Goodtech ASA

Vi viser til brev datert 17. juni 2012 hvor Goodtech ASA søker om tillatelse til å tvangsinnløse små aksjeposter etter allmennaksjeloven § 4-24. Vi viser også til øvrig korrespondanse i saken, herunder e-post om behov for ytterligere opplysninger 14. februar 2013 som ble besvart fra selskapet per e-poster 21. februar og 28. februar 2013.

Vi beklager den lange saksbehandlingstiden. Den skyldes blant annet at departementet har valgt å få utredet enkelte av kriteriene for praktiseringen av bestemmelsen.

Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at søknaden må avslås. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Nærmere om søknaden og selskapet

Søker opplyser at Goodtech ASA (heretter Goodtech) er notert på Oslo Børs. Goodtech omtales på Oslo Børs’ nettside som Nordens største prosessmontasjeselskap og en av de ledende automatiseringsentreprenørene. Selskapet leverer prosjekter, tjenester og produkter innen elektro- og prosessteknikk, miljøteknikk og industriteknikk til kunder innen energi, industri, infrastruktur, bygg og offentlig sektor. Videre opplyses det på selskapets hjemmeside (goodtech.no) at selskapet har en omsetning på ca. 2,2 milliarder svenske kroner og har i overkant av 1 400 medarbeidere på over 40 steder i Norge, Sverige og på Åland.

Selskapet opplyser at de per 31. desember 2012 har en aksjonærmasse på 1 670 aksjonærer. Per 26. februar 2013 er det i følge Oslo Børs utstedt 32 528 905 aksjer i selskapet.

Selskapets styre besluttet i mai 2012 å fremme et tilbud til aksjeeiere som 10. mai 2012 eide inntil 50 aksjer i selskapet, om å kjøpe disse aksjene for en pris på 15 kroner per aksje.

Goodtech fremsatte 15. mai 2012 et frivillig tilbud om å kjøpe aksjer fra alle aksjonærer med 50 eller færre aksjer, hvilket var omtrent 650 aksjonærer med en beholdning på cirka 7 500 aksjer totalt (aksjeverdi ca. 750 kroner). Aksjene ble innløst for kroner 15,00 som tilsvarte siste omsatte kurs for selskapet på Oslo Børs 10. mai 2012. Tilbudet medførte ifølge søknaden, at Goodtech ervervet 1 682 aksjer.

På søknadstidspunktet var 492 av selskapets totalt 1 670 aksjonærer registrert med en beholdning av selskapets aksjer som ikke overstiger en verdi på 500 kroner. Disse småaksjonærene utgjør således 29,5 % av selskapets totale antall aksjonærer, og totalt besitter de om lag 3 600 aksjer, noe som igjen tilsvarer omtrent 0,011 % av selskapets aksjer.

Selskapet ønsker å tvangsinnløse alle aksjer eid av aksjonærer hvis totale beholdning av selskapets aksjer ikke overstiger en verdi på 500 kroner.

Søker skriver at bakgrunnen for søknaden om tvangsinnløsning, er at styret ønsker å redusere kostnadene som er forbundet med administrasjonen av selskapets aksjonærer.

Selskapet har i søknaden samt i ettersendte opplysninger, beskrevet hvilke administrative kostnader de anser er knyttet til småaksjonærene. Departementet har gjennomgått disse opplysningene og også bedt om mer spesifikke opplysninger på hva beløpene er, og hvordan de er regnet ut. Vi har kommet til at noen av de oppgitte kostnadene er faste grunnbeløp som vil påløpe uavhengig av hvor mange aksjonærer selskapet har. Slike kostnader er dermed ikke relevante for vurderingen av søknaden.

Vi finner at beløpene på nedenstående liste knytter seg til småaksjonærene. Dette viser at selskapet har årlige aksjonærkostnader knyttet til de små aksjonærene på ca. 148 kroner per aksjonær.

