Media Holding ASA

Vi viser til brev datert 15. oktober 2013 hvor Media Holding ASA søker om tillatelse til å tvangs­innløse små aksjeposter etter allmennaksjeloven § 4-24 andre ledd. Vi viser også til øvrig kontakt i saken mellom Knut Solberg i Eiger Corporate AS og saksbehandler i departementet.

Nærings- og fiskeridepartementet har kommet til at søknaden kan innvilges. Den nærmere begrunnelsen og vedtaket følger nedenfor.

Nærmere om søknaden og selskapet

Søker opplyser at Media Holding ASA (heretter Media) er morselskap i et konsern som utgir periodiske magasiner og driver tilhørende nettsteder rettet mot det norske markedet. Konsernet består foruten Media Holding ASA av det 100 % eide datterselskapet Ask Media AS, som igjen eier 100 % av Bestselger AS, og 51 % av Elektromedia AS. Media Holding ASA eier også 25 % av Industrimedia AS. Konsernets forretningsadresser er i Oslo og Grua kommune.

Selskapet ble stiftet i 1992 og børsnotert midt på 90-tallet, men tatt av børs igjen i 1999. I 1999 havnet selskapet i en finansiell krise, og søker opplyser at det siden har vært liten likviditet i aksjen. Søker opplyser at det var planer om ny børsnotering, men pga. noen uheldige investeringer og finanskrisen i 2008 er børsnotering for tiden ikke aktuelt. Per 2013 er omsetningen på knappe 50 millioner kroner. Det er ingen ansatte i morselskapet.

Datterselskapet Ask Media AS er et fagpresseforlag, og leverer faginformasjon til definerte målgrupper i næringslivet. Informasjonen tilbys gjennom fagblader, nettsteder og seminarer.

Søker opplyser at Media Holding ASA per oktober 2013 hadde 673 aksjonærer. Før tilbudet om frivillig tilbakekjøp hadde selskapet 808 aksjonærer. Totalt har 431 av de 673 aksje­eierne aksjeposter som er verdt mindre enn 500 kroner. Samlet antall aksjer er 21 844 143.

Selskapet ga i august 2013 et frivillig tilbud om å kjøpe tilbake aksjer fra alle aksjonærer for et samlet pålydende inntil kroner 626 239 i samsvar med allmennaksjeloven § 4-24. I tilbudet datert 19. august 2013 opplyses det imidlertid ikke om at Media vil søke om tillatelse til å tvangsinnløse småaksjonærer som ikke frivillig aksepterer tilbudet, jf. allmenn­aksjeloven § 4-24. Innløsningstilbudet som ble gitt i august 2013 oppfylte dermed ikke kravet om forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16.

I e-post til søker 16. januar 2014 ble selskapet gjort oppmerksom på at forhåndsvarsel i tråd med forvaltningsloven § 16 måtte sendes. I e-post 27. januar 2014 til departementet ble det opplyst at selskapet sendte slikt forhåndsvarsel til alle aksjonærer med under 820 aksjer i selskapet 24. januar 2014. Kravet til forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 er således oppfylt. Klagefristen utløp 18. februar 2014 uten at departementet hadde mottatt noen klager.

Aksjene ble etter det frivillige tilbudet i august 2013 innløst for kroner 0,61 per aksje. Prisen ble satt ut fra en verdivurdering gjort av Media Holding ASA og Ask Media AS som satte verdien av Media Holding ASA til 18,9 millioner kroner. Tilbudet medførte ifølge søknaden at Media Holding ASA ervervet 2 392 228 aksjer fra til sammen 135 aksjonærer.

Selskapet opplyser at de har en rekke mindre aksjonærer som ikke responderte på tilbudet. Etter innløsningen ble det dermed 15. oktober 2013 søkt om tvangsinnløsning av aksjonærer med aksjeposter som ikke overstiger 500 kroner.

Per oktober 2013 er det 431 aksjonærer som besitter en beholdning av selskapets aksjer som ikke overstiger en verdi på 500 kroner, av totalt 673 aksjonærer. Dette er beregnet ut fra en verdi på 0,61 kroner per aksje, som tilsvarer tilbudssummen på det frivillige tilbudet, og vil altså omfatte alle med 819 eller færre aksjer. Disse småaksjonærene utgjør således 64,2 % av selskapets totale antall aksjonærer, og totalt besitter de 92 941 aksjer, noe som igjen tilsvarer omtrent 0,425 % av selskapets aksjer. Selskapet ønsker å tvangsinnløse alle aksjer eid av aksjonærer hvis totale behold­ning av selskapets aksjer ikke overstiger en verdi på 500 kroner.

Søker skriver at bakgrunnen for søknaden om tvangsinnløsning er at styret ønsker å redusere kostnadene som er forbundet med administrasjonen av selskapets aksjonærer. Selskapet skriver i søknaden at det har årlige aksjonærkostnader knyttet til de små aksjonærene på over 300 kroner per aksjonær.

Selskapet opplyser i søknaden at følgende kostnader vil bli redusert ved en tvangsinnløsning:

Innkalling til ordinær generalforsamling	431 x 15 kr	6 465
Protokoll fra ordinær generalforsamling	431 x 15 kr	6 465
Ekstra portokostnader for utenlandske aksjonærer	10 x 2 x 30 kr	600
Ekstra portokostnader for aksjonærer som ikke kan laste ned fra hjemmesiden	80 x 2 x 30 kr	4 800
VPS, årsavgift	431 x 82 kr	35 342
VPS – porto til aksjeeiere uten e-post (ca. 200 stk.)	8 kr x 200	1 600
Bankkostnader + 10 swift-transaksjoner for utenlandske aksjonærer	431 x 2 kr + 10 x 300 kr	3 862
Interne administrasjonskostnader, daglig leder	48t. x 562 kr	27 000
Interne administrasjonskostnader, administrasjonssekretær	48t. x 250 kr	12 000
Ekstrakostnad revisor, henvendelser fra småaksjonærer	12t. x 1 250 kr	15 000
Kostnad Eiger Corporate AS, henvend. fra småaksjonærer	12t. x 1 250 kr	15 000
Kostnad DNB Verdipapirservice	10 stk x 1 500 kr	15 000
TOTALT:		143 134 kroner

Per småaksjonær: 143 134:431= 332 kroner

De ovenstående beløpene benevnt som interne administrasjonskostnader på totalt 39 000 kroner er såkalte kalkulatoriske kostnader som ikke fremgår av regnskapet, men som Media holding har valgt å inkludere i sin oversikt over kostnader forbundet med småaksjonærer. Vi mener at dette er kostnader som vil påløpe uavhengig av småaksjonærene, men det antas at både sekretær og daglig leder kan bruke sin tid på andre oppgaver enn oppgaver knyttet til småaksjonærene hvis disse blir tvangsinnløst. Vi stiller oss noe kritiske til at beløpet skal inkluderes i merkostnadene knyttet til småaksjonærene, men i og med at den totale summen også uten denne kostnaden vil være høyere enn 100 000 kroner, finner vi likevel å kunne la beløpene stå i oversikten ovenfor.

Av tiltak for å redusere aksjonærkostnadene opplyser søker at Media Holding ASA har en hjemmeside der nyheter og kunngjøringer publiseres. I tillegg tilstreber selskapet å gjøre all kommunikasjon med aksjonærene elektronisk til de av aksjonærene som har akseptert dette.

Konsernets driftsinntekter var i 2012 på 47 millioner kroner. Det fremgår av selskapets årsregnskap for 2012 at selskapets driftsresultat i 2012 var på 538 000 kroner samt at ordinært resultat etter nedskrivninger, skatt og finansinntekter var på 4 594 005 kroner. Finansin­ntektene, som utgjorde nesten hele overskuddet, bestod primært av utbytte fra datterselskapet Ask Media AS.

Rettslig grunnlag

Etter allmennaksjeloven § 4-24 første ledd kan selskapet ”fremsette tilbud om å overta de aksjene som eies av aksjeeiere som hver for seg har så få aksjer i selskapet at den samlede verdi av aksjene regnet etter kursen på tilbudsdagen ikke overstiger fem hundre kroner.”

