SAMFERDSELSDEPARTEMENTET

RUNDSKRIV N-3/96 15.04.1996

AKT/

Samferdselskontorene i fylkeskommunene
Oslo kommune, Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel
Vegdirektoratet
Norges Statsbaner
Norske Transportbedrifters Landsforening
Nor-Way Bussekpress
Rederienes Landsforening

DELEGASJON AV MYNDIGHET / FORENKLING AV SAKSBEHANDLINGSRUTINER FOR FYLKESKRYSSENDE RUTER

Samferdselsdepartementet har slik det ble varslet i vårt likelydende brev til bla. Fylkeskommunene av 07.04.95, gått gjennom saksbehandlingsrutiner for fylkeskryssende ruter, samt fastsatt nye retningslinjer for behovsprøvingen mot jernbanen for fylkeskryssende ruter. Departementet viser også til møte 27.02.96 med representanter fra Samferdselssjefens kontaktutvalg, Norges Statsbaner, Norske Transportbedrifters Landsforening, Nor-Way Bussekspress og NSB Biltrafikk.

I Delegasjon av visse vedtak til fylkeskommunen

Med hjemmel i lov av 04.06.76 nr. 63 om samferdsel § 24, delegerer Samferdselsdepartementet med de presiseringer som følger nedenfor, myndighet til å treffe vedtak i følgende typer avgjørelser til fylkeskommunen:

1. godkjennelse av rutetidsendringer (innen rammen av de vilkår som er satt for løyvet)

2. godkjennelse av traséendringer (som ikke innebærer økt konkurranse mot jernbanen)

3. godkjennelse av takster

Departementet finner det formålstjenlig at disse vedtakene fattes av fylkeskommunen.

- Samferdselsdepartementet delegerer sin myndighet til fylkeskommunen for så vidt gjelder traséendringer, jf. forskrift av 8. desember 1986 nr. 2170 om persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, (ruteforskriften), nr. 10. Når det gjelder delegasjon av saker vedrørende traséendringer er det en forutsetning at endringene ikke vil innebære vesentlig økt konkurranseflate mot jernbanen og det forutsettes videre at traséendringene ikke er så omfattende at det kan sies å være snakk om en ”ny” rute. I så fall skal saken avgjøres av departementet som før.

Samtidig delegeres departementets myndighet etter ruteforsrkiftens nr. 14 til fylkeskommunen. Denne myndigheten omfatter pålegg vedrørene bruk av rutebilstasjon, holdeplasser, bestemte gjennomkjøringslinjer m.v. Oslo kommune har allerede fått delegert denne myndigheten, på bakgrunn av de trafikk-/miljøproblemer som hovedstaden har.

- Når det gjelder søknad om godkjennelse av rutetider, jf. ruteforskriftens nr. 10, delegeres også denne myndigheten til fylkeskommunen såfremt det dreier seg om endringer som ligger innenfor de eksisterende løyvevilkårene. Rutetidsendringer som nødvendiggjør endringer i løyvevilkårene, skal fortsatt avgjøres av departementet.

- Fylkeskommunen delegeres også myndighet til å godkjenne takster, jf. ruteforskriftens nr. 11. Vi viser til departementets Rundskriv N-2/93 vedrørende dokumentasjon ved takstendringer for ekspressbussøknader. Disse rutene er i hovedsak kommersielle ruter, og departementet vil understreke at myndigheten gjelder godkjennelse av og ikke pålegg om visse takster. Delegasjonen omfatter ikke takstmyndighet ved søknader om nytt løyve / fornyelse av løyve hvor takstene vil kunne være motiverende for løyvetildeling / valg mellom flere søkere. Departementet vil derfor fortsatt være godkjennelsesmyndighet for takster i slike saker.

Videre delegeres departementets myndighet etter ruteforskriftens nr. 12 om godkjennelse av system for billettmaskiner, billetter, rabattkort ol. til fylkeskommunen.

I tillegg delegeres departementets myndighet etter ruteforskriftens nr. 15 om adgang til forhåndsbestilling, plassreservasjon etc. til fylkeskommunen.

Delegasjonen omfatter saker vedrørende både eksisterende og fremtidige ruteløyver.

Det presiseres at delegasjonen gjelder saker både knyttet til fylkeskryssende bussruter og båtturer. Det avgrenses imidlertid mot riksferjer og Hurtigruten.

Departementet vil nedenfor under pkt. III komme nærmere inn på spørsmålene omkring valg av fylkeskommune til å avgjøre saker som nevnt. Det presiseres videre at den delegerte myndigheten skal utøves i samråd med øvrige berørte fylkeskommuner. I tillegg innrømmes de øvrige berørte fylkeskommunene en ulovfestet klagerett til departementet. Se også under pkt. II nedenfor om saksbehandlingen.

Partene og andre med rettslig klageinteresse vil i tråd med forvaltningsloven § 28 ha klagerett til departementet over fylkeskommunens vedtak.

II Nye saksbehandlingsrutiner for øvrige saker om fylkeskryssende ruter (herunder både buss- og båtruter) der avgjørelsesmyndigheten fortsatt tilligger departementet

En fylkeskommune skal heretter stå for all saksforberedelse av øvrige saker vedrørende fylkeskryssende ruter.

Med ”øvrige saker” forstås saker som ikke omfattes av delegasjonen under pkt. I, som f.eks. avgjørelse av søknad om løyve; så vel nytt løyve som fornyelse av eksisterende, dispensasjonssøknad, tilbakekall av løyve etc. Alle søknader vedrørende slike fylkeskryssende ruter som nevnt ovenfor, skal derfor først sendes fylkeskommunen til saksforberedelse der.

Den saksforberedende fylkeskommune skal påse at all nødvendig dokumentasjon vedrørende søknaden er vedlagt. Søkeren må derfor legge ved dokumentasjon på at vedkommende oppfyller kravene til adgang til yrket dersom dette er nødvendig for søknadens oppfyllelse. Dersom søknaden gjelder en sak som går inn under den delegerte myndigheten etter pkt. I ovenfor, bør sålangt mulig selve konsesjonsvedtaket som ligger til grunn for løyvet og evt. senere vedtak som gjør endringer i dette, vedlegges søknaden. En søknad skal ellers være så fullstendig som mulig. For søknad om løyve vises om dette bl.a. til ruteforskriftens nr. 5.

Den saksforberedende fylkeskommune sender søknaden på høring, se nedenfor under pkt. IV og V. Den saksforberedende fylkeskommune skal så, etter å ha fått alle høringsuttalelsene / opplysningene i saken, komme med en innstilling til vedtak i saken før saken sende til departementet for avgjørelse. Dette innebærer at den saksforberedende fylkeskommune må vurdere om søknaden i for stor grad vil konkurrere med jernbanen eller andre løyvehavere og om søkeren oppfyller kravene til adgang til yrket, dvs. vandel, økonomi og faglige kvalifikasjon. Fylkeskommunen skal også komme med innstilling hva angår takstgodkjennelse dersom dette er av betydning for søknadens godkjennelse.

Avgjørelsesmyndigheten ligger således i departementet som før.

III Valg av fylkeskommune til å treffe vedtak etter delegasjonen av departementet, jf. under pkt. I ovenfor og til å forestå saksforberedelsen, jf. under pkt. II ovenfor

A) Ved søknad fra ett selskap

Når ett selskap sender inn søknad vedrørende fylkeskryssende ruter skal saksforberedende fylkeskommune være:

1) den fylkeskommune hvor søkeren har sitt forretningssted dersom ruten berører dette fylket

2) dersom søkeren ikke er hjemmehørende i ett av fylkene som ruten berører, velges den endepunkts fylkeskommune som ruten i første rekke skal betjene eller hvor ruten antas å ville få hovedtyngden av sitt trafikkgrunnlag. (F.eks. ved søknad Trysil – Oslo vil det være Hedmark fylkeskommune som er saksforberedende fylkeskommune.)

B) Ved felles søknad fra to eller flere selskaper

Sender to eller flere selskaper inn felles søknad vedrørende fylkeskryssende rute skal saksforberedende være:

1) når selskapene er hjemmehørende i samme fylke følges reglene under pkt. A ovenfor.

2) dersom søkerne har forretningssted i hvert sitt fylke velger selskapene en av fylkeskommunene hvor ett av selskapene har sin forretningsadresse, dersom ruten berører denne fylkeskommunen.

3) dersom ingen av søkerne har forretningsadresse i en fylkeskommune som berøres av ruten, velges den fylkeskommune som ruten fortrinnsvis skal betjene, jf. ovenfor under A pkt. 2.

Når det gjelder hvilken fylkeskommune som skal være løyvemulighet for den delegerte myndighet, jf. pkt. I, vil dette i hovedsak følge de samme regler som ovenfor. Myndigheten skal likevel utøves i samråd med de andre berørte fylkeskommuner. Når det gjelder traséendringer (endring av gjennomkjøringslinjer) skal løyvemyndigheten her være den fylkeskommunen som endringen (først og fremst) berører.

IV Høringsinstanser

Departementet forelegger idag de fylkesoverskridende (buss)løyvesakene for følgende instanser:

• Alle berørte fylkeskommuner
• NSB Hovedkontoret
• Nor-Way Bussekspress
• Norske Transportbedrifters Landsforening

I henhold til Rundskriv N-4/91 skal fylkeskommunene foreta en behovsvurdering for den omsøkte ruten. Det skal foretas en konsekvensvurdering av følgene av innvilgelse av ruten, herunder skal andre løyvehavere som blir berørte av den nye ruten bli gitt anledning til å uttale seg.

NSB Hovedkontor blir hørt hvor den omsøkte rute kan tenkes å berøre / konkurrere med NSBs togtilbud. Her har departementet praktisert en vid fortolkning av ”berøre”; det er kun hvor NSB ikke kan sies å ha noen interesse av søknaden at NSB ikke får den til uttalelse.

Der hvor fylkeskommunen mener at det kan være en reell konkurranse også mot andre type transportmidler, f.eks. fly, vil naturligvis fylkeskommunen ha anledning og under tiden også plikt til å innhente uttalelser fra slik transportører.

I saker vedrørende ferjer kan Vegdirektoratet høres.

Gjeldende ordning med høring av disse instansene anses etter departementets oppfatning godt egnet til å få belyst saken i hht. forvaltningslovens krav om en forsvarlig saksbehandling. Departementet finner derfor dagens ”faste” høringsinstanser skal beholdes som basishøringsinstanser.

Generelt kan det nevnes at det er bedre å innhente for mange høringsuttalelser enn for få, da det siste vil kunne forsinke saksbehandlingen.

For de sakstypene hvor vedtaksmyndigheten blir delegert til fylkeskommunen, jf. pkt I ovenfor, vil det sannsynligvis ikke alltid være behov for å sende disse sakene ut på omfattende høring. Fylkeskommunen må her foreta en skjønnsmessig vurdering utfra søknadens innhold og omfang.

V Frist for høringsuttalelse

I dag setter departementet som regel 6-ukers frist for høringsinstansenes uttalelse i slike saker, og med opplysning om at dersom uttalelse ikke foreligger innen fristens utløp, legges det til grunn at høringsinstansene ikke har merknader i saken.

Fristen settes for å fremtvinge en uttalelse innen rimelig tid og hindre unødig forsinkelse av saken, og man må regne med at de instanser som har meninger om saken vil kunne klare å skrive en uttalelse innen fristen. Departementet har imidlertid praktisert en liberal holdning når det gjelder å gi utsettelse på høringsfristene etter forespørsel fra høringsinstansene.

Denne ordningen har fungert tilfredsstillende. Fristene bør iallefall ikke være noe kortere, i og med at sakene som regel skal opp til behandling i politiske utvalg som bare har møte ca. en gang hver måned.

VI Behandlingstiden for søknadene

Dersom søknadene inneholder de nødvendige opplysninger når de kommer inn til fylkeskommunen, vil fylkeskommunen raskt kunne sende disse ut på høring. Høringsfristen er som regel på 6 uker. Etter at fristen er gått ut, vil den saksforberedende fylkeskommune trenge noe tid til å utforme forslag til vedtak. Departementet vil også trenge noe tid til behandling av saken.

Departementet har ikke ønsket å sette noen fast frist for når saksbehandlingen skal være ferdig behandlet i fylkeskommune og departement. Noe avhengig av sakens kompleksitet, fullstendige opplysninger fra søkeres side, høringsinstansenes behandlingstid etc, bør saken etter departementets oppfatning likevel normalt ikke ha lenger behandlingstid totalt enn 3 – 6 måneder. Av denne tiden må evt. iallefall 1 mnd avsettes til behandling av saken i departementet. Forvaltningslovens krav til saksbehandlingstid, jf. forvaltningslovens § 11a om at en sak skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold vil naturligvis ligge til grunn for saksbehandlingen.

VII Effektivisering av samspillet mellom departementet og fylkeskommunene

De nye saksbehandlingsrutinene vil innebære effektivisering av samspillet mellom departementet og fylkeskommunene vedrørende rutesaker. Departementet finner det naturlig at kommunikasjonen også effektiviseres vedrørende de andre reguleringsordningene etter samferdselsloven.

- Fylkeskommunene må i tråd med dette innhente alle nødvendige opplysninger vedrørende saker på forhånd før man henvender seg til departementet.

- Fylkeskommunen bør videre i større grad selv fortolke og vurdere juridiske problemstillinger innenfor eget kompetanseområde. Vi viser i den forbindelse til lover og forskrifter, rundskriv, forarbeider, tidligere avgjørelser samt generelle fortolkningsregler.

- Fylkeskommunen må, før man isåfall henvender seg til departementet ved forespørsler om tolkninger etc. av lov og forskrifter m.v., konkretisere problemstillingene og ta et foreløpig begrunnet standpunkt til spørsmålene man tar opp, enten det juridiske eller andre spørsmål.

VIII Behandlingen av allerede returnerte søknader / søknader som ligger i departementet i påvente av avklaringen på nye rutiner og ny ekspressbusspolitikk

Departementet har i påvente av nye retningslinjer for ekspressbusspolitikken og nye saksbehandlingsrutiner, returnert en del søknader om ruteløyver. Disse sakene skal behandles i hht. de nye retningslinjene og søker må derfor sende nye søknader i tråd med dette rundskriv, for at disse skal bli behandlet. Det samme gjelder for de søknadene som er kommet inn til departementet i løpet av de siste månedene. Sistnevnte vil bli returnert etter utsendelsen av dette rundskrivet.

Departementet har videre prolongert enkelte ruteløyver som er gått ut i løpet av 1995 i påvente av nye retningslinjer. Disse sakene vil også bli sendt tilbake til søkerne. Søkerne kan så sende evt. ajourført søknad til den saksforberedende fylkeskommunen.

Enkelte saker har allerede vært ute på høring. Dette er imidlertid en god stund siden slik at det sannsynligvis er formålstjenlig å ha disse ute til ny høring, idet det kan ha inntrådt endringer i høringsinstansenes forutsetninger. Den saksforberedende fylkeskommune må selv avgjøre hvorvidt den finner det nødvendig å sende saken ut på ny høring eller om fylkeskommunen f. eks. pr. telefon vil avklare hvorvidt høringsinstansene ønsker å få uttale seg på nytt.

IX Oppbevaring av / notifikasjon vedrørende garantidokumenter for fylkeskryssende ruter

Dette er et praktisk problem som har aktualisert / forsterket seg i forbindelse med at overgangsordningen vedrørende garantikravet for eksisterende løyvehavere gikk ut 31.12.95.

I forbindelse med økonomikravet som stilles for utøvelse av transportvirksomhet skal det stilles garanti pr. kjøretøy / fartøy som brukes i rutedriften.

Det er i utgangspunktet løyvemyndigheten som skal oppbevare original garantierklæring og underrettes av garantisten om krav i medhold av denne. Departementet finner imidlertid at det er lite hensiktsmessig at noen garantierklæringer oppbevares i departementet, mens andre oppbevares av fylkeskommunen, i og med at samlet garantisum gjelder ethvert krav vedkommende påtar seg i sin rutevirksomhet. Det vil også være lite praktisk at garantidokumenter oppbevares i forskjellige fylkeskommuner.

Garantierklæringer for de selskaper som driver fylkeskryssende ruter, skal derfor oppbevares av den fylkeskommune hvor selskapet som garantien stilles for, har sin forretningsadresse. Notifikasjon fra banken om endringer i garantien sendes derfor denne fylkeskommunen. Kopi oppbevares av den saksforberedende fylkeskommune for den enkelte rute, dersom denne er en annen enn den fylkeskommune hvor selskapet har sin forretningsadresse.

X Nye retningslinjer for behovsprøving av fylkeskryssende ruteløyver i forhold til jernbanen

Departementet har utarbeidet noe mer detaljerte retningslinjer for behovsprøving for fylkeskryssende ruter i forhold til jernbanen – i tråd med Stortingets behandling av St. prp.nr. 1 (1995/96) og Budsjett-innstilling S.nr. 14 (1995/96).

Disse retningslinjene vedlegges til orientering.

XI Avslutning

Rundskriv N-4/90 blir erstattet gjennom dette rundskrivet.

Vi ber rundskrivets adressater om medvirkning til at de nye saksbehandlingsprosedyrene blir gjort kjent for trafikkselskapene og andre med saklig interesse.

Med hilsen

Knut Rønning e.f.

Arnfinn Øen

Vedlegg