Følgende kostnader vil bli redusert ved en tvangsinnløsning:

	Eierregister, månedsavgift aksjer 0,98x12x492	5 786
	Interne administrasjonskostnader 25 timer x 1 500,-	37 500
	Utdeling av utbytte kontant VPS 5,40 x 492 (maksimalt)	2 657
	Fast pris til kontofører utsteder per måned 1,2x12x492	7 085
	Trykk årsrapport, halvårsrapporter 2,50 x 492	1 230
	Porto utendelse fra VPS 11,10x492 (maksimalt)	5 461
	Generalforsamling, enhetspris 2,40x492	1 181
	Utsendelse, GF-innkalling 15,60 x 492	7 675
	Trykningsutgifter GF 9,20x492	4 526
	Totalt:	73 101

Vi har ikke tatt med poster som vi ikke kan se er relevante (kostnader som påløper ved det at selskapet har eller får en ekstra aksjonær).

• Andel av andre VPS-kostnader (32x492) 15 629. Dette er en grunnpris som påløper uavhengig av antallet aksjonærer.
• Spleis oppgitt til kroner 7 528 som var en engangsutgift påløpt i 2012 i forbindelse med splitt/spleis av aksjer.

Rettslig grunnlag

Etter allmennaksjeloven § 4-24 første ledd kan selskapet ”fremsette tilbud om å overta de aksjene som eies av aksjeeiere som hver for seg har så få aksjer i selskapet at den samlede verdi av aksjene regnet etter kursen på tilbudsdagen ikke overstiger fem hundre kroner.”

Det følger videre av § 4-24 andre ledd at ”(h)ar selskapet fremsatt tilbud etter første ledd uten at alle aksjer tilbudet omfatter, er blitt overtatt av selskapet, kan departementet gi selskapet tillatelse til tvungen overtakelse av resten av aksjene.”

I Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) pkt. 10.4.4 uttaler departementet at hjemmelen for tvangs­innløsning bare skal kunne benyttes ”i særlige tilfeller” og viser til utvalgets uttalelse i NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning, om at ”selskapets kostnader i forbindelse med registrering i Verdipapirsentralen, utsending av årsoppgjør, innkalling til general­forsamlinger mv. langt [kan] overstige aksjeeierens økonomiske interesse i selskapet.” Videre står det at adgangen imidlertid må holdes innenfor snevre rammer ut fra de prinsipielle betenkeligheter det er ved en regel som åpner for at selskapet ved tvang kan overta små aksjeposter.

Videre uttales det at departementet ved sin behandling av saken, må ”veie selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeierens interesse i å beholde sin eierandel i selskapet. En tillatelse kan bare komme på tale hvor selskapets kostnader har et visst omfang fordi aksjene er spredt på mange og til dels svært små enheter.” Departementet skal også vurdere muligheten for misbruk ved at selskapets ønske om å overta aksjene er motivert ut fra andre grunner enn dem bestemmelsen tar sikte på. I NOU 1996:3 er det uttalt at blant de forhold departementet særlig må etterprøve, er at løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi.

Selskapet har også mulighet til å benytte seg av elektronisk korrespondanse med sine aksjeeiere for å redusere administrative kostnader. Etter allmennaksjeloven § 18-5 første ledd ”kan selskapet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende etter denne loven til en aksjeeier, dersom aksjeeieren uttrykkelig har godtatt dette”.

Nærmere kriterier for vurderingen av om tvungen innløsning skal tillates
Med utgangspunkt i lovens forarbeider har departementet gjennomført en bedrifts­økonomisk analyse av hvilke kriterier som bør legges til grunn ved departementets vurdering av om det skal gis tillatelse til tvungen innløsning av små aksjeposter.

I tråd med lovens forarbeider vil det være et vilkår at kostnaden er knyttet til at aksjene er spredt på mange og til dels svært små aksjonærer. Generelt vil enhver marginal­kostnad være relevant, dvs. kostnader der én ekstra aksjonær medfører økte kostnader, for eksempel kommunikasjonskostnader, gebyrer til kontofører og VPS, bankgebyrer og kostnader ved å avholde generalforsamling. Kostnadene ved å utarbeide årsregnskap vil være irrelevante, mens kostnadene med å trykke ekstra eksemplarer vil være en marginalkostnad som kan være relevant. Av praktiske hensyn mener departementet at det ikke bør tas hensyn til skatt. Selskapet bør også ha gjennomført rimelige tiltak for å minimere kostnadene.

I tillegg til dette vil også andre hensyn være relevante, for eksempel at det har blitt fremmet et åpenbart sjenerøst innløsningstilbud kombinert med at det har vist seg umulig å få kontakt med noen av aksjonærene, at det fortsatt vil være en god spredning av aksjene etter den tvungne innløsningen, og at den tilbudte løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi.

