Innhold:

• linkintHoveddelk1Oppsummering og vurdering av sesjonen
• linkintHoveddelk2Oversikt over de enkelte dagsordenspunkt/resolusjoner med innholdsfortegnelse

Vedlegg:

• linkintHoveddelv1Vedlegg 1: Den norske delegasjonen til den 60. sesjon
• linkintHoveddelv2Vedlegg 2: Norske innlegg under den 60. sesjon
• linkintHoveddelv3Vedlegg 3: Resolusjonstabell med norsk holdning

Alle resolusjonstekster, rapporter og beslutninger det er referert til i rapporten kan finnes på Høykommissæren for menneskerettigheters linkurlhttp://www.ohchr.org/english/bodies/chr/sessions/60/index.htmtrue_blankhjemmeside.

FNs Menneskerettighetskommisjon. Vurderende
oppsummering fra den 60. sesjon 15. mars-23. april 2004

Sammendrag

• De grunnleggende politiske motsetninger var fortsatt sterke under årets MR-kommisjon. Imidlertid var stemningen både i plenumsmøtene og under resolusjonsforhandlingene tilsynelatende noe mindre konfrontatorisk enn tidligere.
• Blant de mest bekymringsfulle trekk var et gjennomgående og økende press for å svekke sentrale MR-mekanismer, herunder ikke minst spesialrapportørene. Det gir særlig grunn til bekymring at dette presset denne gang også kom fra enkelte vestlige land.
• Det var skuffende at enkelte sentrale resolusjoner om situasjonen i enkeltland. bl.a. Tsjetsjenia og Zimbabwe, heller ikke i år ble vedtatt. Man må si seg fornøyd med at resolusjonene om Nord-Korea, Cuba, Turkmenistan og Hviterussland/Belarus ble vedtatt og at Kommisjonen vedtok beslutninger om Nepal, Colombia, Haiti og Sudan.
• Viktige konkrete resultater ble oppnådd for fremme av menneskerettighetene internasjonalt. Det gjelder bl.a. MR og anti-terrorisme tiltak, internt fordrevne, menneskehandel, vold mot kvinner og næringslivets sosiale ansvar.
• Fra norsk side var de mest sentrale tematiske resolusjoner menneskerettighetsforsvarere, grunnleggende humanitære standarder, tortur, MR og anti-terrorisme tiltak, MR og spesialprosedyrer, vilkårlige henrettelser, vold mot kvinner, internt fordrevne, urfolksresolusjonene og en ny beslutning om multilaterale selskapers MR-forpliktelser. Norge deltok også aktivt i behandlingen av enkelte landsituasjoner og engasjerte seg i konkrete tiltak for å dempe motsetningene mellom stater i det multilaterale menneskerettighetsarbeidet.

FNs Menneskerettighetskommisjon er et viktig politisk organ for å fremme og beskytte menneskerettighetene på verdensbasis. Kommisjonen påtaler landsituasjoner med kritiske MR-forhold, tilrettelegger for teknisk samarbeid med en rekke land, behandler rapporter og orienteringer fra spesialprosedyrer, identifiserer mangler i eksisterende instrumenter og bidrar gjennom intersesjonalt arbeid gjennom hele året til å utvikle nye eller videreutvikle eksisterende instrumenter.

Kommisjonen er samtidig en unik møteplass for stater, frivillige organisasjoner og individer som representerer ulike interesser og gir anledning til meningsutveksling og påvirkning. I de siste årene har man sett det en stadig mer “politisert” debatt og konfrontatorisk holdning i det multilaterale menneskerettighetsarbeidet og det er blitt stadig vanskeligere å drøfte substansielle spørsmål i en konstruktiv atmosfære.

Den internasjonale kontekst setter alltid sitt preg på Kommisjonens arbeid. Terrorangrepene i Madrid 11. mars dannet bakteppet for åpningen av årets sesjon, og terrorisme ble igjen et gjennomgangstema. Mange mintes tidligere Høykommissær Vieira de Mello som ble drept under et terroristangrep mot FN-hovedkvarteret i Bagdad i august 2003. MR-kommisjonens andre uke var preget av Midtøsten-konflikten, og særlig drapet på Sheik Yassin som resulterte i et spesialmøte og vedtak av en egen resolusjon. Markeringen av 10 års dagen for folkemordet i Rwanda 7. april, med deltagelse av Kofi Annan, dannet et viktig grunnlag for drøftelsen av en del landsituasjoner, ikke minst Sudan.

Det er mye riktig i en del av den kritikk som ofte rettes mot MR-kommisjonen, ikke minst når det gjelder “politisering og selektivitet”. Blokkdannelser og uheldige former for hestehandel førte til at det heller ikke i år ble vedtatt landresolusjoner om Tsjetsjenia og Zimbabwe. Resolusjonen om diskriminering på grunnlag av seksuell legning og resolusjonen om fanger på Guantanamo ble ikke realitetsbehandlet. MR-situasjonen i strategisk viktige land som Irak og Usbekistan ble ikke drøftet, mens mange mindre utviklingsland, ikke minst i Afrika, omtales år etter år.

Samtidig er Kommisjonen i sin natur et politisk organ der alle land i FN på lik fot kan søke medlemskap. Politiske realiteter, konflikter og maktforhold reflekteres i de ulike initiativer og beslutninger, eller mangel på sådanne, som tas i Kommisjonen. I dag er imidlertid et stort antall restriktive land medlemmer av Kommisjonen. Disse søker medlemskap ikke minst fordi dette gir gode muligheter til å forhindre negativ oppmerksomhet rundt sin egen MR-situasjon. Ønsker man å påvirke sammensetningen av Kommisjonen i positiv retning må det kanskje arbeides for at potensielle medlemmers “MR-profil” skal tas mer til etteretning når nye medlemmer velges av ECOSOC.

Resultater oppnådd under Kommisjonens 60. sesjon

Over en periode på seks uker behandlet Kommisjonen om lag 110 resolusjonsforslag som omhandler en rekke tematiske og landspesifikke MR-utfordringer under kommisjonens 20 dagsordenspunkter. Det betydelige antall resolusjoner, resolusjonenes form og lengde, samt resolusjonenes ikke alltid like klare budskap er en utfordring for statenes praktiske gjennomføring av arbeidet under kommisjonen. Det er samtidig et problem for det internasjonale menneskerettighetsarbeidets effektivitet - og troverdighet.

Flere konkrete resultater ble oppnådd som vil kunne bidra til å fremme og beskytte menneskerettigheter internasjonalt. Blant de tematiske beslutninger årets MR-kommisjon vedtok bør enkelte fremheves : Resolusjonen om beskyttelse av menneskerettigheter i kampen mot terrorisme (fremmet av Mexico) inneholder beslutning om å utnevne en uavhengig ekspert, foreløpig for et år for å vurdere problemstillingen nærmere og fremme anbefalinger. Dette anses som et første skritt mot opprettelsen av en ny spesialrapportør, som er høyt prioritert av frivillige organisasjoner. Det er vedtatt å be Generalsekretæren opprette en ny spesialmekanisme om internt fordrevne. Kommisjonen har besluttet å opprette en ny spesialrapportør om menneskehandel, særlig handel med kvinner og barn.

MR-kommisjonen vedtok i år å vurdere nærmere multinasjonale selskapers menneskerettighetsforpliktelser, i første omgang ved en nærmere kartlegging og analyse av problemstillingen. Mandatene til arbeidsgruppene om henholdsvis urfolks rettigheter, tvungne forsvinninger, erstatninger for MR-brudd og for en valgfri tilleggsprotokoll til ØSK-konvensjonen ble alle fornyet.

MR-kommisjonen vedtok i år landresolusjoner om alvorlige MR-overgrep i bl.a. Cuba, Nord Korea, Myanmar, Tadsjikistan og Belarus. Det ble etter lange forhandlinger for første gang vedtatt en formannstekst om Nepal (fremmet av Sveits), der Norge spilte en aktiv rolle. MR-kommisjonen vedtok etter vanskelige forhandlinger en beslutning om Sudan, som omfatter utnevnelsen av en uavhengig ekspert for å vurdere MR-situasjonen i landet.

Brasil utsatte på nytt resolusjonsforslaget om diskriminering på grunnlag av seksuell legning. Det antas at de viktigste grunnene for dette var massivt press fra muslimske land og fra Vatikanet -kombinert med mangel på aktiv støtte fra land som var medforslagsstillere i fjor, i hovedsak vest-europeiske land og andre GRULAC- medlemmer. Selv om dette nok bidro til begrense konfliktnivået i Kommisjonen denne gang, må det anses som uheldig at et land blir presset til å la være å ta opp en problemstilling som utvilsomt utgjør et alvorlig menneskerettighetsproblem globalt. Brasil har varslet at de tar saken opp igjen til neste år.

Cuba fremmet resolusjonsforslag om fangene på Guantanamo etter at MR-kommisjonen hadde vedtatt en resolusjon om MR-situasjonen på Cuba. Dette initiativet ble derfor av mange betraktet som en rent politisk motivert reaksjon, fremfor en genuin interesse for disse fangenes MR-situasjon. Samtidig tok resolusjonen opp et reelt MR-problem med relativt balanserte formuleringer som rent innholdsmessig hadde stor oppslutning.

Urfolks rettigheter var preget av at 2004 markerer slutten på urfolkstiåret. Til tross for enkelte fremskritt som opprettelsen av Permanent forum for urfolk, har det vært begrenset fremgang innen andre områder, ikke minst forhandlingene om en FN-erklæring om urfolks rettigheter.

Afrikagruppens forslag til rasismeresolusjon ble i år fremmet av Congo som regional koordinator. Forhandlingene var vanskelige, og vil sannsynligvis være et dårligere utgangspunkt for det videre arbeid om oppfølging av Durban konferansen enn det man oppnådde i fjor.

Årets MR-Kommisjon var både velorganisert, og godt ledet av formannen, Australias ambassadør Mike Smith. Dette bidro til bedre substansielle debatter ved at man unngikk sammenslåing av viktige dagsordenpunkter. Formannens stramme ledelse åpnet ikke for lange prosedyredebatter. Samarbeidet i kommisjonens byrå fungerte tilfredsstillende. Kommisjonens viseformenn er i 2004 Bahrain, Costa Rica og Croatia, med Nigeria som rapportør. Det utvidede byrået består i tillegg av regionalkoordinatorene Tyskland, Armenia, Argentina, Pakistan og Republikken Kongo. Det er beklagelig at samtlige av byråets medlemmer i år er menn.

Ordningen med et eget høynivåsegment som ble innført i fjor, er en utvilsom forbedring i MR-kommisjonens arbeidsmetoder. I år holdt over 90 land innlegg under høynivåsegmentet, nesten samtlige på ministernivå. Det er en tendens til at stadig færre tar opp spesifikke landsituasjoner under høynivåsegmentet, og heller nevner dette under de aktuelle dagsordenspunkter. Dette bidro til et noe dempet konfliktnivå. Interaktive dialoger mellom spesialrapportørene og statene er nyttig, men har fremdeles ikke funnet en optimal form. I år hadde den dessverre i stor grad form av kritikk fra statenes side til de ulike spesialrapportørenes rapporter og anbefalinger. Det ble dessverre ikke enighet under denne Kommisjonen om reviderte arbeidsmetoder.

Aktørene

Mer enn 3 000 delegater fra medlemsland, observatørland, frivillige organisasjoner og nasjonale institusjoner deltok under årets sesjon av FN’s MR-kommisjon.

EU var svært preget av den nært forestående utvidelsen som gjorde det nødvendig å konsultere blant 25 land om nær sagt alle spørsmål på dagsorden og alle resolusjonsforslag. Dette er en gedigen oppgave for formannskapet, Irland. Dessverre fører dette til at EU igjen ikke alltid var åpen og samarbeidsvillig i forhold til andre land, også andre land i vestgruppen. I enkelte forhandliner var det tydelig at når EU endelig er blitt enige internt om en tekst er de ikke velvillig innstilt overfor endringsforslag fra andre vestlige land.

Det er også et tiltagende problem at andre grupper og tredjeland konsulterer med EU som antatt representant for hele vestgruppen Dette var f.eks tydelig i år, da det ble klart at den avtalen Afrikagruppen på et kritisk tidspunkt hadde oppnådd med EU om Sudan ikke var akseptabel for andre land i Vestgruppen.

Det nordiske samarbeid begrenset seg i stor grad til utarbeidelse av enkelte fellesinnlegg om grunnleggende humanitære standarder, urfolks rettigheter, internt fordrevne og funksjonshemmende.

USA var i år særlig opptatt av Kina-resolusjonen som de fremmet, samt Cuba-resolusjonen fremmet av Honduras. Generelt må det igjen konstateres at USA svært ofte gir uttrykk for uenighet med øvrige vestlige land, herunder særlig med EU. De krever en rekke voteringer, og deler til tider synspunkter, om f.eks. dødsstraff, barns rettigheter, familieplanlegging osv med OIC og andre som har et restriktivt syn på MR-spørsmål. USA kom likevel sterkt ut i noen enkeltsaker, ikke minst med hensyn til krav om overvåking av MR-situasjonen i Sudan.

Noe skuffende kunne det konstateres at Latin-Amerika var relativt utydelig som gruppe i år. Flere land i regionen som bl.a. Mexico og Chile var imidlertid blant de mest aktive og konstruktive under kommisjonen. Tradisjonen tro kom Cuba med en del mer eller mindre overraskende utspill. Det ble bl.a. skrevet et brev til MR-kommisjonens formann der det ble hevdet at det i USAs delegasjon inngikk en Miami-basert terrorist av kubansk opprinnelse. Resolusjonsforslaget om fangene på Guantanamo ga Cuba betydelig politisk og mediemessig gevinst, selv om teksten ikke ble formelt behandlet.

Afrika-gruppen var i år ledet av Republikken Kongo, som har begrenset erfaring fra multilateralt MR-arbeid. Gruppens medlemmer, som mange har små delegasjoner, er ikke med enkelte unntak som Sør-Afrika og Nigeria, særlig aktive i resolusjonsforhandlingene. Mange afrikanske land fremhevet behovet for å ivareta også økonomiske og sosiale rettigheter, men uteble fra forhandlinger der disse rettighetene diskuteres. Zimbabwe viste seg som en sterk utfordrer til Cubas tradisjonelle posisjon som MR-kommisjonens mest restriktive aktør. Zimbabwe spissformulerte imidlertid utvilsomt en del frustrasjoner som deles av mange land i sør, ikke minst det at så mange afrikanske land “rammes” av kritikk.

Asia og Midtøsten var i liten grad opptatt av saker utenom sin egen region, men unntak av livssynsspørsmål. Pakistan (på vegne av Organisasjonen for den islamske konferanse, OIC), Kina, Cuba og Zimbabwe fremførte kritikk av Kommisjonens tendens til selektivitet når det gjelder omtale av MR-forhold med nesten utelukkende fokus på utviklingsland, og til det de omtalte som ”naming and shaming”. Egypt markerte seg stort sett negativt ved nærmest konsekvent å fremme forslag om svekkelser av resolusjonstekster. Algerie som tidligere har vært aktiv i så måte, deltok langt mindre aktivt. Kina tok gjentatte ganger til orde for reform av Kommisjonens dagsorden, og ikke minst behandlingen av landsituasjoner.

