1. Rådets direktiv 78/170/EØF av 13. februar 1978, om ytelsen i varmeproduserende enheter som anvendes til romoppvarming og produksjon av varmtvann i nye eller allerede eksisterende bygninger som ikke benyttes til industriformål, og om isolering av røropplegg for varme og varmtvann til husholdningsbruk i nybygg som ikke benyttes til industriformål.

Hovedinnhold: Direktivet skal utgjøre en generell ramme for medlemsstatene når de i fellesskap søker å komme fram til metoder for energisparing som tar sikte på å avhjelpe vansker med forsyningen. Målet er å få til energibesparelser som vil få innvirkning på det samlede energiforbruk etter hvert som anlegg installeres.

2. Konseskvensutredningsdirektivet 385L0337: Rådsdirektiv 85/337/EØF 27. juni 1985 om vurdering av visse offentlige og private prosjekters miljøvirkninger (EFT nr. L 175 av 5.7.1985, s. 40), endret ved:

397L0011: Rådsdirektiv 97/11/EF av 3. mars 1997 (EFT L 73 av 14.3.1997, s. 5).

Tilføyd ved EØS-komiteens besl. nr. 20/1999, art. 1.

Direktivet oppstiller krav til vurdering av innvirkningen på miljøet av offentlige og private prosjekter som sannsynligvis vil få betydelige miljøvirkninger, herunder for virksomhet knyttet til utvinning, utnyttelse og transport av petroleum. Direktivet inneholder to lister med tiltakstyper (kalt anneks I og II). Anneks I-tiltakene skal alltid konsekvensutredes. For tiltak som inngår i anneks II-listen skal det utarbeides konsekvensutredning dersom tiltaket vil kunne føre til betydelige miljøkonsekvenser. Anneks I-tiltakene omfatter blant annet utvinning av olje og naturgass der utvinning overstiger 4.000 fat pr. dag for olje eller 500.000 m3 for gass og rørledninger for transport av olje eller gass med en diameter på mer enn 800 med mer og en lengde på mer enn 40 km.

Direktivet er for petroleumsvirksomheten gjennomført i norsk rett i bl.a. i petroleumsloven § 4-2 og 4-3 og i petroleumsforskriften §§ 21-22c og §§ 28-29.

3. Rådets direktiv 90/377/EØF av 29. juni 1990 ominnføring av en fremgangsmåte i Fellesskapet som sikrer åpenhet om prisene på gass og elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien.

Hovedinnhold: Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at foretak som leverer gass eller elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien oversender Eurostat opplysninger om:

• priser og salgsvilkår for sluttbrukere av gass og elektrisk kraft i industrien,
• gjeldende prissystemer
• inndeling av forbrukerne og de tilsvarende mengder i kategorier etter forbruk, for å sikre at kategoriene er representative på nasjonalt plan.

4. Rådets direktiv 90/547/EØF av 29. oktober 1990 om transitt av elektrisitet gjennom hovednett. Endret ved:

Kommisjonens direktiv 98/75/EF av 1. oktober 1998 om ajourføring av listen over foretak som omfattes av Rådets direktiv 90/547/EF om transitt av elektrisitet gjennom hovednett.

Hovedinnhold: Direktivet definerer transitt av elektrisitet mellom hovednettene. Hovednettet eller mottakernettet skal befinne seg på Fellesskapets område dersom transporten foretas over minst én landegrense innenfor Fellesskapet.

I endringsdirektivet blir vedlegget til direktiv 90/547/EØF erstattet med vedlegget i endringsdirektiv 98/75/EF.

5. Gasstransittdirektivet 391L0296: Rådsdirektiv 91/296/EØF av 31. mai 1991 om transitt av naturgass gjennom overføringsnett (EFT nr. L 147 av 12.6.91 s. 37), endret ved:

398L0075: Kommisjonsdirektiv 98/75/EF av 1. oktober 1998 (EFT L 276 av 13.10.1998, s. 9).

