Høringsbrev - Forskrift om grunnskoleopplæring for voksne

UTKAST TIL FORSKRIFT OM GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE - VURDERING OG VITNEMÅL

1. Bakgrunn for forskriften

I forbindelse med innføring av rett til grunnskoleopplæring for voksne fant departementet at det var rett tidspunkt for å revidere forskriften av 28. juni 1999 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa . Revisjonen av forskriften er først og fremst begrunnet i omorganiseringen av det statlige utdanningssystemet, der en ny institusjon har fått ansvar for eksamen. Videre er det åpnet for modulbasert opplæring, som får konsekvenser for vurdering i fagene.

2. Administrative og økonomiske konsekvenser

De endringer som er foreslått, forutsettes gjennomført innenfor nåværende budsjettramme.

3. Utkast til forskrift om grunnskoleopplæring for voksne

Forslag til forskriftstekst:

§ 3-23 Retten for vaksne til å få vitnemål frå grunnskolen

Grunnskolar med avgangselevar har plikt til å ta imot oppmelding frå vaksne som ønskjer vitnemål med karakterar på linje med avgangselevar i grunnskolen.

Vaksne som ønskjer vitnemål frå grunnskolen, kan gå opp til avgangsprøve som privatistar utan å ta opplæring på førehand. Dette gjeld avgangsprøve i både skriftlege og munnlege fag.

I språkfaga (norsk/samisk og engelsk) må dei prøvast i den skriftlege og munnlege delen av faget same skoleåret. I norsk må dei i tillegg ha karakter i norsk sidemål same året.

Vaksne som tek del i eit grunnskoletilbod som kommunen har ansvaret for, har rett til å få standpunktkarakter i dei faga eller basert på dei modulane dei følgjer opplæringa i. Omfanget av lærestoffet må vere likeverdig med lærestoffet i avgangsklassane. Rektor godkjenner i kvart enkelt tilfelle lærestoffet. Kommunen kan be studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonar eller andre å gi grunnskoleopplæring for vaksne. Både når kommunen sjølv gir opplæring og når han set opplæringa ut på oppdrag, skal kommunen sjå til at standpunktkarakter blir gitt på forsvarleg grunnlag.

Kommunen skal gi vaksne orientering om den ordninga som er fastlagt i lov og forskrifter.

Kommunen er ansvarleg for oppmelding, avgangsprøving for privatistar og utskriving av vitnemål for vaksne.

Nordmenn som bur utanlands, og sjøfolk i utanriksfart, kan ta prøver i fag/delar av fag der oppgåvene kan vere skriftlege.

Merknader til § 3-23:

Innholdet i paragrafen er hovedsakelig i samsvar med tidligere forskrift, men det er forsøkt å få bedre sammenheng ved å flytte enkelte avsnitt slik at de kommer i samsvar med paragrafteksten.

Departementet har derfor i denne paragrafen tatt inn at deltakerne skal prøves i språkfagene skriftlig og muntlig samme skoleåret. Tidligere var også matematikk omtalt her (§ 3-25), men her følges nå forskrift for grunnskoleopplæring for ungdom, som kun omtaler skriftlig og muntlig karakterer for språkfagene.

I neste avsnitt er bl.a. omfanget av lærestoffet omtalt. Når det heter at omfanget av lærestoffet skal være likeverdig med lærestoffet i avgangsklassene, innebærer dette ikke hver enkelt modul, men at lærestoffet i faget som helhet skal være likeverdig med det som gjelder i avgangsklassene. Målet er at deltakerne skal få en sluttkompetanse slik den er beskrevet i målformuleringen i læreplanen.

Som i videregående opplæring er det åpnet for modulbasert opplæring, og at det kan gis standpunktkarakter i moduler. Departementet har gått bort fra at standpunktkarakter skal bygge på et visst antall standpunktprøver, og gitt kommunene frihet til å sette standpunktkarakterer på forsvarlig grunnlag.

Som følge av lovteksten (§ 4A-4) er det tatt inn at studieforbund, fjernundervisningsinstitusjoner og andre kan gi grunnskoleopplæring for voksne.

Henvisningene til andre paragrafer i forskriften er for oversiktens skyld nå samlet i § 3-29.

Forslag til forskriftstekst:

Ny § 3-24 Godkjenning av fag/delar av fag

På grunnlag av kompetansekartlegging kan vaksne få godkjent eit eller fleire fag og få fullverdig vitnemål. Av vitnemålet skal vurderinga framgå og karakterane godkjend/ikkje godkjend nyttast.