Norges rolle

Norge deltok også i år som en aktiv observatør under MR-kommisjonen og under et betydelig antall forhandlinger om prioriterte tematiske og landspesifikke resolusjoner. I tillegg var Norge som tidligere hovedforslagsstiller for resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere, som støtter opp gjennomføringen av FN’s erklæring om MR-forsvarere og arbeidet til Generalsekretærens spesialrepresentant for MR-forsvarere, Hina Jilani. Resolusjonen ble videre styrket, samtidig som antall medforslagsstillere har økt til mer enn 75 land. Norge fremmet videre en formannstekst om grunnleggende humanitære standarder, i nært samarbeid med de øvrige nordiske land. Begge beslutninger ble vedtatt ved konsensus.

Utenriksminister Jan Petersen fokuserte i Norges hovedinnlegg under Høynivåsegmentet på behovet for å stå samlet i kampen mot terrorisme, samtidig som hensynet til de grunnleggende menneskerettigheter ivaretas. Norges landinnlegg omtalte 21 konkrete situasjoner, og fikk tilsvar fra Cuba, Usbekistan, Aserbajdsjan og Nord-Korea. Norges innlegg om politiske og sivile rettigheter hadde fokus på tortur, religionsfrihet og ytringsfrihet.

Norge ledet under Kommisjonen et rundebord arrangert i samarbeid med frivillige organisasjoner om konsekvenser for menneskerettighetsforsvarere av anti-terrorisme tiltak, med spesialrepresentant Hina Jilani som hovedinnleder.

De mest sentrale tematiske resolusjoner fra norsk side var ellers i år resolusjonen om tortur (fremmet av Danmark), resolusjonen om MR og anti-terrorisme tiltak (Mexico), MR og spesialprosedyrer (Tsjekkia), vold mot kvinner (fremmet av Canada), resolusjonen om internt fordrevne (Østerrike) og urfolksresolusjonene (fremmet av hhvis Canada, Mexico og Cuba). Norge deltok videre med bl.a. Storbritannia i å fremme en ny beslutning om multilaterale selskapers MR-forpliktelser.Norge deltok særlig aktivt i behandlingen av landresolusjoner og -beslutninger om MR-situasjonen i Nepal, Afghanistan, Sudan, Haiti, Colombia og Cuba.

Norge engasjerte seg i konkrete tiltak for å dempe motsetningene mellom stater i det multilaterale menneskerettighetsarbeidet, både i konsultasjoner og forhandlinger innen det regulære MR-arbeidet som foregår hele året, og under den årlige sesjoner av MR-kommisjonen. Norge tok initiativ til å invitere alle land til å informere om planlagte resolusjoner i forkant av MR-kommisjonen, for å bidra til økt åpenhet. For samtidig å bidra til å bedre arbeidsformene ble det drøftet spørsmål av felles interesse i forbindelse med forberedelse av resolusjoner, utformingen av resolusjonstekster og oppfølging av disse. For å sikre en bred tverr-regional støtte, ble tiltaket planlagt og gjennomført i samarbeid med et land fra hver av de øvrige fire regioner i Kommisjonen : Chile, Sør-Afrika, India og Russland. Tiltaket fikk god oppslutning og respons fra samtlige regioner. Det vil vurderes nærmere om dette bør følges opp som et forslag til vedtak om MR-kommisjonens arbeidsmetoder.

Norske frivillige organisasjoner deltok under deler av Kommisjonen, og bidro som tidligere med nyttige innspill både før og under sesjonen. Senter for Menneskerettigheter er i ferd med å fullføre sin akkrediteringsprosedyre som nasjonal institusjon, og deltok i møter med andre nasjonale institusjoner. Den norske delegasjonen hadde stort utbytte av en rekke bilaterale møter og samtaler med ulike frivillige organisasjoner og menneskerettighetsforsvarere fra alle regioner.

Innholdsfortegnelse: MR-kommisjonens dagsorden og resolusjoner fremmet under de ulike dagsordenspunkt

MR-kommisjonens dagsorden og resolusjoner fremmet under de ulike dagsordenspunkt

MR-Kommisjonens behandling av landsituasjoner

Foruten Midtøsten-saker som kommer opp under dagsordenspunkt 5 (retten til selvbestemmelse) og 8 (okkuperte arabiske områder), blir vedtak om landsituasjoner generelt behandlet under MR-kommisjonens dagordenspunkt 9 (landsitusjoner med alvorlige MR-brudd) eller dagsordenspunkt 19 (for land der er oppnådd enighet om teknisk samarbeid). Mens resolusjoner om landsituasjoner som behandles under dagsordenspunkt 19 forutsetter enighet med de berørte land, er det ikke tilfelle for resolusjoner som fremmes under dagsordenspunkt 9. MR-situasjonen i Colombia, MR-situasjonen i Sudan og situasjonen i Palestina etter henrettelsen av Sheik Yassin ble i år behandlet under dagsordenspunkt 3 (organisering av arbeidet) .

DOP 1-3. Organisering av arbeidet

Høynivåsegment : Ordningen med et eget høynivåsegment de første fire dagene av Kommisjonen som ble innført i fjor, er en utvilsom forbedring i MR-kommisjonens arbeidsmetoder. I år holdt over 90 land innlegg, nesten samtlige på ministernivå. Det er en tendens til at stadig færre tar opp spesifikke landsituasjoner under høynivåsegmentet, og heller nevner dette under de aktuelle dagsordenspunkter. Verken fra norsk side, fra EU eller fra USA ble konkrete landsituasjoner omtalt. Dette bidro til et noe dempet konfliktnivå.

Terrorangrepene i Madrid 11. mars dannet bakteppet under høynivåsegmentet. Irland uttrykte på vegne av EU essensen i det som senere ble gjentatt av et stort antall land : Kampen mot terrorisme er en felles utfordring og må gis høy prioritet. Antiterrortiltak som er nødvendige for at statene skal beskytte sine innbyggere må føres i respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter, som igjen er et fundament for fred og sikkerhet. Når den interne situasjonen i et land utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, har det internasjonale samfunn plikt til å reagere. Økt tilslutning til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet har høy prioritet.

I Norges hovedinnlegg fremhevet utenriksministeren at kampen mot terrorisme må føres innen folkerettens rammer. Sivile rettigheter som kravet om rettferdig rettergang må ivaretas. Jan Petersen bekreftet Norges støtte til universell og absolutt avskaffelse av dødsstraff, og fremførte at særlig dødsstraff mot barn og sinnslidende er helt uakseptabelt.

USA fokuserte på de universelle og grunnleggende politiske og sivile rettigheter. Det er i demokratiske lands egen interesse å fremme respekt for menneskerettigheter globalt, fordi dette fremmer internasjonal fred, stabilitet og velstand. MR-Kommisjonen må være seg sitt ansvar bevisst og fordømme brudd på menneskerettigheter. I motsetning til nær sagt alle andre land, omtalte USA overhode ikke terrorisme.

Sveits lyktes i å sette fokus på kvinners rettigheter og vold mot kvinner, bl.a. ved at ni kvinnelige utenriksministre fokuserte på dette i sine innlegg under høynivåsegmentet, og ved at de vedtok en erklæring om dette.

Under åpningen av Kommisjonen mintes både formannen og fungerende høykommissær Bertrand Ramcharan den tragiske bortgang til tidligere høykommissær de Mello, og ønsket utnevningen av Louise Arbour som ny høykommisær velkommen. Ramcharan fordømte terrorisme, og omtalte Midtøstenkonflikten der sivilbefolkningen opplever alvorlige menneskerettsovergrep. I kampen mot terrorisme måtte kommisjonen reflektere over hvordan en på samme tid kan verne om menneskerettighetene. Han nevnte videre folkemordet i Rwanda for ti år siden, og viste til generalsekretærens forslag om å opprette en spesialprosedyre, evt en tilleggsprotokoll for å opprette en komite for forebygging av folkemord. Aldri mer en situasjon som folkemordet i Rwanda var også budskapet til generalsekretær Kofi Annan under hans tale til Kommisjonen 7.april. Ramcharan gjentok sin oppfordring om å utarbeide en erklæring for menneskerettighetsutdanning, og å vurdere en spesialrapportør for menneskehandel. Andre hovedpunkter var styrking av de nasjonale beskyttelsessystemer og de nasjonale MR-institusjoner, godt styresett, diskriminering og fattigom.

Valg: Menneskerettighetskommisjonens formann, Australias ambassadør Mike Smith, ble valgt under et valgmøte 19.3. januar. Afrikagruppen hadde truet med å kreve avstemning, etter at enkelte vestlige land hadde krevd dette da Libyas ambassadør skulle velges til formann i fjor. Det lyktes å komme frem til enighet om valg ved konsensus, noe som bidro til et bedre samarbeid under årets sesjon. Kroatia, Bahrain og Costa Rica ble uten votering valgt til viseformenn, mens Nigeria ble valgt til rapportør.

Arbeidsmetoder: Etter at de regionale gruppene hadde samordnet synspunkter på endringer av Kommisjonens arbeidsmetoder, ble det forrige byrået enige om et felles dokument (2004/110). Afrikagruppen kunne likevel ikke kunne godta det fremlagte dokument fra byrået bl.a. på grunn av begrensinger av antall replikker. Afrikagruppen fremla forslag om lik fordeling av taletid på alle dagsordenspunkt. Tross omfattende konsultasjoner fra formannens side lyktes det ikke å oppnå enighet om arbeidsmetodene. Formannen tok dermed utgangspunkt i fjorårets dokument om arbeidsmetoder (E/CN.4/2003/118), samt ECOSOCs generelle prosedyreregler. Formannen håndhevet meget bestemt presis oppstart og taletid, og en unngikk således sammenslåing av dagsordenspunkt. Formannens tydelige linje begrenset også unødvendige prosedyredebatter.

MRK 61: Dato for neste års menneskerettighetskommisjon er fastsatt til 14. mars – 22. april (beslutning 2004/125).

Høykommissærens strategi for 2006-2007: Fungerende høykommissær Ramcharan presenterte kontorets forslag til strategi for 2006-2007 (E/CN.4/2004/124). Strategidokumentet skal forelegges for FNs programkomité CPC og deretter Generalforsamlingen (GA59). Det er første gang Høykommissærens kontor utarbeider et slik strategiplan som skal kombinere nåværende fireårige planer og toårige budsjetter. Dette er ledd i Generalsekretærens reformprogram (action 21). Strategidokumentet inneholder generelle og overordnede prioriteringer: Universell fremme av alle menneskerettigheter gjennom gjennomføringen av FN-pakten og av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter vedtatt av FN. Det legges vekt på styrke menneskerettigheter på landnivå, gjennom teknisk bistand etter anmodning fra statene. Strategien fokuserer på fire utvalgte underprogrammer: retten til utvikling; støtte til menneskerettighetsinstitusjoner og -organer; rådgivning, teknisk assistanse og feltaktiviteter; støtte til tematiske prosedyrer.

2004/Unr. MR-situasjonen i Colombia

Som et kompromiss med myndighetene i Colombia, ble dette landet allerede under tidligere MR-Kommisjoner gjenstand for behandling under dagsordenspunkt 3. Beslutningen om Colombia ble også i år vedtatt i form av en formannstekst fremforhandlet av det irske EU-formannskapet.

Fungerende høykommissær Ramcharan uttrykte skepsis til de colombianske styresmaktenes ”demokratiske sikkerhetspolitikk” og fremmet en rekke anbefalinger for å bedre den fortsatt alvorlige MR-situasjonen i Colombia. USA holdt et relativt positivt innlegg med tanke på hvordan MR-situasjonen i Colombia hadde utviklet seg, og understreket at Ramcharans anbefalinger ikke nødvendigvis var eneste oppskrift på hvordan gjenstående utfordringer kunne overvinnes. EU, Norge, Sveits og Canada, var positive til nedgangen i voldshandlinger, men generelt mer kritiske enn USA til MR-situasjonen i Colombia og styresmaktenes vilje til å gripe fatt i denne. NGOene fremhevet at høykommissærens anbefalinger fra fjorårets rapport ikke var tatt til følge av colombianske styresmakter og at MR-situasjonen i landet var forverret.

2004/128 MR-situasjonen i Sudan

Under Kommisjonens siste dag ble det besluttet å behandle Sudan under dagsordenspunkt 3 etter et kompromiss mellom Afrikagruppen og EU. EU ville alternativt ha fremmet en resolusjon om Sudan under dagsordenspunkt 9, med bl.a. Norge som medforslagsstiller. Fordi USA krevde avstemning, var det ikke mulig å vedta dette som en formannstekst. Beslutningen om Sudan ble derfor fattet i form av en formannsbeslutning som forutsetter enighet med det aktuelle land, men ikke enstemmighet i Kommisjonen. Formannsbeslutningen ble vedtatt med stemmetallene 50-1-2. USA stemte mot fordi de mente teksten var for svak. Beslutningen ble formelt fremmet av Afrikagruppen, med EU som medforslagsstillere.

Det viktigste element i beslutningen er utnevnelsen av en uavhengig ekspert for et år som skal vurdere MR-situasjonen i Sudan og rapportere til Generalforsamlingens 59.s sesjon i 2004 og til MR-Kommisjonens 61. sesjon i 2005. USA varslet at de vil vurdere å be om at MR-kommisjonen samles til en spesialsesjon for å drøfte situasjonen i Sudan med hovedvekt på Darfur. Generalsekretæren viste spesifikt til situasjonen i Darfur da han under 10 års markeringen for folkemordet i Rwanda oppfordret MR-Kommisjonen til ikke å la lignende situasjoner gjenta seg.

2004/1 Spesialmøte etter henrettelsen av Sheik Yassin

Drapet på Hamas-lederen Sheik Yassin resulterte i et spesialmøte under MR-kommisjonens andre uke, og vedtak av en egen resolusjon. Resolusjonen fremmet av Pakistan på vegne av OIC (Organisasjonen for den islamske konferansen) om “Grave situation in the Occupied Palestinian Territory” ble vedtatt med stemmetall 31-2-18. USA og Australia stemte imot. EUs medlemsland i Kommisjonen avsto. Norge var tilsluttet EUs innlegg. EU fordømte drapet på Sheik Yassin, uttrykte dyp bekymring over situasjonen, men omtalte resolusjonsutkastet som for lite balansert. Norge var ikke medforslagsstiller til resolusjonen.

DOP. 4. Høykommissærens rapport

I sin presentasjon av den årlige rapporten (E/CN.4/2004/12) understreket fungerende høykommissær Ramcharan at fremme og beskyttelse av menneskerettighetene stadig blir en større utfordring – ikke minst i lys av kampen mot terrorisme. Han gjenga de fem hovedområder som blir gjennomgått i rapporten; nasjonale beskyttelsessystemer, styrket iverksettelse av kovensjonsforpliktelser, styrking av spesialprosedyrene, mr-utdanning, samt den avgjørende rollen til domstoler og rettssystemet i beskyttelsen av menneskerettigheter. Under mr-utdanning vektla Ramcharan behovet for enkelt undervisningsmateriale for mr på det lokale språk på alle undervisningsnivåer, og gjentok sitt forslag om å utarbeide en konvensjon for mr-utdanning. Likeledes ble treningsmanualer i mr på lokalt språk, særlig om internasjonal rettspraksis på dette området, til bruk av dommere fremhevet som viktig. Ramcharan understreket at innsatsen på disse områdene er for svak. I debatten ble en rekke politiserte synspunkter trukket frem, herunder Cuba som fremholdt at Kommisjonen fortsetter å være et tribunal der landene i nord fordømmer landene i sør.

