Forskrift om endringer i utlendingsforskriften (varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse i vedtak som berører barn)

I

I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 8-5 skal lyde:

§ 8-5. Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i lovens § 38 ved søknad om oppholdstillatelse fra barn

   Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter lovens § 38, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt. Lengden av barnets opphold i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn. Videre skal blant annet følgende vektlegges:
a) barnets behov for stabilitet og kontinuitet,
b) hvilke språk barnet snakker,
c) barnets psykiske og fysiske helsesituasjon,
d) barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet,
e) barnets omsorgssituasjon i Norge,
f) barnets omsorgssituasjon ved retur, og
g) den sosiale og humanitære situasjon ved retur.

   Innvandringsregulerende hensyn vurderes etter lovens § 38 fjerde ledd.

   Som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet om barnets foreldre aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet etter ankomst til landet, og om de har begått alvorlige straffbare handlinger.

   Som mindre tungtveiende innvandringsregulerende hensyn etter denne bestemmelsen regnes blant annet ulovlig opphold, oversittet utreisefrist og at barnets foreldre ikke har klart å sannsynliggjøre egen identitet.

   Jo sterkere barnets tilknytning etter første ledd er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn.

   Ved avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn, skal et avslag være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.

§ 17-1 a skal lyde:

§ 17-1 a. Begrunnelse i vedtak som berører barn

   I vedtak som berører barn, skal det fremkomme:
a) hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordan hensynet til barnets beste er vurdert,
b) hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og
c) avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn.

   Første ledd gjelder likevel ikke dersom det anses åpenbart unødvendig fordi hensynet til barnet uansett ikke har betydning for vedtaket, for eksempel fordi det gis oppholdstillatelse på annet grunnlag.

II

Forskriften trer i kraft straks.