Det følger videre av § 4-24 andre ledd at ”(h)ar selskapet fremsatt tilbud etter første ledd uten at alle aksjer tilbudet omfatter, er blitt overtatt av selskapet, kan departementet gi selskapet tillatelse til tvungen overtakelse av resten av aksjene.”

I Ot.prp. nr. 23 (1996–1997) pkt. 10.4.4 uttaler departementet at hjemmelen for tvangs­innløsning bare skal kunne benyttes ”i særlige tilfeller” og viser til utvalgets uttalelse i NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning, om at ”selskapets kostnader i forbindelse med registrering i Verdipapirsentralen, utsending av årsoppgjør, innkalling til generalforsamlinger mv. langt [kan] overstige aksjeeierens økonomiske interesse i selskapet.” Videre står det at adgangen imidlertid må holdes innenfor snevre rammer ut fra de prinsipielle betenkeligheter det er ved en regel som åpner for at selskapet ved tvang kan overta små aksjeposter.

Videre uttales det at departementet ved sin behandling av saken må ”veie selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeierens interesse i å beholde sin eierandel i selskapet. En tillatelse kan bare komme på tale hvor selskapets kostnader har et visst omfang fordi aksjene er spredt på mange og til dels svært små enheter.” Departementet skal også vurdere muligheten for misbruk ved at selskapets ønske om å overta aksjene er motivert ut fra andre grunner enn dem bestemmelsen tar sikte på.

Selskapet har også mulighet til å benytte seg av elektronisk korrespondanse med sine aksjeeiere for å redusere administrative kostnader. Etter allmennaksjeloven § 18-5 første ledd ”kan selskapet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og liknende etter denne loven til en aksjeeier, dersom aksjeeieren uttrykkelig har godtatt dette”.

Selskapets beslutning om tvungen overtakelse kan først treffes etter at departementet eventuelt har gitt tillatelse (jf. § 4-24 (3)). Når det gjelder fastsettelsen av løsnings­summen, skal reglene § 4-25 andre, tredje og fjerde ledd gjelde tilsvarende (jf. § 4-24 fjerde ledd). Selskapet skal etter § 4-25 (3) gi aksjeeierne et tilbud om løsningssum. Bestemmelsen gir videre anvisning på hvordan tilbudet skal gjøres kjent for aksjeeierne samt hvilken frist aksje­eierne har til å komme med eventuelle innsigelser. Aksjeeier som forholder seg passiv til et tilbud, anses å ha akseptert dette. Hvis ikke selskapet og aksjeeierne oppnår enighet om løsningssummen, skal løsningssummen fastsettes ved skjønn på selskapets kostnad. Ved eventuelt skjønn skal løsningssummen fastsettes til aksjenes virkelige verdi. Verdsettelsestids­punktet er den dagen selskapet traff beslutning om tvungen overtakelse i henhold til § 4-24 tredje ledd.

I NOU 1996:3 er det uttalt at blant de forhold departementet særlig må etterprøve, er at løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi. I merknaden til den aktuelle bestemmelsen står det at det er sentralt at aksjeeierne som blir innløst, får et vederlag som klart svarer til aksjenes verdi, slik at de ikke påføres noe økonomisk tap.

Nærmere kriterier for vurderingen av om tillatelse til tvungen innløsning skal gis
Med utgangspunkt i lovens forarbeider har departementet gjennomført en bedrifts­økonomisk analyse av hvilke kriterier som bør legges til grunn ved departementets vurdering av om det skal gis tillatelse til tvungen innløsning av små aksjeposter.

