Høring - utkast til forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond

I tilknytning til arbeidet med kulturrådsloven har forskrifter mv. vært gjennomgått med henblikk på oppdatering. I tillegg til at loven i seg selv gir et nytt grunnlag for regelverket, innebærer de senere års endringer i Kulturrådets og Kulturfondets ansvarsområde at forskrift 29.01.1999 om tilskudd fra Norsk kulturfond ikke lenger er dekkende for dagens situasjon.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 05.05.2014

Vår ref.: 13/4133

Høring - utkast til forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond

Kulturdepartementet sender med dette på høring et høringsnotat med utkast til forskrift for tilskudd fra Norsk kulturfond. Høringsbrev, høringsnotat og liste over høringsinstansene oversendes som e-post.

Departementet ber høringsinstansene vurdere om notatet bør forelegges eventuelle
underliggende organer. Institusjoner og andre som ikke er oppført på høringslisten, kan også komme med merknader.

Høringsbrevet, høringsnotatet og liste over høringsinstansene er også tilgjengelig på Kulturdepartementets nettsider.

Hjemmel for forskriften om tilskudd fra Norsk kulturfond finnes i lov om Norsk kulturråd av 7. juni 2013, som er tilgjengelig på http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-07-31?q=kulturdepartement**

Eventuelle merknader sendes pr. e-post til postmottak@kud.dep.no innen 5. mai 2014.

 

Med hilsen

Kjell Myhren (e.f.)
ekspedisjonssjef

Mette Hagen
seniorrådgiver

Høring - forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond

1. Bakgrunn

Lov om Norsk kulturråd (kulturrådsloven) ble vedtatt av Stortinget 7. juni 2013. Loven fastsetter det ytre rammeverket for Norsk kulturråd (Kulturrådet). Den regulerer organiseringen av Kulturrådet og forholdet mellom rådet, departementet og Stortinget. Loven gir dessuten i § 8 hjemmel for departementet til å gi forskrift om tilskuddsordninger, herunder forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond (Kulturfondet).

I tilknytning til arbeidet med kulturrådsloven har forskrifter mv. vært gjennomgått med henblikk på oppdatering. I tillegg til at loven i seg selv gir et nytt grunnlag for regelverket, innebærer de senere års endringer i Kulturrådets og Kulturfondets ansvarsområde at forskrift 29.01.1999 om tilskudd fra Norsk kulturfond ikke lenger er dekkende for dagens situasjon. Da lovutkastet var på høring høsten 2012, kom det flere innspill som også er relevante for forskriftsutformingen. Departementet har tatt med disse innspillene i arbeidet med utkast til forskrift.

2. Overordnete rammer

Formålet med forskriften er å regulere rettigheter og plikter for søkere og tilskuddsmottakere. Forskriften vil dessuten ha en funksjon som grunnleggende informasjon til søkere og tilskuddsmottakere om deres rettigheter og plikter. Den inneholder derfor også bestemmelser som finnes i andre regelverk, som forvaltningsloven og statens økonomiregleverk.

Kulturfondet retter seg mot mange kunst- og kulturområder og forskjelligartede typer prosjekter og tiltak. Forskriften må være generell og overordnet nok til å favne dette mangfoldet og robust nok til å tåle skiftende prioriteringer i bruken av fondsmidlene. Samtidig skal den regulere søkeres og tilskuddsmottakeres rettigheter og plikter, noe som tilsier konkrete og spesifikke bestemmelser. Disse hensynene er søkt balansert gjennom at forskriften gir de grunnleggende og felles reglene for alle tilskudd fra fondet. Der hvor det er aktuelt, viser forskriften til at det innenfor disse felles rammene kan gis retningslinjer som gjelder de forskjellige tilskudds- og formålstypene.

3. Avgrensninger

Forskriftsutkastet gjelder bare tilskudd fra Kulturfondet

I kulturrådsloven § 3 første ledd nevnes forvaltningen av Norsk kulturfond som én av rådets oppgaver: ”Rådet har som oppgave å forvalte Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd som er lagt til rådet. Rådet skal bl.a. også være et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål.”

Rådets ansvarsområde er altså mer omfattende enn det å forvalte Kulturfondet. Rådet kan pålegges å forvalte andre statlige tilskudd enn Kulturfondet. Loven er åpen med hensyn til hvilke typer tilskudd som kan legges til rådet. Det betyr at rådets oppgaveportefølje kan endres over tid ved at forvaltning av statlige tilskudd tas ut eller legges inn. Loven slår imidlertid fast at forvaltningen av Kulturfondet er et permanent ansvar for rådet.