Departementets vurdering

Selskapet har, i samsvar med allmennaksjeloven § 4-24, først rettet et frivillig tilbud til småaksjonærene. Deretter er det søkt om tvangsinnløsning av aksjonærer med aksje­poster som ikke overstiger 500 kroner. I tilbudet datert 15. mai 2012 opplyses det om at Goodtech vil søke departementet om tillatelse til å tvangsinnløse de av små­aksjonærene som ikke frivillig aksepterer tilbudet, jf. allmennaksjeloven § 4-24. Innløsningstilbudet oppfyller derfor kravet om forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16.

Det fremgår ovenfor at departementet skal veie selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeierens interesse i å beholde sin eierandel i selskapet og at departementet har utviklet nærmere bedriftsøkonomiske kriterier for denne vurderingen.

Departementet legger vekt på at Goodtech gjennom et vedtak om tvangs­innløsning vil redusere antall aksjonærer med 29 prosent, noe som vil utgjøre en forholdsvis stor reduksjon. Den årlige marginalkostnaden for hver enkelt aksjonær er på 148 kroner, dvs. ca. 29,6 prosent av eierinteressen (500 kroner).

Den tilbudte løsningssummen er ikke lavere enn aksjenes fulle verdi. I søknaden er det også vist til at selskapets største aksjonær eier 30 prosent av aksjene og at det er 20 aksjonærer som eier 87 prosent av aksjene. Departementet har ikke grunn til å anta at aksjene dermed ikke vil ha tilstrekkelig spredning etter en eventuell tvangsinnløsning.

Etter departementets syn har Goodtech ASA også gjennomført rimelige tiltak for å redusere kostnadene. Departementet kan heller ikke se at det foreligger et misbruksforhold.

Selskapets årlige sparte kostnader ved en eventuell tvangsinnløsning vil utgjøre 73 101 kroner. I søknaden er tvangsinnløsningskursen satt til 15 kroner per aksje, tilsvarende tilbudskursen som ble varslet samtidig. Netfonds kursoversikt for aksjer 25. februar 2013 viser at aksjen ligger omtrent på samme nivå i dag. Ut fra en aksjekurs på 15 kroner er Goodtechs antatte markedsverdi på om lag 487 933 575 kroner. De årlige sparte kostnadene utgjør altså om lag 0,014 prosent av markedsverdien. Departementet vil normalt legge til grunn at slike kostnader over 0,10 prosent av markedsverdien eller over 100 000 kroner tas i betraktning.

Departementet legger til grunn at hjemmelen for tvangsinnløsning bare skal benyttes i særlige tilfeller og innenfor snevre rammer. Videre skal det bare gis tillatelse til tvangsinnløsning i tilfeller der selskapets kostnader har et visst omfang. Allmennaksje­selskaper og aksjonærfellesskapet må etter vår vurdering tåle en viss mengde slike kostnader. Departementet vurderer kostnadene i forhold til markedsverdien, eller at kostnadene alene har et visst omfang. I dette tilfellet er selskapets kostnader svært lave i forhold til selskapets markedsverdi, og de overstiger heller ikke grensen på 100 000 kroner som vi normalt vil legge til grunn.

Ut fra en samlet vurdering av selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeiernes interesse i å beholde sine eierandeler i selskapet, har departementet dermed kommet til at vilkårene for å gi tillatelse til tvungen innløsning ikke er oppfylt.

Vedtak

I henhold til lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 4-24 andre ledd, jf. kongelig resolusjon av 17. juli 1998 nr. 619, fatter departementet følgende vedtak:

Nærings- og handelsdepartementet avslår Goodtech ASAs søknad om rett til tvungen overtakelse av små aksjeposter i henhold til allmennaksjeloven § 4-24.

Vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI, §§ 28-32. Klagefristen er tre uker, og klagen sendes til Nærings- og handels­departemen­t­et, jf. forvaltningsloven § 32 første ledd. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er mulig å klage til Sivilombudsmannen hvis en klagesak er avgjort av Kongen i statsråd.

Vi gjør for ordens skyld også oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer alle vedtak på departementets nettside www.nhd.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen fjorten dager.