I tråd med lovens forarbeider vil det være et vilkår at kostnaden er knyttet til at aksjene er spredt på mange og til dels svært små aksjonærer. Generelt vil enhver relevant merkostnad komme i betraktning, dvs. der en ekstra aksjonær medfører økte kostnader, for eksempel kommunikasjonskostnader, gebyrer til kontofører og VPS, bankgebyrer og kostnader ved å holde generalforsamling. Kostnadene ved å utarbeide årsregnskap vil være irrelevante, mens kostnadene med å trykke ekstra eksemplarer vil være en merkostnad som kan være relevant. Av praktiske hensyn mener departementet at det ikke bør tas hensyn til skatt, i og med at aktiviteten kan være lokalisert i utlandet med en lavere skattesats, eller selskapet kan ha fremførbare underskudd. Selskapet bør også ha gjennomført rimelige tiltak for å minimere kostnadene.

I tillegg til dette vil også andre hensyn være relevante, for eksempel om det har blitt fremmet et åpenbart sjenerøst innløsningstilbud kombinert med at det har vist seg umulig å få kontakt med noen av aksjonærene, at det fortsatt vil være en god spredning av aksjene etter den tvungne innløsningen, og at den tilbudte løsningssummen ikke er lavere enn aksjenes fulle verdi.

Departementets vurdering

Selskapets årlige sparte kostnader ved en eventuell tvangsinnløsning på 143 134 kroner utgjør etter departementets beregning omtrent 3,11 prosent av selskapets resultat (etter nedskrivning­er, skatt og finansinntekter) i 2012. Departementet vil normalt legge til grunn at aksjonær­kostnader over 100 000 kroner etter at rimelige tiltak for kostnadsreduksjon tas i betraktning. Etter departementets syn har Media Holding ASA gjennomført rimelige tiltak for å redusere kostnadene forbundet med antallet aksjonærer.

Den årlige merkostnaden til selskapet for hver enkelt aksjonær er etter vår beregning på 332 kroner, dvs. 66 prosent av eierinteressen av en aksjepost på 500 kroner uten hensyn til skatte­effekten. Denne merkostnaden per aksjonær vil langt overstige aksjeeiernes økonomiske interesse dersom en kun tar hensyn til avkastningen og antatt markedsverdi av aksjen. For eksempel overstiger en slik kostnad den langsiktige gjennomsnittsavkastningen på aksjer på 8 prosent, basert på generelle historiske observasjoner (dette gjelder både når selskapsskatten er inkludert og ekskludert).

De 431 småaksjonærene besitter totalt 92 941 aksjer som igjen tilsvarer omtrent 0,425 prosent av selskapets aksjer. Gjennom et vedtak om tvangsinnløsning av aksjonærposter under 500 kroner vil Media Holding ASA redusere antall aksjonærer i selskapet fra 673 til 242, jf. tall fra oktober 2013, tilsvarende en reduksjon på 64 prosent. I søknaden er det lagt ved en over­sikt over aksjonærene. Listen viser at den største eieren besitter 16,4 prosent av aksjene, og de ti største aksjonærene eier til sammen 36,5 prosent av aksjene. Listen viser videre at de 50 største aksjonærene eier cirka 40 prosent av aksjene, mens 100 aksjonærer eier over 3 500 aksjer hver. Departementet vurderer at aksjepostene også etter en eventuell tvangsinnløsning vil være spredt på et tilstrekkelig antall aksjonærer, nærmere bestemt 242, til å ivareta selskapets muligheter for kapitaltilførsel og innrettelse for lettere omsettelighet av aksjene. Til sammenligning krever notering på Oslo Axess minst 100 aksjonærer, mens notering på Oslo Børs krever 500 aksjonærer uten tilknytning til selskapet.

I søknaden er tvangsinnløsningskursen satt til 0,61 kroner per aksje. Departementet viser til at tilbudssummen ikke var lavere enn aksjenes fulle verdi på tidspunktet for tilbudet, altså august 2013.

Når det gjelder tidspunktet for verdifastsettelsen i forbindelse med innløsningen, er dette lovregulert i asal. § 4-25. Vi viser til omtalen av denne bestemmelsen under Rettslig grunnlag på side 4 i dette vedtaket. Departementet legger til grunn at selskapet følger allmennaksje­lovens regler (§ 4-25, andre, tredje og fjerde ledd) for fastsettelse av innløsningssummen. Verdifastsettelsestidspunktet er den dagen selskapet traff beslutning om tvungen overtakelse i tråd med § 4-24 tredje ledd.

Særlig tatt i betraktning at de andre vilkårene for tvangsinnløsning er oppfylt, har departementet kommet til at tillatelse til innløsning av småaksjonærer kan gis, forutsatt at aksjonærene som omfattes, får et vederlag lik aksjenes virkelige verdi.

Departementet kan heller ikke se at det foreligger et misbruksforhold. Ut fra en samlet vurdering av selskapets behov for å overta aksjene mot aksjeeierens interesse i å beholde sin eierandel i selskapet, har departementet kommet til at vilkårene for å gi tillatelse til tvungen innløsning er oppfylt.

Vedtak

I henhold til lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 4-24 andre ledd, jf. kongelig resolusjon av 17. juli 1998 nr. 619, gir Nærings- og fiskeridepartementet Media Holding ASA tillatelse til å tvangsinnløse de aksjene som var omfattet av selskapets frivillige tilbud om innløsning datert 19. august 2013, dvs. de som inngikk i en aksjebeholdning på 500 kroner eller mindre, men som ikke er ervervet som følge av aksept av tilbudet.

Tillatelsen til tvangsinnløsning omfatter ikke aksjer eid av småaksjonærer som etter fremsettelsen av det frivillige tilbudet har fått registrert erverv av så mange aksjer at de ikke lenger omfattes av tilbudet. Det forutsettes at selskapet treffer beslutning om tvungen overtakelse i henhold til tillatelsen, jf. allmennaksjeloven § 4-24 tredje ledd, innen seks måneder etter at dette brevet er mottatt.

Departementet ber om at selskapet inntar følgende tekst i sitt tilbud om løsningssum, jf. allmennaksjeloven § 4-25 tredje ledd:

”Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Media Holding ASA om å innta følgende tekst i dette brevet, jf. forvaltningsloven av 10. februar 1967 §§ 24–27:
Nærings- og fiskeridepartementet har i henhold til lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 4-24 andre ledd, jf. kongelig resolusjon av 17. juli 1998 nr. 619, gitt Media Holding ASA tillatelse til å tvangsinnløse de aksjene som var omfattet av selskapets frivillige tilbud om innløsning av 19. august 2013, dvs. de som inngikk i en aksjebeholdning på 500 kroner eller mindre, men som ikke er ervervet som følge av aksept av tilbudet. Tillatelsen omfatter ikke aksjer eid av aksjeeiere som etter fremsettelsen av det frivillige tilbudet har fått registrert erverv av så mange aksjer at de ikke lenger omfattes av tilbudet.

Departementet har i sin avgjørelse lagt vekt på at selskapets kostnader som følge av at aksjene er spredt på mange og små aksjeposter ikke står i rimelig forhold til aksjenes verdi for de aksjeeiere som omfattes av tillatelsen til tvangsinnløsning.

For Media Holding ASAs tilbud til aksjeeierne om løsningssum ved beslutning om tvungen overtakelse av små aksjeposter gjelder reglene i allmennaksjeloven § 4-25 andre, tredje og fjerde ledd. I vedtaket om tillatelse til tvangsinnløsning legger departementet vekt på at den tilbudte løsningssummen ikke skal være lavere enn aksjenes virkelige verdi.

De av selskapets aksjeeiere som blir berørt av vedtaket, kan påklage vedtaket etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltnings­loven). Klagefristen er tre uker. Fristen begynner å løpe fra det tidspunkt dette brevet er mottatt. For å være rettidig må klagen være fremsatt eller sendt senest den dagen fristen går ut. Eventuelle klager kan sendes til Nærings- og fiskeridepartementet, Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo. Ved klage kan det bes om at gjennomføringen av dette vedtaket utsettes til klagesaken er avgjort. Berørte aksjeeiere har også rett til dokumentinnsyn hos departementet etter forvaltningsloven § 18, jf. § 19.”

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi rutinemessig publiserer alle vedtak på departementets nettside www.nfd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen fjorten dager.