Patrizia Lille Grensen 5 AS

Innledning

Vi viser til brev datert 3. desember 2012 fra Advokatfirmaet Haavind AS på vegne av Patrizia Lille Grensen 5 Holding AS vedrørende søknad om dispensasjon fra aksjeloven § 8-10. Vi beklager at det har tatt lang tid å behandle saken.

Departementet har kommet til at søknaden kan innvilges. Den nærmere begrunnelsen for vedtaket følger nedenfor. 

Hva saken gjelder

Patrizia Lille Grensen 5 Holding AS, org. nr. 999 015 832 (kjøper) har inngått avtale om erverv av samtlige aksjer i Patrizia Lille Grensen 5 AS, org. nr. 897 713 152 (målselskap 1) og Patrizia Lille Grensen 5 Hjemmel AS, org. nr. 993 162 787 (målselskap 2) fra Eien­domsspar AS, org.nr. 932 064 308 (selger).

Målselskap 2 eier eiendommen gnr. 207 bnr. 159 i Oslo kommune. Målselskap 1 eier bygget som står på eiendommen. Det fremgår av søknaden at målselskapene planlegges fusjonert etter oppkjøpet.

Det søkes om at målselskap 1 kan stille sine leieinntekter knyttet til bygningen som sikkerhet for ervervet (factoringpant). Målselskap 2 skal stille sin faste eiendom som sikkerhet for ervervet. Søker legger til grunn at sikkerhet i fast eiendom omfattes av det generelle unntaket i unntaksforskriften.

Oppkjøpsavtalen anslår kjøpesummen for aksjene i målselskapene til [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] Kjøper skal finansiere ervervet delvis gjennom låneopptak på [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2]. Renten vurderes sikret med en eller flere rentesikringskontrakter. Rentesikringskontraktene skal omfattes av sikkerhetsstillelsen.

Det fremgår av søknaden at målselskapene ikke har andre vesentlige kreditorer enn [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2], bortsett fra et aksjonærlån fra eneaksjonær i kjøper (dvs. morselskapet). Det er imidlertid vedtatt at dette lånet skal stå tilbake for øvrige kreditorer. Det opplyses at målselskapene ikke har ansatte ut over daglig leder.

Rettslig grunnlag

I henhold til lov 13. juni 1997 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 8-10 første ledd kan selskapet ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. Kongen kan imidlertid ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd. I forbindelse med unntak fra første ledd kan det samtidig gjøres unntak fra §§ 8-7 til 8-9, jf. § 8-10 andre ledd, andre punktum. Nærings- og handelsdepartementet er ved kgl. res. 17. juli 1998 nr. 619 delegert myndighet etter denne bestemmelsen. Departementet har gitt et generelt unntak fra aksjeloven § 8-10 i forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven § 8-10 og allmennaksjeloven § 8-10 (unntaksforskriften).

I forarbeidene til aksjeloven fremgår det at dispensasjon ved enkeltvedtak kan gis dersom transaksjonen har en fornuftig og forretningsmessig begrunnelse og ikke strider mot hensynene bak forbudet i § 8-10. Det fremgår av Ot.prp. nr. 23 (1996-97) s. 48, at det mest grunnleggende hensynet bak forbudet i § 8-10 er ”hensynet til vern av selskapskapitalen og dermed ivaretakelse av kreditorenes og aksjonærenes interesse”. Dette begrunnes nærmere med at det er en klar fare for at aksjeerverv som er finansiert av selskapet selv, ”ikke vil innebære noen reell tilførsel av kapital til selskapet og dermed en svekkelse av selskapets kapitalgrunnlag”. Det uttales også at finansiering av aksjeerverv gjennom selskapets egne midler vil kunne gi grunnlag for spekulasjonsoppkjøp av selskapets aksjer, og at dette igjen kan lede til disposisjoner som er til skade ikke bare for kreditorer og aksjeeiere, men også for arbeidstakere og andre interessegrupper.

Departementets vurderinger

Unntaksforskriften kommer til anvendelse når det gjelder pant i fast eiendom jf. forskriftens §§ 8 til 12.

Factoringpant (normalt pant i kundefordringer) omfattes ikke av unntaksforskriften. Spørsmålet er derfor om factoringpantet er egnet til å svekke vernet av selskapskapitalen, og dermed ivaretakelse av kreditorenes og aksjonærenes interesser.

