler som fryses. Når Utenriksdepartementet mottar slike rapporter er departementet bundet av de samme taushetsbestemmelser som bankene. Rapporter om frys er dermed unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13 jf. forvaltningsloven § 13.

6.2 Rapporteringsplikt for å fremme overholdelse av frysbestemmelsene

Flere av sanksjonsforskriftene inneholder en plikt til å rapportere opplysninger som kan fremme overholdelse av sanksjonsregelverket og frysbestemmelsene til Utenriksdepartementet. Denne rapporteringsplikten har som formål å fremme etterlevelsen av frystiltakene, og i Ukraina-forskriften er det eksplisitt pålagt at det omgående gis opplysninger om penger og formuesgoder på norsk territorium som tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av listeførte personer eller enheter.

Rapporteringsplikten i Ukraina-forskriften går utover det å rapportere fryste midler. Det skal for eksempel også rapporteres dersom en person eller et foretak besitter informasjon om penger og formuesgoder på norsk territorium sin tilhører, eies, innehas eller kontrolleres av listeførte personer eller enheter, men som ennå ikke er blitt fryst. Rapporteringsplikten kan for eksempel omfatte informasjon om eiendeler som er skjult eller forsøkt skjult av listeførte personer.

Rapporteringsplikten omfatter ikke bare ny informasjon. Personer og foretak som er i besittelse av informasjon om at en listeført enhet eller person eier eller kontrollerer penger eller formuesgoder i Norge, har en plikt til å rapportere dette til Utenriksdepartementet.

Det forventes i utgangspunktet ikke at foretak gjør historiske søk for å avdekke om de er i besittelse av slik informasjon, men der det foreligger konkrete forhold som tilsier at foretaket kan være i besittelse av slik informasjon, må dette undersøkes nærmere.

6.3 Forholdet til rapportering etter hvitvaskingsloven

Hvitvaskingsregelverket og sanksjonsregelverket er to selvstendige regelverk med ulike forpliktelser og ulike rapporteringsløp. Plikten til å rapportere ved frys etter sanksjonsregelverket fremgår av kapittel 6.1. Plikten til å rapportere mistenkelige forhold etter hvitvaskingsloven § 26 til Økokrim, består som en selvstendig forpliktelse for rapporteringspliktige foretak etter hvitvaskingsloven, selv om det rapporteres til Utenriksdepartementet med hjemmel i sanksjonsregelverket. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om fryste midler som rapporteres til UD, også skal rapporteres til Økokrim som et mistenkelig forhold etter hvitvaskingsloven.

Dersom et forhold er rapportert til UD, før det rapporteres til Økokrim etter hvitvaskingsregelverket (“MT-rapport”), anmodes det om at det i MT-rapporten fremgår at forholdet er rapportert til UD.  

7 Beslutning om båndlegging etter politiloven § 17 g

7.1 Hjemmel for båndlegging

Båndlegging skjer med hjemmel i politiloven § 17g, som lyder:

"Når noen med god grunn antas å ha begått en handling som rammes av straffeloven §§ 131 førte ledd, 133, 134, 135, 136 eller 136a, eller forsøk på dette, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste beslutte å båndlegge samtlige formuesgoder som tilhører, eies, innehar eller kontrolleres av:

1. vedkommende
2. et foretak vedkommende eier eller har kontroll over, eller
3. et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav a eller b

Formuesgoder som er nødvendige til underhold av den beslutningen retter seg mot, hans eller hennes husstand eller noen han eller hun forsørger, kan ikke båndlegges (se kapittel 7.3).

Beslutningen skal være skriftlig, identifisere den beslutningen retter seg mot og kort beskrive grunnlaget for beslutningen.

Båndlegging kan bare brukes når det er tilstrekkelig grunn til det, og kan ikke brukes når det etter sakens art eller forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.

7.2 Plikter, frister og opphør

PST skal snarest mulig, og senest innen syv dager etter at beslutning om båndlegging er fattet iht. politiloven § 17g, bringe saken inn for tingretten. Retten skal ved kjennelse avgjøre om beslutningen skal opprettholdes, jf. politiloven § 17h.

Beslutningen forplikter finansforetak eller andre enheter til å båndlegge midler tilhørende eller knyttet til personer som rammes av en slik beslutning.

Alle finansforetak har selv ansvar for å holde seg oppdatert om beslutninger publisert på pst.no, samt ha rutiner som sikrer at eventuelle midler båndlegges umiddelbart, som vil si senest innen noen timer.

En båndleggingsbeslutning gjelder kun i den perioden som angis i beslutningen. Hvis ikke båndleggingen begjæres forlenget og ny beslutning publiseres på pst.no skal båndleggingen oppheves av finansforetakene selv.

7.3 Unntak for midler nødvendig til underhold

Formuesgoder som er nødvendige til underhold av den beslutningen retter seg mot, vedkommendes husstand eller noen vedkommende forsørger, kan ikke båndlegges jf. politiloven § 17g annet ledd.

Det er ikke opp til finansforetaket å vurdere hva som er nødvendig underhold. Hvert enkelt foretak vil ikke ha den samlede oversikt over mistenktes økonomi. Hvis «nødvendig underhold (…)»- påstand anføres fra person som rammes av en båndleggingsbeslutning må vedkommende henvises til PST.

Vedlegg:

1. Definisjoner og frysterminologi
2. Rapporteringsskjema fryste midler

DEL II - Ofte stilte spørsmål vedrørende frysbestemmelsene

VEDLEGG 1: Definisjoner og frysterminologi

I sanksjonsregelverket er begrepet «penger» definert slik at det også omfatter finansielle aktiva og økonomiske fordeler av enhver art, herunder, men ikke begrenset til

• kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter;
• innestående hos finansforetak eller andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis;
• børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter;
• renter, utbytte og andre inntekter av eller verdier påløpt på eller generert av aktiva;
• kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser;
• remburser, konnossementer og pantebrev;
• dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser;
• alle andre eksportfinansieringsdokumenter.

«formuesgoder» betyr alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder for eksempel

• gull, diamanter og andre edelmetaller
• antikviteter
• kjøretøy
• eiendom
• kryptoeiendeler og virtuell valuta, jf. nedenfor.

«virtuell valuta» er i henhold til hvitvaskingsforskriften § 1-3 definert som (…) et digitalt uttrykk for verdi, som ikke er utstedt av en sentralbank eller offentlig myndighet, som ikke nødvendigvis er knyttet til en offisiell valuta, og som ikke har rettslig status som valuta eller penger, men som aksepteres som betalingsmiddel, og som kan overføres, lagres eller handles elektronisk. Virtuell valuta er å anse som et formuesgode.

Med å «fryse» menes å hindre noen i å råde faktisk eller rettslig over penger eller et formuesgode, typisk ved å sperre tilgangen til en bankkonto.

«frysing av penger» betyr å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning.

«frysing av formuesgoder» betyr å forhindre at formuesgoder på noen måte kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder, men ikke begrenset til å selge, leie ut eller pantsette dem.

VEDLEGG 2: Rapporteringsskjema vedrørende frysing av midler

• Rapporteringsskjema vedrørende frysing av midler (Word-fil)