Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Utvalgets situasjonsforståelse

Realveksten i kommunesektorens inntekter anslås til 3,9 prosent i 2009, mens veksten i de frie inntektene anslås til 3,0 prosent. Den anslåtte veksten er vesentlig høyere enn inntektsveksten i de to foregående år, og også høyere enn den vekst det ble lagt opp til i budsjettopplegget for 2009. Styrkingen gjennom året har sammenheng med økte rammeoverføringer til kommunesektoren som del av de finanspolitiske tiltakene mot finanskrisen, god skatteinngang og lavere pris- og kostnadsvekst enn opprinnelig anslått. Den beregnede inntektsveksten i 2009 er eksklusive vedlikeholdstilskuddet i den finanspolitiske tiltakspakken mot finanskrisen.

I 2007 og 2008 ble netto driftsresultat sterkt redusert, fra 5,5 prosent av inntektene i 2006 til 0,4 prosent i 2008. Reduksjonen hadde sammenheng med lav inntektsvekst, høy vekst i sysselsetting og driftsutgifter, renteøkning og betydelige tap på finansielle plasseringer. Utviklingen i 2009 er kjennetegnet ved høy inntektsvekst, moderat vekst i sysselsetting og driftsutgifter, lavere rentenivå, samtidig som utviklingen i finansmarkedene har gitt gevinster på finansielle plasseringer. For kommunesektoren som helhet anslås netto driftsresultat å bli om lag 3 prosent av inntektene i 2009.

De tre siste årene har fylkeskommunene hatt klart høyere driftsresultater enn kommunene. Kommunene, som samlet sett kom ut med et negativt netto driftsresultat i 2008, ser ut til å få netto driftsresultat på om lag 2¾ prosent i 2009. Men fordi driftsresultatet er holdt oppe av ekstraordinære gevinster på finansielle plasseringer, er den underliggende økonomiske balansen i kommunene fortsatt svak.

Veksten i kommunesektorens bruttorealinvesteringer har vært høy de senere årene, og investeringene ligger nå på et historisk høyt nivå. Investeringsnivået synes å være høyt innenfor de fleste tjenesteområder. Det høye investeringsnivået har bidratt til en betydelig gjeldsoppbygging i sektoren.

Utbyggingen av barnehagesektoren fortsatte i 2009. I overkant av 8000 flere barn fikk plass i barnehage i løpet av året, og dekningsgraden er nå 88,5 prosent. I grunnskolen kan økningen i antall undervisningstimer i 2009 i sin helhet henføres til økt omfang av spesialundervisning. Andel av 16-18 åringer som er i videregående opplæring er stabil, men i 2009 ble det klart færre lærlinger. Nedgangen i antall lærlinger skyldes trolig i første rekke færre tilbudte læreplasser.

Nasjonalbudsjettet for 2010 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 6 mrd. kroner eller knappe 2 prosent. For de frie inntektene legges det opp til en vekst på om lag 3 mrd. kroner. Veksten var regnet i forhold til anslag på regnskap for 2009. Det legges opp til en lavere inntektsvekst i 2010 enn i 2009, noe som må ses i sammenheng med særskilte økninger i rammeoverføringene i 2009 som del av de finanspolitiske tiltakene mot finanskrisen.

Utvalget har anslått at merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen utgjør om lag 1,8 mrd. kroner i 2010. Budsjettopplegget legger følgelig opp til en inntektsvekst som er høyere enn økningen i demografikostnadene. Netto driftsresultat i 2009 er holdt oppe av høye finansinntekter. Det vil derfor være nødvendig å effektivisere tjenesteproduksjonen for både å opprettholde nivået på netto driftsresultat og øke tjenesteproduksjon utover det som følger av den demografiske utviklingen. Aktivitetsveksten har de siste tre årene har vært høyere enn den realinntektsvekst det legges opp til i 2010. For å opprettholde nivået på netto driftsresultat er det, spesielt for kommunene, nødvendig å redusere aktivitetsveksten i 2010.

• Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, april 2010 (pdf)
• Samleside med rapporter og andre dokumenter fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi