Longyearbyen planområde – innsigelse til delplan for Haugen

Bakgrunn
Longyearbyen lokalstyre(LL)er planmyndighet i Longyearbyen og vedtok 22. september 2009 delplan for Haugen med innsigelse fra Sysselmannen. Lokalstyret mener det er nødvendig å utarbeide en helhetlig plan for området, ettersom det har kommet inn flere søknader om fradeling og grensejusteringer. Spørsmålet som nå skal avklares er hvordan kulturminneverdiene i området skal bevares på en best mulig måte. LL og Sysselmannen er enige om hvilke enkelthus som har kulturminneverdi, men de er uenige om hvordan området som helhet bør forvaltes og fremstilles i plansammenheng.

Lokalstyret viser i sitt vedtak til at ettersom Haugen er bygd ut over flere tiår, er det et mangfold av bygninger og ulike formspråk i området. De mener derfor at fremtidige bygninger også kan oppføres som representanter for nye byggemetoder, og at det kan være ønskelig å erstatte enkelte eksisterende bygninger med mer moderne bygg. De mener delplanen som de ønsker vedtatt vil være et godt styringsverktøy for behandling av fremtidige enkeltsaker.

Sysselmannen på Svalbard fremmet innsigelse til planen 8. juni 2009, og begrunner dette med at kulturminneverdiene i delplanen er vesentlig dårligere ivaretatt enn i gjeldende arealplan. Kulturminnemiljøet blir ikke tilfredsstillende sikret mot uheldig utforming av nybygg, og det er derfor galt av lokalstyret kun å avsette enkelthus i planen som kulturminneområder. Dette vil ikke sikre området som et helhetlig kulturmiljø. Sysselmannen har i sin oversendelse av saken til Miljøverndepartementet, ikke kommet med en egen tilråding i saken.

Befaring og møte i saken ble avholdt den 3. mai 2010, med representanter fra Miljøverndepartementet, Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre og grunneiere til stede.

Miljøverndepartementets vurderinger
Spørsmålet som nå skal avklares, er hvordan Haugen bør forvaltes på en best mulig måte. Departementet legger til grunn kulturminnemyndighetens syn på at det er kulturmiljøet på Haugen som det er viktig å bevare, og spørsmålet er da om delplanen slik lokalstyret har vedtatt den, sikrer dette i tilstrekkelig grad.

I tidligere arealplan for Longyearbyen var arealbruksformålet for Haugen angitt som ”byggeområde med historisk bebyggelse”. Planen ble vedtatt før svalbardmiljøloven trådte i kraft, og det eksisterende formålet var ikke en del av de angitte arealbruksformålene i svalbardmiljøloven. Det er likevel avklart at betegnelsen som ble brukt i planen, er å anse som et juridisk bindende formål.

I første utkast til delplan som ble sendt på høring i januar 2009, var bebyggelsen og kulturminnene på Haugen angitt som kulturminneområder, mens de øvrige delene var avsatt som friluftsområde og spesialområde for trafikk. Sysselmannen som kulturminnemyndighet hadde ikke innsigelser til dette. Flere av høringsinstansene mente planen ga et for sterkt vern av enkeltbygninger, og lokalstyret omarbeidet derfor planen og sendte den på ny høring. Kun enkelte av bygningene er nå avsatt til kulturminneområde og resten står angitt som byggeområde. Dette mener Sysselmannen gir et for svakt vern av Haugen som kulturminneområde.

Miljøverndepartementet mener at verneformen må være i overensstemmelse med verneverdien. På Haugen er det kulturmiljøet som sådan som ønskes bevart, og området er viktig for å forstå tidligere tiders inndeling i arbeider- og funksjonærbydeler, hvor Haugen representerer det siste. Området har navnet etter den fysiske fasongen på området, hvor bebyggelsen er plassert langs terrengfallet mot nord og vest. Strukturen på bebyggelsen er også godt ivaretatt ved nybygg. Verneverdien er altså ikke bare knyttet til enkelthusene, men til området som helhet og sammenhengen området har med resten av Longyearbyen.

Miljøverndepartementet viser til at det i Longyearbyen er byggestiler fra mange ulike tidsepoker, men at det likevel er viktig for å kunne lese byens historie å bevare disse miljøene så godt som mulig. Departementet mener derfor at den beste måten å forvalte dette området på, er å ta Sysselmannens innsigelse til følge og at planen endres i samsvar med dette. Det er også viktig at det utarbeides differensierte bestemmelser til området, slik at både kulturminne-, bolig- og næringsinteresser blir ivaretatt på en best mulig måte.

Vedtak
Miljøverndepartementet godkjenner ikke delplan for Haugen, vedtatt av Longyearbyen lokalstyre 22. september 2009. Planen må endres slik at området avsettes som kulturminneområde i planen, eventuelt et kombinert formål med bolig/næring/kulturminneområde.

Lokalstyret er informert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.

Med hilsen

Erik Solheim
   

 

Kopi:
Longyearbyen lokalstyre, PB 350, 9171 Longyearbyen
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS v/Frøisli, PB 613, 9171 Longyearbyen
Sandmo og Svenkerud AS, PB 133, 9171 Longyearbyen