Forskrift om offentlige undersøkelser av jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser.

Fastsatt av Samferdselsdepartementet 29. januar 2002 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 6, § 8, § 17, § 18, § 19 og § 20.

Merknader til de enkelte bestemmelser i forskrift om offentlige undersøkelser av jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser

§ 1. Virkeområde

Disse bestemmelser kommer til anvendelse ved ulykke og alvorlig hendelse i forbindelse med drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.

§ 2. Undersøkelsens formål

Undersøkelsen har til formål å søke å klarlegge hendelsesforløp og årsaksforhold, samt utrede forhold av betydning for å forebygge jernbaneulykker og alvorlige jernbanehendelser for å bedre jernbanesikkerheten. Undersøkelsen har ikke som formål å fordele skyld og ansvar.

§ 3. Definisjoner

I denne forskriften menes med:

a) Jernbaneulykke: Ulykke i forbindelse med jernbanevirksomhet, såfremt noen avgår ved døden eller at det skjer betydelig skade på person, på jernbanemateriell, kjørevei, på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø.

b) Alvorlig jernbanehendelse: En hendelse der det har vært alvorlig fare for jernbaneulykke.

c) Jernbanehendelse: En hendelse der det har vært fare for jernbanesikkerheten, men som ikke faller inn under bokstav a eller b.

§ 4. Undersøkelsesmyndighet

Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB) er undersøkelsesmyndighet etter forskriften her.

§ 5. Når undersøkelse skal foretas

Jernbaneulykke og alvorlig jernbanehendelse innenfor norsk område skal undersøkes.

Samferdselsdepartementet kan pålegge undersøkelsesmyndigheten å foreta undersøkelse av en jernbaneulykke eller jernbanehendelse som faller utenfor rammen av disse bestemmelser og/eller internasjonale avtaler.

§ 6. Varsel om jernbaneulykke og alvorlig jernbanehendelse

Når det er inntruffet en jernbaneulykke eller en alvorlig jernbanehendelse, skal jernbanevirksomheten, Statens jernbanetilsyn, Hovedredningssentralen, politi eller annen berørt straks sørge for at undersøkelsesmyndigheten varsles.

Denne bestemmelsen gjør ingen innskrenkning i den varslings- og rapporteringsplikt som er fastsatt i øvrige forskrifter etter jernbaneloven.

§ 7. Omfanget av undersøkelsen

Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av de undersøkelser som skal foretas og skal i den forbindelse vurdere undersøkelsens forventede sikkerhetsmessige verdi i forhold til nødvendige ressurser.

§ 8. Alminnelige regler om undersøkelsene

Når varsel om jernbaneulykke eller alvorlig jernbanehendelse er mottatt av undersøkelsesmyndigheten, skal den straks iverksette tiltak som ivaretar en raskest mulig igangsetting av undersøkelsen.

Undersøkelsesmyndigheten har i henhold til jernbaneloven § 18 annet ledd rett til å benytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse materiell, vrakrester, dokumenter og andre ting i den utstrekning undersøkelsesmyndigheten trenger det for å kunne utføre sitt verv.

Jernbanemateriell og kjørevei som er forulykket, vrakrester eller andre ting fra et slikt materiell og spor etter ulykken må ikke fjernes eller røres uten tillatelse av undersøkelsesmyndigheten og/eller politiet, med mindre det er nødvendig for å redde eller avverge fare for liv eller eiendom eller for å hindre at noe som har betydning for undersøkelsen, går til grunne eller forsvinner.

Myndighetspersonell på hendelsesstedet og personell i involverte jernbanevirksomheter plikter å gjøre det de kan for å forhindre at informasjon av betydning for undersøkelsen går tapt.

§ 9. Sakkyndige

Undersøkelsesmyndigheten kan benytte nødvendig sakkyndig bistand i forbindelse med utredningen av den enkelte sak.

§ 10. Underretning m.m.