Endret ved EØS-komiteens besl. nr 49/97 vedlegg art. 5 nr. 2

Direktivet regulerer transitt gjennom høytrykksoverføringsnett. De økonomiske, tekniske og rettslige vilkår for denne transitt skal normalt fastsettes ved direkte avtale mellom de nett det gjelder. Transittvilkårene må være rimelige og ikke direkte eller indirekte inneholde bestemmelser som er i strid med EUs konkurranseregler. Kommisjonen skal sørge for at det fastlegges en fremgangsmåte for megling, uten at resultatene av meglingen skal være rettslig bindende. Direktivet gjelder for nærmere angitte foretak som angitt i et vedlegg til direktivet. Ingen norske selskaper er omfattet av denne listen.

6. Rådets direktiv 92/42/EØF av 21. mai 1992 om krav til virkningsgrad for nye varmtvannskjeler som fyres med flytende eller gassformig brensel. Endret ved:

Rådets direktiv 93/68/EØF av 22. juli 1993. Tilleggsdirektiv til 92/42/EØF.

Hovedinnhold: Direktiv 92/42/EØF er et ledd i SAVE-programmet for å fremme energieffektiviteten i Fellesskapet, og fastsetter kravene til virkningsgraden i nye varmtvannskjeler som drives med flytende eller gassformig brensel og som har en nominell effekt på minst 4 kW og høyst 400 kW.

Endringsdirektivet 93/68/EØF inneholder bestemmelser om påføring av "CE-merking". Som en følge av dette tilleggsdirektivet er derfor hele teksten i direktiv 93/68/EØF endret fra "EF-merke" til "CE-merking".

7. Rådets direktiv 92/75/EØF av 22. september 1992. Rammedirektiv om angivelse av husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte vareopplysninger.

Hovedinnhold:Etter rammedirektivet skal husholdningsapparater utstyres med et merke som gir opplysninger om husholdingsartikkelens forbruk av energi og andre viktige ressurser. Formålet med merkeordningen er at forbrukerne skal kunne velge mer energieffektive husholdningsapparater og dermed fremme energiøkonomisering

8. Rådets direktiv 94/2/EF av 21. januar 1994 om gjennomføringsbestemmelser til Rådets direktiv 92/75/EF om energimerking av elektriske kjøleskap, frysere og kombinasjoner av disse.

Hovedinnhold:Direktivet angir bestemmelser om hvordan elektriske kjøleskap, frysere og kombinasjoner av disse skal merkes for å oppgi riktig energiforbruk til forbrukerne på bakgrunn av rammedirektiv 92/75/EF.

9. Konsesjonsdirektivet 394L0022 : Europaparlamentets og Rådets direktiv 94/22/EF av 30. mai 1994 om vilkårene for tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter og utvinning av hydrokarboner (EFT nr. L 164 av 30.6.1994, s. 3).

Tilføyd ved EØS-komiteens besl. nr 19/95 art. 1

Direktivet inneholder regler for fremgangsmåten ved tildeling av utvinningstillatelser for petroleum. Tildelingskriteriene skal baseres på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Det gis også regler om ulike former for statlig deltakelse i virksomheten og regler om den statlige stemmegivning i rettighetshavergruppene. Direktivet fastslår medlemslandenes overhøyhet og suverene rettigheter over petroleumsressursene.

Det norske konsesjonssystemet, som er nedfelt i petroleumsloven med tilhørende forskrifter og annet rammeverk ble ved innlemmelsen av direktivet i hovedsak i ansett å være i samsvar direktivet. Endringer i lovverk for å gjennomføre direktivet i norsk rett ble bl.a. foretatt i petroleumsloven §§ 3-3, 3-5 og 3-6 (Ot.prp. nr. 63 (1994–95), og petroleumsforskriften §§ 10, 12 og 13.

10. Kommisjonens direktiv 95/12/EF av 23. mai 1995 om gjennomføringsbestemmelser til Rådets direktiv 92/75/EF om energimerking av vaskemaskiner. Endret ved:

Kommisjonens direktiv 96/89/EF av 17. desember 1996 om endring av direktiv 95/12/EF om gjennomføringsbestemmelser til Rådets direktiv 92/75/EF for så vidt angår energimerking av vaskemaskiner.