2004/2 Styrking av Høykommissærens kontor

Kina fremmet resolusjonen om styrking av Høykommissærens kontor på vegne av en gruppe utviklingsland kalt “Like Minded Group” (LMG). Resolusjonen er toårig, og vedtas tradisjonelt ved konsensus. I år ba USA om votering, og resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 51-0-2. USA og Australia stemte mot. Norge var ikke medforslagsstiller, men deltok i åpne forhandlinger.

Dette var tradisjonelt en vestlig resolusjon (EU) som tok sikte på å gi politisk støtte til Høykommissærens virksomhet. I 1999 ble resolusjonen overtatt av LMG som endret fokus til mer eller mindre eksplisitt kritikk mot Høykommissærens kontor. Årets resolusjonstekst tyder på at forslagsstillerne er mer opptatt av å verne om statenes suverenitet enn om individers politiske og sivile rettigheter, og fremmer en MR-agenda med fokus på økonomiske og sosiale rettigheter. Det er positivt at resolusjonen oppfordrer til å øke andelen av budsjettet som dekkes over det regulære FN-budsjettet. Den viktigste endringen i årets tekst er at utnevnelsen av den nye Høykommissær for menneskerettigheter (Louise Arbour) ønskes velkommen. Samtidig anmodes Generalsekretæren om å ta i betraktning prinsippet om geografisk rotasjon.

Bakgrunnen for dette er misnøye med at de fire høykommissærer som har vært utnevnt siden kontoret ble opprettet i 1994, er kommet fra bare to av de fem regionale gruppene i FN – GRULAC (Latin-Amerika) og WEOG (Vestlige og andre land).

DOP. 5. Folks rett til selvbestemmelse

Organisasjonen for den islamske konferanse (OIC) kritiserte Israel under generaldebatten for overgrep mot sivile, bosettinger og sikkerhetsmuren. Israel svarte at de ansvarlige for et av de mest fundamentale brudd på internasjonal rett er palestinske terrorister som ikke skiller mellom sivile og militære som rammes av selvmordsbomber. Muren var et midlertidig og defensivt tiltak, og ikke ment som en grense i forhold til fremtidige forhandlinger med palestinerne. Det var som vanlig tøffe replikkutvekslinger mellom den israelske og den palestinske ambassadør.

2004/3 Situasjonen i det okkuperte Palestina

Resolusjonen om situasjonen i det okkuperte Palestina ble fremmet av den arabiske gruppen og vedtatt med stemmetall 52-1-0 etter at USA ba om votering. Norge var medforslagsstiller som tidligere. USA stemte som eneste land mot resolusjonen.

Resolusjonsteksten bekrefter det palestinske folks rett til selvbestemmelse, herunder retten til å opprette en uavhengig og suveren stat. Det vises i den forbindelse til relevante resolusjoner vedtatt av FNs Generalforsamling, av Sikkerhetsrådet og av MR-Kommisjonen. Ordlyden var tilnærmet likelydende fjorårets.

2004/4 Vest-Sahara spørsmålet

Formannsteksten om Vest-Sahara ble vedtatt uten votering. Det ble ikke holdt åpne forhandlingsmøter om teksten. Teksten bekrefter relevante FN-resolusjoner om Vest-Sahara, gjentar behovet for en politisk løsning på konflikten og beklager manglende fremgang i den forbindelse. Resolusjonen oppfordrer alle partene og stater i regionen til å samarbeide med Generalsekretærens spesialutsending og med Den internasjonale Røde Kors komitéen.

2004/5 bruk av leiesoldater

Som tidligere år var Norge ikke medforslagsstiller til denne årvisse cubanske resolusjonen med begrenset MR-verdi. Resolusjonen ble tatt til votering av USA og vedtatt med stemmetall 36/14/3. Samtlige vestlige land stemte mot resolusjonen.

DOP. 6 Rasisme og alle former for diskriminering

Generaldebatten viste enighet om at tiltak mot rasisme må bekjempes både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Afrikanske land mente vestlige land gjør for lite i kampen mot diskriminering, og at innsatsen må styrkes på områder som innvandring, utdanning , husvære og arbeidsliv. Særlig Sør-Afrika ønsket en mer aktiv deltakelse og oppfølging av Durban-konferansen fra vestlige lands side. Norge, Sveits og New Zealand ble fremhevet som positive unntak. Land i Øst-Europa ble fremstilt som minst deltakende. I tillegg til tiltaksplaner er politisk vilje avgjørende i kampen mot rasisme og diskriminering. En hovedutfordring er å iverksette gjeldende internasjonale rammeverk, og bedre koordinering mellom spesialrapportøren for rasisme, arbeidsgruppene og panelet av eminente personer. En rekke land informerte om nasjonale tiltak som var gjennomført de senere år. Demokrati, godt styresett og arbeidslivsrettigheter ble fremhevet som avgjørende bidrag til mindre diskriminering. Urfolk, minoriteter, jøder og muslimer ble nevnt som særskilt utsatte grupper.

Spesialrapportøren for rasisme Doudou Diène (Senegal) trakk i sin muntlige rapport til kommisjonen frem nye former for diskriminering rettet mot innvandrere, ikke minst som følge av kampen mot terrorisme. Diène uttalte seg kritisk om Canadas bruk av ”racial profiling” og om utviklingen av en etnisk eksklusiv ivoriansk identitet i Elfenbenskysten. Videre trakk han frem islamofobi i media og antisemittiske utspill som følge av historisk revisjonisme som eksempler på skremmende utviklingstrekk. Diène har i den senere tid besøkt Guyana, Trinidad og Tobago, Canada, Colombia og Elfenbenskysten. En rekke muslimske land trakk i likhet med spesialrapportør Diène frem islamofobi som et utbredt problem, og mente at det foregår en intellektuell legitimering av denne praksisen. Pakistan, på vegne av Organisasjonen for den islamske konferansen (OIC), hevdet at visumregler i en rekke vestlige land diskriminerer mennesker av arabisk opprinnelse. EU la vekt på å fordømme antisemittisme og fremhevet betydningen av mr-undervisning. Formannen for arbeidsgruppen for oppfølgingen av rasismekonferansen i Durban anbefalte økt fokus på utdanningspolitikk som fremmer ikke-diskriminering og at ressurser frigjøres for å nå tusenårsmålet om grunnskoleutdanning innen 2015.

2004/6 Nedsettende omtale av religioner

Resolusjonen ble som tidligere fremmet av Pakistan på vegne av gruppen av islamske land (OIC), og i år vedtatt med stemmetall 29-16-7. Vestlige medlemsland i Kommisjonen stemte imot resolusjonen fordi teksten ble vurdert som ubalansert med ensidig fokus på islam og islamofobi, og ikke generell diskriminering på bakgrunn av religiøs tilknytning. EU hadde fremsatt endringsforslag under forhandlingene for å bedre balansen, men disse ble ikke inntatt. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/16 Nye former for rasisme

Resolusjonen er ny i 2004 og ble introdusert av Russland. Teksten ble vedtatt med stemmetall 36-13-4, og Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen advarer særlig mot nynasistiske bevegelser. Mange vestlige land uttrykte enighet med det faktiske innholdet i resolusjonen men valgte likevel å ikke støtte den fordi den anses å ha en implisitt referanse til særlig de baltiske stater.

2004/88 Rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt, intoleranse, samt oppfølging av Durban konferansen mot rasisme.

Kongo innleverte på vegne av Afrikagruppa et tekstforslag uten å ha konsultert hverken med medforslagsstillere fra fjoråret eller andre stater. Forhandlingene kom sent i gang, og ble i realiteten ledet av Sør Afrika. Både EU og Norge innleverte omfattende skriftlige endringsforslag i håp om å endre teksten slik at også vestlige land kunne akseptere innholdet. Svært få av disse forslagene ble akseptert av Afrikagruppen, selv etter gjentatte konsultasjoner der også Sveits, Canada, New Zealand og Australia var engasjerte. Afrikagruppa gjorde dagen før votering endringer som gjorde teksten akseptabel for Norge. Norge var i år ikke medforslagsstiller for å markere misnøye med prosessen i forhold til fjorårets medforslagsstillere.

DOP 7. Retten til utvikling

Få vestlige land tok ordet under generaldebatten, men EU holdt et generelt og relativt positivt vinklet innlegg. EU mente at arbeidsgruppen om retten til utvikling under amb. Salamas (Egypt) ledelse er kommer i rett spor, basert på realisme og konstruktivt samarbeid mellom regioner. EU verdsatte at konklusjoner og anbefalinger fra arbeidsgruppen om retten til utvikling i år ble vedtatt ved konsensus. Gjennomgående tema var en understreking av at retten til utvikling er nært koplet til tusenårsmålene, kampen mot fattigdom og realisering av andre menneskerettigheter. Selv om statene har det endelige ansvar for landets utvikling, er internasjonal støtte, et rettferdig internasjonalt handelssystem, tilgang til kunnskap og teknologi, samt generell markedsadgang avgjørende faktorer for utvikling. Flere utviklingsland mente et nytt partnerskap mellom nord og sør basert på disse prinsippene er nødvendig, og viste til at fred og stabilitet er nær knyttet til velstandsutvikling og bærekraftig økonomisk utvikling. Selv om nasjonale faktorer som godt styresett er viktig, er ofte mangel på ressurser i utviklingslandene grunnen til at det er vanskelig å oppfylle befolkningens rettigheter og behov.

2004/7 Retten til utvikling

Malaysia fremmet på vegne av den alliansefrie bevegelse, NAM, resolusjonen om retten til utvikling. I lys av det konstruktive arbeidet som fant sted i arbeidsgruppen før Kommisjonen, var forhandlingene noe mindre konfrontatoriske enn tidligere år og resolusjonen ble vedtatt med stemmetallet 49-3-0. De tre land som stemte imot var USA, Australia og Japan . Ingen vestlige land var medforslagsstillere, heller ikke Norge. Som i fjor var det vanskeligste tema under forhandlingene spørsmålet om omtalen av “et mulig internasjonal instrument om retten til utvikling”. Denne paragrafen ble etter vestlig press etterhvert utvannet, men Kommisjonen skal likevel til neste år behandle en studie fra Underkommisjonen om ulike “opsjoner” for en oppfølging av erklæringen om retten til utvikling. Resolusjonen forlenget for øvrig mandatet til arbeidsgruppen for et år. Mandatet til den uavhengige eksperten ble ikke ble fornyet, men det ble lagt føringer I forhold til opprettelse av et nytt mandat til neste MRK.

DOP 8. Brudd på menneskerettigheter i de okkuperte arabiske områder, herunder Palestina

2004/8 Menneskerettigheter i det okkuperte syriske Golan

Syria fremmet på vegne av den arabiske gruppen resolusjon om det okkuperte syriske Golan som ble vedtatt med stemmetallene 31-1-21 etter at USA ba om votering. Et samlet EU avsto fra å stemme. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen viser til tidligere vedtak av FNs Generalforsamling og av Sikkerhetsrådet om Israels okkupasjon av det syriske Golan, og ber Israel overholde disse. Resolusjonen oppfordrer Israel til å avstå fra å endre det okkuperte områdets fysiske og demografiske forhold, samt det syriske Golans rettslige status.

2004/9 Israelske bosetninger i de okkuperte arabiske områder

EU fremmet resolusjonen som ble vedtatt med stemmetallene 27-2-24. USA og Congo stemte mot. Norge var som tidligere medforslagsstiller. Nytt av året var at de arabiske landene avstod pga en paragraf som ble ansett ubalansert i Israels favør (operativ paragraf 2 c fordømmer terroristangrep og oppfordrer palestinske myndigheter til å bekjempe terrorisme, samt 2 d som anerkjenner Israels rett til selvforsvar mot terroristangrep). Også Australia avstod, men fordi teksten ble vurdert ubalansert i Israels disfavør.

Resolusjonen bekrefter tidligere vedtak i Generalforsamlingen om at israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områder er illegale, og legger vekt på Veikartet for en fredelig løsning basert på to stater. Israels forslag om å trekke seg ut av Gaza betegnes som et mulig viktig skritt mot gjennomføringen av veikartet, dersom det er basert på en tostatsløsning og ikke impliserer nye bosetninger på Vestbredden.

Israel oppfordres til å endre bosettingspolitikken i de okkuperte områder, og til å stanse byggingen av den såkalte sikkerhetsmuren som er i strid med internasjonal rett. Resolusjonen ønsker velkommen rapporten fremmet av Spesialrapportøren for menneskerettigheter i de Okkuperte palestinske områder John Dugard og anmoder Israel om å samarbeide med spesialrapportøren.

2004/10 Spørsmål om brudd på menneskerettigheter i de okkuperte arabiske områder, herunder Palestina

Resolusjonen ble fremmet av Syria på vegne av den arabiske gruppe og vedtatt med stemmetallene 31-7-15. USA ba om votering. Av EU landene stemte Tyskland, Italia, Nederland og Storbritannia mot, mens de andre avstod. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen uttrykker bekymring over den forverrede situasjonen i de okkuperte palestinske områder, og for de alvorlige brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Den ønsker velkommen rapportene fremmet for MR-kommisjonen av spesialrapportøren for menneskerettigheter i de okkuperte områder John Dugard, og spesialrapportøren for retten til mat, Jean Ziegler. Resolusjonen bekrefter det palestinske folks rett til å stå imot israelsk okkupasjon, anmoder igjen Israel om å avstå fra menneskerettighetsbrudd, og om å trekke seg ut av palestinske områder okkupert siden 1967 i samsvar med vedtak av FNs Generalforsamling og av MR-Kommisjonen.

DOP. 9. Landsituasjoner

Norges landinnlegg omtalte 21 konkrete situasjoner, og fikk tilsvar fra Cuba, Usbekistan, Aserbajdsjan og Nord-Korea. Fordi taletiden bare var på tre min. for observatører, ble det fra norsk side vist til et distribuert skriftlig innlegg. Cuba uttrykte sterk misnøye med Canada og Norges landinnlegg og påpekte at begge land burde konsentrere seg om sine egne problemer som rasisme, fremmedfrykt, prostitusjon og barnepornografi. Videre var Norges ekskludering av urbefolkningen fra beslutningsprosesser et problem som burde løses før man rettet kritikk mot Cuba. Usbekistan noterte seg den kritikk USA, EU og Norge fremførte i sine innlegg. Forholdene de tre innleggene omtalte ble ikke behandlet i detalj i tilsvaret. I stedet ga Usbekistan uttrykk for sitt gode forhold til USA, Norge og EU, og sa at anbefalingene fra spesialrapportøren for tortur er tatt til følge. Nord-Korea beskrev kritikken fra Canada, New Zealand og Norge som selektiv og ukonstruktiv. Aserbajdsjan beskrev de opposisjonelle som ble fengslet i etterkant av valget i fjor, som aktivister ansvarlig for voldelig uro og masseopptøyer.