Inntreffer en jernbaneulykke eller en alvorlig jernbanehendelse skal undersøkelsesmyndigheten så vidt mulig underrette materiellets eier, eventuelt dets bruker, samt forsikreren og andre som saken angår, om undersøkelsen og om de rettigheter de har i henhold til jernbaneloven § 18. Disse har anledning til å fremlegge for undersøkelsesmyndigheten det som de finner relevant for undersøkelsens formål og for å ivareta sin tarv.

Finner undersøkelsesmyndigheten at den vil undersøke en persons forhold, skal vedkommende, eller vedkommendes rettsetterfølger dersom denne på en eller annen måte kan være involvert i saken, underrettes om dette.

§ 11. Innkalling og opptak av forklaringer m.m.

Vitner innkalles på den måten som finnes mest hensiktsmessig.

Enhver som sitter inne med opplysninger om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen, plikter på forlangende å gi dem til undersøkelsesmyndigheten.

Forklaringer avgitt etter annet ledd kan kun brukes til jernbanetryggingsmessige formål. Opplysninger fremkommet under forklaringer avgitt i henhold til annet ledd kan ikke brukes som bevis mot den som har avgitt forklaringen i en senere straffesak mot vedkommende.

Undersøkelsesmyndigheten kan om nødvendig begjære et vitne avhørt ved bevisopptak etter domstolsloven § 43 annet ledd.

§ 12. Bistand av advokat eller annen fullmektig

Enhver som forklarer seg for undersøkelsesmyndigheten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig.

§ 13. Forholdet til andre offentlige myndigheter m.m.

Undersøkelsesmyndigheten kan anmode om opplysninger og bistand fra andre offentlige myndigheter.

Etterforskes saken av politiet kan det anmode om faglig bistand fra undersøkelsesmyndigheten i forbindelse med etterforskningen.

§ 14. Saksbehandlingsregler

Forvaltningslovens regler gjelder for undersøkelsesmyndighetens virksomhet.

§ 15. Offentlighet

Offentlighetslovens regler gjelder for undersøkelsesmyndighetens virksomhet.

§ 16. Rapport m.m.

Utkast til rapport kan, dersom ikke særlige grunner taler mot det, forelegges de som er nevnt i § 10 til uttalelse.

Når undersøkelsen er avsluttet, skal undersøkelsesmyndigheten straks offentliggjøre rapporten, om mulig innen 12 måneder etter den alvorlige hendelsen/ulykken. Rapporten skal inneholde undersøkelsesmyndighetens uttalelse om årsaksfaktorene til ulykken/hendelsen og eventuelle sikkerhetstilrådinger. Tilrådingene skal angi hvilke forhold som bør vurderes rettet på for å hindre nye tilfeller av samme eller lignende art. Samferdselsdepartementet skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at det tas behørig hensyn til sikkerhetstilrådingene.

I rapporten skal det vises til undersøkelsens eneste formål som er angitt i § 2. Personer innblandet i jernbaneulykker eller alvorlige jernbanehendelser, skal være sikret anonymitet i rapporten.

Hvis rapporten ikke er ferdig innen 12 måneder, skal undersøkelsesmyndigheten avgi en foreløpig rapport som angir utviklingen i undersøkelsen og de sikkerhetsspørsmål som er aktuelle i forbindelse med saken.

§ 17. Gjenopptagelse

Undersøkelsesmyndigheten kan gjenoppta en avsluttet undersøkelse dersom det fremkommer nytt og vesentlig materiale i saken.

§ 18. Andre oppgaver

Samferdselsdepartementet kan etter samråd med undersøkelsesmyndigheten og Statens jernbanetilsyn pålegge undersøkelsesmyndigheten spesielle oppgaver som har generell jernbanesikkerhetsmessig målsetting.

§ 19. Særskilte undersøkelser

Når saken antas å ha særlig stor allmenn interesse og omstendighetene tilsier behov for å gi undersøkelsen et mer utvidet formål enn det som er angitt i § 2, kan Kongen oppnevne en person med dommerkvalifikasjoner til å lede undersøkelsen.

§ 20. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2002.