Instruks om tolkning av utlendingsloven § 95 første ledd – målgruppe for innkvartering i asylmottak

1. Innledning

Departementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolking, skjønnsutøving og prioritering av saker.

Det vises videre til UDIs brev av 26. juni 2014, der det bes om departementets avklaring av lovtolkningsspørsmål knyttet til målgruppen for innkvarteringstilbud i asylmottak, jf utlendingsloven (ul) § 95 første ledd.

Formålet med instruksen her er å avklare hvem UDI skal tilby innkvartering i asylmottak.

2. UDIs forslag

UDI viser i praksisforeleggelsen til at formålet med asylmottak er å gi asylsøkere et midlertidig botilbud under asylsaksbehandlingen, fram til de enten bosettes i en kommune eller til de returnerer. Hovedregelen er derfor at utlendinger som har fått sin asylsøknad endelig behandlet, og blitt bosatt eller returnert, eller som av andre grunner befinner seg i Norge uten lovlig opphold, ikke har krav på tilbud om innkvartering i mottak.

Gjeldende praksis er at UDI ikke tilbyr mottaksplass til personer som har vært bosatt og som det har blitt betalt integreringstilskudd for. UDI anbefaler at gjeldende praksis videreføres.

3. Departementets vurdering

Det følger av utlendingsloven § 95 første ledd første punktum at utlending som søker beskyttelse, skal gis tilbud om innkvartering. Med ”utlending som søker beskyttelse” forstås:

• person som har en søknad om beskyttelse til behandling i UDI.
• person som har fått avslag på søknad om beskyttelse av UDI, men som har klaget over avgjørelsen til Utlendingsnemnda (UNE).

Alle som søker beskyttelse i Norge får tilbud om innkvartering. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år blir innkvartert i omsorgssentre underlagt Barne-, ungdoms, -og familieetaten (BUFetat), mens andre asylsøkere får tilbud om innkvartering i asylmottak underlagt UDI.

Utlendinger som søker beskyttelse i Norge er asylsøkere fra de registrerer asylsøknad hos Politiets Utlendingsenhet (PU), til det foreligger et endelig vedtak fra utlendingsforvaltningen. Med «endelig vedtak» forstås enten vedtak fra klageinstansen (UNE), eller vedtak fra førsteinstansen (UDI) som ikke er påklaget innen klagefristens utløp. Vedtak fra UDI som er påklaget er ikke endelige før klageinstansen har fattet vedtak, uavhengig av om vedtaket er gitt oppsettende virkning. 1)

Personer som har fått tillatelse etter søknad om beskyttelse, er ikke asylsøkere når vedtaket er endelig. De skal likevel gis tilbud om innkvartering i mottak inntil de er bosatt i en kommune. Personer som gis tillatelse som ikke danner grunnlag for bosetting skal tilbys innkvartering i mottak så lenge tillatelsen er gyldig, med mindre de bosetter seg i en kommune.

Tilbudet om innkvartering i asylmottak faller bort ved gjennomføring av endelig vedtak i asylsaken. Det innebærer at personer som er bosatt i Norge etter innvilget asylsøknad, ikke skal tilbys innkvartering. Dette gjelder også dersom de senere mister oppholdsgrunnlaget i Norge, for eksempel ved tilbakekall eller manglende fornyelse av oppholdstillatelsen.

Videre følger det av utlendingsloven § 95 første ledd annet punktum at utlending som har fått avslag på søknad om beskyttelse, kan gis tilbud om innkvartering i påvente av utreise. Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets instruks til UDI datert 19.12.2012 punkt 1.2.6 om at UDI skal praktisere denne bestemmelsen slik at det skal gis tilbud om innkvartering til personer med endelig avslag på søknad om beskyttelse, med mindre vedkommende har lovlig opphold i Norge i medhold av andre bestemmelser i utlendingsloven. Tilbudet skal gis inntil utreise faktisk skjer.