Avgjerd i motsegnssak, 05.03.01

Karmøy – Reguleringsplan, Ferkingstad havn, Naustskjær

Karmøy kommune – Innsigelse til reguleringsplan for Ferkingstad havn, Naustskjær

Det vises til fylkesmannens brev av 21. desember 2000.

Saken er oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse etter plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 fordi fylkesmannen har innsigelse til den foreslåtte utbyggingen ut fra hensynet til friluftsliv og landskap.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplan for Ferkingstad havn, Naustskjær. Innsigelsen fra fylkesmannen er etter dette tatt til følge. Departementet mener bygging av hytter slik planen legger opp til, ikke bør tillates ut fra de friluftslivsinteresser som knytter seg til området. Tidligere forslag til strandplan kan ikke tillegges avgjørende vekt.

Bakgrunnen for saken:

Det framgår av saksdokumentene at forslaget til reguleringsplan omfatter et areal på

ca 27 dekar og åpner for oppføring av 5 hytter på 90 m2. Dessuten avsettes arealer til campingplass og friområde. Ved framleggingen av planforslaget opplyser kommunen at det er knyttet sterke regionale interesser til Stavasanden like ved, men de mener allmennhetens interesser ikke blir nevneverdig berørt. Forslaget fremmes på bakgrunn av tidligere strandplan for området.

Fylkesmannen i Rogaland har ved brev av 17. juni 1998 fremmet innsigelse til planen. Det vises til at størstedelen av planområdet har status som regionalt viktig friluftsområde i fylkesplan for friluftsliv og naturvern fra 1982, og området har i lang tid vært vist som friområde i kommuneplanen. Fylkesmannen er uenig i kommunens vurderinger av konsekvensene av planen og mener friluftsverdiene i planområdet i stor grad blir ødelagt, og at det også blir negative konsekvenser for den nærliggende sandstranden. Videre mener fylkesmannen at planen er svært uheldig for landskapsbildet. Fylkesmannen kan ikke se rom for annen utbygging i planområdet enn en til to hytter i grense med Stavavegen. Fylkesmannen viser til at St.meld. nr. 29 (1996-97) om regional planlegging og arealpolitikk gir sterke signaler om bedre arealforvaltning av kystsonen og vektlegger estetikk og landskapshensyn i planleggingen.

Rogaland fylkeskommune har 22. juli 1998 sterkt frarådet at det området som i fylkesplan for naturvern og friluftsliv er vist som friluftsområde blir omdisponert til hytteområde, parkering og camping. Fylkeskommunen opplyser at strandplanarbeidet stoppet opp ved brev av 4. september 1974 fra fylkesmannen der det etterlyses opplysninger før eventuell godkjenning. Seinere har arealet vært disponert som friområde i flere kommuneplanprosesser.

I meklingsmøte 28. mars 2000 ble det konkludert med at fylkesmannen opprettholder innsigelsen og at kommunen må vurdere om de vil forsøke å finne fram til en plan innenfor de rammer som kan aksepteres.

Karmøy kommunestyre har 26. september 2000 vedtatt reguleringsplanen med bestemmelser. Kommunen legger vekt på sakens spesielle forhistorie og behandling.

Av saksframstillingen framgår det at reguleringsforslaget ble innarbeidet i kommuneplanens arealdel i 1998, men etter innsigelse fra fylkesmannen ble det aktuelle området vist uten rettsvirkning ved godkjenningen i kommunestyret 15. juni 1999.

Fylkesmannen i Rogaland har i sitt oversendelsesbrev 21. desember 2000 anbefalt at innsigelsen tas til følge. Etter fylkesmannens oppfatning kan det ikke legges vesentlig vekt på den tidligere utarbeidede, men ikke godkjente strandplanen. Avveiningen i saken må tas på grunnlag av dagens signaler om forvaltningen av strandsonen, jfr. Miljøverndepartementets brev av 11. november 1999. Etter fylkesmannens oppfatning foreligger det her et strandområde som ut fra friluftshensyn, opplevelsesverdi, naturverdi og landskapsestetikk, er av en slik karakter at kommunens planvedtak ikke bør stadfestes. Fylkesmannen framhever ellers særlig hyttenes uheldige eksponerte og dominerende plassering ute på neset, som vil påvirke opplevelsesverdien av store områder, og da særlig Stavasandområdet.