Hovedinnhold: Direktivet angir bestemmelser om hvordan vaskemaskiner skal merkes for å oppgi riktig energiforbruk til forbrukerne på bakgrunn av rammedirektiv 92/75/EF.

Endringsdirektivet 96/89/EF bestemmer at vaskemaskiner som ikke har en innebygd innretning for oppvarming av vann må holdes utenfor virkeområdet for direktiv 95/12/EF, fordi målemetodene og opplysningene som nå er tilgjengelig ikke gjør det mulig å gjennomføre formålstjenelig merking.

11. Kommisjonens direktiv 95/13/EF av 23. mai 1995 om gjennomføringsbestemmelser til Rådets direktiv 92/75/EF om energimerking av husholdningstørketromler.

Hovedinnhold: Direktivet angir bestemmelser om hvordan tørketromler skal merkes for å oppgi riktig energiforbruk til forbrukerne på bakgrunn av rammedirektiv 92/75/EF.

12. Forordning om registrering og leveranser av råolje 395R2964 : Rådsforordning (EF) nr. 2964/95 av 20. desember 1995 om registrering i Fellesskapet av import og leveransar av råolje (EFT nr. L 310 av 22.12.1995, s. 5).

Endret ved EØS-komiteens besl. nr 5/97 art. 1.

Forordningen gjennomfører en ordning for rapportering av import og leveranser av råolje. Alle personer eller foretak som importerer råolje fra tredjeland eller som tar imot leveranser av råolje fra en annen medlemsstat, er etter forordningen forpliktet til å sende opplysninger om karakteristika ved importen eller leveransene til den medlemsstaten de er etablert i. Medlemsstaten skal formidle opplysningene til Kommisjonen. Opplysningene er som hovedregel fortrolige.

Forordningen er gjennomført i norsk rett som lov, se lov 25. juni 1999 nr. 54 om registrering av import og leveranser av råolje i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (Ot.prp. nr. 54 (1998 – 1999)

13. Europaparlamentet og Rådets direktiv 96/57/EF av 3. september 1996 om energieffektivitetskrav til elektriske kjøleskap, frysere og kombinasjoner av disse til husholdningsbruk.

Hovedinnhold: Direktivet har til hensikt å etablere gradvis strengere minimumskrav for energieffektiviteten til elektriske kjøleskap, frysere og kombinasjoner av disse til husholdningsbruk. Direktivet oppstiller et minstekrav til energieffektiviteten på disse husholdingsapparatene.

14. Kommisjonens direktiv 96/60/EF av 19. september 1996 om gjennomføring av Rådets direktiv 92/75/EF om energimerking av kombinerte husholdnings- vaskemaskiner/tørketromler.

Hovedinnhold:Direktivet angir bestemmelser om hvordan kombinerte vaskemaskiner/tørketromler skal merkes for å oppgi riktig energiforbruk til forbrukerne på bakgrunn av rammedirektiv 92/75/EF.

15. Europaparlamentet og Rådets direktiv 96/92/EF av 19. desember 1996 om felles regler for det indre marked for elektrisitet.

Hovedinnhold: Direktivet fastlegger felles regler for produksjon, transmisjon og distribusjon av elektrisitet. Det inneholder regler om hvordan elsektoren skal organiseres og fungere, og om adgang til markedet. Det oppstiller prosedyrer for anbud, for utstedelse av bevilling og for drift av nettene.

16.Kommisjonens direktiv 97/17/EF av 16. april 1997 om gjennomføring av Rådets direktiv 92/75/EF om energimerking av oppvaskmaskiner.

Hovedinnhold: Direktivet angir bestemmelser om hvordan oppvaskmaskiner skal merkes for å oppgi riktig energiforbruk til forbrukerne på bakgrunn av rammedirektiv 92/75/EF.

