Om eiendomsskatt på kraftanlegg - minimums- og maksimumsverdier

Jeg viser til brev fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar av 28.3.2008 og 6.11.2009. I brevene foreslås det å fjerne de såkalte maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten.

LVK ber om at grensene oppheves fordi de mener grensene gir utilsiktede reduksjoner i kommunenes eiendomsskatteinntekter, skaper ny asymmetri og fører til en utilsiktet skattelette for de store kraftprodusentene. Videre pekes det på at en opphevelse av maksimums- og minimumsreglene vil bedre kommuneøkonomien og føre til mer rettferdige skatteregler. Det vises også til at de aller fleste av kommunene som har inntekter fra kraftproduksjon er såkalte minsteinntektskommuner.

Å oppheve maksimums- og minimumsgrensene vil øke eiendomsskatteinntektene til kraftkommunene med om lag 840 mill. kroner, fra om lag 2 030 mill. kroner til om lag 2 870 mill. kroner i eiendomskatteåret 2010. Eiendomsskatten er fradragsberettiget ved beregning av ordinær inntektsskatt og grunnrenteskatt, slik at staten vil få et direkte provenytap på om lag 490 mill. kroner. For kraftverkseierne øker netto skattebelastning med 350 mill. kroner dersom maksimums- og minimumsreglene oppheves. Ettersom staten også eier betydelige deler av norsk kraftproduksjon gjennom Statkraft, vil samlet provenytap for staten bli i størrelsesorden 640 mill. kroner.

Vertskommunene har også vist til at reglene gir et sterkt disinsentiv for vertskommunenes tilslutning til ny vannkraftutbygging. På den annen side kan eiendomsskatten føre til at marginalt lønnsomme kraftverk ikke blir bygd ut. I Revidert nasjonalbudsjett 2008 ble det påpekt at de ikke lønnsomhetsbaserte fiskale ordningene (konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt) kan ha vesentlig negativ effekt på selskapenes incentiver til investeringer i samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter. Minimumsregelen i eiendomskatten har en slik uheldig virkning på investeringsincentivene. Maksimumsregelen fører derimot til at de negative investeringsincentivene av eiendomsskatten kan bli mindre enn de ellers ville ha vært.

Inntektssystemet for kommunene har vært vurdert og endret flere ganger de siste årene. De siste endringene var i inntektsåret 2009 (med en treårig innfasing) og i 2010 med virkning fra 2011. Behandlingen av de særskilte kraftinntektene til kommunene i inntektssystemet har imidlertid vært uendret.

Spørsmålet om opphevelse av maksimums- og minimumsreglene reiser en rekke spørsmål som etter min oppfatning må vurderes nærmere. I Statsbudsjettet for 2011 legger jeg derfor opp til en høring der ulike parter, først og fremst vertskommuner, eierkommuner og kraftprodusenter, vil bli trukket inn. Regjeringen vil gjennomføre høringen og legge til rette arbeidet slik at saken kan legges fram i statsbudsjettet for 2012.

 

Med hilsen

Sigbjørn Johnsen