Egenkapitalandelen sier noe om selskapets evne til å tåle tap uten kapitaltilskudd eller kreditt fra andre aktører. Egenkapitalandelen er derfor relevant for å vurdere selskapets evne til å tåle et eventuelt tap dersom factoringpantet realiseres. En større egenkapitalandel og dermed tapsbuffer bidrar til å redusere kreditorenes risikoeksponering. Det er lånet i [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] som skal ha sikkerhet i målselskapet. Dette lånet utgjør etter departementets beregning [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] av kjøpesummen ved ervervet av målselskapet. Egenkapitalandelen i ervervet utgjør dermed etter departementets beregning [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2]. Eiendomsselskaper har ofte relativt lave løpende driftskostnader sammenlignet med verdiene i selskapets eiendeler, som normalt består av tomt, bygninger eller annen fast eiendom. I dette tilfellet utgjør driftskostnadene i målselskapet (tall fra 2012) etter departementets beregning [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] av kjøpesummen. Eventuelle krav fra kreditorer knyttet til løpende drift vil dermed være begrenset sammenlignet med selskapets verdi og egenkapitalandelen. På denne bakgrunn vurderer departementet en egenkapitalandel på [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] som tilstrekkelig til å dekke målselskapets løpende driftskostnader i dette tilfellet.

Kundefordringene til selskapet hadde i 2012 en bokført verdi på [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] kroner. Forretningsfører opplyser imidlertid at selskapets bokføringsrutiner gjør at kun forfalte krav bok­føres som kundefordringer. Den virkelige størrelsen på leieinntektene, derimot, vil gi en sikkerhetsdekning for pantehaver som er av relevant størrelsesorden i forhold til lånebeløpet. Ved et eventuelt betalingsmislighold fra låntakers side vil panthaveren kunne overta rådigheten over de pantsatte kravene og kunne realisere kravene ved direkte innkrevning, uavhengig av selskapets faktureringsrutiner. I denne saken vil den årlige leieinntekten gi en sikkerhetsdekning på [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] av banklånet ved ervervet, dersom en i utregningen legger til grunn den bokførte balanseverdien av driftsinntektene for 2012 på [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2]. Til sammenligning gir eiendommen en sikkerhetsdekning på [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] for det samme lånet. Departementet vurderer derfor tilleggssikkerheten i factoring som relativt begrenset sammenlignet med sikkerheten i eiendommen i denne saken.

Kjøper skal i henhold til låneavtalen med [Unntatt offentlighet jf. offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2] nedbetale gjelden i sin helhet 3. desember 2017. Det fremheves at departementet har lagt vekt på at banken har inn­vilget lån og at banken dermed har vurdert det slik at de økonomiske forpliktelsene som lånet innebærer, vil bli dekket. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at målselskapet vil ha finansiell kapasitet til å betjene oppkjøpsgjelden.

Kjøper vil etter ervervet eie 100 pst. av aksjene i målselskapet. Kjøper har med dette kontroll over samtlige aksjer i målselskapet. Målselskapet har ingen ansatte, og for­holdet i søknaden ligger tett opp til vilkårene i unntaksforskriften. Etter departementets vurdering bidrar dette til å sikre vern av selskapskapitalen og dermed ivaretakelse av kreditorenes og aksjeeiernes interesser. Kjøpesummen for aksjene i målselskapet opplyses å være markedsverdi, og det fremstår som at det er likevekt i kontraktsforholdet når det gjelder partenes ytelser og vilkår ellers. Videre er sikkerhetsstillelsen i målselskapets/konsernets interesse. På denne bakgrunn mener departementet at ervervet og sikkerhetsstillelsen er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.

Etter departementets vurdering gjør hensynene bak forbudet i aksjeloven § 8-10 seg i liten grad gjeldende i denne saken. Departementet har derfor kommet til at det kan innvilges dispensasjon.

Vedtak

I forbindelse med Patrizia Lille Grensen Holding AS sitt erverv av aksjer i Patrizia Lille Grensen 5 AS og Patrizia Lille Grensen 5 Hjemmel AS som beskrevet i søknaden, gir Nærings- og handelsdepartementet med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven) § 8-10 annet ledd, jf. kgl. res. 17. juli 1998 nr. 619, dispensasjon fra forbudet i aksjeloven § 8-10 mot at et selskap stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer i selskapet. Patrizia Lille Grensen 5 AS kan stille sikkerhet i form av pant i leieinntekter til fordel for Patrizia Lille Grensen Holding AS’ långiver i forbindelse med erverv av aksjene i Patrizia Lille Grensen 5 AS og Patrizia Lille Grensen 5 Hjemmel AS.

Søknaden er innvilget, men for ordens skyld gjør vi allikevel oppmerksom på at vedtaket kan påklages til Kongen i statsråd etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI, §§ 28-32. Klagefristen er tre uker, og klagen sendes til Nærings- og handelsdepartementet, jf. forvaltningsloven § 32 første ledd. Vi gjør også oppmerksom på at det ikke er mulig å klage til Sivilombudsmannen hvis en klagesak er avgjort av Kongen i statsråd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på Nærings- og handelsdepartementets nettside www.nhd.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.