Miljøverndepartementet har følgende merknader:

Miljøverndepartementet har ikke funnet det nødvendig å foreta befaring i området, eller forelegge saken til sentral høring. Sakens anses godt nok opplyst gjennom de foreliggende dokumenter.

Det er uenighet mellom kommunen og fylkesmannen om bygging av hytter i det aktuelle området. Kommunen mener tidligere strandplan for området bør tillegges avgjørende vekt, mens fylkesmannen mener friluftsinteressene må få gjennomslag.

Det foreligger et utkast til strandplan for området fra 1973-74 som viser 10 mindre hytter. Planprosessen stoppet imidlertid opp i 1974 og strandplanen ble ikke ferdigbehandlet. Planforslaget er ikke endelig godkjent, og har ingen rettsvirkning. Tidligere utkast til strandplan for området kan derfor ikke tillegges avgjørende vekt ved vurderingen av spørsmålet om bygging nå. Det har gått lang tid, og holdningen til bygging i strandsonen er betydelig skjerpet de seinere årene.

Det aktuelle området var i tidligere arealdel til kommuneplan for 1996-2007 utlagt til friområde som underkategori til byggeområde. I den nye kommuneplanen for 2000-2011 som ble godkjent av kommunestyret 15. juni 1999, er det aktuelle området i arealdelen unntatt fra rettsvirkning, etter at fylkesmannen hadde innsigelse til et forslag i samsvar med utkastet til reguleringsplan.

Miljøverndepartementet har 5. februar 1997 avgjort en dispensasjonssak for samme eiendom. Det ble ikke gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av fritidsbolig, etter klage fra fylkesmannen. Departementet viste blant annet til fylkesmannens vurdering om at det er viktig å sikre resterende områder i strandsonen mot nedbygging, og at svært mye av strandsonen i kommunen allerede er utbygd. Departementet uttalte at bygging som omsøkt burde undergis en fullstendig reguleringsmessige behandling for på den måten å få en samlet vurdering av sakens sider.

Fylkesmannen og fylkeskommunen har begge vist til at planen er i konflikt med fylkesplanen for naturvern og friluftsliv i Rogaland, som viser hoveddelen av planområde som friluftsområde av regional betydning. I fylkesmannens innsigelse er det dessuten foretatt en konkret vurdering av friluftsinteressene og landskaps-hensynene i saken. Plassering av hytter i samsvar med planforslaget vil svekke mulighetene for friluftsliv i tilknytning til Stavasanden og vil gi en uheldig landskapsmessig virkning.

Miljøverndepartementet er på denne bakgrunnen enig i den vurdering som er gjort av fylkesmannen i saken. Det dreier seg om bygging i et strandnært område, som i overordnede planer ikke er forutsatt bebygget. Miljøverndepartementet viser til at det er et klart nasjonalt mål å bevare strandsonen, for å sikre allmennhetens ferdselsrett og hensynet til landskap og natur. I den forbindelse har departementet i den seinere tiden lansert en rekke tiltak. Blant annet er plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen innskjerpet ved departementets brev av 11. november 1999. Dessuten er det framhevet som viktig at planlegging og forvaltning av strandsonen også i Rogaland foregår etter de samme prinsipper som framgår av rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. Departementet viser i den sammenheng til det pågående arbeidet med fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland.

Vedtak:

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 finner

ikke departementet å kunne stadfeste Karmøy kommunestyres vedtak

26. september 2000 om reguleringsplan for Ferkingstad havn,

Naustskjær.

Fylkesmannen har i sin innsigelse pekt på at det vil være mulig å innpasse en til to hytter i området, i grense med Stavavegen. Dette er også tatt opp i seinere drøftingsmøter. Miljøverndepartementet vil peke på at denne muligheten for bygging i området utenfor det området som er utlagt til friluftsliv i fylkesplanen, eventuelt kan vurderes nærmere av kommunen i samråd med fylkesmannen gjennom et videre reguleringsplanarbeid.

Sakens dokumenter følger vedlagt i retur.