15 Forsert utdanning og åpent opptak til MOOC

15.1 Bakgrunn

Opptak

Internasjonalt er et av kjennetegnene på MOOC at tilbudene er åpne og tilgjengelige for alle. Prinsippet om åpen tilgang utfordrer gjeldende regelverk for høyere utdanning i Norge dersom deltakere ønsker et kursbevis med studiepoeng som kan innpasses i et gradsstudium.

Etter universitets- og høyskoleloven er det bare studenter som oppfyller kravene til opptak til høyere utdanning, som har rett til å gå opp til eksamen.1 Generell studiekompetanse er den vanligste veien til høyere utdanning og oppnås blant annet via fullført 3-årig videregående, yrkesfag med påbygging eller 23/5 regelen.2 Dersom man er 25 år og har relevant erfaring innen et fagfelt man ønsker å studere, kan man bli tatt opp til høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse. Man kan også bli tatt opp på noen studier gjennom alternative opptak, for eksempel gjennom den såkalte y-veien.3

Kravene til opptak ved universiteter og høyskoler gjelder både på gradsutdanninger og videreutdanningstilbud der det blir gitt studiepoeng. Dagens regelverk for opptak til høyere utdanning er følgelig til hinder for åpent opptak til MOOC-tilbud med eksamen og studiepoeng ved norske institusjoner. For kortere kurs og etterutdanning der det ikke gis studiepoeng gjelder heller ikke reglene for opptak som er omtalt over.

Forsert utdanning

Dagens regelverk for opptak til høyere utdanning har i utgangspunktet gjort det utfordrende for elever fra videregående opplæring å ta kurs som gir studiepoeng ved universiteter eller høyskoler. Som følge av Kunnskapsløftet ble det imidlertid lagt vekt på å systematisere et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og videregående opplæring. Målet var et tilrettelagt opplegg slik at elever i videregående skole kan følge undervisning i høyere utdanning. Ordningen kalles forsert utdanning og innebærer også at disse elevene vil kunne få studiepoeng for de avlagte eksamener ved et universitet eller en høyskole når de har oppfylt opptakskravene til høyere utdanning. Dette betyr at elevene mens de går på videregående skole kan samle opp emner som senere kan inngå i en grad.4 De studiepoengene som elevene oppnår, vil gi uttelling i finansieringssystemet for universitetene eller høyskolene på lik linje med det som gis for ordinære studenter.

Elevene som har bestått eksamen, kan gis karakterutskrift fra universitetet eller høyskolen. Dersom elevene avlegger en eksamen som er vesentlig annerledes enn den som avlegges av ordinære studenter ved samme studieemne, bør dette framkomme av karakterutskriften.

Elever som deltar i ordningen vil normalt ha samme krav til innleveringer, eksamen og annen obligatorisk aktivitet som ordinære studenter som følger studiet. Kravet for å bli tatt opp til tilbudene er normalt karakteren 5 eller 6 fra videregående opplæring. Dersom det er flere søkere enn det er tilgjengelige plasser, vil søkerne rangeres på bakgrunn av karakterene i faget. Slike tilbud på universitets- eller høyskolenivå som er tilpasset elever i videregående opplæring, krever normalt fysisk nærhet til utdanningsinstitusjoner. Antall deltakende elever har derfor foreløpig vært begrenset. Universitetet i Oslo har for eksempel våren 2013 hatt matematikktilbud til 30 elever fra Oslo og Akershus.

Elever på ungdomstrinnet har mulighet til å forsere studieløpet ved å ta fag på videregående skole mens de er i ungdomsskolen, jf. § 1-15 i forskrift til opplæringsloven. Tilbudet er mest relevant for elever som kan reise til en nærliggende videregående skole og følge undervisningen der. Da ordningen ble innført i 2008/2009, tok 622 ungdomsskoleelever eksamen i videregående fag. I 2013/2014 tar 1414 ungdomsskoleelever videregående fag. 911 av dem kommer fra Oslo, Akershus, Vestfold og Buskerud.5 Gjennom «Den virtuelle matematikkskolen» har ungdomsskoleelever fått tilbud om å følge matematikk 1T (første klasse på videregående skole) digitalt. Disse elevene har fått tilgang til digitale ressurser (videoer, quizer, oppgaver) og har deltatt i en virtuell klasse med lærere og medelever som befinner seg andre steder.

15.2 Utvalgets vurderinger

Opptak

Faglige forutsetninger hos søkerne har vært en viktig begrunnelse for opptakskrav i høyere utdanning. Fysiske og faglige kapasitetsbegrensninger ved utdanningsinstitusjonene er et annet forhold som tradisjonelt har medført behov for inntaksregulering i høyere utdanning. Utvalget mener at det nasjonale behovet for å regulere opptak til kurs som gir studiepoeng vil være mindre for et MOOC-tilbud enn for et ordinært campusstudium i høyere utdanning. I skalerbare MOOC-tilbud er det ikke et fysisk tak på antall deltakere som kan følge et kurs. En åpen, digital inngangsport som gir tilgang til den kunnskapen som høyere utdanning tilbyr, vil ha positiv betydning for kompetanseutvikling for enkeltpersoner, arbeidslivet i Norge og for samfunnet som helhet.

Utvalget mener derfor at åpen tilgang er en dimensjon som er ønskelig å etterstrebe også i norske MOOC-tilbud. Utvalget ser samtidig at en bredere digital tilgang for alle grupper av deltakere til høyere utdanning vil kunne ha prinsipielle og økonomiske konsekvenser og ringvirkninger tilbake på ordinær campusutdanning.

Utvalget mener spørsmål knyttet til åpen tilgang for alle, uavhengig av faglig bakgrunn, må vurderes mer grundig og på et prinsipielt grunnlag. Som del av en slik vurdering vil erfaringene fra MOOC-tilbud være gode bidrag. Utvalget anbefaler derfor forsøk med opptak til MOOC-tilbud ved norske institusjoner for søkere som ikke oppfyller krav for opptak til høyere utdanning.

Forsert utdanning

Erfaringene med elever som tar forsert utdanning synes gode. Dette viser at høyskoler og universiteter kan finne fleksible ordninger for å tilpasse et tilbud i høyere utdanning til elever fra videregående opplæring. Geografisk avstand og et fåtall studieplasser avgrenser hvor mange elever fra videregående skole som kan inngå i denne ordningen.

Utvalget mener at flere dyktige elever i grunnopplæringen bør få tilbud om forsert utdanning. Utvalget mener derfor at det fra sentralt hold bør satses på å legge til rette for MOOC-tilbud for elever i grunnopplæringen. Det bør også utvikles tilbud i andre fag. Utvalget mener at slike tilbud vil være en faglig stimulans til dyktige og motiverte elever. Det vil i tillegg kunne gi økt forståelse av fagvalg i høyere utdanning og kan på den måten danne grunnlag for mer kvalifiserte studievalg.

15.3 Utvalgets anbefalinger

• Utvalget anbefaler forsøk med opptak til MOOC-tilbud med studiepoeng for søkere som ikke oppfyller gjeldende krav for opptak til høyere utdanning.

• Utvalget anbefaler at det legges til rette for at flere elever i grunnopplæringen kan ta forsert utdanning i form av MOOC-tilbud.