2004/L.37 MR-situasjonen i Kina (ikke vedtatt)

Resolusjonen ble fremlagt av USA. Resolusjonen hadde ikke noen medforslagsstillere og ingen forhandlinger fant sted. Kina fremsatte et forslag om ikke-behandling (”no action motion”) da resolusjonen kom opp til behandling i kommisjonen. Denne begjæringen fikk støtte fra et flertall i kommisjonen (28/16/9) og videre realitetsbehandling ble derved avskåret. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/L.39 MR-situasjonen i Tsjetsjenia (ikke vedtatt)

Resolusjonsforslaget ble fremlagt av EU. Foruten å hilse enkelte positive utviklingstrekk velkommen, uttrykte teksten sterk bekymring særlig for overgrep fra sikkerhetsstyrkenes side, samt mangelen på rettssikkerhet. Videre ble mangelen på adgang for humanitært personell særskilt omtalt. Resolusjonen ble nedstemt av kommisjonen med stemmetall 12-23-18. USA, Australia og EUs medlemsland i Kommisjonen stemte for. Norge var medforslagsstiller.

2004/L.33 MR-situasjonen i Zimbabwe (ikke vedtatt)

Resolusjonen fremmet av EU ble heller ikke i år realitetsbehandlet av Kommisjonen, da Russlands forslag om ikke-behandling ble vedtatt med stemmetallene 27-24-2. Norge var medforslagsstiller til resolusjonen. Utkastet til resolusjon fokuserte på hovedproblemene i menneskerettighetssituasjonen bl.a i forhold til distribusjon av mat, pressefrihet og rettsvesenets uavhengighet.

2004/11 MR-situasjonen på Cuba

Resolusjonen om MR-situasjonen på Cuba ble i år fremlagt av Honduras, og er i stor grad en prosedyretekst som anmoder Cuba om å samarbeide med Høykommissærens personlige representant. Resolusjonen ble vedtatt med knappest mulig margin 22/21/10 (mot tilsvarende 24/20/9 under MRK 59). Landene som uttalte størst motvilje mot resolusjonen foruten Cuba selv, var Russland, Kina, Zimbabwe, DRC og Sudan. Chile, som stemte for resolusjonen, omtalte i sin stemmeforklaring både embargoen og situasjonen på Guantanamo Bay som uakseptable. Norge var medforslagsstiller – sammen med et flertall av vestlige land.

2004/12 MR-situasjonen i Turkmenistan

Resolusjonen som første gang ble fremmet i fjor, ble fremlagt av EU og USA i fellesskap, og vedtatt med stemmetallene 25-11-17. Norge var også i år medforslagsstiller. Det uttrykkes fortsatt dyp bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Turkmenistan, og myndighetene oppfordres til å etterleve landets internasjonale forpliktelser. Visse positive hendelser omtales, herunder OSSEs besøk og besøk fra Høykommisæren for Menneskerettigheter. Det vises samtidig til nye negative trekk som innskrenkninger i forsamlingsfriheten og forholdene i turkmenske fengsler.

2004/13 MR-situasjonen i Nord-Korea

Resolusjonen ble fremmet av EU og vedtatt med stemmetallene 29-8-16. Norge var medforslagsstiller som i fjor. Det gis mandat til å utnevne en spesialrapportør for å vurdere MR-situasjonen i Nord-Korea. Dette er særlig viktig ettersom det er vanskelig å få innsyn i situasjonen i landet. Resolusjonen som for første gang ble fremlagt i fjor, beskriver MR-situasjonen i en meget kritisk tone, med særlig omtale i av mishandling og tortur i fengsler og arbeidsleire. Omtalen av overgrep mot kvinner er forsterket med særlig referanse til etnisk motiverte tvungne aborter, menneskehandel og tvangsekteskap. Det erkjennes at DPRK nylig har rapportert under ØSK og Barnekonvensjonen, og det gis anerkjennelse for at DPRK har gjennomført bilaterale MR-konsultasjoner med flere land.

2004/14 MR-situasjonen i Belarus/Hviterussland

Resolusjonen ble fremmet første gang i fjor av USA og ble i år fremmet av USA og EU i fellesskap. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 23-13-17. Norge var medforslagsstiller. Russland fremmet forslag om ikke-behandling som falt med stemmetallene 22-22-9. Resolusjonen gir mandat til en spesialrapportør for Belarus for å vurdere MR-situasjonen i landet. Årets tekst er for øvrig holdt i samme tone som tidligere, men dekker nå flere tema, herunder kritikk av valgsystemet, referanse til stenging av læresteder, krav om løslatelse av forskere og andre enkeltpersoner som holdes i forvaring av politiske grunner og krav om endring av religionsloven av 2002.

2004/61 MR-situasjonen i Myanmar/Burma

EU fremmet resolusjonen om Myanmar som ble vedtatt ved konsensus. Norge var som tidligere medforslagsstiller. Spesialrapportørens mandat forlenges med ett år, og rapporter skal forelegges både for Generalforsamlingen og neste års MR-Kommisjon. Resolusjonen ønsker velkommen ILOs representant og hans arbeid med må oppfylle sitt mandat. Det uttrykkes bekymring med hensyn til mangel på respekt for Aung San Suu Kyis grunnleggende rettigheter, inkl. organisasjonsfrihet. Myndighetene oppfordres til å følge opp vedtak fattet av ILOs styremøte i mars 2004 om gjennomføring av aksjonsplanen, herunder fasilitatorens rolle. Myndighetene oppfordres videre til å følge opp avtalen om våpenhvile med Karen National Union med en politisk dialog for å sikre etniske gruppers rettigheter.

2004/15 Samarbeid med representanter for FNs MR-institusjoner

Resolusjonen ble fremlagt av Ungarn og vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Resolusjonen fordømmer det tiltakende problem med gjengjeldelsestiltak og trusler mot personer som samarbeider med representanter for FNs institusjoner, og oppfordrer FNs MR organer til å beskytte denne gruppen. Teksten oppfordrer alle stater til å avstå fra trusler og gjengjeldelsestiltak mot personer som har samarbeidet med eller gitt informasjon til FN. Generalsekretæren bes levere en rapport om temaet til MRK 61.

DOP 9b 1503-prosedyren

I beslutning 2004/103 besluttet Kommisjonen å offentliggjøre resolusjonen fra 1503-prosedyren som bl.a. ønsker velkommen Paraguays etablering av en Sannhets- og rettferdighetskommisjon for å etterforske alle mr-brudd i landet siden 1954. Samtidig anbefales ECOSOC å offentliggjøre alle konfidensielle dokumenter som Kommisjonen og ECOSOC har behandlet om Paraguay i perioden 1978-1990.

DOP 10 Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

I generaldebatten la utviklingslandene vekt på ubalansen mellom økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og sivile og politiske rettigheter, samt det internasjonale samfunns ansvar til å hjelpe vanskeligstilte land til å imøtekomme sine ØSK forpliktelser.

I år var fokus på spørsmålet om opprettelsen av en individuell klagemekanisme på internasjonalt nivå for ØSK-rettigheter. Norge var tilsluttet EUs innlegg som presiserte at alle menneskerettigheter er likeverdige. EU understreket at manglende ressurser ikke kan benyttes som unnskyldning for å neglisjere de ØSK rettighetene som kan og bør iverksettes umiddelbart. EU viste for øvrig tilbakeholdenhet i spørsmålet om nevnte klagemekanisme. USA ga som vanlig uttrykk for at de anser at det er et klart skille mellom ØSK rettigheter og sivile og politiske rettigheter. Canada berømmet i sitt innlegg Norge for rask implementering av en WTO TRIPS/Helse avgjørelse som gir fattige land anledning til å importere billige medisiner. Spesialrapportøren for retten til helse Paul Hunt ble gjenstand for sterk kritikk fra USA og en rekke muslimske land fordi han hadde valgt å fokusere på blant annet seksuell og reproduktiv helse i sin rapport.

2004/17 Menneskerettigheter og giftig avfall

Resolusjonen ble fremlagt av den afrikanske gruppe og ble vedtatt med stemmetallet 38-13-2. Det var ikke åpne forhandlinger om teksten. Alle vestlige land stemte i mot og Ukraina og Armenia avsto. Mandatet til spesialrapportøren ble forlenget. Norge deler oppfatningen om at disse problemstilingene ikke egner seg for behandling I Kommisjonen og var ikke medforslagsstiller.

2004/18 Menneskerettigheter, strukturtilpasning og gjeld

Resolusjonen ble fremmet av Cuba og vedtatt etter votering med stemmetallene 29-14-10. Som tidligere år var Norge ikke medforslagsstiller.

2004/19 Retten til mat

Resolusjonen ble som tidligere fremlagt av Cuba. Det var bare én runde med uformelle konsultasjoner før resolusjonen ble fremlagt for vedtagelse. I tillegg forhandlet Cuba bilateralt med EU om enkelte punkter i teksten. Som vanlig forsøkte Cuba å få en referanse til transnasjonale selskapers rolle som pliktsubjekter inn i teksten. Dette ble forhindret etter påtrykk fra bl.a. Norge og andre tradisjonelle vestlige medforslagsstiller. Videre sørget man for at referansen til menneskerettighetenes universalitet, som var tatt ut i forhold til tidligere års tekst, igjen ble inntatt. Etter disse og enkelte andre mindre endringer, var Norgemedforslagsstiller i likhet med flere EU land (bl.a. Frankrike, Tyskland, Finland og Portugal). Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 51-1-1, etter at USA hadde krevd avstemning. USA stemte alene mot resolusjonen, mens Australia avsto.

2004/20 Fremme av kulturelle rettigheter for alle og respekt for ulik kulturell identitet

Denne resolusjonen ble igjen fremmet av Cuba. I motsetning til de to foregående år var det i år ikke mulig å komme til enighet om en konsensustekst og den ble vedtatt med resultatet 38-1-14. USA stemte i mot og andre vestlige land sammen med enkelte land fra østgruppen avsto etter at et forslag om å stryke de vanskeligste paragrafene 17, 18 og 19 ble nedstemt. Disse paragrafene legger føringer i forhold til fremtidig opprettelse av ett nytt mandat for kulturelle rettigheter. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/21 Retten til husvære

Denne resolusjonen ble i år fremlagt av Tyskland og Finland i fellesskap og ble vedtatt uten avstemning. Denne resolusjonen blir hvert år gjenstand for lange forhandlinger og fremsto i år som meget kompleks og detaljert, også i forhold til forventet oppfølging og spesialrapportørens videre arbeid. Norge valgte i år sammen med en rekke andre vestlige land å ikke være medforslagstiller. Resolusjonen ble gjort toårig.

2004/22 Menneskerettigheter og unilaterale tvangstiltak

Denne resolusjonen ble igjen fremlagt av Cuba på vegne av den Alliansefrie bevegelse (NAM). Ingen åpne forhandlinger fant sted og teksten ble som vanlig vedtatt etter avstemning med resultatet 36-14-3. Alle vestlige land stemte mot fordi denne teksten ikke oppfattes som relevant i MR-Kommisjonen. Norge var ikke medforslagstiller.

2004/23 Menneskerettigheter og ekstrem fattigdom

Denne resolusjonen ble igjen fremlagt av Frankrike og vedtatt uten avstemning. Man kunne igjen konstatere at det var liten interesse og engasjement fra de fattigste landene under forhandlingene. Resolusjonen forlenget mandatet til den uavhengige eksperten og peker på en rekke problemstillinger bl.a knyttet til rettighetsbasert utvikling, HIV/AIDS og godt styresett som skal følges opp videre. Norge, sammen med en rekke andre land, var igjen medforslagsstiller til resolusjonen. Det vil imidlertid være viktig for resolusjonens kredibilitet at de land som berøres mest engasjerer seg i det videre arbeid med denne problemstillingen.

2004/24 Globaliseringen og dens innvirking på menneskerettighetene

Denne teksten ble fremlagt av Malaysia på vegne av NAM og ble vedtatt med stemmetallet 38-15-0. Selv om den tar for seg sentrale problemstillinger I den internasjonale debatten fremlegges den ikke for åpne forhandlinger. Resultatet er ubalansert og en ren "anti-globaliseringstekst" med sterke innslag av ansvarsfraskrivelse for menneskerettighetssitusjonen i det enkelte land. Som vanlig førte dette til avstemning der alle vestlige land stemte mot. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/ 25 Retten til utdanning

Portugal fremla også i år en tekst om retten til utdanning som ble vedtatt ved konsensus. Mandatet til spesialrapportøren ble forlenget, til tross for at mandat- innehaveren K. Tomasevski, i sin rapport til Kommisjonen og i protest mot det hun så som manglende prioritering av mandatet, ba om at det ikke skulle forlenges. Dette fikk rettet fokus på viktigheten av å stille nødvendige ressurser til disposisjon for de ulike spesialrapportørene. Norge var medforslagsstiller.

2004/26 Adgangen til medisiner i forbindelse med sykdommer som hiv/aids, tuberkulose og malaria

Brasil fremmet denne teksten om adgang til legemidler. Resolusjonen ble som i fjor vedtatt uten votering etter at forslag fra USA om endringer ble nedstemt. USAs endringsforslag bunnet bl.a. i at USA ikke er tilsluttet Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Resolusjonen refererer til mye tallmateriale om omfanget av sykdommer, og nevner behovene for teknologioverføring og styrking av den farmasøytiske industri i utviklingsland. Resolusjonen bør leses i lys av de pågående WTO-forhandlingene om TRIPS/helse (TRIPS = WTO-avtalen om handelsrelatert intellektuell eiendomsrett). Norge var medforslagsstiller.

2004/27 Retten til den høyest oppnåelige standard for fysisk og mental helse (retten til helse)

Denne resolusjonen ble igjen fremlagt av Brasil og var gjenstand for lange forhandlinger. Ikke minst var spesialrapportør Hunts rapport kontroversiell, i det den tok for seg konseptet “seksuell og reproduktiv helse”. Mange land ønsket en mer positiv omtale av rapporten i resolusjonen, men Brasil valgte til sist å inngå en rekke kompromisser for å sikre bred støtte til resolusjonen. Teksten var ellers balansert og betydelig forbedret fra i fjor da de vestlige land så seg nødt til å avstå. I år ble den vedtatt med stemmetallet 52-1-0, der bare USA stemte imot. Dette danner et godt grunnlag for spesialrapportørens videre arbeid. Norge var, sammen med en lang rekke land fra alle regionale grupper, medforslagsstiller til resolusjonen.

2004/29 Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Som i fjor ønsket Portugal med denne resolusjonen i første rekke å legge forholdene til rette for arbeidet med spørsmålet om en frivillig protokoll til Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette gikk nokså smertefritt fordi Portugal la seg på et realistisk ambisjonsnivå og selv avviste enkelte forslag om å legge sterkere føringer på mandatet til arbeidsgruppen, som i dagens orddrakt skal se på “opsjoner” for en mulig frivillig protokoll. Det er forsatt stor uenighet om dette spørsmålet, også innad i EU, og Portugal sa seg meget fornøyd med en forlengelse av gruppens eksisterende mandat på to år. Resolusjonen ble likevel vedtatt etter votering med resultatet 48-0-5. De fem land som avsto var USA, Australia, Bahrain, Qatar og Saudi-Arabia. Norge var som tidligere år medforslagsstiller.

Dop. 11 Sivile og politiske rettigheter

Generaldebatten omhandlet som vanlig et vidt spekter av ulike sivile og politiske rettigheter. Sentrale problemstillinger i EUs innlegg var manglende samarbeid med FNs spesialmekanismer, bruken av dødsstraff og den internasjonale straffedomstolen. I Norges innlegg var den absolutte karakteren av forbudet mot tortur, samt ytringsfrihet sentrale tema. Norge understreket også NGOenes rolle når det gjelder å informere om brudd på menneskerettighetene.