17. Kommisjonens direktiv 98/11/EF av 27. januar 1998 om gjennomføring av Rådets direktiv 92/75/EF om energimerking av husholdningslamper.

Hovedinnhold: Direktivet angir bestemmelser om hvordan husholdningslamper skal merkes for å oppgi riktig energiforbruk til forbrukerne på bakgrunn av rammedirektiv 92/75/EF.

18. Gassmarkedsdirektiv I 398L0030: Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/30EF av 22. juni 1998 om felles regler for det indre marked for naturgass (EFT L 204 av 21.7.1998, s. 1), rettet ved EFT L 245 av 4.9.1998, s. 43.

Tilføyd ved EØS-komiteens besl. nr. 123/2001 art. 1.

Direktivet etablerer felles regler for medlemslandenes regulering av overføring, distribusjon, forsyning og lagring av naturgass, inklusive LNG. Direktivet har regler om at utenforstående tredjemenn skal sikres adgang til rørledningssystemene som omfattes av direktivet, enten på basis av regulert eller forhandlet tredjepartsadgang. Utenforstående tredjemenn er i direktivet definert som naturgassforetak og kvalifiserte kunder. Direktivet har også regler om at kvalifiserte kunder og naturgassforetak kan nektes adgang til rørledningen, bl.a. av hensyn til manglende kapasitet i røret. Videre oppstilles det krav om etablering av en nasjonal tvisteløsningsordning for rask løsning av tvister om tilgang til rørledningene. Direktivet inneholder i tillegg krav om etablering av en regulatormekanisme.

Direktivet er gjennomført i norsk rett i petroleumsloven § 4-8, petroleumsforskriften kapittel 9, naturgassloven og naturgassforskriften, jfr. bl.a. Ot.prp. nr. 81. (2001-2002). Direktivet er i EU avløst av et nytt direktiv, Gassmarkedsdirektiv II (Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/55/EC). Gassmarkedsdirektiv II er enda ikke innlemmet i EØS-avtalen.

19. Europaparlamentet og Rådets direktiv 2000/55/EF av 18. september 2000 om energieffektivitetskrav til strømbegrensere for lysstoffrør.

Hovedinnhold: Direktivet har til hensikt å etablere gradvis strengere minimumskrav for energieffektiviteten til strømbegrensere for lysstoffrør. Direktivet oppstiller et minstekrav til energieffektiviteten på disse husholdingsapparatene.

20. Europaparlamentets- og rådets forordning (EF) nr. 2422/01 av 6. november 2001 om et fellesskapsprogram for energieffektivitetsmerking av kontorutstyr ( "Energy Star")

EUs råd og Europaparlament vedtok den 6. november 2001 en forordning (EF) 2422/2001 om et felleskapsprogram for energimerking av kontorutstyr. Direktivet er hjemlet i EU-traktatens art. 175 (miljø) og er vurdert som EØS-relevant.

Forordningen er basert på en avtale som ble inngått mellom EU og USA 19. desember 2000 om å ta i bruk merket "Energy Star" i EU. Energy Star er en merkeordning som tilbys produsenter av energieffektivt elektrisk kontorutstyr som PC-monitorer, kopimaskiner, printere etc. Formålet med merkeordningen er å vise konsumentene at produktet tilfredsstiller gitte energieffektivitetskrav og dermed er miljøvennlig. Merket ble patentert og tatt i bruk i USA i 1993.

21. Europaparlamentets og rådets direktiv 2002/91/EF, av 16.12.2002 om bygningers energibruk ("bygningsdirektivet")

Direktiv 2002/91/EF om bygningers energibruk ble vedtatt av EUs råd og Europaparlamentet den 16.12.2002. Direktivet er hjemlet i artikkel 175 i EU-traktaten om miljøtiltak og har som formål å forbedre bygningers energibruk. Direktivet er vurdert som EØS-relevant. Bakgrunnen for direktivet er at det finnes et betydelig potensiale for energieffektivisering i bygningssektoren som kan bidra til reduserte utslipp av klimagasser og økt forsyningssikkerhet.
Rammenotat i pdf format

Seminar om EU-direktiv om bygningers energibruk

22. Kommisjonens direktiv 2002/40/EF av 8. mai 2002 om gjennomføring av Rådets direktiv 92/75/EF om energimerking av elektriske stekeovner til husholdningsbruk.