Vaksne kan få opplæring og karakter i ein eller fleire delar (modular) av eit fag. Før modulstrukturert opplæring blir sett i verk, skal deltakaren sin kompetanse kartleggjast, slik at han/ho kan få opplæring i den eller dei modular han/ho treng. Vaksne kan på bakgrunn av kompetansekartlegging få godkjend ein eller fleire modular i eit fag. Det er den heilskaplege kompetansen, slik han er forklart i den enkelte modulen, som skal liggje til grunn for vurderinga. Når ein deltakar søkjer godkjenning for ein modul, får han/ho karakteren godkjend/ikkje godkjend. Det er berre den endelege karakteren, ikkje karakterane for dei enkelte modulane som skal framgå av vitnemålet.

Kommunen har ansvar for at godkjenning skjer på forsvarleg grunnlag.

Merknader til § 3-24:

Dette er en ny paragraf med ny overskrift. Tidligere § 3-24 er slått sammen med § 3-25 da disse omhandler samme sak.

I opplæringslovas § 4A-8 er det lagt vekt på at voksne har rett til rådgivning for å kartlegge hvilke tilbud de har behov for. På tilsvarende måte som i videregående opplæring skal voksne som tar grunnskoleopplæring, få tilbud tilpasset deres behov, og de skal ikke behøve å ta fag eller emner på nytt dersom de har ervervet seg kunnskap på feltet.

Vurderingsformen er foreslått godkjent/ikke godkjent. For voksne er det først og fremst viktig å få dokumentert kunnskapene. Det er imidlertid viktig at godkjent/ikke godkjent ikke blir ansett som en "mindreverdig" vurdering sammenliknet med karakterer. Departementet ber spesielt om høringsinstansenes synspunkter på dette.

Departementet har funnet det hensiktsmessig å forskriftsfeste hvordan godkjenning av moduler skje, slik at det ikke må redegjøres for ordningen i egne skriv.

Forslag til forskriftstekst:

§ 3-25 Føring av vitnemål for vaksne

Vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne blir skrive ut når deltakaren har karakterar etter forskrifta § 3-6 eller karakteren godkjend på grunnlag av kompetansekartleggjing i faga

• norsk
• engelsk
• matematikk

og to av faga

• natur- og miljøfag
• samfunnsfag
• kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Vaksne som har teiknspråk eller samisk som førstespråk, kan få karakter i desse faga i staden for i norsk. Tilsvarande gjeld for vaksne som får opplæring i norsk som andrespråk for språklege minoritetar .

Vitnemål for vaksne skal førast på eige formular som er likeverdig med vitnemål frå grunnskolen.

I tillegg til karakterskalaen for grunnskolen kan ein når ein har foretatt kompetansekartleggjing, nytte karakteren godkjend.

Karakterane til avgangsprøva blir saman med eventuelle standpunktkarakterar innførte i protokollen for avgangskarakterar.

Merknader til § 3-25:

Departementet vil her ikke bruke ordet "læreplan", da opplæringen stort sett skjer i henhold til Veiledning til grunnskoleopplæring for voksne, og ikke bygger direkte på L97 og L97S.

Videre er det lagt til at standpunktkarakterer også skal føres inn i protokollen, og at det kan nyttes godkjent, når en deltaker har fått kartlagt kompetansen sin uten å ha tatt del i undervisningen. Som nevnt under § 3-23 er noe av tidligere tekst ført herfra for sammenhengens skyld, samt oppdatert i samsvar med regelverket.

Forslag til forskriftstekst:

§ 3-26 Føring av karakter for vaksne i enkeltfag og i delar av fag

Vaksne som tek avgangsprøve som privatistar og ønskjer karakter i enkeltfag, får karakteren ført på eige formular.

Vaksne som ber om det, kan få karakter i berre ein del av eit fag, som t.d. modulkarakter. Karakteren blir gitt på eige formular.

Merknader til § 3-26:

Ingen endringer med unntak av at det er tilføyd "som t.d. modulkarakter".

Forslag til forskriftstekst:

§ 3-27 Føring av vitnemål utan karakterar for vaksne

Vaksne som blir heilt fritekne for vurdering med karakter, skal ha vitnemål som viser at dei har fullført grunnskolen.

Merknader til § 3-27:

Ingen endring i henhold til tidligere forskrift.

Forslag til forskriftstekst:

§ 3-28 Fastsetjing av avgangsprøver for vaksne privatistar

Læringssenteret er ansvarleg for sentralt gitte skriftlege avgangsprøver for privatistar. Vaksne nyttar dei særskilde avgangs-/privatistprøvene for vaksne.

Vaksne privatistar som er oppmelde til avgangsprøve, men som blir sjuke på prøvedagen, kan etter søknad frå kommunen til statens utdanningskontor i fylket gå opp til lokalt gitt avgangsprøve så snart det let seg gjere.