USA understreket landets vilje til å inngå i bilaterale MR-dialoger, men presiserte samtidig, med klar adresse til Kina, at det forutsetter at slike dialoger bringer konkrete resultater. Når stater ikke viser seriøs vilje til å bedre menneskerettighetssituasjonen er det Kommisjonens plikt å ty til ”naming and shaming” for å presse dem til handling. Noen utviklingsland, deriblant Kina, fremholdt at gjennomføringen av sivile og politiske rettigheter fordrer ressurser til kapasitetsbygging. Pakistan ga uttrykk for at betingelsene for sivile og politiske rettigheter må sees i lys av sikkerhetssituasjonen. De latinamerikanske land la vekt på behovet for å utarbeide et bindende juridisk instrument for tvungne forsvinninger. Russland og Serbia fokuserte på den vanskelige situasjonen for serberne i Kosovo. Amnesty International ga uttrykk for at Kommisjonen burde behandle spørsmålet om diskriminering på grunnlag av seksuell legning. Spesialrapportøren for tortur ble gjenstand for sterk kritikk fra Spania fordi det fremkom av hans rapport at tortur forekom i Spania på en måte som må karakteriseres som mer enn sporadisk og tilfeldig.

2004/30 Styrke regionale institusjoner for å fremme og konsolidere

demokratiet

Resolusjonen ble i år fremmet som et kryssregionalt initiativ av Romania, i samarbeid med Peru, USA og Øst-Timor. Dessverre ble fjorårets styrkede MR-profil noe nedtonet, og det er igjen lagt større vekt på demokrati-aspektet. Andre momenter er godt styresett, økonomisk utvikling, fattigdomsreduksjon og teknisk assistanse. Norge var medforslagsstiller.

2004/31 Styrking av folks medbestemmelsesrett, sosial rettferdighet, og ikke-diskriminering som grunnlag for demokrati

Teksten inngår i rekken av cubanske initiativ med tvilsom MR-verdi. Norge var som vanlig ikke medforslagsstiller. Også i år ble resolusjonen tatt til votering, og vedtatt med stemmetallene 28/14/11.

2004/32 Rettsvesenets integritet

Resolusjonen, som første gang ble fremmet i 2002, ble også i år fremlagt av Russland. Opprinnelsen til resolusjonen er bruken av amerikanske militærdomstoler i forbindelse med kampen mot terrorisme. Resolusjonen overlapper bl.a. den ungarske resolusjonen om rettsvesenets uavhengighet og upartiskhet. Videre er den lite handlingsorientert og anses derfor for å ha begrenset merverdi i MR-sammenheng. Norge var heller ikke i år medforslagsstiller. Mens USA i fjor stemte mot resolusjonen, ble den i år vedtatt uten votering.

2004/33 Rettsvesenets uavhengighet og upartiskhet

Resolusjonen ble fremlagt av Ungarn og vedtatt uten votering. Teksten er i noen grad overlappende med den russiske teksten om rettsvesenets integritet. Hovedformålet med resolusjonen er å støtte opp om arbeidet til Spesialrapportøren for rettsvesenets uavhengighet. Norge var medforslagsstiller.

2004/34 Retten til erstatning for grove brudd på MR og internasjonal humanitær rett

Resolusjonen, som er av rent prosessuell art, ble fremlagt av Chile. Teksten gir grunnlag for at Høykommisæren arrangerer et tredje konsultativt møte i prosessen frem mot finaliseringen av prinsippene og retningslinjene for erstatning for brudd på MR og internasjonal humanitær rett. Den chilenske formann/rapportør for arbeidsgruppen om retten til erstatning gis mandat til å lage et revidert utkast til prinsipper og retningslinjer, og resultatet av det tredje konsultative møtet skal oversendes OHCHR. Resolusjonen ble vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller.

2004/35 Militærnekting på grunnlag av overbevisningsgrunner

Denne toårige resolusjonen fremmet av Kroatia ble vedtatt uten votering. Et problematisk punkt var en foreslått formulering som ville ha begrenset amnestigrunnlaget og utelukket de som flykter nettopp fordi de ikke kan hevde noen rett til militærnekting av overbevisningsgrunner. Dette ble endret i tråd med norske synspunkter. Norge var medforslagsstiller.

2004/36 Bekjempelse av alle former for religiøs intoleranse

Nederland fremmet i år denne resolusjonen som ble vedtatt uten votering. Teksten er svært lik fjorårets, og refererer til økt intoleranse motivert av islamofobi, antisemittisme og kristenfobi. Mandatet til spesialrapportøren for religions- og trosfrihet ble fornyet for 3 år. Norge var medforslagsstiller.

2004/37 Summariske og vilkårlige henrettelser

Resolusjonen ble fremmet av Sverige og vedtatt med stemmetallene 39-0-12. Norge var medforslagsstiller. Mandatet til spesialrapportøren var oppe til fornyelse og i lys av mandates kontroversielle karakter søkte Sverige og medforslagsstillerne å unngå å åpne en diskusjon om selve mandatet. Forhandlingene var også i år langvarige og vanskelige og som vanlig møtte Sverige motstand på to fronter; USA på den ene side søkte å svekke nye referanser til ICC, som Canada hadde introdusert tidlig i forhandlingsprosessen og muslimske land motsatte seg referanser til seksuell legning som et forhold som kan øker risikoen for vilkårlige henrettelser. De muslimske land truet dessuten hele tiden med å "åpne" en diskusjon om mandatets innhold om de ikke fikk gjennomslag for sine krav. Sverige firte ikke mht omtalen av seksuell legning, men valgte til slutt å gå tilbake til opprinnelig språk om ICC, noe som gjorde at bl.a. Canada valgte å ikke være medforslagsstiller.

2004/38 Uforenligheten mellom demokrati og rasisme

Dette brasilianske initiativet ble som i fjor vedtatt uten votering. Norge mener at rasismeresolusjonen under dop 6 dekker i tilstrekkelig grad de problemstillinger som tas opp i denne resolusjonen, og Norge var således ikke medforslagsstiller.

2004/39 Vilkårlig frihetsberøvelse

Resolusjonen ble fremlagt av Frankrike og vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller. Mandatet til arbeidsgruppen for vilkårlige frihetsberøvelser ble forlenget. Av nye elementer i forhold til tidligere års tekst kan nevnes omtale av menneskerettighetenes universalitet, oppfordring til stater om å sørge for at enhver som er berøvet sin frihet har adgang til å få sin sak prøvd for en domstol, samt appellmuligheter overfor utvisningsvedtak.

2004/40 Ufrivillige forsvinninger

Resolusjonen ble fremlagt av Frankrike og som tidligere år vedtatt uten votering. Resolusjonen peker på et økende antall ufrivillige forsvinninger i verden og uttrykker bekymring over at mange land ikke samarbeider med arbeidsgruppen om forsvinninger. Denne gruppen fikk forlenget sitt mandat med tre år. Forhandlingene var også preget av de land som ønsker fortgang i arbeidet med ett nytt instrument og ad hoc arbeidsgruppen under ledelse av Frankrike som ble opprettet for å fremforhandle et slikt instrument ble tildelt tre ukers møtetid forut for neste Kommisjon for å forsøke å ferdigstille arbeidet. Norge var medforslagsstiller.

2004/41 Tortur

Denne nordiske resolusjonen ble som tidligere fremlagt av Danmark og vedtatt ved konsensus. I motsetning til tidligere år fant Norge i år ikke å kunne stille som medforslagsstiller. Denne avgjørelsen ble fattet etter at Danmark, som følge av betydelig diskusjon innad i EU, endret teksten i forhold til det opprinnelige resolusjonsutkastet sirkulert blant de nordiske land. Dette skjedde etter spanske reaksjoner på spesialrapportør van Bovens siste rapport til kommisjonen, som Spania mener inneholder faktuelle feil. Det viste seg derfor umulig å omtale addendumet til spesialrapportørens rapport som inneholder referanser til Spania. Foruten Norge fant også Canada, Sveits, NZ, Island og Liechtenstein en slik svekkelse uakseptabel, ikke minst med tanke på uheldige presedensvirkninger og svekkelse av spesialrapportørenes anerkjennelse. At det her gjaldt et nærstående og likesinnet land gjorde – etter denne gruppen lands syn - situasjonen særlig prekær for vestlige lands troverdighet på MR-feltet. På tilsvarende vis var det lenge uenighet under forhandlingene vedrørende omtalen av spesialrapportørens arbeidsmetoder. Dette spørsmålet ble imidlertid sent i forhandlingsprosessen tilfredsstillende løst. Fra norsk side ble det gitt forsikringer om at man ønsker å fortsette de tidligere års nære samarbeid med Danmark angående resolusjonen, og at fremtidig medforslagsstillerskap er ønskelig.

2004/42 Ytringsfrihet

Resolusjonen ble som tidligere fremlagt av Canada og vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller. Man hadde fra kanadisk side i år gjort et betydelig arbeid for å korte ned på den tidligere relativt lange og omfattende resolusjonen for å gjøre budskapet mer fokusert. Forhandlingene om årets resolusjonstekst omhandlet bl.a. spesialrapportørens arbeid og staters samarbeid med spesialrapportøren. Det lyktes til slutt, tross omfattende motstand fra særlig Cuba og Kina, med få unntak å opprettholde språket fra fjorårets resolusjon. Av nye elementer i årets resolusjon kan nevnes omtalen av angrep mot journalister og representanter for media, og referansen til Toppmøtet om informasjonssamfunnet (World Summit on the Information Society).

2004/43 MR i rettsvesenet, med særlig vekt på mindreårige

Teksten som tradisjonelt fremmes av Østerrike er toårig. Østerrike har i årets resolusjon kortet ned teksten noe, samtidig som innholdet er oppdatert med enkelte nye elementer. Omtalen av dødsstraff ble også i år tatt til votering av USA, men endringsforslaget ble nedstemt med stemmeresultatet 1/43/8. Resolusjonen i sin helhet ble deretter vedtatt uten ytterligere voteringer. Norge var medforslagsstiller som tidligere år.

2004/44 MR og terrorisme

Algerie fremla også denne gangen resolusjonen om menneskerettigheter og terrorisme som ble vedtatt med stemmetallet 31-14-8. Til tross for at mange vestlige land ga utrykk for et ønske om å medvirke mer aktivt til utformingen teksten ble den igjen fremlagt sent under Kommisjonen og uten at det ble åpnet for reelle forhandlinger om dens innhold. Skrivningene om at terrorister bryter menneskerettighetene er problematiske for de vestlige land, men meget viktige for sentrale medforslagsstillere. Ingen vestlige land tegnet seg som medforslagsstillere. Alle land i vestgruppen stemte i mot og en rekke land i GRULAC avsto.

DOP. 12 Kvinners rettigheter

I generaldebatten viste en rekke land til tiltak som er iverksatt nasjonalt for å fremme kvinners rettigheter. Handel med kvinner var ellers et sentralt tema i mange innlegg, deriblant det baltisk-nordiske innlegget som ble holdt av Litauen. HIV/Aids epidemiens tragiske konsekvenser for kvinner ble også behørig omtalt. USA viet mye oppmerksomhet til tiltak som er iverksatt for å styrke kvinners stilling i Afghanistan og i Irak. Den sveitsiske utenriksministerens initiativ til en erklæring om kvinners rettigheter og vold mot kvinner i anledning høynivåsegmentet fikk mye positiv omtale. EU, Canada, Australia og New Zealand påpekte den internasjonale straffedomstolens rolle når det gjelder å bekjempe straffrihet for overgrep mot kvinner. Norges innlegg fokuserte på Kvinnekonvensjonen og på kvinners rolle i konfliktforebygging og postkonflikt situasjoner.

2004/45 Handel med kvinner og jentebarn

Resolusjonen om handel med kvinner og jentebarn (trafficking) ble fremlagt av Filippinene. Etter adskillige runder med forhandlinger ble resolusjonen vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller. Norge arbeidet for å utvidet temaet til også å omfatte gutter og menn. Dette oppnådde man ved at formuleringen ”trafficking in persons, especially women and children” fra Palermo-protokollen ble introdusert som dominerende terminologi i teksten. Videre lyktes man å avverge Pakistans forsøk på å anmode om et nytt globalt ”trust fund”. Vestlige land vektlegger å bruke eksisterende mekanismer i kampen mot menneskehandel.

2004/46 Bekjempelse av all vold mot kvinner

Resolusjonen ble fremlagt av Canada. Norge var medforslagsstiller. Forhandlingene om årets resolusjon viste seg vanskelige, og pågikk helt frem til vedtak. Resultatet var likevel en styrking av fjorårets tekst på flere viktige punkter. Ikke minst antas årets omtale av kvinners rettigheter og autonomi innenfor feltet seksuell og reproduktiv helse å være et fremskritt. Medforslagsstillerne inngikk en pakkeavtale med Organisasjonen av den islamske konferanse (OIC) som isolerte USA i motstanden mot ”health care services” i OP 7. Etter ønske fra spesialrapportøren for vold mot kvinner fikk man også inn ny omtale om utarbeidelse av indikatorer i arbeidet for bekjempelse av vold mot kvinner. Denne paragrafen, samt en ny paragraf om SR res. 1325 (2000), møtte særlig motstand fra India og Pakistan. USA fremmet et endringsforslag for å sikre at abort ikke kunne tolkes inn under ”health care services”. Forslaget ble forkastet under voteringen ved at bl.a. et samlet OIC overraskende stemte mot. Også USAs forslag om å slette en paragraf om Den internasjonale straffedomstolen ICC ble nedstemt. Resolusjonen ble deretter i sin helhet vedtatt uten votering.

2004/108 Integrering av kvinners MR i FN-systemet

Chile foreslo å gjøre resolusjonen toårig, og fremla en beslutning om med dette. Neste resolusjon vil således bli fremmet under MRK 61. Fra norsk side har man vært tradisjonell støttespiller og medforslagsstiller til resolusjonen om arbeidet for fremme av kvinners rettigheter i FN-systemet. Samtidig tillegger man reformer av Kommisjonen som reduksjon av antall resolusjoner stor vekt, og støttet derfor beslutningen om biannualisering. Imidlertid formidlet man bilateralt til Chile at dette ikke måtte medføre mindre fokus på kvinners rettigheter, men heller mer fremtredende omtale i andre tekster. Norge var medforslagsstiller til beslutningen.

2004/110 Spesialrapportør for menneskehandel, særlig handel med kvinner og barn

Som et kryssregionalt initiativ anført av Tyskland på vegne av Polen, Costa-Rica, Filippinene, Libya og DRC, ble det fremlagt en beslutning om opprettelse av en ny spesialrapportør for menneskehandel. Initiativet som opprinnelig kom fra fungerende Høykommissær Ramcharan, vakte betydelig diskusjon. En rekke land i vestgruppen, herunder Norge, ønsket en grundig analyse av behovet for en ny spesialrapportør og forholdet til eksisterende mandater, og hadde innvendinger mot prosessen og mangelen på åpenhet. Også USA, med en høy profil på menneskehandel, var skeptiske til initiativet, angivelig fordi mandatet kunne medføre en bevegelse i retning legalisering av prostitusjon. Initiativet samlet betydelig støtte særlig fra sør. Beslutningen hadde over 60 medforslagsstillere, og ble vedtatt uten votering. Norge var ikke medforslagsstiller.