Dette forslaget til forskrift gjelder bare tilskudd fra Kulturfondet og ikke andre tilskudd som legges til rådet. Forskriften omfatter heller ikke innkjøpsordninger som finansieres gjennom fondet. I dag gjelder dette innkjøpsordningene for litteratur, som reguleres gjennom egne avtaler. Retningslinjer og søkerveiledning for slike ordninger finnes på Kulturrådets nettsider.

Forskriftsutkastet omhandler ikke intern organisering av arbeidet i Kulturrådet

Forskriften omhandler ikke den interne saksgangen og organiseringen av arbeidet i Kulturrådet. Dette er det opp til Kulturrådet selv å organisere innenfor gjeldende lover og regler. Av kulturrådslovens § 3 andre ledd og forarbeidene til loven framgår det at rådet selv nedsetter utvalg til forberedelse av saker og at rådet kan delegere avgjørelsesmyndighet til utvalg, rådets leder og direktøren. Dette innebærer at det er opp til rådet å oppnevne de utvalgene som rådet anser hensiktsmessige til enhver tid og bestemme hvilke fullmakter utvalgene skal ha.

4. Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriftsutkastet

Til § 1 Formål

Av § 1 framgår det at fondet skal ha som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Paragrafen tilsvarer formålsparagrafen i lov om Norsk kulturråd og reflekterer bredden og mangfoldet i fondets ansvarsområde. Nærmere beskrivelse og avgrensning av fondets ansvarsområde gjøres gjennom Stortingets årlige budsjettvedtak, hvor formålet med de enkelte avsetningene i fondet framgår.

Til § 2 Forvaltning og økonomiske rammer

Paragraf 2 angir overordnete forvaltningsmessige rammer og redegjør for organiseringen av Norsk kulturråd slik den er definert i loven. Den viser dermed den tette koblingen mellom Kulturfondet og Kulturrådet. Paragrafen fastslår at vedtak om tilskudd fra Norsk kulturfond fattes av rådet eller den rådet delegerer myndighet til.

Til § 3 Hvem kan søke

Fondet er ikke innrettet mot én bestemt søkergruppe. I likhet med tidligere forskrift og i samsvar med dagens praksis, åpner forskriftsutkastet for søknader fra alle typer søkere. Det er imidlertid en geografisk avgrensning. Kulturrådets virkeområde er i kulturrådsloven definert til å gjelde hele landet. I tråd med dette foreslås det i forskriften en bestemmelse om at søkere som hovedregel må holde til og virke i Norge. Departementet antar det vil være hensiktsmessig å tydeliggjøre avgrensningen med tanke på mulig søknadstilstrømming fra andre land. Paragraf 3 inneholder likevel en bestemmelse som muliggjør unntak fra hovedregelen når dette synes rimelig.

Til § 4 Hva kan det søkes om tilskudd til

Forskrift 29.01.1999 om tilskudd fra Norsk kulturfond bestemmer i § 3 at tilskudd fra fondet i første rekke skal gå til enkelttiltak og forsøksvirksomhet på kunst- og kulturområdet og ikke til ordinær drift av institusjoner og organisasjoner. Etter at forskriften ble fastsatt, har det imidlertid skjedd endringer i fondets ansvarsområde. Fra og med 2000 er det gjennom Stortingets budsjettvedtak overført tilskuddsordninger (for eksempel musikkfestivalstøtten) og enkelttiltak til Kulturfondet som innebærer at det gis flerårig støtte og at avgrensingen mot driftstilskudd ikke lenger kan trekkes på samme måte.

Departementet foreslår å bruke begrepet ”prosjekt” i forskriftsutkastet når det gjelder hva det kan søkes tilskudd til. Dette er i samsvar med begrepsbruken i budsjettproposisjonen siden Prop. 1 S (2010–2011) For budsjettåret 2012, hvor fondet deles i to poster: post 55 - ettåring prosjekttilskudd og post 56 - flerårig prosjekttilskudd.

Til § 5 Kunngjøring og frister

Forskriften tar utgangspunkt i at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for kommunikasjon med søkere, tilskuddsmottakere og offentligheten. Dette er i tråd med regjeringens program for digitalisering av offentlige tjenester.

Kulturrådets informasjon utad er i dag i all hovedsak nettbasert. Innføring av et elektronisk søknadssystem, som Kulturrådet nå er i gang med, vil gi ytterligere økt brukervennlighet og bidra til ”sømløse” overganger mellom informasjonsfase, søknadsfase og resultatfase for brukerne.