Dersom det ligg føre velferdsgrunnar, kan statens utdanningskontor i fylket, etter søknad frå den enkelte kommunen, gi høve til å nytte lokalt gitte avgangsprøver for privatistar.

Skolen utviklar og ordnar den lokalt gitte avgangs-/privatistprøva etter sentralt gitte retningslinjer.

Skolen er ansvarleg for munnleg avgangsprøve for privatistar. Ved oppmelding godkjenner rektor i kvart tilfelle lærestoffet og tek stilling til omfanget av prøvinga.

Merknader til § 3-28:

Læringssenteret er ansvarlig for avgangsprøvene og alle voksne får nå egne prøver.

For øvrig ingen endringer.

Forslag til forskriftstekst:

§ 3-29 Andre reglar

Reglane i forskrifta §§ 3-4 til 3-6, § 3-8, §§ 3-17 til 3-22 , §§ 5-1 til 5-10, § 5-12 og § 8-1 gjeld for vaksne så langt dei høver.

Merknader til § 3-29:

For å bedre oversikten har departementet samlet henvisningene til de øvrige paragrafene i forskriften, samt tatt inn henvisninger til paragrafer om klage på vurdering og om fritak for opplæring og vurdering i sidemål, da disse gjelder på tilsvarende måte for voksne som for elever i grunnskolen. Disse paragrafene var ikke tidligere omtalt i forskriften for voksne.

VEDLEGG:

Utkast til forskrift om grunnskoleopplæring for voksne

Endring av forskrifter

Vurdering av vaksne i grunnskolen

§ 3-23 Retten for vaksne til å få vitnemål frå grunnskolen

Grunnskolar med avgangselevar har plikt til å ta imot oppmelding frå vaksne som ønskjer vitnemål med karakterar på linje med avgangselevar i grunnskolen.

Vaksne som ønskjer vitnemål frå grunnskolen, kan gå opp til avgangsprøve som privatistar utan å ta opplæring på førehand. Dette gjeld avgangsprøve i både skriftlege og munnlege fag.

I språkfaga (norsk/samisk og engelsk) må dei prøvast i den skriftlege og munnlege delen av faget same skoleåret. I norsk må dei i tillegg ha karakter i norsk sidemål same året.

Vaksne som tek del i eit grunnskoletilbod som kommunen har ansvaret for, har rett til å få standpunktkarakter i dei faga eller basert på dei modulane dei følgjer opplæringa i. Omfanget av lærestoffet må vere likeverdig med lærestoffet i avgangsklassane. Rektor godkjenner i kvart enkelt tilfelle lærestoffet. Kommunen kan be studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonar eller andre å gi grunnskoleopplæring for vaksne. Både når kommunen sjølv gir opplæring og når han set opplæringa ut på oppdrag, skal kommunen sjå til at standpunktkarakter blir gitt på forsvarleg grunnlag.

Kommunen skal gi vaksne orientering om den ordninga som er fastlagt i lov og forskrifter.

Kommunen er ansvarleg for oppmelding, avgangsprøving for privatistar og utskriving av vitnemål for vaksne.

Nordmenn som bur utanlands, og sjøfolk i utanriksfart, kan ta prøver i fag/delar av fag der oppgåvene kan vere skriftlege.

Ny § 3-24 Godkjenning av fag/delar av fag

På grunnlag av kompetansekartlegging kan vaksne få godkjent eit eller fleire fag og få fullverdig vitnemål. Av vitnemålet skal vurderinga framgå og karakterane godkjend/ikkje godkjend nyttast.

Vaksne kan få opplæring og karakter i ein eller fleire delar (modular) av eit fag. Før modulstrukturert opplæring blir sett i verk, skal deltakaren sin kompetanse kartleggjast, slik at han/ho kan få opplæring i den eller dei modular han/ho treng. Vaksne kan på bakgrunn av kompetansekartlegging få godkjend ein eller fleire modular i eit fag. Det er den heilskaplege kompetansen, slik han er forklart i den enkelte modulen, som skal liggje til grunn for vurderinga. Når ein deltakar søkjer godkjenning for ein modul, får han/ho karakteren godkjend/ikkje godkjend. Det er berre den endelege karakteren, ikkje karakterane for dei enkelte modulane som skal framgå av vitnemålet.

Kommunen har ansvar for at godkjenning skjer på forsvarleg grunnlag.

§ 3-25 Føring av vitnemål for vaksne

Vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne blir skrive ut når deltakaren har karakterar etter forskrifta § 3-6 eller karakteren godkjend på grunnlag av kompetansekartleggjing i faga

• norsk
• engelsk
• matematikk

og to av faga

• natur- og miljøfag
• samfunnsfag
• kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Vaksne som har teiknspråk eller samisk som førstespråk, kan få karakter i desse faga i staden for i norsk. Tilsvarande gjeld for vaksne som får opplæring i norsk som andrespråk for språklege minoritetar .