DOP. 13 Barns rettigheter

Sentrale tema i generaldebatten var barn i konfliktsituasjoner, handel med barn, seksuelt misbruk av barn og HIV/Aids epidemiens konsekvenser for barn. Vestlige land fremhevet viktigheten av universell tilslutning til barnekonvensjonen og dens tilleggsprotokoller. Flere land fremholdt også den internasjonale straffedomstolen som viktig for å bekjempe straffrihet for overgrep mot barn. En rekke utviklingsland var opptatt av at fattigdom hindrer mange barn i å få oppfylt sine mest elementære behov, et budskap som fant gjenklang i det norske innlegget. Norge gjorde ellers et særlig poeng av at dødsstraff for mindreårige er helt uakseptabelt, noe delegasjonen i etterkant fikk flere positive tilbakemeldinger på fra NGO hold. Både Canada, New Zealand, Australia og Norge var opptatt av at barn må få anledning til å delta i behandlingen av saker som angår dem.

2004/47 Bortføring av barn i Afrika

Resolusjonen ble i fjor utvidet fra å gjelde bortføring av barn i Nord Uganda til å gjelde bortføring av barn i Afrika generelt. Teksten fordømmer bortføring av barn til formål som bl.a. barnesoldater, pedofili og handel med menneskeorganer, og oppfordrer til umiddelbar frigivelse og retur. Resolusjonen ble vedtatt uten avstemming. Norge var ikke medforslagsstiller ettersom disse problemene anses tilfredsstillende omtalt under samleresolusjonen om barn.

2004/48 Samleresolusjon om barns rettigheter

Resolusjonen som fremmes av GRULAC (Uruguay) og EU i fellesskap ble vedtatt med stemmetall 52-0-1. USA krevde avstemning og avsto som eneste land, fordi Barnekonvensjonen omtales som den viktigste internasjonale standard på dette området, samt at dødsstraff av barn fordømmes. Forhandlingene var i år til forskjell fra i fjor relativt uproblematiske, selv om Uruguay og EU fikk til dels sterk kritikk for ikke å forsøke å korte ned og omarbeide den svært lange teksten. Norge var medforslagsstiller.

DOP. 14 Spesielle grupper

Norge, på vegne av de nordiske land , ønsket arbeidet utført av Generalsekretærens representant for internt fordrevne personer velkommen, men understreket samtidig at mange utfordringer gjenstår. Østerrike var opptatt av at minoriteters rettigheter ikke er godt nok beskyttet. Sveits var opptatt av staters plikt til å garantere humanitære aktørers sikkerhet, samt tilgang til internt fordrevne. Flyktningerådet fokuserte på de uholdbare forholdene som de nesten 1,5 million internt fordrevne i Uganda lever under, og oppfordret giverland til å gjøre fortsatt økonomisk støtte avhengig av at myndighetene tar sitt beskyttelsesansvar på alvor. Russland anklaget også i år spesielt Latvia , men også Estland , for å diskriminere den russiske minoriteten i disse land. Serbia og Montenegro fokuserte på situasjonen til den serbiske minoriteten i Kosovo. De latinamerikanske innleggene fokuserte bl.a. på migranters rettigheter.

2004/49 Vold mot kvinnelige fremmedarbeidere

Resolusjonen som legges frem hvert annet år av Filippinene ble vedtatt uten votering. Norge anser at resolusjonen i noen grad er overlappende med bl.a. den generelle resolusjonen om bekjempelse av vold mot kvinner og således av begrenset egenverdi. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/50 Savnede personer

Resolusjonen ble fremmet av Aserbajdsjan og vedtatt med stemmetallene 52-0-1. Norge var ikke medforslagsstiller. Årsaken er bl.a. at resolusjonens sterke betoning av internasjonal humanitær rett anses som kontroversielt i MR-Kommisjonens sammenheng. Resolusjonen er toårig, fremmet for første gang i 2002 og da vedtatt ved konsensus. Fokus er savnede personer som følge av væpnede konflikter. Statene oppfordres til å overholde sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær rett som fastsatt av Genève-konvensjonene av 1949 og tilleggs-protokollene av 1977. USAs foreslo i år å knytte forpliktelsene i to av paragrafene (familienes rett til informasjon om savnede som følge av konflikter og partenes plikt til å foreta undersøkelser for å finne savnede) til første tilleggsprotokoll til Genève konvensjonen fra 1949, som USA ikke er tilsluttet. Dette endringsforslaget ble nedstemt med stemmetall 4-47-2 og 3-46-4.USA tok derfor hele resolusjonen til votering.

2004/51 Rettighetene til personer som tilhører nasjonale, religiøse eller språklige minoriteter

Østerrike fremla igjen resolusjonen om minoriteter som ble vedtatt uten avstemning. Som i fjor forsøkte Østerrike å fremheve behovet for en egen spesialrapportør for minoriteter, og var lenge lite imøtekommende for endringsforslag. Etter betydelig motstand fra flere land måtte likevel Østerrike nedtone henvisningene til Underkommisjonens anbefalinger om bl.a. en slik spesialrapportør. Norge valgte pga. disse henvisningene i likhet med flere andre vestlige land ikke å være medforslagsstiller.

Underkommisjonens forslag til beslutning om det frivillige fondet for aktiviteter relatert til minoriteter ( 2004/114) ble vedtatt ved konsensus, mens Underkommisjonens forslag til beslutning om et internasjonalt år/tiår for verdens minoriteter ble erstattet med Storbritannias endringsforslag ( 2004/115) som ble vedtatt ved konsensus. Dette medfører at MR-kommisjonen ikke slutter seg til Underkommisjonens anbefaling om å etablere nevnte år/tiår.

2004/52 Funksjonshemmedes rettigheter

Resolusjonen fremmet av Sverige og Mexico ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Teksten viser til funksjonshemmedes rett til beskyttelse mot diskriminering og rett til alle menneskerettigheter i henhold til de sentrale internasjonale MR-instrumenter. Resolusjonen viser til Generalforsamlingens vedtak av 2003 om gjennomføring av en aksjonsplan for funksjonshemmede, og oppfordrer statene til å bidra til Ad Hoc komitéens arbeid med å utarbeide en internasjonal konvensjon om fremme og beskyttelse av funksjonshemmedes rettigheter. Høykommissæren for menneskerettigheter, spesialrapportørene og konvensjonsorganene oppfordres til å vurdere også funksjonshemmedes rettigheter innen sine ulike mandater.

2004/53 Migranters/utlendingers menneskerettigheter

Resolusjonen fremmet av Mexico ble vedtatt ved konsensus. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen omhandler statenes forpliktelse til å sikre alle individer på sitt territorium beskyttelse, også innvandrere/utlendinger, og viser til at innvandrere ofte befinner seg i en vanskelig situasjon. Rapporten til spesialrapportøren for innvandreres rettigheter omtales positivt, herunder årets omtale av forholdene for utenlandske hushjelper.

2004/54 Toleranse og pluralisme

India fremmet denne toårige resolusjonen som ble vedtatt ved konsensus . Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen fremhever at toleranse, kulturelt mangfold og pluralisme bidrar til fred og demokrati, og er en forutsetning for å fremme og beskytte menneskerettigheter. Det legges vekt på at kulturelle, etniske og religiøse forskjeller ikke bare skal tolereres, men er ønskelige fordi de beriker alle samfunn og menneskeheten. Resolusjonen oppfordrer statene og Høykommissæren for menneskerettigheter til å ta nødvendige tiltak for å fremme toleranse, bl.a. gjennom mr-undervisning.

2004/55 Internt fordrevne

Østerrike fremmet resolusjonen om internt fordrevne som ble vedtatt ved konsensus. India mente dette spørsmålet er et nasjonalt anliggende som burde behandles i humanitære fora. India, Russland og USA ga uttrykk for skepsis til etablering av en ny mekanisme for internt fordrevne, men motsatte seg likevel ikke konsensus. Norge var medforslagsstiller.

Resolusjonen ber i år Generalsekretæren opprette en ny spesialmekanisme for internt fordrevne, som skal rapportere årlig både til Generalforsamlingen og til MR-kommisjonen. Dette vil i praksis ventelig innebære en videreføring av Francis Dengs arbeid, men med bredere fokus og mer integrert tilnærming til det øvrige FN-systemet. Norge har tradisjonelt ansvaret for å fremme denne resolusjonen under Generalforsamlingen. Resolusjonen er i løpet av de 10 år den har vært fremmet i MR-kommisjonen og Generalforsamlingen blitt noe lang og ufokusert, og det vil ventelig legges opp til en helt ny tekst når det nye mandatet er opprettet.

2004/56 Konvensjonen for beskyttelse av fremmedarbeidere og deres familiers rettigheter

Mexico fremmet som før resolusjonen om konvensjonen om fremmedarbeideres rettigheter som ble vedtatt ved konsensus. USA, Japan og Australia presiserte at resolusjonen ikke har noen budsjettimplikasjoner. Resolusjonen oppfordrer til økt oppslutning og ratifisering av Den internasjonale konvensjonen om beskyttelse av fremmedarbeidere og deres familiers rettigheter som ble vedtatt av Generalforsamlingen i 1990. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/112 Ikke-borgeres rettigheter

Underkommisjonens forslag til beslutning om ikke-borgeres rettigheter ble erstattet med Storbritannias endringsforslag som ble vedtatt med stemmetallene 33-10-10 etter at Kina ba om votering. Dette medfører at spesialrapportør David Weissbrodts mandat ikke blir forlenget. Bakgrunnen for at Storbritannia valgte å fremme nevnte endringsforslag var bl.a. at Weissbrodt ikke lenger er medlem av Underkommisjonen. I tillegg innebar underkommisjonens forslag til mandat ifølge Storbritannia at spesialrapportøren ble tillagt en overvåkingsrolle som førte til at Underkommisjonen gikk utover sitt mandat og tradisjonelle rolle. Kina mente at kandidatens kompetanse burde ligge til grunn for valget av spesialrapportør, og viste til tidligere presedens hvor personer som ikke var medlem av underkommisjonen var blitt utnevnt som spesialrapportør.

Underkommisjonens forslag til beslutning 2004/113 om publisering av rapporten til spesialrapportøren for ikke-borgere ble vedtatt ved konsensus.

DOP. 15 Urfolks rettigheter

Generaldebatten om urfolk fokuserte på fire forhold; (i) det internasjonale urfolks tiåret, (ii) arbeidet med FN-erklæringen om urfolks rettigheter, (iii) FNs Permanente Forum for urfolksaker og (iv) Underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolk. Mange fremhevet at tiåret har bidratt til større internasjonal fokus på urfolksaker. Etablering av et permanent forum ble fremhevet som et særlig viktig steg i riktig retning. Mange stater uttrykte ønske om å få vedtatt en FN-erklæring om urfolks rettigheter innen utgangen av tiåret (2004). USA og Australia påpekte likevel at utkastet til erklæring slik det foreligger ikke var tilfredsstillende. Canada, New Zealand og Danmark, på vegne av de nordiske landene, var opptatt av at vilje til kompromiss var nødvendig for å løse den fastlåste situasjonen. New Zealand og især USA stilte spørsmål ved om det er hensiktsmessig å opprettholde arbeidsgruppen for urfolk etter at det permanente forumet ble opprettet.

2004/57 Underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolks rettigheter

Cuba fremmet resolusjonen som ble vedtatt med stemmetallene 38-15-0. Norge var ikke medforslagsstiller. Cuba fremmer to resolusjoner om dette tema for å sikre at hovedresolusjonen (2004/58) blir vedtatt ved konsensus, siden resolusjonen om Underkommisjonens arbeidsgruppe er langt mer kontroversiell. Den fastslår behovet for at arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid innen nåværende mandat, som anses å være forskjellig fra mandatene til Permanent Forum for urfolk og spesialrapportøren for urfolks rettigheter.

2004/58 Underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolks rettigheter og Det internasjonale urfolkstiåret

Cuba fremmet resolusjonen som ble vedtatt med stemmetallene 38-2-13 . Norge var ikke medforslagsstiller. Arbeidsgruppens mandat blir videreført for inneværende år, men uten videre føringer utover dette. Resolusjonen ber videre Høykommissæren for menneskerettigheter om å legge frem en sluttrapport om urfolkstiåret som utløper i slutten av 2004, før neste sesjon av MR-kommisjonen. Resolusjonen tar for øvrig opp en rekke elementer av en tilsvarende tekst som tidligere ble fremmet av New Zealand.

2004/59 Arbeidsgruppen for FN-erklæringen om urfolks rettigheter

Canada fremmet resolusjonen som ble vedtatt ved konsensus og Norge varmedforslagsstiller. Resolusjonen viderefører arbeidsgruppens mandat, beslutter at den skal møtes i ti dager innen neste sesjon av MR-kommisjonen, og ber arbeidsgruppens formann vurdere muligheten for ytterligere møter innen eksisterende budsjetter – sistnevnte som anmodet av de nordiske land og New Zealand.

USA ba om votering med begrunnelsen at underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolk nå dupliserer andre mekanismer som Permanent Forum og spesialrapportøren for urfolks rettigheter. EU viste til den vurdering ECOSOC i år skal foreta av alle eksisterende mekanismer innen urfolks rettigheter. Russland og Kina ga uttrykk for støtte til videreføring av underkommisjonens arbeid.

2004/62 Menneskerettigheter og urfolk

Mexico og Guatemala fremmet også i år denne resolusjonen som ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Resolusjonen omhandler særlig arbeidet til spesialrapportøren for urfolks rettigheter, og fornyer dette mandatet for tre år.

DOP. 16 Underkommisjonen

Underkommisjonens formann, Halima Embarek Warzazi, fremhevet at verden er vitne til en ny æra av global usikkerhet og undergraving av internasjonal rett. Kampen mot terrorisme vs. internasjonale menneskerettighetsforpliktelser ble særlig understreket. Halima poengterte også at kampen for demokrati ikke kan skilles fra kampen mot fattigdom. Flere av Underkommisjonens eksperter var opptatt av det som oppfattes som dobbelstandard når det gjaldt forholdet mellom sivile og politiske rettigheter og ØSK-rettigheter. Nigeria, eneste land på talerlisten, var positiv til at Underkommisjonen utelukkende behandler tematiske problemstillinger. Et sentralt tema i en rekke NGOers innlegg var støtte til Underkommisjonens forslag om å etablere et nytt instrument om multilaterale selskapers mr-forpliktelser.

2004/60 Underkommisjonens arbeid

Resolusjonen fremmet av Luxembourg ble etter vanskelige forhandlinger også i år til slutt vedtatt uten votering. Luxembourg la opprinnelig frem et forslag som på flere punkter ville forsterket teksten i retning av å presisere rammene for arbeidet til underkommisjonen, samt en understreking av behovet for medlemmers uavhengighet. Etter innsigelser under forhandlingene fra spesielt Cuba, men også Russland, Kina og Egypt, ble slike formuleringer noe nedtonet. Det er likevel verdt å merke seg at UKs presisering av Underkommisjonen som en “think-tank” ble stående. Luxembourg gjorde like før realitetsbehandling justeringer som resulterte i at resolusjonen ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller.

2004/116 Multinasjonale selskapers menneskerettighetsforpliktelser

FNs underkommisjon vedtok i august 2002 et utkast til retningslinjer for multinasjonale selskapers menneskerettighetsforpliktelser. Med bl.a. Norge som medforslagsstiller fremmet Storbritannia en ny beslutning om dette tema som ble vedtatt uten avstemning.

Beslutningen fastslår at MR-kommisjonen legger stor vekt på spørsmål om multinasjonale selskapers MR-forpliktelser. Det vises til at utkastet til retningslinjer fra underkommisjonen inneholder flere viktige elementer. Høykommissæren anmodes om å utarbeide en rapport med oversikt over eksisterende initiativer og standarder vedrørende denne problemstillingen i samarbeid med alle interesserte parter, inkludert stater, næringslivet, arbeidslivet, internasjonale- og frivillige organisasjoner. Gjennom denne fremgangsmåten håper man å kunne legge til rette for en grundig behandling i MR-kommisjonen av dette spørsmålet. Samtidig påpekes det at utkastet til retningslinjer om multinasjonale selskapers MR-forpliktelser som er utarbeidet av underkommisjonen ikke har noen rettslig status, og at underkommisjonen ikke innehar noen overvåkingsfunksjon.

DOP. 17 Arbeidet for menneskerettighetene

Spesialrapportøren for MR-forsvarere Hina Jilani fremhevet at NGO-medlemmer representerer et overveldende flertall av forfulgte MR-forsvarere. Jilani advarte mot en foruroligende institusjonalisering av vold mot MR-forsvarere og mot vedvarende straffrihet for overgripere. Spesialrapportøren beklaget at nesten halvparten av hennes henvendelser til stater forblir ubesvart. Norge ga uttrykk for at MR-forsvarere i alle deler av verden står overfor nye utfordringer, i mange tilfeller med fare for egen sikkerhet. Spesielt har kampen mot terrorisme medført alvorlige begrensninger av MR-forsvareres spillerom. EU var opptatt av MR-forsvarernes viktige rolle når det gjelder å dokumentere mr-brudd, støtte ofre for mr-brudd og bekjempe straffrihet.

Island holdt på vegne av de nordiske landene et innlegg om grunnleggende humanitære standarder hvor det ble påpekt at mange av de mest alvorlige brudd på MR finner sted i forbindelse med interne konflikter og uroligheter. Nødvendigheten av å påse at ikke-statlige aktører overholder gjeldende forpliktelser ble karakterisert som en viktig utfordring fremover. Dødsstraff ble berørt i flere innlegg. New Zealand, Sveits og flere EU-land omtalte diskriminering på bakgrunn av seksuell legning. Human Rights Watch og Amnesty International var opptatt av at kampen mot terrorisme går bekostning av respekt for internasjonale MR-forpliktelser.

2004/63 Styrking av internasjonalt samarbeid på MR-området

Resolusjonen ble fremlagt av Malaysia på vegne av Den alliansefrie bevegelse (NAM) og ble som i fjor vedtatt ved konsensus. Vestlige land var ikke medforslagsstillere, fordi teksten tar bort fokus på statenes eget ansvar for fremme og beskyttelse av menneskerettighetene. Heller ikke Norge var av denne grunn medforslagsstiller.

2004/64 Fremme av en demokratisk og rettferdig internasjonal orden

Resolusjonen faller i samme kategori som en rekke av de cubanske initiativene under dette dagsordenspunktet. Norge var således ikke medforslagsstiller. Som øvrige ovennevnte resolusjoner av samme art ble imidlertid resolusjonen vedtatt (31/15/7). Det var i år EU som krevde votering.

2004/65 Fremme av folks rett til fred

Som tidligere år ble resolusjonen fremlagt av Cuba og fokuserte i all hovedsak på nord/sør-dimensjonen, samt staters rettigheter. Det er således fortsatt vanskelig å se at teksten har merverdi i MR-sammenheng. EU krevde også i år votering over teksten som imidlertid ble vedtatt (32/15/6). Som tidligere var Norge ikke medforslagsstiller.

2004/66 MR og internasjonal solidaritet

Denne toårige cubanske resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 37/15/1 etter at Australia ba om votering. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen fokuserer på manglende internasjonal støtte fra den industrialiserte delen av verden til utviklingsland. Samtidig fremstilles mangelen på slik støtte og internasjonal solidaritet som grunnlaget for manglende demokratisk styresett og mangel på respekt for MR. Resolusjonens MR-verdi er med andre ord fortsatt tvilsom.

2004/67 Dødsstraff

Resolusjonen ble som tidligere fremlagt av EU og vedtatt med stemmetallene 28/20/5. Norge var medforslagsstiller. I forhold til det opprinnelige utkast, innarbeidet man i årets tekst en henvisning til nyere rettspraksis fra ICJ (Haag) vedrørende Wien-konvensjonen om protokollære rettigheter. Dette som erstatning for Mexicos opprinnelige ønske om en referanse til ICJ-dommen Avena m.fl. mot USA (31.03.04). I dommen konkluderte ICJ med at USA hadde brutt Wien-konvensjonen ved arrestasjon av over 50 meksikanske statsborgere. Andre nye elementer i årets resolusjon er omtalen vedrørende tilleggsprotokoll 13 til EMK, opphevelse av moratorier på dødsstraff, og MR-komitéens uttalelser om dødsstraff. Som tidligere år ble resolusjonen tatt til votering av USA. En samlet paragrafvotering foreslått av USA ble nedstemt.

2004/68 Menneskerettighetsforsvarere

Resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere som Norge er hovedforslagsstiller for både i MR-Kommisjonen og i Generalforsamlingen, ble vedtatt uten votering. Resolusjonen hadde i år 73 medforslagsstillere.

Det viktigste formålet med resolusjonen er å støtte opp om arbeidet til Generalsekretærens spesialrepresentant for MR-forsvarere Hina Jilani. Hennes mandat er å fremme gjennomføringen av den erklæringen FN vedtok i 1998 om MR-forsvarere. Teksten er i år styrket og oppdatert med enkelte av de nye paragrafer som ble vedtatt under FNs Generalforsamling i 2003. Det er også tatt inn en del nye elementer, bla. basert på anbefalinger fra spesialrapportørens rapport til MRK60. Resolusjon anmoder statene om å sikre at tiltak for å bekjempe terrorisme og ivareta nasjonal sikkerhet samsvarer med deres forpliktelser i henhold til internasjonal rett, og ikke hindrer menneskerettighetsforsvareres innsats eller svekker deres sikkerhet. Statene anmodes om å igangsette praktiske tiltak for å fremme gjennomføringen av Erklæringen om MR-forsvarere, samarbeide med spesialrepresentanten og svare på hennes henvendelser.

2004/69 Status for MR-konvensjonene av 1966

Denne toårige nordiske resolusjonen ble fremlagt av Finland. Norge var medforslagsstiller. Som under fjorårets GF ble resolusjonen satt under press særlig av USA, India og Kina. Ikke minst var det harde forhandlinger om oppfordringen til stater som ennå ikke er parter til konvensjonene eller tilleggsprotokollene, om å ratifisere disse. Kompromissløsningen man falt ned på, akseptabel for alle unntatt USA, var å gå tilbake til språket fra Generalforsamlingen. Dette innebærer at man – hva angår tilleggsprotokollene – anmoder stater om å ”consider as a matter of priority” å ratifisere disse. India hadde også sterke motforestillinger mot fokuset på MR-komitéens ”general comments”. Dette da man fra indisk side mener at kommentarene ikke fortjener å bli fremhevet i resolusjonen da de ikke er bindende i seg selv. På dette punkt fant Finland imidlertid frem til en forhandlingsløsning slik at man unngikk votering om spørsmålet. Etter at USAs endringsforslag ble nedstemt, ble resolusjonen som sådan vedtatt av kommisjonen uten ytterligere votering.

2004/70 Betydningen av godt styresett i arbeidet for å beskytte menneskerettighetene

Resolusjonen ble som tidligere fremlagt av Australia, Chile, Polen og Sør-Korea i fellesskap. Teksten er en av flere beslektede tekster som omhandler demokrati og styresett i relasjon til menneskerettighetene. Teksten har sin verdi i sin forankring i ulike regionale grupper og representerer en stadfesting av de viktige sammenhengene mellom menneskerettighetene og godt styresett. Norge var medforslagsstiller.

2004/71 FNs tiår for MR-utdanning

Costa Rica la som i fjor inn flere nye elementer i resolusjonen som understreker at fortsatt innsats er nødvendig for å nå tusenårsmålene, spesielt allmenn tilgang til grunnutdanning, herunder mr-skolering. MR-utdanning vektlegges som fundament for fred, stabilitet og demokrati. ECOSOC anbefales å vedta et verdensprogram for mr-utdanning fra 1. januar 2005, og OHCHR bes lage en handlingsplan for første fase (2005-2007) av et slikt verdensprogram, med særlig vekt på grunnskole og ungdomsskole. Norge mener som andre vestlige land at et slikt initiativ må planlegges og vurderes nærmere, og var som i fjor ikke medforslagsstiller.

2004/72 Straffefrihet

Canada var hovedsponsor for denne resolusjonen som også i år var gjenstand for lange forhandlinger. Problemsstillingene var stort sett de samme som tidligere. Ikke minst var forsøk på å få inn sterkere språk rundt de internasjonale straffedomstolene og ICC problematisk. Canada og de andre medforslagsstillerne ville ikke fire her og det ble til sist paragrafvotering fordi USA fremla forslag om å slette disse skrivningene (pp9 og op8). Dette ble nedstemt. Canada lyktes videre i å få enighet om å utnevne en uavhengig ekspert for å oppdatere ”Joinet-prinsippene”. Dette har vært et hovedanliggende for hovedsponsor i de siste årene. Norge var medforslagsstiller.

2004/87 Beskyttelse av MR og kampen mot terrorisme

Denne resolusjonen ble fremlagt av Mexico og vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Mexico ønsket primært å opprette en egen oppfølgingsmekansime i FN for dette spørsmålet, men anså at et slikt forslag ville være prematurt. Mexico foreslo derfor utnevnelse av en uavhengig ekspert for en periode på ett år for å bistå Høykommissæren i arbeidet med dette spørsmålet, bl.a med utarbeidelse av en rapport som skal utrede behovet for en ny FN-mekanisme. Denne fremgangmåten fikk bred støtte. USA, India og Australia hadde imidlertid problemer i forhold til å utnevne en slik ekspert og fremholdt at Høykommissæren allerede hadde de nødvendige ressurser for å arbeide med denne problemsstillingen. I tillegg mente de at utnevneslen aven ekspert var et første skritt mot en egen overvåkningsmekanisme som de ikke så nødvendigheten av. Denne paragrafen ble tatt til votering av USA, men ble nedstemt. Canada, Sveits, EU og Norge støttet det meksikanske forslaget og var i likhet med mange andre en støttespiller for Mexico under forhandlingene.

2004/117 Menneskerettigheter og menneskers ansvar

Kina fremmet denne resolusjonen som ble vedtatt med knappest mulig flertall, 26-25-2. Norge var ikke medforslagsstiller. Norge mener som en rekke andre land at det er uheldig å skyve fokus fra enkeltindividers rettigheter som staten har ansvaret for å sikre, til den enkeltes ansvar overfor staten.

2004/118 Grunnleggende humanitære standarder

Norge la frem en kort beslutning etter samråd med bl.a. de nordiske land. Generalsekretæren anmodes i samarbeid med ICRC å fremlegge en konsolidert, analytisk rapport som bygger blant annet på rettspraksis i den internasjonale straffedomstolen, krigsforbryterdomstolene, samt ICRC-studien om internasjonal sedvanerett i konfliktsituasjoner som ventes fremlagt sommeren 2004. Beslutningen ble vedtatt ved konsensus, er toårig og temaet vil således stå på dagsorden under MRK 62.

2004/119 Forskning og miljø

Norge har tradisjonelt vært kritisk til denne resolusjonen fordi den går utover Kommisjonens mandatområde. Resolusjonen ble i år omgjort til en meget kort beslutning. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/L88 MR-situasjonen for internerte på Guantanamo (trukket)

Cuba fremla mot slutten av sesjonen en resolusjon som fokuserte på situasjonen for fangene på Guantanamo. Det ble adskillig oppmerksomhet rundt dette initiativet, før Cuba til slutt valgte å trekke det. Det var enighet, også blant en rekke europeiske land, om at resolusjonen på substansielt grunnlag fremsto som relativt balansert, selv om man så klare politiske motiver bak initiativet.

Cuba fremholdt at dette initiativet ikke kom som et tilsvar på at Cuba-resolusjonen ble vedtatt, men fordi man var alvorlig bekymret for de som ble holdt fanget i den amerikanske militærbasen, og at behandlingen kunne skape en farlig presedens for andre lands kamp mot terrorisme. De inviterte til åpne møter om resolusjonen og var ukarakteristisk fleksible i sin holdning, bl.a gjorde de en rekke endringer foreslått av Sveits og NGOene. De fleste andre land valgte å ikke engasjere seg i forhandlingene.

USA fremstilte resolusjonen utelukkende som et spørsmål om å være for eller imot Cuba (eller USA) og som en hevnaksjon etter at Cuba tapte voteringen om Cuba resolusjonen. USA gjorde det videre klart at man vil forsøke å avskjære realitetsbehandling av resolusjonen ved å påberope § 49 i ECOSOCs prosessregler om ”adjournment of debate”, i realiteten det samme som forslag om ikke-behandling. OIC-medlemmene i Kommisjonen hadde etter sigende bestemt seg for i fellesskap å avstå ved en eventuell votering om resolusjonens substans. GRULAC var splittet. Det kan neppe være tvil om at Cuba antok at de ville tape en votering. Resolusjonen ble derfor trukket etter at den først ble introdusert som en test på vestens oppriktighet i MR spørsmål, en test som vesten ikke hadde bestått. Cuba forbeholdt seg imidlertid retten til på et senere tidspunkt, og også eventuelt i andre fora, å fremlegge resolusjonen på ny.

2004/ Menneskerettigheter og seksuell legning (utsatt)

Etter forslag fra Brasil ble behandlingen av utkastet til resolusjon om diskriminering på grunnlag av seksuell legning utsatt til neste års sesjon av MR-Kommisjonen (MRK61). Formelt var begrunnelsen at det ikke hadde vært mulig å oppnå den nødvendige støtte for resolusjonen, til tross for en rekke konsultasjoner med stater og frivillige organisasjoner. Da Brasil i 2003 uventet fremmet denne resolusjonen, skapte dette sterke reaksjoner og bidro til en polarisering mellom hovedsakelig vestlige og muslimske land. Norge var medforslagsstiller i MRK 59 i likhet med en del vest-europeiske land og Canada. Ingen andre land i Latin-Amerika, Afrika eller Asia var medforslagsstillere. Det fant ikke sted realitetsbehandling om resolusjonen under MRK59, og det var ventet at resolusjonen også i år ville være blant de mest kontroversielle spørsmål. Pakistan anmodet ved åpningen av årets sesjon i MR-kommisjonen på vegne av Organisasjonen for den islamske konferansen om at arbeidet med resolusjonen ikke ble videreført. Dette hadde som kortsiktig positiv gevinst å begrense konfliktnivået i Kommisjonen. Det må samtidig anses uheldig at en gruppe land skal presses til å la være å ta opp en problemstilling som utvilsomt utgjør et alvorlig menneskerettighetsproblem globalt.