Søknadsfrister vil variere fra en tiltaks- og formålstype til en annen og vil kunne variere fra ett år til et annet, noe som forutsetter en fleksibel løsning. Departementet anser det derfor ikke som hensiktsmessig å fastsette frister i forskriften, og foreslår at disse legges ut på Kulturrådets nettsider sammen med annen relevant søknadsinformasjon.

Til § 6 Krav til søknaden

Kravet om skriftlig søknad forstås uavhengig av teknologisk plattform. Det innebærer at kravet til skriftlighet også vil kunne dekkes innenfor et elektronisk søknadssystem.

Til § 7 Kriterier for tilskudd

Rammer, forutsetninger og føringer for bruken av fondsmidlene fastsettes gjennom Stortingets budsjettvedtak og det årlige tildelingsbrevet fra departementet. Innenfor disse rammene skal rådet utøve sitt kunst- og kulturfaglige skjønn til å foreta prioriteringer i bruken av fondsmidlene og fatte vedtak om tilskudd. 

Rådet skal utøve sitt faglige skjønn i en helhetlig vurdering av søknadene. Paragraf 7 slår fast at kvalitetsmessige kriterier skal legges til grunn og at rådet skal tilstrebe god geografisk spredning av tilskuddene.

Rådet kan fastsette nærmere retningslinjer ut fra formålet for det enkelte fagområdet og den enkelte budsjettavsetningen. Disse retningslinjene skal gjøres kjent for søkerne og allmennheten gjennom Kulturrådets nettsider.

Til § 8 Vedtak om avslag

I forskriftsutkastet § 8 heter det: Kulturrådet skal informere søkere skriftlig om avslag på søknad om tilskudd. Avslag skal begrunnes i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser.

For mange offentlige tilskuddsordninger er det slik at dersom man oppfyller visse kriterier, har man rett til tilskudd. Med unntak av innkjøpsordningene for ny norsk skjønnlitteratur, som ikke omfattes av denne forskriften, er Kulturfondet ikke en slik rettighetsordning. Det søkes alltid om langt flere midler enn det de økonomiske rammene gir rom for å innvilge. Når rådet fatter en beslutning om tilskudd eller avslag, vil det være på bakgrunn av sammensatte vurderinger som tar hensyn til prosjektets kunstneriske kvalitet, hvor godt prosjektet møter kriteriene for tilskudd til formålsgruppen, søkers gjennomføringsevne, hvordan prosjektet faller ut sammenholdt med de andre søknadene det konkurrerer med og hvordan den geografiske fordelingen av tilskudd for den aktuelle søknadsrunden faller ut.  Avveiningen av disse hensynene er skjønnsmessige vurderinger som foretas i de respektive fagutvalg og i rådet. Beslutning om fordeling av tilskudd gjøres ut fra en samlet vurdering.

Selv om det ikke er mulig å redegjøre i detalj for slike sammensatte, skjønnsmessige vurderinger, og selv om dette heller ikke kan kreves med henvisning til forvaltningsloven, bør Kulturrådet likevel gi avslagsbegrunnelser som i hovedtrekk forteller søkerne hvordan søknaden har vært vurdert. Med tanke på det svært store søknadsantallet som behandles hvert år, er det viktig å ha formålstjenlige og gjennomførbare prosesser som ivaretar tilbakemeldingen til søkerne på best mulig måte. Kulturrådet vil utvikle rutiner for dette som en del av innføringen av elektronisk søknadsbehandling.

Til § 9 Vedtak om tilskudd

Kulturrådet skal i brevs form informere søkeren om vedtak om tilskudd. Innholdet i brevet skal tilpasses det enkelte tilskuddet slik at betingelsene skal bli enklest mulig å forstå for mottakeren. Tilskuddsbrevet skal angi både det som er felles vilkår for alle tilskudd fra fondet og eventuelle vilkår som gjelder bestemte formålstyper og tilskudd over en viss størrelse. Det kan også være nærmere forutsetninger som må oppfylles for det enkelte prosjektet. 

Til § 10 Oppfølging og kontroll m.v.

Bestemmelsen angir en generell rapporteringsplikt for alle tilskudd fra Kulturfondet. Ytterligere krav skal framgå av tilskuddsbrevet slik at oppfølging og kontroll kan tilpasses tilskuddets størrelse.  Dette gjelder for eksempel krav til dokumentasjon og revisjon. 

Til § 11 Klage

Forskriftsutkastet gjentar lovens bestemmelse om unntak fra klageadgangen. Det er bare det kunst- og kulturfaglige skjønn som ikke kan påklages. I tillegg til å vise til lovens bestemmelse om dette, inneholder paragrafen informasjon til søkerne om hva de kan klage på og hvordan de skal gå fram dersom de vil klage.

Til § 12 Ikrafttredelse/opphevelse

Forskriften skal gjelde alle tilskudd fra Norsk kulturfond. Samtidig med ikrafttredelse av forskriften oppheves derfor forskrift 29.01.1999 nr. 187 om tilskudd fra Norsk kulturfond og forskrift 12.10.1998 nr. 924 om støtteordningen for fri scenekunst.

Forskrift 12.10.1998 om støtteordningen for fri scenekunst inneholder de samme bestemmelsene om oppfølging, kontroll, klageadgang mv. som forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond. I tillegg inneholder den spesifiserte krav til søkere og søknader og bestemmelser om saksbehandlingen. Forslag til ny forskrift gjelder alle tilskudd fra fondet. I tråd med det som gjelder Kulturfondets øvrige tilskudds- og formålstyper, vises det til rådets retningslinjer med hensyn til særskilte kriterier som gjelder tilskudd til fri scenekunst. Regler for intern saksbehandling og organisering av rådets arbeid, inkludert hvilken saksgang den enkelte søknad skal ha, foreslås heller ikke her angitt i forskrift. På samme måte som for rådets øvrige ansvarsområder, overlates det til rådet, også på dette feltet, å organisere sitt eget arbeid, slik kulturrådsloven legger opp til (jf. pkt 2 i dette høringsnotatet).

Den nye forskriften vil sammen med kulturrådsloven erstatte retningslinjer for bruken av Norsk kulturfonds midler av 19. juni 1965 nr. 3582 og vedtekter for Norsk kulturfond av 19. juni 1965 nr. 3583, som på flere punkt er blitt uaktuelle etter hvert som endringer er blitt gjennomført. Siden disse bestemmelsene er fastsatt ved plenarvedtak i Stortinget, må de oppheves ved stortingsvedtak. Departementet vil foreslå for Stortinget at disse oppheves.

Høringsinstanser

Alle departementene
KS
Arts & Business Norway (Forum for Kultur og Næringsliv)
Bildende Kunstneres Hjelpefond
Danse- og teatersentrum
Danseinformasjonen
Den norske Bokhandlerforening
Den norske Forfatterforening
Den norske Forleggerforening
FolkOrg
Fond for lyd og bilde
Fond for utøvende kunstnere
Forbundet Frie Fotografer
Grafill
GramArt
Kopinor
KORO
Landsforeningen Norske Malere
Landslaget for lokal- og privatarkiv
Musikernes fellesorganisasjon
Nasjonalbiblioteket
NOPA
NORLA
NOTAM
Noregs Ungdomslag
Norges Fotografforbund
Norges Husflidslag
Norges Korforbund
Norges kulturvernforbund
Norges museumsforbund
Norges Musikkorps Forbund
Norsk Bibliotekforening
Norsk Billedhoggerforening
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Norsk Filmforbund
Norsk Filmkritikerlag
Norsk film- og TV-produsenters forening
Norsk filminstitutt
Norsk folkedraktforum
Norsk Folkeminnelag
Norsk Form
Norsk ICOM
Norsk jazzforum
Norsk Journalistlag
Norsk Komponistforening
Norsk kritikerlag
Norsk kulturforum (NOKU)
Norsk kulturråd
Music Norway
Norsk musikkråd
Norsk Oversetterforening
Norsk publikumsutvikling
Norsk Redaktørforening
Norsk Rockforbund
Norsk Sceneinstruktørforening
Norsk scenekunstbruk
Norsk Skuespillerforbund
Norsk Skuespillersenter
Norsk Teater og Orkesterforening (NTO)
Norsk Tidsskriftforening
Norsk tonekunstnersamfund
Norske arkitekters landsforbund
Norske Dramatikeres Forbund
Norske Barne- og Ungdomsforfattere
Norske Billedkunstnere
Norske Dansekunstnere
Norske Festivaler
Norske Filmregissører
Norske Grafikere
Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforbund
Norske Kunsthåndverkere
Norske Scenografer
Ny Musikk
OCA
Riksarkivaren
Riksantikvaren
Rikskonsertene
Riksteatret
Rådet for folkemusikk og folkedans
Sametinget
Samisk Kunstnerråd
Samspill
Språkrådet
Tegnerforbundet
Unge Kunstneres Samfunn
Utvalget for Statens stipend og garantiinntekter