Vitnemål for vaksne skal førast på eige formular som er likeverdig med vitnemål frå grunnskolen.

I tillegg til karakterskalaen for grunnskolen kan ein når ein har foretatt kompetansekartleggjing, nytte karakteren godkjend.

Karakterane til avgangsprøva blir saman med eventuelle standpunktkarakterar innførte i protokollen for avgangskarakterar.

§ 3-26 Føring av karakter for vaksne i enkeltfag og i delar av fag

Vaksne som tek avgangsprøve som privatistar og ønskjer karakter i enkeltfag, får karakteren ført på eige formular.

Vaksne som ber om det, kan få karakter i berre ein del av eit fag, som t.d. modulkarakter. Karakteren blir gitt på eige formular.

§ 3-27 Føring av vitnemål utan karakterar for vaksne

Vaksne som blir heilt fritekne for vurdering med karakter, skal ha vitnemål som viser at dei har fullført grunnskolen.

§ 3-28 Fastsetjing av avgangsprøver for vaksne privatistar

Læringssenteret er ansvarleg for sentralt gitte skriftlege avgangsprøver for privatistar. Vaksne nyttar dei særskilde avgangs-/privatistprøvene for vaksne.

Vaksne privatistar som er oppmelde til avgangsprøve, men som blir sjuke på prøvedagen, kan etter søknad frå kommunen til statens utdanningskontor i fylket gå opp til lokalt gitt avgangsprøve så snart det let seg gjere.

Dersom det ligg føre velferdsgrunnar, kan statens utdanningskontor i fylket, etter søknad frå den enkelte kommunen, gi høve til å nytte lokalt gitte avgangsprøver for privatistar.

Skolen utviklar og ordnar den lokalt gitte avgangs-/privatistprøva etter sentralt gitte retningslinjer.

Skolen er ansvarleg for munnleg avgangsprøve for privatistar. Ved oppmelding godkjenner rektor i kvart tilfelle lærestoffet og tek stilling til omfanget av prøvinga.

§ 3-29 Andre reglar

Reglane i forskrifta §§ 3-4 til 3-6, § 3-8, §§ 3-17 til 3-22 , §§ 5-1 til 5-10, § 5-12 og § 8-1 gjeld for vaksne så langt dei høver.

Liste over høringsinstanser:

Akademikerne

Akademikernes fellesorganisasjon

Arbeidernes opplysningsforbund i Norge

Arbeidsdirektoratet

Arbeidstilsynet

Barneombudet

Bibliotekarforeningen

Blindeforbundet

De politiske partiene

Departementene

Dysleksiforbundet

Elev- og lærerorg. for grunnskolen

Elev-, lærer- og foreldreorg. for videregående

FB Fjernundervisning

Forbrukerrådet

Foreldreutvalget for grunnskolen

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Fylkeskommunene

Fylkesrevisjoner

Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon

Høgskolene

Hørselshemmedes landsforbund

Kommunal voksenopplæring

Kommunene

Kommunenes Sentralforbund

Kommunerevisjoner

Kompetansesenter for likestilling

Kristne Friskolers Forbund

Landslaget for Norges Lærerstudenter

Landsorganisasjonen i Norge

Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner (LNU)

Likestillingsombudet

Lærerforbundet

Læringssenteret

Nasjonalbiblioteket

NKI Fjernundervisning

NKS Fjernundervisning

Noregs mållag

Norges Døveforbund

Norges Handikapforbund

Norsk forbund for fjernundervisning

Norsk forbund for utviklingshemmede

Norsk foreldrelag for funksjonshemmede

Norsk Lærerlag

Norsk Montessori Forbund

Norsk Psykologiforening

Norsk Skolelederforbund

Norsk språkråd

Norske Kveners Forbund

Norske Privatskolers Landsforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon

Opplæringsråd

Pedagogiskpsykologisk tjeneste

Pedagogisk veiledningstjeneste

Riksmålsforbundet

Rådet for fagopplæring i arbeidslivet

Rådet for funksjonshemmede

Samarbeidsrådet for tru- og livssynssamfunna

Sametinget

Sivilombudsmannen

Skolenes Landsforbund

Sosiale og medisinske institusjoner

Statens utdanningskontorer

Statlige spesialped. kompetansesenter

Steinerskolene i Norge

Studieforbundene

Styret for statlige spesialpedagogiske støtteapparat

Videregående skoler med Amo-senter

Voksenopplæringsforbundet

VOX

Yrkesopplæringsnemnder

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund