7 Deltakerne i MOOC

En sentral drivkraft bak MOOC-utviklingen har vært en sammenfallende utvikling i tilgjengelig teknologi og etterspørsel etter høyere utdanning. Dette har gjort at flere tar utdanning over nett. 46 % av amerikanske collegestudenter som har blitt uteksaminert de siste ti årene har fulgt nettbasert undervisning underveis i studiet. 39 % av alle voksne som har fulgt nettbasert opplæring mener at verdien av utdanningen er like høy som tradisjonell campusundervisning. En fersk undersøkelse viser at 49 % av alle amerikanere, og 61 % av alle i aldersgruppen 18–30 år, mener at kvaliteten på nettbasert utdanning er sammenlignbar med kvaliteten på campusutdanning.1

Samtidig viser en undersøkelse fra 2013 blant nesten 110 000 lavere grads studenter ved universiteter i 47 amerikanske stater og 14 land, at svært få har deltatt i en MOOC det siste året. Andelen var tre prosent i USA, fire prosent i Canada og seks prosent blant studentene fra resten av verden. Nesten 75 % av studentene i undersøkelsen visste ikke hva en MOOC er.2

7.1 Hvem er deltakerne?

Oppslutningen om MOOC-tilbud er fortsatt stor. Antallet kurs og institusjoner som tilbyr kurs har økt betydelig. Selv om få kurs har over 100 000 deltakere, slik noen av de første kursene hadde, har fortsatt mange xMOOC-tilbud mellom 20 000 og 60 000 deltakere.3

Det er begrenset data tilgjengelig om deltakerne på MOOC-tilbud og deres bakgrunn. En litteraturgjennomgang som kartla fagfellevurderte artikler om MOOC i perioden 2008 til 2012 inkluderte 45 artikler. Noen av artiklene handlet om deltakernes bakgrunn og erfaringer, men samtlige bygget på et begrenset datagrunnlag. Mye av kunnskapen vi foreløpig har om deltakerne på MOOC-tilbud stammer fra de store MOOC-leverandørene, ofte publisert som infografikk på leverandørenes blogger.

Et unntak er nylig publiserte data fra MITx og HarvardX fra kursene de har tilbudt på edX i 2012 og 2013. Dataene, som til sammen stammer fra nesten 850 000 deltakere, skal benyttes som grunnlag for et omfattende forskningsprosjekt som gjennomføres av de to institusjonene i fellesskap. I de første rapportene fra prosjektet analyseres dataene fra hvert kurs hver for seg, og en av forskernes konklusjoner er at det er betydelige variasjoner i gjennomsnittlig demografi på tvers av kursene. Dette gjelder både for kjønn, utdanningsnivå, alder og nasjonalitet. Forskerne konkluderte med at den mest typiske MOOC-deltakeren var mann, 26 år eller eldre og hadde en bachelorgrad. Samtidig representerte denne demografien færre enn én av tre studenter.4

¹ Universities UK (2013) Massive Open Online Courses: Higher Educations Digital Moment? Tilgjengelig fra: http://www.universitiesuk.ac.uk/highereducation/ Documents/2013/MassiveOpenOnlineCourses.pdf (Hentet: 11.12.2013).

En rapport fra starten av 2013 konkluderte på samme måte med at MOOC-deltakerne er en langt mer heterogen gruppe enn de som tar tradisjonell gradsutdanning: noen er i arbeidslivet og ønsker påfyll av mer kunnskap, noen er forskere som benytter åpne digitale læringsressurser (OER), for eksempel i egen undervisning, noen tilegner seg ny kunnskap på hobbybasis, noen er framtidige studenter, mens andre igjen er studenter i høyere utdanning.5 I oktober 2013 publiserte University of Pennsylvania hovedpunktene i en undersøkelse de har gjort blant studentene som deltar på de 32 MOOC-tilbudene universitetet tilbyr gjennom Coursera. Dataene inkluderer nesten 35 000 studenter fra mer enn 200 land og territorier, og viser at de fleste kursdeltakerne var høyt utdannede menn som tok MOOC-tilbud for å utvikle sin karriere. Gjennomgående hadde deltakerne vesentlig høyere utdannelse enn gjennomsnittet i det landet eller territoriet de kommer fra. Denne tendensen var spesielt sterk for deltakere fra Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, hvor nesten 80 % av kursdeltakerne tilhørte den seks prosent rikeste delen av befolkningen.6

Coursera og de andre store plattformene har flere ganger publisert statistikk på utdanningsbakgrunnen til dem som følger deres MOOC-tilbud.

Data fra Coursera viser at kursdeltakerne kommer fra hele verden, men at majoriteten befinner seg i Nord-Amerika, Europa og Asia, jf. figur 7.2. Tilsvarende data fra edX og Canvas understøtter i stor grad dette bildet.

¹ Universities UK (2013) Massive Open Online Courses: Higher Education’s Digital Moment? Tilgjengelig fra: http://www.universitiesuk.ac.uk/highereducation/ Documents/2013/MassiveOpenOnlineCourses.pdf (Hentet: 11.12.2013).

7.2 Motivasjon for å ta MOOC

Forskere ved Duke University har analysert data fra de første MOOC-tilbudene som ble tilbudt av universitetet. Dataene viser at motivasjonen MOOC-deltakerne hadde for å melde seg på kurs kan grupperes i fire kategorier:7

• livslang læring eller ønske om å oppnå forståelse for et tema, uten noen spesiell forventning om fullføring eller dokumentasjon av kompetanse

• for underholdningens skyld, ønske om sosial erfaring og intellektuell stimulans

• grunnet praktiske formål, ofte fordi mer tradisjonelle utdanningsalternativer er begrensede

• for å prøve ut nettbasert utdanning.

15 % av deltakerne benyttet kurset til å avgjøre om de ønsket å søke seg til tradisjonelle universitetsstudier, mens ti prosent mente de ikke hadde råd til alternativet, det vil si tradisjonell utdanning.

Edinburgh University har den samme typen erfaringer. Hovedbegrunnelsen til majoriteten av deltakerne på universitetets seks første kurs var nysgjerrighet på MOOC og nettbasert læring, samt ønsket om å lære noe om et nytt tema. Karriere og dokumentasjon var mindre viktig som motivasjon. Deltakernes motivasjon var tydelig mer utforskende enn instrumentell.8

7.3 Deltakernes engasjement i MOOC

Basert på tre MOOC i informatikk har Stanfords Lytics lab identifisert fire hovedgrupper av deltakere:9

• tilhører (auditing learners): følger forelesninger, men er ellers ikke aktive

• fullfører (completing learners): fullfører de fleste oppgavene i kurset

• løsriver (disengaging learners): gjør oppgaver i starten av kurset, men faller helt eller delvis fra i løpet av kurset

• utprøver (sampling learners): utforsker kurset gjennom å prøve ut deler av innholdet.

Kursene som dannet utgangspunkt for analysen var på tre ulike nivåer: videregående opplæring (high school), lavere grads universitetsstudium (undergraduate) og høyere grads universitetsstudium (graduate). Andelen av studenter som falt innenfor de fire ulike kategoriene varierte mellom de tre ulike kursene. Kurset på videregående opplæringsnivå hadde en betydelig høyere andel fullførere (om lag 25 %) enn de to øvrige kursene (om lag fem til ti prosent).

Phil Hill har utviklet en lignende firedelt gruppering. Hill skiller mellom aktive deltakere som blant annet tar hele kurset og deltar i diskusjoner, passive deltakere som følger kursets innhold, men ikke deltar aktivt utover det, drop-ins som kun følger deler av kurset, og observatører som kun observerer og prøver ut enkelte deler.10

Vanderbilt University i USA har lignende erfaringer fra sine tre første MOOC-tilbud. Det minste av de tre kursene hadde 23 000 deltakere, det største hadde 43 000 deltakere. I det største kurset fulgte 78 % en eller flere av videoene. I de to andre kursene fulgte 90 % en eller flere videoer. Jo mer arbeid og innsats som krevdes i de ulike typene av oppgaver som kurset inneholdt, jo færre var det som deltok. På det ene kurset fikk syv prosent en bekreftelse på fullført kurs, mens på de to andre kursene fikk 15 og 16 % en slik bekreftelse. Data fra disse kursene viser blant annet at forskjeller i deltakernes bakgrunn og kunnskap er mye større enn i tradisjonelle kurs. Vanderbilt konkluderer med at MOOC-deltakere er motiverte, men at det er store forskjeller i motivasjonen mellom ulike grupper deltakere. Videre er erfaringene fra Vanderbilt at MOOC-deltakerne i stor grad også benytter seg av de mulighetene som teknologi gir til også å produsere eget arbeid.11

Edinburgh University var det første universitetet i Storbritannia som tilbød Coursera-kurs. Universitetet har analysert data fra over 300 000 personer som registrerte seg på de seks første MOOC-tilbudene som universitetet tilbød.12 Selv om kursene ble tilbudt gjennom Coursera, var kursene pedagogisk sett nærmere cMOOC, med bruk av videoer og diskusjoner i sosiale fora på nett (f.eks Google Hang-out). Universitetet har foretatt en survey blant 45 000 studenter ved starten av kursene og 15 000 ved avslutningen av dem. Det er ikke mulig å trekke veldig bastante konklusjoner ut fra dataene, men noen fellestrekk er imidlertid tydelige.

For det første fant man i alle kursene en betydelig nedgang i deltakelse fra registrering til første uke i kurset. Av de totalt 300 000 personene som registrerte seg, var 42 % aktive den første uken i kurset. I uke tre ble totalt 40 000 oppgaver levert. I uke syv var tallet nede i om lag 10 000 oppgaver. Deltakelsesmønstre etter kursstart varierte imidlertid stort mellom de seks kursene. Hovedgrunnene for å delta var nysgjerrighet på MOOC og nettbasert læring, samt ønsket om å lære nye tema. Karriere og dokumentasjon var mindre viktige motivasjonsfaktorer. Som i andre analyser fant man med andre ord at studentenes motivasjon var tydelig mer av utforskende enn instrumentell karakter. Edinburgh University fant også at det blant studentene var en høy grad av tilfredshet med kursene. Kun tre prosent av dem som fullførte mente at de ikke hadde fått det læringsutbyttet de ønsket.

Analyser av deltakermønstre viser at andelen deltakere som fullfører MOOC er lav. I den tidligere nevnte studien fra HarvardX og MITx fant man at rundt fem prosent av kursdeltakerne endte opp med kursbevis. Forskerne bak studien er imidlertid overbevist om at fullføringsgrad i beste fall er et ufullstendig mål på verdien av MOOC og suksessgraden til deltakerne. Ifølge forskerne viser nemlig dataene de har analysert at mange kursdeltakere er svært engasjert i kursene uten at de oppnår et kursbevis. Ifølge forskerne er derfor ikke frafall i MOOC et tegn på at kursene er en fiasko, men et naturlig resultat av en åpen, gratis og asynkron registreringsprosess, hvor deltakerne selv bestemmer hvor lenge de ønsker å delta. Forskerne mener det naturlige er å analysere MOOC-deltakelse ut fra at deltakerne ser på innholdet som webinnhold de vil «surfe» snarere enn kurs de skal gjennomføre.13 Stephen Downes, som stod bak det første kurset som fikk betegnelsen MOOC, mener på samme måte at Stanfords typologisering av MOOC-deltakernes atferd demonstrerer at fullføring er et for snevert mål på hvorvidt MOOC er velegnet og effektiv. Begrunnelsen er at dette målet overser deltakernes motivasjon og begrunnelse for å delta. Mange deltar av nysgjerrighet og ikke for å oppnå dokumentasjon på fullført studium.14

Det finnes foreløpig lite kunnskap om læringseffektene av MOOC. Som nevnt over er det mye som tyder på at den læringen som foregår i MOOC må analyseres på andre måter enn den læringen som foregår innenfor de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene. Andrew Ho, forskningssjef ved HarvardX, mener at kunnskapen om læring i MOOC ikke vil komme fra konvensjonell statistikk:

Rather, our research describes an emerging learning ecosystem, one where enrollment can be casual and nonbinding, learning happens asynchronously, and registrants come from all countries in the world, with diverse intentions and patterns of learning.15

Educause Center for Analysis and Research (ECAR) har gjennomført en undersøkelse blant studenter på lavere grads universitetsstudier. Undersøkelsen fant at studentene foretrakk former for blended learning når de eksperimenterte med å ta i bruk MOOC. Undersøkelsen viste at studentene ønsket kontakt med faglige ansatte ansikt til ansikt, selv om de også hadde mulighet til direkte kontakt på nett. Resultatene er i tråd med en meta-analyse som ser på effekter av å integrere teknologi i høyere utdanning.16

En undersøkelse gjennomført av Columbia University fant at stryk- og frafallsprosenten var vesentlig høyere på et kurs tilbudt på nettet enn på det tilsvarende kurset tilbudt med reelle treffpunkter mellom deltakere og faglig ansatte (32 mot 19 %). Samtidig fant San Jose State og edX at strykprosenten falt fra 45 til ni prosent i et forsøk hvor elementer fra en nettbasert versjon av kurset Circuits and Electronics ble innlemmet i campusversjonen av kurset.

Analysen av samme kurs fant en svak korrelasjon mellom antallet innlegg deltakerne bidro med i kursets diskusjonsforum og resultatet som kursdeltakerne oppnådde. Dette kan tyde på at læringsresultatene øker med engasjement og deltakelse i kurset. San Jose State og edX fant også at den tiden deltakerne brukte på egenarbeid i forbindelse med kurset hadde vesentlig større effekt på resultater enn den tiden deltakerne brukte på å se videoene som kurset besto av. 17

De store datamengdene fra MOOC og andre læringsplattformer gir nye muligheter for analyse og forskning om studenters læring. Læringsanalyse (Learning Analytics) er et forskningsfelt i utvikling som dreier seg om analyse av disse dataene for å forbedre læring og undervisning. Til eksempel er et av målene til edX å utføre eksperimenter for og utforske hvordan studenter lærer, og hvordan digitale hjelpemidler og ulike undervisningsformer kan forbedre læringen.

Ifølge The NMC Horizon Report vil læringsanalyse bli en av de viktigste teknologiske endringene innenfor utdanning de neste fem årene. I kapittel 10 vurderer utvalget de mulighetene som læringsanalyse gir.