Independent Oil & Resources ASA

1.             Innledning

Vi viser til brev av 4. oktober 2011 hvor Independent Oil & Resources ASA søker om tillatelse til å tvangsinnløse små aksjeposter etter allmennaksjeloven § 4-24 og til øvrig korrespondanse i saken. Vi beklager at saksbehandlingen har trukket ut i tid, noe som imidlertid har hatt sammenheng med at departementet har funnet det nødvendig å få utredet enkelte av kriteriene for praktiseringen av bestemmelsen.

2.             Nærmere om søknaden og selskapet

I søknaden opplyses det at Independent Oil & Resources ASA (heretter omtalt som ”Selskapet”) er notert på den unoterte listen på Oslo Børs. Selskapet er et investeringsselskap med engasjementer i forskjellige selskaper og bransjer. Selskapet har også en portefølje av finansinvesteringer. Selskapet har ingen ansatte.

Selskapet i sin nåværende form oppstod etter en fisjon i 2004. Det ble utfisjonert fra DNO International ASA og arvet aksjonærstrukturen til DNO. Som følge av dette har selskapet hatt en aksjonærmasse med bortimot 8000 aksjonærer, herunder mange med små aksjeposter.

Samtidig med en fortrinnsrettsemisjon i selskapet i august 2011 fremsatte Selskapet et frivillig tilbud til de aksjonærene i selskapet som eide færre enn 10 000 aksjer i selskapet om å kjøpe aksjene til 0,14 kroner per aksje uten omkostninger for selger. Selskapet har satt tvangsinnløsningskursen til 0,10 kroner per aksje, dvs. identisk med emisjonskursen, som også ble varslet samtidig. Det innebærer at det er aksjeeiere med 5000 aksjer eller færre som ønskes tvangsinnløst (heretter omtalt som ”småaksjonærer”). I søknaden opplyses det at etter emisjonen og det frivillige tilbudet har Selskapet 6 437 aksjonærer som eier til sammen 958 508 828 aksjer. Det er 5 602 småaksjonærer, som utgjør 87 prosent av aksjonærene. Disse eier 0,26 prosent av aksjene i selskapet.

Søker skriver at bakgrunnen for søknaden om tvangsinnløsning er at styret ønsker å redusere kostnadene som er forbundet med administrasjonen av selskapets aksjonærer. Selskapet har i en epost av 19. desember 2012 oppgitt at følgende kostnader vil bli redusert ved en eventuell tvangsinnløsning:

• VPS – månedsavgift                                     57 000 kroner
• VPS kontoførergodtgjørelse                           73 000 kroner
• Nordea – månedsavgift                                 80 000 kroner
• Portokostnader - GF                                     50 000 kroner
• Interne administrasjonskostnader                  30 000 kroner
  Totalt:                                                       290 000 kroner

Av tiltak for å redusere aksjonærkostnadene opplyser søker at all informasjon til aksjonærene, bortsett fra innkalling til generalforsamling, offentliggjøres elektronisk gjennom meldingssystemet til Norges Fondsmeglerforbund. I tillegg besluttet selskapet i 2012 å innstille trykking av årsrapport for utsendelse til aksjonærene, ved at den offentliggjøres elektronisk.

3.             Rettslig grunnlag

Etter allmennaksjeloven § 4-24 første ledd kan selskapet ”fremsette tilbud om å overta de aksjene som eies av aksjeeiere som hver for seg har så få aksjer i selskapet at den samlede verdi av aksjene regnet etter kursen på tilbudsdagen ikke overstiger fem hundre kroner.”

Det følger videre av § 4-24 annet ledd at ”(h)ar selskapet fremsatt tilbud etter første ledd uten at alle aksjer tilbudet omfatter, er blitt overtatt av selskapet, kan departe­mentet gi selskapet tillatelse til tvungen overtakelse av resten av aksjene.”

I Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) pkt. 10.4.4 uttaler departementet at hjemmelen for tvangsinnløsning bare skal kunne benyttes ”i særlige tilfeller”, og viser til utvalgets uttalelse i NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning om at ”selskapets kostnader i forbindelse med registrering i Verdipapirsentralen, utsending av årsoppgjør, innkalling til generalforsamlinger mv. langt [kan] overstige aksjeeierens økonomiske interesse i selskapet.” Adgangen må imidlertid holdes innenfor snevre rammer ut fra de prinsipielle betenkeligheter det er ved en regel som åpner for at selskapet ved tvang kan overta små aksjeposter.

Videre uttales det at departementet ved sin behandling av saken må ”veie selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeierens interesse i å beholde sin eierandel i selskapet. En tillatelse kan bare komme på tale hvor selskapets kostnader har et visst omfang fordi aksjene er spredt på mange og til dels svært små enheter.” Departementet skal også vurdere muligheten for misbruk ved at selskapets ønske om å overta aksjene er motivert ut fra andre grunner enn dem bestemmelsen tar sikte på. I NOU 1996:3 er det uttalt at blant de forhold departementet særlig må etterprøve, er at løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi.

Selskapet har også mulighet til å benytte seg av elektronisk korrespondanse med sine aksjeeiere for å redusere administrative kostnader. Etter allmennaksjeloven § 18-5 første ledd ”kan selskapet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende etter denne loven til en aksjeeier, dersom aksjeeieren uttrykkelig har godtatt dette”.

Nærmere kriterier for vurderingen av om tillatelse til tvungen innløsning skal gis
Med utgangspunkt i lovens forarbeider har departementet gjennomført en bedriftsøkonomisk analyse av hvilke kriterier som nærmere bør legges til grunn ved departementets vurdering av om det skal gis tillatelse til tvungen innløsning av små aksjeposter.

I tråd med lovens forarbeider vil det være et vilkår at kostnaden er knyttet til at aksjene er spredt på mange og til dels svært små aksjonærer. Generelt vil enhver marginal-kostnad være relevant, dvs. kostnader der én ekstra aksjonær medfører økte kostnader, for eksempel kommunikasjonskostnader, gebyrer til kontofører og VPS, bankgebyrer og kostnader ved å avholde generalforsamling. Kostnadene ved å utarbeide årsregnskap vil være irrelevante, mens kostnadene med å trykke ekstra eksemplarer vil være en marginalkostnad som kan være relevant. Av praktiske hensyn mener departementet at det ikke bør tas hensyn til skatt. Selskapet bør også ha gjennomført rimelige tiltak for å minimere kostnadene.

I tillegg til dette vil også andre hensyn være relevante, for eksempel at det har blitt fremmet et åpenbart generøst innløsningstilbud kombinert med at det har vist seg umulig å få kontakt med noen av aksjonærene, at det fortsatt vil være en god spredning av aksjene etter den tvungne innløsningen, og at den tilbudte løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi.

4.             Departementets vurdering

Selskapet har, i samsvar med allmennaksjeloven § 4-24, først rettet et frivillig tilbud til småaksjonærene. Deretter er det søkt om tvangsinnløsning av aksjonærer med aksjeposter som ikke overstiger 500 kroner. I tilbudet av 5. august 2011 opplyses det om at Selskapet vil søke departementet om tillatelse til å tvangsinnløse de av småaksjonærene som ikke frivillig aksepterer tilbudet, jf. § 4-24. Innløsningstilbudet oppfyller derfor kravet om forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16.

Det framgår av pkt. 3 at departementet skal veie selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeierens interesse i å beholde sin eierandel i selskapet og at departementet har utviklet nærmere bedriftsøkonomiske kriterier for denne vurderingen.

Departementet viser til at selskapets årlige sparte kostnader ved en eventuell tvangsinnløsning, vil utgjøre 290 000 kroner. I søknaden er tvangsinnløsningskursen satt til 0,10 kroner per aksje, tilsvarende emisjonskursen som ble varslet samtidig. Netfonds kursoversikt for aksjen 6. februar 2013 viser at aksjen ligger omtrent på samme nivå i dag. Ut fra en aksjekurs på 0,10 kroner er Selskapets antatte markedsverdi på om lag 95 850 882 kroner. De årlige sparte kostnadene utgjør altså om lag 0,3 prosent av markedsverdien. Departementet vil normalt legge til grunn at slike kostnader over 100 000 kroner tas i betraktning.

Departementet legger videre vekt på at Selskapet gjennom et vedtak om tvangsinnløsning vil redusere antall aksjonærer med 87 prosent, noe som vil utgjøre en betydelig reduksjon. Den årlige marginalkostnaden for hver enkelt aksjonær er på 52 kroner, dvs. 10,4 prosent av eierinteressen (500 kroner).

Departementet viser videre til at den tilbudte løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi. I søknaden er det også vist til at selskapets største aksjonær eier 43 prosent av aksjene og at det er 30 aksjonærer som eier 94 prosent av aksjene. Departementet har ikke grunn til å anta at aksjene dermed ikke vil ha tilstrekkelig spredning etter en tvangsinnløsning.

Etter departementets syn har Selskapet også gjennomført rimelige tiltak for å redusere kostnadene. Departementet kan heller ikke se at det foreligger et misbruksforhold. Ut fra en samlet vurdering av selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeierens interesse i å beholde sin eierandel i selskapet, har departementet kommet til at vilkårene for å gi tillatelse til tvungen innløsning er oppfylt.

5.             Vedtak

I henhold til lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 4-24 annet ledd, jf. kongelig resolusjon av 17. juli 1998 nr. 619, gir Nærings- og handelsdepartementet Independent Oil & Resources ASA tillatelse til tvungen overtakelse av de aksjene som var omfattet av selskapets frivillige tilbud om innløsning av 5. august 2011, dvs. de som inngikk i en aksjebeholdning på 500 kroner eller mindre, men som ikke er ervervet som følge av aksept av tilbudet. Tillatelsen til tvangsinnløsning omfatter ikke aksjer eid av småaksjonærer som etter fremsettelsen av det frivillige tilbudet har kjøpt seg opp til over innløsningsgrensen. Det forutsettes at selskapet treffer beslutning om tvungen overtakelse i henhold til tillatelsen, jf. allmennaksjeloven § 4-24 tredje ledd, innen seks måneder etter at dette brevet er mottatt.

Departementet ber om at selskapet inntar følgende tekst i sitt tilbud om løsningssum, jf. allmennaksjeloven § 4-25 tredje ledd:

”Nærings- og handelsdepartementet har bedt Independent Oil & Resources ASA om å innta følgende tekst i dette brevet, jf. forvaltningsloven av 10. februar 1967 §§ 24-27:

Nærings- og handelsdepartementet har i henhold til lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 4-24 annet ledd, jf. kongelig resolusjon av 17. juli 1998 nr. 619, gitt Independent Oil & Resources ASA tillatelse til tvungen overtakelse de aksjene som var omfattet av selskapets frivillige tilbud om innløsning av 5. august 2011, dvs. de som inngikk i en aksjebeholdning på 500 kroner eller mindre, men som ikke er ervervet som følge av aksept av tilbudet. Tillatelsen omfatter ikke aksjer eid av aksjeeiere som etter fremsettelsen av det frivillige tilbudet har kjøpt seg opp til over innløsningsgrensen.

Departementet har i sin avgjørelse lagt vekt på selskapets kostnader som følge av at aksjene er spredt på mange og svært små aksjeposter ikke står i rimelig forhold til aksjenes verdi for de aksjeeiere som omfattes av tillatelsen til tvangsinnløsning.

De av selskapets aksjeeiere som blir berørt av vedtaket kan påklage vedtaket etter reglene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltnings­loven). Klagefristen er tre uker. Fristen begynner å løpe fra det tidspunkt dette brevet er mottatt. Klagen må, for å være rettidig, være fremsatt eller sendt senest den dagen fristen går ut. Eventuelle klager kan sendes til: Nærings- og handelsdepartementet, Postboks 8014 Dep, 0030 Oslo. Ved klage kan det bes om at gjennomføringen av dette vedtaket utsettes til klagesaken er avgjort. Berørte aksjeeiere har også rett til dokumentinnsyn hos departementet etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19.”

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer alle vedtak på departementets nettside www.nhd.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen fjorten dager.