Hovedinnhold: Direktivet angir bestemmelser om hvordan elektriske stekeovner skal merkes for å oppgi riktig energiforbruk til forbrukerne på bakgrunn av rammedirektiv 92/75/EF.

Gjennomføringsdirektivene følges kontinuerlig i en særskilt komité som er opprettet, og følgende direktiv er nå gjenstand for vurdering i EØS; Kommisjonsdirektiv 2002/31/EF av 22. mars 2002 om energimerking av klimaanlegg til husholdingsbruk.

Direktivet spesifiserer innholdet i merket for klimaanlegg, på linje med de andre gjennomføringsdirektivene som er gjennomført i norsk rett.
Rammenotat:Klimaanlegg til husholdingsbruk

23.Europaparlaments og rådsdirektiv 2001/77/EF av 27.9.2001 om å fremme fornybar energi i det indre elektrisitetsmarkedet ("Fornybardirektivet").

EUs direktiv 2001/77/EF om å fremme fornybare energi i det indre elektrisitetsmarked ble vedtatt 27. september 2001. Direktivet er hjemlet i EU-traktatens art. 175 (miljø). Det ble vedtatt innlemmet i EØS avtalen den 8. juli 2005, og vil tre i kraft når EØS landene har gjort de påkrevde lovendringer, senest innen 6 måneder.

Direktivets formål er at konsumet av fornybar elektrisitet skal øke og utgjøre 22,1 % av EU-landenes totale elkonsum i 2010, mot 13,9 % i referanseåret 1997. Dette målet er utledet fra EUs overordnede mål om at 12 % av totalt energiforbruk i 2010 skal komme fra fornybare energikilder. Målet er også knyttet opp til EUs klimapolitikk-strategi siden en overgang til fornybar energi reduserer klimagassutslippene. Direktivet legger opp til at hvert land har spesifisert sine nasjonale indikative mål og at det er etablert virkemidler i hvert land som bidra til måloppnåelsen. Norge har lagt opp til et indikativt mål på 90 prosent fornybar elektrisitet i 2010.

Rammenotat i pdf format

Information about implementation in Norway

24. Europaparlamentet og Rådets Direktiv 2003/54/EC av 26.6.2003 om felles regler for det indre marked for elektrisitet (eldirektiv II)

EUs råd og Europaparlament vedtok den 26. juni 2003 et nytt elektrisitetsdirektiv; direktiv 2003/54/EC, om felles regler for det indre marked for elektrisitet. Direktivet er hjemlet i det indre marked (art.95) og ble vedtatt av EØS-komiteen den 2.desember 2005.. Direktivet benevnes gjerne som eldirektiv II, og erstatter gjeldende direktiv 96/92/EC (eldirektiv I).

Eldirektiv II var en del av en energimarkedspakke. I forhold til hele energimarkedspakken ser en gjennom eldirektiv II og gassdirektiv II en viss konvergens i rammene for elektrisitets- og gassmarkedene. I korthet er formålet ved eldirektiv II å bidra til en forbedring av det indre elektrisitetsmarkedets funksjonsmåte og forbedringer i forhold til eldirektiv I.

Rammenotat i pdf format

25. Europaparlamentet og rådets Direktiv 2003/55/EC av 26.6.2003 om felles regler for det indre gassmarked

EUs råd og Europaparlament vedtok den 26. juni 2003 et nytt gassmarkedsdirektiv; direktiv 2003/55/EC, om felles regler for det indre marked for naturgass. Direktivet er hjemlet i det indre marked (art. 95) og er dermed EØS-relevant. Direktivet benevnes gjerne som gassmarkedsdirektiv II, og erstatter direktiv 98/30/EC om Felles regler for det indre gassmarked. Gassmarkedsdirektiv II ble vedtatt i EØS-komiteen den 2. desember 2005. Det slås her fast at Norge har status som et marked under oppbygging (”emergent market”) siden det norske gassmarked ikke er utbygget.

I korthet er formålet ved gassmarkedsdirektiv II å bidra til en forbedring av det indre gassmarkedets funksjon i forhold til gassmarkedsdirektiv I. Dette gjelder blant annet videre harmonisering av tariffer og bestemmelser for tredjepartsadgang (TPA) til transmisjons- og distribusjonsnett.

Rammenotat i pdf format

26. Europaparlamentets og rådets forordning (EF) nr. 1228/2003 av 26.6.2003 om betingelsene for adgang til nettet ved grenseoverskridende handel med elektrisitet

26. juni 2003 vedtok EUs råd og Europaparlament forordning (EC) nr. 1228/2003, vedrørende betingelsene for adgang til nettet ved grenseoverskridende handel med elektrisitet. Forordningen var en del av en energimarkedspakke som også inneholdt direktiv 2003/54/EC, om felles regler for det indre marked for elektrisitet, og direktiv 55/2003/EC, om felles regler for det indre gassmarkedet. Forordningen er hjemlet i det indre marked (art.95) og ble vedtatt i EØS-komiteen den 2. desember 2005.

Formålet med forordningen er å stimulere krafthandelen mellom land og dermed øke konkurransen innenfor det indre kraftmarkedet. Dette skal gjøres blant annet gjennom en mer effektiv utnyttelse av overføringskapasiteten mellom landene. Det er forventet at det vil skje en løpende oppdatering av retningslinjer i forordningen.

Rammenotat i pdf format

27. Kommisjonsbeslutning 2003/796/EF av 11. november 2003 om opprettelse av den Europeiske regulatorgruppen for elektrisitet og gass (ERGEG).

11. november 2003 vedtok EU-kommisjonen beslutning 2003/796/EC om opprettelse av den Europeiske regulatorgruppen for elektrisitet og gass (European Regulators Group for Electricity and Gas) - ERGEG. EØS-komiteen bekreftet dette vedtaket gjennom at ERGEG ble vedtatt som en del av energimarkedspakken i EØS den 2. desember 2005.

Beslutningens artikkel 2 fastslår at ERGEG vil bestå av medlemslandenes regulatorer for elektrisitet og gass. Gruppen skal gi råd til Kommisjonen om videre utvikling av regelverket i energimarkedspakken til EU fra 2003.

Rammenotat i pdf format

28.Europaparlamentets og rådets direktiv 2004/8/EC av 11.2.2004 om fremme av kogenenering av kraft og varme basert på nyttig varmeetterspørsel i det indre energimarked og om endring av direktiv 92/42/EEC ("CHP-direktivet")

Direktivet om å fremme av kogenerering av kraft varme basert på nyttig varmeeetterspørsel i det indre energimarked (2004/8/EC) ble vedtatt av råd og Europaparlament den 11.2 2004 og er hjemlet i artikkel 175 (miljø) i EU-traktaten. Direktivet har som formål å forbedre energieffektivitet og forsyningssikkerhet ved å fremme høyeffektiv kombinert kraft og varme-produksjon (kogenerering) der det er en nyttbar varmeetterspørsel.

I bakgrunnen for direktivet pekes det på at det finnes et betydelig potensial for økt bruk av effektive kogenereringsenheter der det eksisterer et varme- eller kjølebehov. Realisering av dette potensialet kan føre til økt energieffektivitet, redusert utslipp av klimagasser, reduserte nettap og økt forsyningssikkerhet. Energieffektiviteten forbedres ved kombinert kraft/varmeproduksjon der det er tjenlig i forhold til separat produksjon av kraft og varme. CHP-direktivet (2004/8/EC) ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom EØS-komiteens vedtak av den 8.12.2006.

Rammenotat i pdf format