DOP. 18 MR-mekanismenes effektivitet

Estland holdt på vegne av de baltisk-nordiske landene et innlegg om nasjonale institusjoner hvor det ble lagt særlig vekt på sistnevntes viktige rolle i forbindelse med utvikling av lovverk, folkeopplysning og utdanning. Australia, Canada og New Zealand fokuserte på behovet for å koordinere rapporteringsforpliktelser til de ulike menneskerettighetskonvensjonene og protokollene. Kina ga uttrykk for at behandlingen av landspesifikke situasjoner under dagsordenspunkt 9 hadde blitt misbrukt i en årrekke og at reform var påkrevd. Russland ville innføre et moratorium på opprettelse av nye spesialmekanismer inntil en grundig analyse av eksisterende mekanismer og behovet for nye var gjennomført.

Kina fremførte på vegne av 18 land i ”Like minded group” forslag om endring av prosedyrene for spesialrapportørene som utnevnes av kommisjonen. Kina hevdet at spesialmekanismene kritiserer uforholdsmessig ofte utviklingsland i forhold til industrialiserte land. Ifølge gruppen bør spesialrapportørene som nå utnevnes av Kommisjonens formann, velges ved avstemning slik tilfelle er for ekspertene som velges til Underkommisjonen og til konvensjonsorganene. ”Uansvarlig oppførsel” fra spesialrapportørenes side bør unngås ved at det utarbeides en Code of conduct. Videre foreslås det å innføre kriterier med hensyn til spesialrapportørenes henvendelser til stater, for å unngå duplisering og ”grunnløse påstander”.

2004/73 Sammensetningen av staben ved Høykommissærens kontor

Resolusjonen ble lagt frem av Cuba. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen inneholder som tidligere år kritikk av OHCHR for påstått skjev geografisk fordeling av stillingene ved kontoret. Som sådan må resolusjonen anses som et forsøk fra Cubas side på å så splid mellom u- og i-land. Årets resolusjon ble vedtatt med stemmetallene 35/14/4 etter at Australia ba om votering.

2004/74 Regionalt samarbeid for fremme av menneskerettigheter i Asia og Stillehavsområdet

Resolusjonen som ble fremmet av Qatar ble vedtatt ved konsensus. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/75 Nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner

Denne toårige resolusjonen ble fremlagt av Australia og vedtatt ved konsensus. Den er all vesentlighet en oppdatering av tidligere års tekst, men fremhever i noe større grad betydningen av nasjonale institusjoner og viktigheten av at disse prioriteres også i arbeidet til Høykommissæren for menneskerettigheter. Norge var medforslagsstiller.

2004/76 MR og Spesialprosedyrene

Denne toårige resolusjonen fremmet av Tsjekkia var uten tvil Kommisjonens mest arbeidskrevende med ti medforslagsstillermøter og ni åpne møter. Alle medforslagsstillere støttet målsettingen om å utvide resolusjonen fra å gjelde kun tematiske prosedyrer til alle spesialprosedyrer. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 35-0-18. Ingen land stemte dermed imot, hvilket var viktig for en så sentral virksomhet for Høykommissærens kontor og menneskerettigheter generelt. Norge var medforslagsstiller.

Det var betydelig motstand fra land som er utsatt for og motstandere av geografiske mandater, herunder Kina, Cuba og Egypt. Også Pakistan, Saudi Arabia og India fremførte betydelig skepsis til å inkludere de geografiske mandater i resolusjonen. Cuba innleverte mot slutten hele 19 skriftlige endringsforslag som ved voteringen ble trukket til fordel for votering over resolusjonens tittel som nettopp gjaldt utvidelsen til å omtale alle spesialprosedyrer. En rekke endringer ble inntatt i den endelige resolusjonsteksten helt mot slutten for å sikre at hverken asiatiske eller arabiske land stemte imot. Resolusjonens oppfordrer til samarbeid med spesialprosedyrene på alle områder, og nevner spesifikt bl.a. stående invitasjoner, iverksettelse av spesialprosedyrenes anbefalinger, betydningen av ikke-øremerkede midler, interaktiv dialog og at spesialprosedyrene generelt bør vise kvinner, barn og sårbare grupper spesiell oppmerksomhet i sitt arbeid.

2004/77 Beskyttelse av FN-personell

Resolusjonen som ble fremmet av Portugal ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Resolusjonen legger vekt på at det er statene som har hovedansvaret for å sikre beskyttelse av FN-personell på sitt territorium, og oppfordrer statene til å motvirke straffrihet for de som begår overgrep mot FN-personell.

2004/78 Effektiv gjennomføring av internasjonale MR-instrumenter

Resolusjonen som ble fremmet av Canada ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Resolusjonen fokuserer på forhold som kan bidra til en mer effektiv gjennomføring av MR-konvensjonene, herunder konvensjonsorganenes rolle, behovet for å sikre disse tilstrekkelige finansielle og menneskelige ressurser over FNs regulære budsjett og av Høykommissærens midler, samt statenes rapporteringsforpliktelser. Resolusjonen er toårig.

DOP. 19. Rådgivningstjenester og teknisk samarbeid om menneskerettigheter

EU understreket viktigheten av kapasitetsbygging for å fremme menneskerettighetene, og gikk inn for økt finansiering av Høykommissærens kontor over FNs regulære budsjett. Flere utviklingsland var opptatt av at vanskeligstilte land ikke har ressurser til å overholde sine internasjonale forpliktelser og teknisk samarbeid er derfor påkrevd. Egypt ga klart uttrykk for at denne tilnærmingen er ønskelig fremfor den konfrontatoriske linjen som preget behandlingen under dagsordenpunkt 9 – landspesifikke situasjoner. Human Rights Watch var opptatt av at teknisk samarbeid må bli fulgt opp gjennom klare mål og tidsfrister for forbedring av MR-situasjonen i de berørte land. Den uavhengige eksperten for Haiti, Louis Joinet, tok til orde for opprettelse av en Sannhets- og forsoningskommisjon, samt et UNHCHR-kontor for Haiti.

Tekstene er under dette dagsordenspunkt basert på dialog og enighet med myndighetene i respektive land, og resolusjonene blir således vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller til resolusjonene om Somalia, Burundi, DRCongo og Sierra Leone. Delegasjonen vurderte medforslagsstillerskap til resolusjonene om Liberia og Chad, men ettersom flere sentrale EU-land ikke hadde signert, tegnet delegasjonen heller ikke Norge i tråd med instruks. De fleste resolusjoner ble introdusert av Afrikagruppen. Dette skjedde sent, og ofte uten brede konsultasjoner.

2004/79 MR-situasjonen i Kambodsja

Resolusjonen ble fremmet av Japan. Norge var medforslagsstiller. Selv om positive elementer nevnes, uttrykkes det bekymring over fortsatte mr-brudd. Myndighetene oppfordres til å styrke rettssystemet, forbedre situasjonen for kvinner og barn, og iverksette tiltak mot menneskehandel, seksuell vold og utnyttelse av kvinner og barn.

2004/80 MR-bistand til Somalia

Resolusjonen fremmet av Italia er relativt kritisk med omtale av blant annet våpenhandel, terrorisme, manglende sikkerhet, den humanitære situasjon, voldtekter, henrettelser, tortur, seksuell vold, svakt rettsvesen og barnesoldater. Stater oppfordres til å støtte en sterkere tilstedeværelse av Høykommissæren for menneskerettigheter. Resolusjonen forlenger mandatet til den uavhengige eksperten ett år. Norge var medforslagsstiller.

2004/81 Rådgivning og teknisk samarbeid om menneskerettigheter

Resolusjonen vektlegger viktigheten av rådgivning og teknisk samarbeid i arbeidet for å sikre menneskerettighetene og ble fremlagt av Tyskland og India i fellesskap. Teksten er i hovedsak en oppdatering av tidligere års og har en “symbolsk” verdi fordi den er fremlagt “på tvers av” de regionale gruppene. Den søker ikke å legge reelle føringer på arbeidet til Høykommissæren for menneskerettigheter. Resolusjonen ble vedtatt ved konsensus med en lang rekke medforslagsstillere, herunder Norge.

2004/82MR-situasjonen i Burundi

Resolusjonen omtaler bl.a. sikkerhet og tilgang for humanitært personell, kvinners bidrag i forsoningsarbeidet, straffrihet, ulovlig våpenhandel, retur av flyktninger og barnesoldater. Overgangsmyndighetene oppfordres til å opprette en uavhengig nasjonal menneskerettighetskommisjon, og det internasjonale samfunn til å gi støtte til å styrke det juridiske system og støtte Høykommissærens innsats i Burundi. Spesialrapportøren for MR-situasjonen i Burundi erstattes av en uavhengig ekspert.

Norge var medforslagsstiller.

2004/83 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Liberia

Liberia var under fjorårets MR-Kommisjon behandlet under 1503-prosedyren, og Afrikagruppen fremmet i år resolusjonen under dagsordenspunkt 19.

Resolusjonen tar utgangspunkt i fredsavtalen inngått i Accra 8. august 2003, og uttrykker bekymring over paramilitære grupper, alvorlige brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett, seksuell vold mot kvinner og barn, manglende sikkerhet og straffrihet. Myndighetene oppfordres til å etablere en nasjonal uavhengig menneskerettighetskommisjon, bidra til økt deltakelse av kvinner og barn i freds- og forsoningsprosessen, demobilisering og reintegrering av tidligere krigere, samt repatriere internt fordrevne. Den uavhengige eksperten for mr-situasjonen i Liberia vil levere en ny rapport til neste års kommisjon. Norge var ikke medforslagsstiller ettersom flere andre vestlige land heller ikke tegnet seg.

2004/84 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i DRCongo

Resolusjonen anerkjenner de nye nasjonale myndigheter, og uttrykker blant annet bekymring over brudd på menneskerettighetene og internasjonal lov i østlige DRCongo, angrep på menneskerettighetsforsvarer, straffrihet, seksuell vold mot kvinner og barn, vilkårlige henrettelser, tortur, ulovlige arrester og systematisk forfølgelse. Teksten oppfordrer til fri og sikker adgang til alle områder - også for humanitært personell, etterforskning av militære som har overgått mr-brudd, frivillig retur av flyktninger og internt fordrevne, stans i rekruttering av barnesoldater, juridiske reformer og frie valg på alle nivåer. Det opprettes et mandat for en uavhengig ekspert til å overvåke MR-situasjonen i landet. USAs forslag om å slette oppfordringen til overgangsregjeringen om å samarbeide med ICTR og ICC ble nedstemt 1/41/11. Deretter ble resolusjonen for øvrig vedtatt uten ytterligere votering. Norge var medforslagsstiller.

2004/85 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Chad

Også Chad ble under fjorårets kommisjon behandlet under 1503-prosedyren. Til tross for at mange utfordringer gjenstår, får myndighetene anerkjennelse for sin vilje til å samarbeide med FN og det internasjonale samfunn. En uavhengig ekspert er oppnevnt for ett år. Norge var som flere andre vestlige land ikke medforslagsstiller.

2004/86 MR-bistand til Sierra Leone

Høykommissærens rapport om mr-situasjonen i Sierra Leone omtaler betydelige forbedringer. Resolusjonen gjenspeiler dette og nevner bl.a. forsoning, fattigdomsreduksjon, styrking av det juridiske system og omsorg for mishandlede kvinner og barn som gjenstående utfordringer. Generalsekretæren og Høykommissæren bes vurdere å opprettholde mr-ekspertise også etter at FNs fredsbevarende styrker trekker seg ut.

2004/Formannstekst om MR-situasjonen i Afghanistan

Formannsteksten ønsker velkommen flere positive utviklingstrekk, men uttrykker også bekymring for sikkerhetssituasjonen og vold mot kvinner og barn. Norge og Canada bidro til å styrke omtalen av rettigheter for kvinner og barn. Generalsekretæren utpekte under Kommisjonen den egyptiske mr-eksperten Cherif Bassiouni som uavhengig ekspert etter at mandatet hadde stått ledig helt siden sist kommisjon. Mandatet ble forlenget med et år.

2004/Formannstekst om MR-situasjonen i Nepal

MR-Kommisjonen vedtok for første gang en beslutning om Nepal. Formannsteksten uttrykker bekymring over mr-situasjonen og et økende antall sivile ofre. Myndighetene oppfordres til å etterforske og stille for retten alle mr-brudd, inkludert tilfeller begått av hæren og sikkerhetsstyrkene. Myndighetene oppfordres videre til å ferdigstille en avtale (MoU) om styrket samarbeid med OHCHR. Høykommissærens kontor gis i oppdrag å utarbeide en rapport om situasjonen i Nepal til neste års Kommisjon.

Sveits hadde ansvaret for forhandlingene med Nepal selv om initiativet til en tekst på Nepal opprinnelig kom fra EU. Norge deltok lenge aktivt i konsultasjonene sammen med en liten gruppe andre vestlige land, og arbeidet for en sterk resolusjonstekst. Det var lenge uklart om Nepal i det hele tatt kunne godta en tekst. Til slutt ble teksten fremmet som en formannstekst fremfor en resolusjon som opprinnelig planlagt.

2004/ Formannstekst om MR-situasjonen i Øst Timor

Øst-Timor ble under MRK 59 behandlet under dop 9. I årets formannstekst ønskes samarbeidet mellom myndighetene i Øst Timor og Indonesia velkommen, likeså Øst Timors ratifikasjoner av en rekke internasjonale mr-konvensjoner. Teksten fremhever at rettsapparatet må styrkes, og mr-overgep straffes av begge lands myndigheter. OHCHR bes videreføre det tekniske samarbeidet for å styrke arbeidet med menneskerettighetene i Øst Timor.

2004/ formannstekst om MR-situasjonen på Haiti

Formannsteksten om MR-situasjonen i Haiti ble fremforhandlet og fremmet av Frankrike, i samarbeid med Haiti. Norge deltok i en uformell vennegruppe i utarbeidelsen av teksten. Behovet for at Høykommissæren for menneskerettigheter snarest oppretter et kontor på Haiti påpekes, og den uavhengige eksperten Louis Joinet anmodes om å videreføre sitt arbeid og å rapportere særskilt om tiltak mot straffrihet og om forvaltning av rettsvesenet.

DOP. 20 Rasjonalisering av Kommisjonens arbeid

Eneste land på talerlisten var Egypt, som var opptatt av at det bør settes av mer tid til dialog med spesialrapportørene, og at en hel dag burde settes av til nasjonale institusjoner. International Service for Human Rights, eneste NGO på talerlisten, ga uttrykk for at å fjerne behandlingen av landspesifikke situasjoner fra Kommisjonens agenda ville være å undergrave Kommisjonens mandat. Det enkelte individs situasjon kan ikke settes til side på grunn av politiseringen av Kommisjonen, og fordi enkelte stater måtte finne det passende. ISHR foreslo at land som blir overvåket av et konvensjonsorgan eller en tematisk rapportør, viser full vilje til samarbeid og tilfredsstiller alle forpliktelser til rapportering, skal unngå å bli gjenstand for spesifikk behandling av Kommisjonen. Dermed kunne Kommisjonen konsentrere seg hovedsakelig om de land som ikke svarer til disse kriterier.